PROSJEKT IDENTITET/GJENKJENNELSE ET PROSJEKT TILRETTELAGT FOR DEN KULTURELLE SKOLESEKKEN VEBJØRG HAGENE THOE OG GRETHE WINTHER SVENDSEN I Regi av Nordland fylke og Nordnorsk Kunstnersentrum
Prosjektet inneholder både to- og tredimensjonale oppgaver, og tenkes gjennomført over flere dager. Vi skisserer oppgavene i den rekkefølge vi erfaringsmessig har sett at det fungerer best. ******************** Prosjektet søker å sette fokus på unges identitet, skape fornemmelse av tilstedeværelse, bekreftelse, et slags omriss av seg selv, fysisk og mentalt. Prosjektet krever stor konsentrasjon, og bygger på den kontakten og det samspillet kunstneren oppnår med eleven. Fantasien, samtalen er viktig for å aktivisere tankene, og unge har i utgangspunktet stor fantasi. Av og til trenges stimulans og hjelp for å fange den i all støyen som vi er omgitt av til daglig. Prosjektet bør gjennomføres over 5 dager. Man kan selvfølgelig ta ut deler av det og gjennomføre det over kortere tid.
OPPGAVE 1. Materialer: Hvitt kraftpapir 120cm bredde, fargestifter (fete oljepastellkritt er best), akrylfarge, svamper, vann. Vi ruller ut tegnepapir på gulvet. Vi forestiller oss at papiret er en flåte, og at vi er i drift ute på havet. Vi har alle ansvar for at dette går bra, at resultatet av denne turen går bra. Alle må finne en behagelig stilling å sitte i, ingen må sitte med armer eller ben på utsiden. Vi må tenke på balansen, ellers velter flåten. 8 10 elever er et fint antall. Etter at alle har funnet sin stilling, får hver elev utdelt en fargestift, og tegner omriss av seg selv. Hender og føtter må være med. Eleven går ut av figuren og fargelegger denne, den må være helt dekket. Formene knyttes sammen til en hel form der eleven har flere formelementer på sin figur. Hver elev bruker en farge. Når formene er ferdig fargelagt, ser vi på omrissene i fellesskap, diskuterer form, størrelse, passer de sammen, passer noen bedre sammen enn andre (organisk/geometrisk form) etc. Dette er en veldig kreativ fase, ofte blir det snakk om at vi tar forskjellig plass i hverdagen, noen har stor plass, andre mindre. Er det slik i andre sammenhenger? (Klasserommet, fotballen, verden. etc). Hva gjør ting synlig? Her kan man følge praten i det vide og det brede. Her fletter vi også inn fargenes forskjeller og effekter (mengdekontrast for eksempel).
OPPGAVE 2. Elevene velger fritt blant fargekrittene og fargelegger mellomrommene på flåten. Her må de ta hensyn til de fargene som allerede er der, de må diskutere med hverandre om fargemøter hvor går nabogrensen. Her snakker vi litt fargeteori om farger som passer sammen, som ikke passer sammen, hvordan blir fargene når vi overlapper, blir det nye farger etc, etc. Vi bruker tid til å beskue verket, og diskuterer det ferdige arbeidet. Elevene har mange meninger om stygt og pent, farger som er fine/stygge sammen. Noen former ser nifse ut, andre er fine/gode. Her oppstår ofte flotte samtaler og fantasier. OPPGAVE 3. Vi blander ut akrylfarge (eller tusjfarge) til helt tynnflytende, og elevene laserer hele bildet med hjelp av svamp. Formene framstår etter denne prosessen som samlet, og står fram i en helhet. Jo fetere fargestifter, dess bedre resultat av laseringen. Elevene ofte veldig fornøyd med dette, og diskusjonen starter umiddelbart om hva dette store, ferdige bildet kan brukes til og hvor det evt. kan henge. Rektor kontaktes, og diskusjonen og planleggingen er i full gang. Bildet oppfattes som felleseie, og behandles
med eiermine og respekt ( ikke tråkk på bildet vårt, ser du ikke at det ligger her, det skal jo opp i aulaen ). Det er veldig viktig å vise det fram, og det må være kommet opp til foreldrekvelden neste torsdag. Utenforstående instrueres inngående om prosess og betydning, og det kommer ofte fram synspunkter og meninger vi ikke hadde forutsett. Fantasien lever sitt eget liv. OPPGAVE 4. Materialer: Papirark størrelse A3 trylleblyant ( Blyantmine B4 eller mer) Hver elev får et ark A3, og en trylleblyant. Som regel er det første gang elevene stifter bekjentskap med slike blyanter, og de oppfordres til å ta godt vare på den med denne kan du få til å tegne det meste av det du ønsker å tegne Det er tydelig at dette er stas, de tar godt vare på den. Alle tegner av sine former fra flåten, og den skal forminskes slik at den passer inn i A3 formatet. Dette er en arbeidsperiode med stor konsentrasjon, bare avbrutt av rop om hjelp hvordan forminske, arket er for lite eller for stort. Formen skal passe akkurat, og det skal gjenstå minst mulig ubrukt papirflate. Når dette er ferdig, dekkes formen med blyant. La konturen være tydelig. Her snakker vi om overflate og struktur, litt skyggelegging. Noen begynner så vidt å gi den et tredimensjonalt uttrykk.
