Når vi snakker om sola... og vinden og vannet og bølgene og biomassen Lær mer om FORNYBAR energi Hva tanker du I MORGEN? 6.-klassinger spør: ER CO 2 FARLIG?
Er CO 2 farlig? Sjette trinn ved Flaktveit skole i Bergen ville finne ut om det er farlig å drikke brus, siden brus inneholder CO 2. Her er et utdrag fra elevenes rapport: Vi vet at CO 2 er karbondioksid. Karbondioksid er en gass det finnes bare en type av, men kommer i tre former; gass, flytende og fast form. CO 2 er synlig i fast form og i damp, men usynlig i gassform. CO 2 har ingen smak og er ikke giftig. For mye eller for lite CO 2 ødelegger jordens balanse. Kloden blir varmere, og CO 2 legger seg som en hinne slik at kloden ikke klarer å slippe varmen tilbake til universet. CO 2 har eksistert siden tidenes morgen. Vi puster det ut, og produserer (puster ut) ca. én kg CO 2 hver dag. Hvis det blir for mye CO 2 i et rom, dør vi. Vi opplever at det blir dårlig luft i klasserommet. Da trenger vi å lufte for å få inn oksygen. I en silo vil det legge seg CO 2 I bunnen fordi CO 2 er tyngre enn luft. Hvis et menneske detter nedi dør det fordi det ikke er oksygen igjen. Hvor mye CO 2 vi slipper ut Et menneske slipper ut ca. én kg CO 2 hver dag (puster ut). En bil slipper ut 200 gram pr km, som vi kan regne ut hver for oss. I verden slipper vi ut millioner av tonn CO 2 hver dag. CO 2 i brus CO 2 tilføres i brusen for å gi den friskere smak. CO 2 i brus er ikke farlig, den gir energi. Det som er farlig i brus er sukkeret som kan gi sukkersyke og overvekt. Vi trenger energien fra CO 2 -en. Jo kaldere brusen er, jo mer CO 2 er det i den. Hvis vi varmer opp brusen forsvinner CO 2. For mer informasjon om prosjektet, gå inn på www.nysgjerripermetoden.no (Bildene på denne siden er av prosjektdeltakerne.) Denne brosjyren er laget til Forskningsdagene 2008.
VISSTE DU AT... verdens energiforbruk i 2005 var på 134 billioner kwh, og at dette førte til utslipp av 26 milliarder tonn CO 2? hver innbygger i Norge slipper ut 12 tonn CO 2 årlig? verdens energibehov vil øke med 50 prosent fram til 2030? produseres nok energi til hele verden? Alt liv trenger ENERGI hvis én prosent av Sahara dekkes med solceller kan det Alt liv er avhengig av energi drivstoff i en eller annen form. Sola er den aller vik- tigste energikilden, både direkte og indirekte. Samtidig bestemmer sola hvordan været og klimaet blir. Mange norske forskere jobber for å forstå mer om klimaendringer og hva som skal til for å stoppe en utvikling vi ikke ønsker. For eksempel hvordan vi kan produsere og bruke energi på måter som slipper ut mindre CO 2 i atmosfæren. Eller med å utvikle biler, utstyr og apparater som ikke bruker så mye energi. Samtidig som vi i Norge og andre rike land forsøker å bruke mindre energi, øker verdens behov for energi. Det blir flere mennesker, og stadig flere land får bedre levestandard og kan bruke mer energi. En av løsningene på disse utfordringene er å bruke energi som produseres på en miljøvennlig måte og som kommer fra kilder som stadig fornyes. Norge er langt framme på forskning og utvikling på noen av disse områdene, særlig når det gjelder solenergi og vindmøller til havs. Selv om vi utvikler nye former for fornybar energi, vil det være behov for å bruke olje og gass i mange år framover. Derfor er det også viktig å forske på nye og mer miljøvennlige måter å utvinne olje og gass på, og måter å lagre CO 2 som frigis når slike fossile energikilder forbrennes.
