Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027



Like dokumenter
Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

FORORD POSITIV BEFOLKNINGSUTVIKLING... 7 Mål - Næringsutvikling... 7

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser»

Koblingen folkehelse planlegging

ULLENSAKER KOMMUNE VEKST-UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Forprosjekt for RRB og E16, møte

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel Svelvik kommune

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst , legges ut på høring med følgende endringer: - - -

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Strategi for kvalitet i oppvekst 2025

Helsehensyn i planprosesser Hvorfor og hvordan? Kurs for leger under spesialisering i samfunnsmedisin

UTFORDRINGER OG SUKSESSER I FOLKEHELSEARBEIDET

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planprogram

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst :

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

Kultur og miljø STRATEGIER

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Folkehelse i planleggingen

Arbeid med. kommuneplanens samfunnsdel. Presentasjon for kommuneplanutvalget, 14. juni 2017

Regionalplan for folkehelse

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/ Dato: INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Vi vil ha Friskliv! Forankring og eierskap. V/ Ordfører Kjell Neergaard

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

KOMMUN KOMMUNAL PLANSTRATEGI ASKIM

Sammen skaper vi trivsel og aktive lokalsamfunn

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Samfunnsplan Porsanger kommune 5. juni 2014

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL - EN INKLUDERENDE PROSESS. Fotograf: Gunn Beate Reinton Rulnes (Mitt Svelvik)

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Levanger og Verdal kommuner

Ørland kommune - mellom himmel og hav

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Samfunnsdel

Fagdag Arendal 23. november Integrering og bosetting av flyktninger i et folkehelseperspektiv

Regional og kommunal planstrategi

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

LØNNSPOLITISK PLAN

H = B x K x P 2 FOLKEHELSE. Sammen for barn og unge i Stange. Kårhild Husom Løken. Rådgiver i psykisk helsearbeid i Stange kommune

Økonomiplanseminar 22. mai 2008

Hvorfor helhetlig boligplanlegging? Fagdag 8. juni 2017 i Larvik

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Helhetlig boligplanlegging Plankonferansen Sverre Høynes Avdelingsdirektør Husbanken

Tilskudd til barnefattigdom Kapittel 0621 post 63 v/ Irene Anibrika Arbeids- og velferdsdirektoratet (AVdir)

Forslag til planprogram

Kommuneplan for Moss 2030

Arild Øien, planlegger. Hvordan minske sosiale helseforskjeller og forbedre livsvilkår. - gjennom planlegging

GJØVIK INN I FRAMTIDA. Kommuneplanens samfunnsdel kort fortalt

Kommuneplan for Moss 2030

Vestfolds muligheter og utfordringer. Linda Lomeland, plansjef

Strategisk plan for Blå Kors Norge

Sør-Aurdal Arbeiderparti Valgprogram

Levekårsprosjektet. Samhandling Nyskaping Optimisme Raushet

Kommuneplan samfunnsdel

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Åpning av Vrådalskonferansen 2008

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Hvordan planlegge for godt naboskap? - boligsosiale hensyn i areal- og samfunnsplanleggingen Frokostmøte 21. mars 2017

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Kommunal planstrategi Forslag

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Arbeidsgiverstrategi - Østre Toten Kommune

FORSLAG MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kommunenes planlegging og tiltak for en aldrende befolkning Foredrag på KBLs boligkonferanse i Tromsø 30. Mai 2018

Kommuneplanens samfunnsdel

Sjumilssteget i Østfold

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Boligsosiale hensyn Vedlegg til kommuneplan for Sørum

Plansystemet etter ny planlov

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV Storfjord kommune

Åpning Røroskonferansen Rus og boligsosialt arbeid

Søknad deltakelse i kartlegging og utviklingsarbeid om nærmiljø og lokalsamfunn som fremmer folkehelse

Ny folkehelselov: Konsekvenser for friluftsliv i skolen? Heidi Fadum

Disposisjon. 1. Kort om kjennetegn ved folkehelsearbeid. 2. Forventninger til kommunene - kommuners ansvar for folkehelsearbeid

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

STRATEGIPLAN

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Ny Plan- og bygningslov. Betydning for helse og sykling

Planstrategier. Opplæring i plandelen av Plan- og bygningsloven Nedre Glomma

Ny kurs for Nedre Eiker: Kommuneplan for

Transkript:

Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027

Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv og næring...23 Klima og miljø...27 Slik skal kommuneplanen følges opp...28 2 3

Hilsen fra ordføreren Kommuneplanen viser en prioritering av områder og ønsket utvikling for Eidskog kommune fram mot 2027. Levekårsutfordringer har gjennom ulike former for statistikk blitt dokumentert som et overordnet satsningsområde for Eidskog kommune. Kommuneplanens samfunnsdel er en overordnet plan og styringsdokument for kommunens virksomhet og hører sammen med kommuneplanens arealdel og handlingsdel ( økonomiplan). Planen har blitt til gjennom en prosess hvor medvirkning har stått sentralt og en har forsøkt å lage en plan som er konkret med tydelige satsningsområder. 4 5

Innledning Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument hjemlet i plan og bygningsloven. Kommuneplanen omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Dette er samfunnsdelen som skal gjelde for planperioden 2014-2027. Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet. Den skal også gi føringer for kommuneplanens arealdel, som skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Handlingsdelen skal angi hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og økonomiplanen legges inn i denne. Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog kommune er ny som helhetlig plan og den er laget etter vedtak av kommunal planstrategi som ble vedtatt 23.mai 2013. Kommuneplanens samfunnsdel har definert 3 satsingsområder som skal bidra til å bringe Eidskog samfunnet videre og legge til rette for ønsket utvikling. Prioriteringen skal bidra til at disse områdene gis særlig oppmerksomhet og ressurser i kommende planperiode. Kommuneplanens satsingsområder er: Levekår Barn og Unge Folkehelse I tillegg til disse hovedsatsingsområdene vil det også bli definert mål og virkemidler innenfor andre svært viktige områder som : beredskap, klima og miljø, arbeid/næringsliv og arealstrategi. EIDSKOG Vi skal ta ansvar for et sterkt og levedyktig samfunn også for framtidas generasjoner 6 7

Levekår Hvorfor dette er viktig å prioritere: Levekår er definert som tilgang til ulike ressurser, individuelle, som utdanning inntekt, formue og helse, eller kollektive, som miljø. Ressursene kan være medfødte eller ervervede. Eidskog kommune har store levekårsutfordringer i forhold til høy andel uføre, lav utdanningsgrad, kort levealder, mye bruk av økonomisk sosialhjelp. Det er viktig med en samlet satsing for bedre levekår totalt sett gjennom en tverrfaglig satsning på folkehelseområdet og på barn og unges oppvekst og utvikling. Overordnet mål: Levekårsforbedring skal være det bærende element i kommunens planlegging og arbeid internt og i samarbeid med eksterne aktører. 8 9

Sånn vil vi ha det Levekårene skal bedres og levekårsforskjeller skal utjevnes Sånn vil vi gjøre det Styrke arbeidet med bekjempelse av fattigdom i barnefamilier Kommunal planlegging og kommunale tjenester skal medvirke til å bedre levekårene og utjevne levekårsforskjellene Eidskog skal ha trygge, attraktive og levende bo- og nærmiljøer Mobilisere ressursene i nærmiljøet Styrke skolen som møteplass Fremme kontakt og gjensidig læring på tvers av generasjonene Utforme bygninger og uteområder slik at de kan brukes av alle (universell utforming) Avsette gode leke og aktivitetsområder i nærmiljøene som fremmer aktivitet og sosial kontakt Legge til rette for forutsigbarhet i tilgjengeligheten til aktivitetstilbud 10 Eidskog skal ha et variert og tilgjengelig kultur og fritidstilbud til alle Prioritere tilbudet til barn og unge Legge til rette for at alle inkluderes i tilbudene Ta i bruk flerkulturelle ressurser 11

Barn og ungdom Hvorfor dette er viktig å prioritere: Det er viktig å gi barn og unge fundamentale kunnskaper, holdninger og ferdigheter, slik at de kan realisere seg selv til beste for seg selv og fellesskapet. Dette skal legge grunnlaget for et samfunnsaktivt liv i voksen alder. Barn og unge har behov for helhetlig og systematisk oppfølgning fra fødsel av, med den hensikt å kunne iverksette målrettede tiltak for de som trenger det mest -på et tidligst mulig tidspunkt. Et systematisk og langsiktig arbeid skal bidra til høyere utdanningsnivå, færre sosialhjelps mottakere, lavere arbeidsledighet og bedre folkehelse enn dagens statistiske bilde tilsier. Overordnet mål: Barn og ungdom i Eidskog skal ha en god oppvekst, hvor det legges til rette for at hvert individ skal realisere seg selv til beste for seg selv og fellesskapet 12 13