Uttrykker denne formen noe annet enn den store formen som har farge og som vi har lasert? OPPGAVE 5. Materialer: Stiv kartong,(hvit plakatkartong, eskekartong eller annet som tåler litt), kraftpapir - passepartoutkniv og svamp De forminskede figurene tegnes over på stiv kartong. Formen skjæres ut, og nå er det hullet vi bruker. (Negativ og positiv form). Vi legger ut et stort papir på gulvet ( bredde 120cm). Her er det nesten bare tid og rom som setter begrensninger. De utskårete sjablongene brukes til trykking utover arket. Vi bruker akrylfarge ( her kan også brukes vannbasert maling) og svamp, og vi oppfordrer elevene til å bruke flere farger, blande litt, overlappe. Man kan selvfølgelig lage sjablongene mindre enn A3, men vi har erfart at A3 er et bra format, fordi det da stilles krav til en viss grad av fysisk aktivitet. (Her kryper alle rundt på gulvet, over og under hverandre.) Her må elevene samarbeide i stor grad, både plass og fargemessig. Noen vil kanskje ha et område med bare seg, her kan vi stå sammen.
OPPGAVE 6. Materialer: Ark med oppdeling, trylleblyant ANALOGIER. ( likhet, tilsvarende) Målet er å lokke fram tanker fra det indre liv ved å bruke et alternativt visuelt språk ( i dette tilfellet tegninger. ) Vi gir tanker og følelser en håndgripelig form, kort sagt gjør indre tanker og erfaringer synlige. Hver elev får utdelt et A3 ark, inndelt i 8 felter. (Man kan selvfølgelig ha flere om man vil.) Her skriver vi ord som eleven skal uttrykke ved hjelp av blyanten. sinne Vi fyller i ordene med hver gruppe, gruppene kan være så varierende, og det kan være lurt (nødvendig) og ha en viss styring med hvilke ord som brukes. Eleven får ikke bruke kjente symboler eller motiv. Ingen regndråper, ingen hjerter eller blomster, ingen spørsmålstegn, ingen regnbuer. Bruk bare
strekens språk; hurtige streker, langsomme, lyse, mørke, jevne, brutte sammenhengende, repetisjoner. Les det første ordet: sinne. Tenk på sinne, hvordan er det, hvordan var det sist du var sint? Vis dette uten å bruke ord eller grunnen til at du ble så sint. Ikke tenk på hvordan tegningen skal se ut. La fantasien arbeide selvstendig, la den utrykke følelsen selv. Det kommer mange spørsmål om hva som kan gjøres. Elevene må konsentrere seg om denne oppgaven, og det er viktig at det er mulig for hver elev å jobbe med litt rom rundt seg. De skal snakke minst mulig med hverandre og ikke forstyrre. Denne oppgaven krever en oppmerksom lærer som går rundt og hjelper/motiverer, og som kan hjelpe elevene til å visualisere en følelse, en stemning, et behov. Det er veldig lærerikt å se på disse analogiene etterpå. Dersom vi ser at det passer i gruppa, presenterer vi resultatet for hverandre, og sammenligner noen av uttrykkene. Noen av elevene vil snakke om sine utrykk, mens det er veldig viktig for noen å beholde anonymitet. Dette snakker vi om på forhånd. Dette forutsetter at gruppa er trygg på hverandre, og at kontakten mellom kunstner og gruppa har vært mulig å oppnå.