ViSSTE DU AT... Grønland i fjor mistet så mye is at det tilsvarer to ganger alle breene i Alpene? sisen i om bare én prosent av innland Antarktis smelter, øker havnivået med 60 cm? De fleste forskere er enige om at klimaendringene vi nå opplever for en stor del er resultat av at vi har brukt så mye kull, olje og gass. Samtidig som klimaendringene er et resultat av energiforbruk, gir klimaendringene oss også mer fornybar energi. Havet er det viktigste energilageret vi har. Når temperaturen stiger, lagrer havet mer energi. Denne varmen gir oss mer dramatisk vær, men det er også mulig å hente ut energien som vind-, vann- og bølgekraft. Klimaforskningen handler derfor også om energi.
HAVET som energilager Folk over hele verden er opptatt av det som skjer med klimaet: Hvor mye varmere blir det? Hva skjer med breene? Hvordan blir været? Hvor mye vil havet stige? Svaret på mange av spørsmålene vi lurer på omkring klimaendringene, finnes i Antarktis og Arktis. Derfor er mye av klimaforskningen innrettet mot utviklingen i polarområdene. Det internasjonale polaråret (2007-2008) er verdens største forskningsprogram. Mer enn 50 000 forskere fra 60 land gjennomfører storstilte og spektakulære forskningsprosjekter som det er spennende å følge med på. Polaråret er for alle og omfatter derfor også mange aktiviteter for å vise fram norsk polarforskning. Det foregår også forskning som vil gi oss bedre kunnskap om klimaets utvikling i fortid, nåtid og framtid, og på hvilke konsekvenser endringer i klimaet vil få for Norge. Polaråret: www.polararet.no NORKLIMA: www.forskningsradet.no/norklima Hvordan vil det være på jorda om 50 100 år? Blir det varmere? Vil havet stige? Isen smelte? Og hvordan blir været? Maria Austad (t.v.), Iselin Furset og Oskar Jakobsen lurer på hvordan verden vil være når de blir voksne.
Hvis vi kunne plassere et gigantisk solcellepanel mellom jorda og sola, ville jorda fått all den energien den trengte 10 000 ganger!
VISSTE DU AT... verdens største solenergiselskap (REC) er norsk? i sola en stund? nanoteknologi kan gjøre fremtidens solceller mye mer effektive og billigere enn dem vi har i dag? Ny FORNYBAR energi vi snart kan lade mobiltelefonen bare ved å legge den Med ny fornybar energi mener vi energi som lages ved å utnytte energikilder som ikke blir brukt opp, for eksempel solenergi, bioenergi og energi fra vind eller hav. Fra før lager vi i Norge strøm av vannkraft som også er ren og fornybar energi. Et norsk soleventyr Jorda får mer energi fra sola på én time enn alle verdens innbyggere bruker på ett år. I solceller blir sollyset omdannet til elektrisk strøm, og solcellepaneler brukes i dag både i hytter på fjellet, i operaen i Bjørvika og i den internasjonale romstasjonen. Dagens solceller lages først og fremst av grunnstoffet silisium. Takket være mange års forskning og utvikling er Norge en av verdens største produsenter av silisium av høy kvalitet for bruk i solceller. På vei mot fremtidens solceller Selv om det er vanlig å bruke solcellepaneler i dag, er vi langt fra å kunne utnytte solenergien optimalt. Bare 15 prosent av energien i det sollyset som treffer panelene, blir i dag omdannet til elektrisk strøm. Norske forskere jobber for å utvikle nye materialer til solceller, slik at mye mer av sollyset kan omdannes til elektrisitet, samtidig som solcellene skal bli billigere å lage. NANOMAT www.forskningsradet.no/nanomat BIA www.forskningsradet.no/bia
Bioenergi og matproduksjon ja takk, begge deler? Bioenergi er i dag en viktig fornybar energikilde. Bioenergi gir mye mindre utslipp av CO 2 enn fossilt drivstoff, fordi trær og planter tar opp CO2 når de vokser. Natur og næring www.forskningsradet.no/natur FUGE www.forskningsradet.no/fuge HAVBRUK www.forskingsradet.no/havbruk