Sånn vil vi ha det Barn og unge skal rustes for å ha et godt og samfunnsaktivt voksenliv Som hjemmets viktigste samarbeidspartner ønsker vi å gjøre det slik: Legge til rette for god og målrettet samarbeidspraksis med hjemmet Legge til rette for faglig og sosial mestring på læringsarenaene, basert på nyere forskning Motivere ungdom til å fullføre utdanning ut over grunnskole Stimulere til aktivitet og mestring i samarbeid med lokalt næringsliv, lag og foreninger Helhetlig, tidlig og riktig innsats for barn og unge. Tidlig, tverrfaglig og systematisk oppfølging av blivende foresatte og senere barna, for å kunne igangsette målrettede tiltak tidlig i barnets liv Tilrettelegge for samhandling mellom tjenester og med foresatte, som sikrer ivaretagelse av barnets utvikling 14 Aktivt stimulere til holdningsskapende og holdningsendrende arbeid blant barn og unge. Legge til rette for god informasjon om aktuelle gjeldende utfordringer i aldersgruppene Systematisk bruk av forskningsbaserte, holdningsskapende og tverrfaglige programmer på alle læringsarenaene 15

Folkehelse Hvorfor dette er viktig å prioritere: Folkehelsearbeidet vil gjennom å bidra til å skape gode livsvilkår skape muligheter for en god start i livet. En god start er avhengig av flere faktorer som hjemmemiljø, barnehage / skolemiljø. I tillegg vil muligheter for å nå et utdanningsnivå som gir jobb og økonomiske vilkår for selvforsørgelse og bra boligforhold være viktig. Gode generelle livsvilkår vil også bidra til større muligheter for innflytelse i samfunnet generelt og motvirker at noen blir stående utenfor. Overordnet mål: Skape samfunnsmessige forutsetninger for en god helse på like vilkår for hele befolkningen 16 17

Sånn vil vi ha det Integrering av folkehelse og helsefremmende arbeid i hele organisasjonen Sånn vil vi gjøre det Folkehelse og påvirkningsfaktorer i forhold til helse skal være en del av konsekvensutredningen i all planlegging Forebygge psykiske lidelser og lidelser hos barn og unge Sikre nødvendig kompetanse for å ivareta psykisk helse Tidlig intervensjon i aldersgruppen 0-3 år i risikogruppa slik at barna får tidlig nødvendig hjelp Redusere sosiale forskjeller i helse Styrke innbyggernes evne til å forebygge og mestre sykdom Lavest mulig bruk av rusmidler og redusert rekruttering til rusmiljøer Øke tilgjengelighet og forutsigbarhet i ulike helsetilbud. Gjøre helsetilbud universelt tilgjengelig Øke bevisstheten rundt selvhjelp Gjennomføre tiltak i rusmiddelpolitisk handlingsplan 18 19

Samfunnssikkerhet og beredskap Hvorfor dette er viktig å prioritere: Gi befolkningen størst mulig sikkerhet for liv, helse og velferd Overordnet mål: Vi vil legge grunnlag for at regionale og kommunale myndigheter skal planlegge og forberede beredskapstiltak som gjør oss best mulig i stand til å håndtere kriser og katastrofer som måtte berøre Eidskog. Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap for Hedmark skal være et grunnlagsdokument for ROS-analysene i kommunene og regionale sektorer og etater. Sånn vil vi ha det Eidskog Kommune skal oppleves som en trygg kommune å oppholde seg i for innbyggere og besøkende Sånn vil vi gjøre det Prioritere forebyggende beredskapstiltak basert på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser for å redusere sårbarheten i Eidskogsamfunnet 20 21