Oppgave 7. Materialer: Gipsbandasjer (evt. gips og opprevne tekstiler), hønsenetting, pinner, kvister (hentes på forhånd), stålstreng, tøyremser, tau, plastboller (gamle isbokser), saks, skumgummibiter, skruer, spiker, alt hva man komme på og finne av småting kan brukes. Elevene sitter ved bord med god plass rundt seg. Legg evt. plast som underlag (voksduk er prima). Hver elev får en plastbolle, en saks og to ruller med gipsbandasje (evt. mer om det er økonomi.) Alle de andre remediene legges fram på et stort bord for at hver elev kan forsyne seg. Lurt med antallbegrensning.
Ta fram den forminskede tegningen av omrisset ditt. Tenk at dette er et lokk som ligger på bakken/gulvet. Omrisset er av DEG. Vi ser en bit av deg, overflaten. Dersom du nå løfter opp lokket, hvilken del av deg kan du nå avdekke? Hva er det som kommer til syne på baksiden av lokket? Vis meg en del av deg jeg ikke har fått øye på ennå. Du må velge formspråk selv, skal det være abstrakt /figurativt ( elevene får innføring om de forskjellige begrepene). Det eneste kravet som stilles er at det skal være 3-dimensjonalt. Lag skjelett ved hjelp av trepinnene, hønsenettingen, bruk det du trenger for å bygge skulpturen. Når du har gitt den den endelige form, dekker du hele skulpturen med gips. Det gjør den hard og enkel å montere. Lurt å gi en begrensning på størrelse. Her er det mange elever som trenger mye veiledning rundt det praktiske arbeidet, hva og hvordan bruker jeg det og det. Hvordan må jeg gjøre for få det slik og slik. Under denne prosessen kreves det disiplin i klassen, og det
er veldig greit å avtale med skolens lærer om hvilke roller vi har, og hva som kreves av ro og arbeidskonsentrasjon. Dette er en kjempeartig oppgave som de aller fleste elsker å holde på med. Noen trenger litt overtalelse til å skitne seg ut, til å ta av gucci-genseren eller henge av seg klokke og ringer. Når de først er i gang, jobbes det intenst. Dersom man har mulighet til oppfølging, er dette en oppgave som egner seg godt til leire. Når gipsfigurene er tørket, males de. Dersom forholdene legges til rette med tørking (varmevifte), får man tid å gjøre dette etter matpausen. Det er viktig at det blir ferdigmalt under kurset, da ser alle det ferdige resultatet med en gang. Mange skole har hjelpsomme og engasjerte vaktmestere. Be disse om å lage sokkel og annen montering til de ferdige skulpturene. For det er nemlig det det blir; praktfulle, hemmelighetsfulle skulpturer. Nå kan vi sammenligne skulpturen med den første formen fra flåten, den vi starta med. Er det den samme, hva er annerledes, er det forskjell på to og
tredimensjonal, har jeg endra fargen? Spørsmålene er uendelige, svarene likeså. Oppfordre lærerne til å lage utstilling av de ferdige arbeidene som er laget under kurset. Formene fra prosjektet kan brukes og varieres i det uendelige: De positive formene som vi skar ut kan monters som collage og henges opp. De kan manfoldiggjøres og brukes til mønster, repetisjon. Det kan lages gardinprosjekt med trykking, puter. Hver elev sin t-skjorte med sitt trykk, sitt omriss eller et felles utrykk. Kan brukes til julemesse. De positive formene kan skjæres ut i tre og brukes til utsmykning, ute eller inne.mulighetene er uendelige. Når vi har gjennomført disse tingene i klassene, har vi variert og satt sammen etter forholdene, det er ikke like enkelt å administrere 50 elever som 10. Gruppene er også forskjellige.
Dersom noen vil prøve seg på noe av dette, er det bare å ta kontakt med oss. Vi vil gjerne ha tilbakemelding på det, og få tips om nye måter å sette det ut i praxis. Hilsen Vebjørg og Grethe. Vebjørg Hagene Thoe Boks 67 8378 Stamsund Tlf.76089703 amveb@online.no Grethe Winther Svendsen Repslagergt.3 8300 Svolvær Tlf. 76071854 grewint@hotmail.com