VISSTE DU AT... av f Oslo Sp én av fem biler i Sverige går på biodrivstoff? Oslo Sporveier bruker biodrivstoff i noen av bussene sine? det kan lages bioenergi uten at det konkurrerer med matproduksjon? at d du kan bru ene ergi fra ett s at du kan bruke PC-en i ett år og fire måneder på energi fra ett stort furutre? Ny fornybar energi Du kjenner nok til vedfyring i hus, men bioenergi er mye mer, for eksempel flis, pellets eller briketter som kan erstatte olje. Eller det kan være biogass som er laget av kloakkslam, husdyrgjødsel eller matavfall. Kanskje vi i framtiden vil bruke energi som kommer fra vårt eget husholdningsavfall? Planter som inneholder vegetabilske oljer, stivelse eller sukker, kan brukes til å lage biodrivstoff, det vil si biodiesel og etanol. Med moderne bioteknologi kan forskerne utvikle nye og bedre måter å omdanne slike planter til biodrivstoff. Andre forskere ser på hvordan de kan fjerne mest mulig vann fra trær, planter og annet organisk materiale før omdanning til drivstoff, og dermed få til mer effektiv omdanning og billigere transport. Jeg synes at man burde kjøre litt mindre bil, og gå litt mer, sier Maria. Hun mener at vi må bli flinkere til å ta vare på jorda vår, og at én av de tingene vi alle kan gjøre er å bruke beina i stedet for bilen. En utfordring med bioenergi er at det trengs plass for å dyrke trær og planter. Vi må først og fremst sørge for å ha nok areal til å dyrke mat. Med ny teknologi og andre råvarer, som for eksempel matavfall, kan det være plass til begge deler. En annen mulig løsning på plassproblemet er å bruke biomasse fra havet. Kanskje det går an å utnytte oppdrettsanleggene til å dyrke tare som kan brukes til energi?
Norge har lang erfaring og mye kunnskap og teknologi fra oljeindustrien, og vi kan bruke dette til å utvikle ny fornybar energi. For eksempel kan vi bruke erfaringene fra offshore oljeplattformer til å bygge og drive vindmøller til havs.
VISSTE DU AT... en moderne vindturbin kan produsere 2,5 kwh på en eneste omdreining? i 2006 produserte vindkraftverk 150 milliarder kwh, og reduserte CO 2 -utslippene med 100 millioner tonn? i framtiden kan havvindmøller produsere mer elektrisitet i Norge enn vi får fra vannkraft? Ny fornybar energi Vindenergi ny mulighet i Norge Vindenergi er blitt utnyttet av mennesker i flere tusen år, både i seilskip og til vindmøller som driver kornmøller eller vannpumper. Bare i Nederland var det ved slutten av 1800-tallet installert mer enn 10 000 vindmøller. I dag kan én moderne vindturbin på et gunstig sted i Norge lage nok elektrisitet til 750 husholdninger i Norge. All bruk av energi har på en eller annen måte konsekvenser for miljøet. Dette gjelder også vindenergi. Når vi bygger vindkraftverk, må vi også bygge veier og koblinger til strømnettet. Dessuten synes vindkraftverk i landskapet og lager en del støy. Derfor er ikke alle like positive til vindkraftverk. Men hvis vi kan bygge vindkraftverk i havet utenfor kysten, slipper vi mange av disse problemene. Her er det også mer konstant vind, og det er store områder som kan brukes til utbygging. Mange tenker seg at Norge kan bli en stor eksportør av vindenergi i framtiden. Oskars drøm: Jeg har lyst til å bli ingeniør eller arkitekt. Da vil jeg konstruere ting som lager sin egen energi, som for eksempel World Trade Center i Bahrain. Det er laget med vindmøller som forsyner bygningen med energi. RENERGI www.forskningsradet.no/renergi
Hva tanker du i morgen? Forskerne jobber med mange forskjellige drivstoff til biler, som elektrisitet, hydrogen og biodrivstoff. Nå er det for eksempel mulig å lage etanol og diesel fra tre.