Arbeidsliv og næring Hvorfor dette er viktig å prioritere: Arbeidsmarkedet framover vil preges av konkurranse om arbeidskraft. Særlig vil det være konkurranse om de mest kvalifiserte arbeidstakerne. Næringsstrukturen er i endring og industrien sysselsetter stadig færre mennesker og næringer med krav til høy kompetanse sysselsetter flere enn før. Økt mobilitet, økt privat rikdom og økte krav til offentlig og privat tjenestetilbud vil påvirke valg av arbeids og bosted. Et velfungerende boligmarked og et attraktivt sentrum er viktig for utvikling av næringslivet. Overordnet mål: Eidskog skal ha et allsidig og konkurransedyktig næringsliv med høy kompetanse og spennende jobbmuligheter. 22 23

Sånn vil vi ha det Eidskog skal ha spennende og allsidige jobbmuligheter Sånn vil vi gjøre det Fremme Eidskog som attraktivt sted for næringsetablering og bosetting ved å tilby: Egnede og attraktive arealer tilpasset næringslivets behov og sikre næringslivet forutsigbarhet Gode bolig og boområder Næringslivet i kommunen skal være attraktiv for faglært arbeidskraft og for arbeidskraft med høyere utdanning Bidra til utvikling av møteplasser innen og mellom bransjer lokalt, regionalt og nasjonalt/internasjonalt Motivere ungdom til å fullføre videregående skoler og ta høyere utdanning 24 Næringslivet i kommunen skal sammen med kommuneorganisasjonen tilby arbeid til alle grupper av arbeidssøkende Samarbeide med næringslivet, videregående skoler m.fl. for å gi arbeidssøkende ungdom jobbtilbud Samarbeide med næringslivet om etablering av tilrettelagte arbeidsplasser Legge til rette for arbeids og utdanningstiltak som bidrar til økt mangfold og inkludering 25

Klima og miljø Hvorfor dette er viktig å prioritere: Globale klimaendringer er en utfordring. Lokalt innebærer endringene et klima med mer nedbør og større fare for flom. Alle kan bidra til å redusere vår effekt på klimaet i positiv retning. Dette betyr at en også lokalt kan bidra til dette gjennom tilrettelegging og forebygging. Eidskog har store fortrinn areal og naturmessig. Kampen om attraktive arealer er utfordrende for sårbar natur og biologisk mangfold. Det er nødvendig å forvalte arealene på en bærekraftig måte slik at fremtidige generasjoner også kan dekke sine behov. Sånn vil vi ha det Eidskog skal ha miljøvennlige bo-, transportog arbeidsforhold Energiforbruket i Eidskog skal være lavest mulig. Fokus på bruk av fornybar energi Sånn vil vi gjøre det Legge til rette for bedret kollektivtilbud Stimulere til redusert bruk av privatbil Lokalisere næringsområder med rett virksomhet på rett sted Kommunen skal legge til rette for å stimulere til at innbyggere, næringsliv og organisasjoner tar klimaansvar 26 Eidskog skal ha en oppdatert, dynamisk og framtidsrettet arealforvaltning Rullering av kommuneplanens arealdel 27

Slik skal kommuneplanen følges opp Det etableres et plansystem med kommuneplanen som det overordnede dokumentet, noe som betyr at alle andre planer skal bygge på denne. Dette skal sikre at kommuneplanen vil fungere som styringsverktøy slik det er ønsket. Kommuneplanens samfunnsdel Visjon og satsingsområder Temaplan/Kommunedelplan Konkretisering av kommuneplanen eller tema Kommuneplanens handlingsdel Prioriteringer og tildeling av ressurser (med økonomiplan, årsplan og årsbudsjett) Ved behov kan kommuneplanens mål konkretiseres og eventuelt utdypes gjennom målbare mål og tiltak i tema- eller kommunedelplaner. Målene skal realiseres ved at de inngår i kommuneplanens handlingsdel. Kommuneplanens handlingsdel vil sammen med økonomiplanen danne grunnlag for årsplan og budsjett for sektorene. Dette skal sikre at målene gjennomføres. Ved årets slutt vil måloppnåelsen evalueres og rapporteres gjennom årsmelding og årsregnskap. Overordnede mål Strategier Mål Tiltak Oppfølging av satsingsområder i samfunnsdelen Sortering og prioritering av tiltak fra tema-/ kommunedelplaner Formulering av driftsbudsjett og investeringer i 4-års perioden Rådmannen har ansvar for det rullerende plansystemet 28 29

Bilder og layout av Robin Sean Aron David Lundh