VISSTE DU AT... skipsmaling laget med nanoteknologi gjør at Miljøvennlig TRANSPORT I klimakampen er det viktig å jobbe for å gjøre transportsektoren mer miljøvennlig. hver innbygger i Norge slipper ut 3,65 tonn CO 2 årlig knyttet til transport, mens hver person i verden i gjennomsnitt slipper ut 0,99 tonn? båtene trenger mindre drivstoff og slipper ut ti prosent mindre klimagasser? Transportsektoren står for ca. 30 prosent av Norges utslipp av klimagasser. I dag brukes nesten bare drivstoff som er laget av fossil olje, slik som bensin og diesel til biler og kerosin til fly. Slikt drivstoff er blitt mye mer miljøvennlig de siste årene, og takket være bedre teknologi bruker også dagens motorer mindre drivstoff enn før. Likevel øker utslippene fra transportsektoren mer enn utslipp fra alle andre sektorer. Vi reiser mer, kjøper større og tyngre biler og flere produkter som krever mye transport. For å redusere utslipp av klimagasser, må vi tenke i nye baner. Det må legges til rette for mindre transport og for å transportere personer og varer på en mer miljøvennlig måte. Vi må gjøre det like attraktivt å reise kollektivt som å kjøre bil, og bidra til mer godstransport på jernbane. Ny teknologi må bli mer energieffektiv, og vi må velge drivstoff som er fornybart og produsert på en miljøvennlig måte. Norsk skipsfart tenker også nytt, og utvikler fraktskip som tar i bruk brenselceller, og til og med seil, for å minske utslippene i vannet. Dette er en modell av biltransportøren Wallenius Wilhelmsen Logistics framtidsvisjon et skip som kan utnytte energien som finnes i solen, vinden og bølgene. Smartrans www.forskningsradet.no/smartrans Maroff www.forskningsradet.no/maroff Havet og kysten www.forskingsradet.no/havkyst
Verdens energibehov er så stort at vi i mange år framover må fortsette å bruke fossilt drivstoff som olje og gass. Derfor er det viktig å forske på hvordan man fanger og lagrer CO 2. Climit www.forskningsradet.no/climit PETROMAKS www.forskningsradet.no/petromaks
Norsk MÅNELANDING En måte å minske utslippene av CO 2 på, er å fange den inn slik at den aldri kommer ut i atmosfæren. Norge er blant de ledende land i verden på CO 2 -fangst. Dette er så viktig for Norge at statsminister Jens Stoltenberg har kalt den norske satsingen for en månelanding. Vi bruker mange ressurser for å utvikle fornybar energi, men verdens energibehov er så stort at vi i mange år framover må fortsette å bruke fossilt drivstoff som olje og gass. Det er viktig å gjøre produksjonen og bruken av fossil energi så effektiv og miljøvennlig som mulig og bidra til at CO 2 - utslippene blir så lave som mulig. VISSTE DU AT... En annen mulighet er å fange inn og ta vare på CO 2 -utslippene. Kraftprodusenter over hele verden mobiliserer nå for å lagre CO 2 i berg grunnen. I Norge tester forskere hvordan CO 2 kan lagres i sand ved Svelvik og i sandsteiner i Brumunddal. Dette kan bli en effektiv og rimelig måte å redusere klima-problemene. På dette området har Norge lengst erfaring i ver- den, og har gjennom Sleipnerprosjektet siden 1996 lagret ca. én million tonn CO 2 per år på denne måten. verden bruker 159 000 liter olje per sekund? norsk oljeproduksjon er blant de reneste i verden? den største kilden til CO 2-utslipp i verden er alle kullkraftverkene? verdens kullforbruk har økt med 35 prosent siden 2007? ved å erstatte ett kullkraftverk med to gasskraftverk, kan CO 2 -utslippene reduseres like mye som utslippene fra norsk veitrafikk?
Vi må ta bedre vare på jorda vår. Hvis vi fortsetter sånn, blir det kanskje for sent. Vi må reparere skadene mens vi har sjansen, sier de to engasjerte tiåringerne Maria og Iselin.
VISSTE DU AT... framtidens hus vil ha smarte IKT-nettverk som kan regulere strømbruken i huset etter behov, slik at CO 2 -utslippene kan bli kraftig redusert? produksjon av korn, frukt og grønt gir mindre belastning på klimaet enn kylling og fisk, mens rødt kjøtt gir størst belastning? Bruk energien SMART! kuene i verden promper ut rundt 100 millioner tonn metangass i året? Visste du at et solcellepanel på huset ditt kan gi tilstrekkelig strøm til TV, lys, radio, støvsuger, PC og mange andre apparater? Det finnes også en rekke smarte løsninger for å spare energi og gjøre hjemmet ditt til en miljøvinner! For å få framtidens energihus til å fungere, er det mange forskjellige apparater og teknologier som må samarbeide og kommunisere med hverandre. Vi trenger smarte IKT-løsninger både for å utnytte de fornybare energikildene, og for å finne måter å redusere energiforbruket på. IKT-forskere utvikler stadig nye og bedre løsninger som kan gjøre huset ditt mer energieffektivt og miljøvennlig. Maten du spiser tilfører deg energi og næringsstoffer, og det er viktig å velge riktig. Nå har forskere beregnet hvordan ulike matvarer også påvirker klimaet forskjellig. De har regnet ut hvor mye klimagass som slippes ut gjennom prosessen fra råvare til maten ligger på din tallerken. Noen matvarer bidrar til mye mindre CO 2 -utslipp enn andre. Hvis du vil ta hensyn til klimaet, kan det være lurt å tenke over hva du spiser. For mennesker er det maten som gir energi. Vet du hvor mye du må spise for å spille en fotballkamp? Eller hvor langt du kan sykle etter å ha spist en sjokoladeplate? VERDIKT: www.forskningsradet.no/verdiktno/verdik Matprogrammet: www.forskningsradet.no/matprogrammetno/matprogrammet
Hva er din klimastrategi? Hvordan kan du selv bidra til å redusere CO 2 -utslippene? Tips:» Start en miljøklubb!» Ha familieråd!» Gi miljø- og klimaløfter!
Delta i Quiz-en og vinn spennende eksperimenter. Vi deler ut 100 premier!
Quiz: Merk av riktig svar (NB: Kun ett riktig svar for hvert spørsmål!) 1. Hvordan kan forskning bidra til lavere CO 2 -utslipp? Ved å studere CO 2 i mikroskop Ved å utvikle miljøvennlige energikilder Ved å utvikle raskere biler 2. Hva skjer med havet når klimaet blir varmere? Havnivået synker Havet blir kaldere Havnivået stiger 3. Hva mener vi med fornybar energi? Energi som varer evig Energi som kommer fra kilder som stadig fornyes Energi som ikke fører til utslipp av CO 2 4. Hvor mye av solenergien klarer dagens solceller å utnytte? 5 % 15 % 25 % 5. På hvilken måte vil forskerne forbedre dagens solceller? De skal bli billigere og mer effektive De skal ha finere overflater De skal finnes i flere farger 6. Hvilken av disse kildene kan brukes til å lage bioenergi? Gammelt datautstyr Husholdningsavfall Olje 7. Hvilke fordeler har Norge når det gjelder vindenergi? Vi har lang tradisjon med å bruke vindenergi Vi kan bruke erfaringen fra oljeindustrien til å utvikle vindmøller til havs Vi har store, flate sletter som egner seg til å sette opp vindmøller på land 8. Hva er det mest miljøvennlige transportmidlet for sending av gods mellom Oslo og Bodø? Tog Båt Fly 9. Hvordan kan vi fange inn CO 2 så den ikke slippes ut i atmosfæren? Den kan lagres langt nede i jorda Den kan samles i store ballonger Den kan samles i havet 10. Produksjon av ulike matvarer belaster klimaet forskjellig. Hvilke matvarer belaster klimaet mest? Kylling Rødt kjøtt Fisk Hva synes DU vi skal forske mer på? (Her er det fritt fram si din mening!) Riv ut siden og send svarene dine til Forskningsrådet. Adressen står på baksiden av dette arket. Svarfrist: 1. oktober 2008 Navn: Alder: Adresse:
Sett frimerke her Norges forskningsråd Att.: Karin Totland Postboks 2700 St. Hanshaugen NO-0131 OSLO Brett her og lim eller hefte
Norsk forskningsråd Stensberggata 26 Postboks 2700 St. Hanshaugen N0-0131 Oslo Telefon: +47 22 03 70 00 Telefaks: +47 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no Opplag: 12 000 Trykk: 07 Gruppen AS Design: Blanke Ark Foto: Shutterstock, Flaktveit skole, StatoilHydro, Wilh. Wilhelmsen, NASA, Think, Sverre Jarild