Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.



Like dokumenter
Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Hvordan skal det syns i min kommune at jeg er med i etikk ledernettverk?

Seminar for barnehagenes lederteam mai Ledelsesutviklingsprogrammet i Bergen kommune

Traumebevisst omsorg

Vurdering som læringsverktøy kan verktøyet brukes på ulike måter? Eva Brustad Dalland HINT

1.) Behandler demonstrerer først med en av deltakerne. Følger intervjuguiden (se side 2) og fyller inn i boksene i modellen (se side 3).

Refleksive læreprosesser

Bygging av mestringstillit

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

En kort presentasjon av utvalgte resultater og terapeutsitater av Stangehjelpas leder Birgit Valla

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Oppsummering Temperaturmåler Sykehjem

Kurskveld 7: Hvorfor så mye lidelse?

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

LØsningsFokusert Tilnærming -hvordan bruke LØFT i PPT? Landsdelssamlinga for PP-tjenesten i Nord-Norge og StatPed Nord Alta

Mal for vurderingsbidrag

NÆROSET IDRETTSLAG. Organisasjonsnummer:

Hva er en krenkelse/ et overgrep?

MU-samtaler med mening en vitalisering

Til deg som ikke får sove

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

2. SAMLING: TRYGGERE SAMMEN. Et dypdykk i seks ulike områder som utfordrer vår beredskap

HVORFOR? HVA? -Livshjulet HVORDAN? 4 store... Dagen i dag... Små skritt store prestasjoner Verdien av hardt arbeid. Men. Stress?

Kjøreplan for møte 2 Short cut / feilhandlinger

Vår 2009 Muntlig Eksamen kull 2007 Sensorer: Astrid Steffensen og Olbjørg Skutle

Til deg som har opplevd krig

Blikk for ledelse ÅRSKONFERANSEN FOR NYE LEDERE I STATEN 29. OKTOBER 2015 NASJONALMUSEET, OSLO

Oppfølgingsseminar for Mentor 3. Oslo bispegård

din kunnskapspartner

Frokostseminar 11. mai Klarspråk gir resultater. Klarere årsavgift ga mer fornøyde brukere og færre purringer

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

EMOSJONELL KOMPETANSE OG SELVLEDELSE

Om muntlig eksamen i historie

Plan for arbeidsøkten:

Forsvarets Lederutviklingsprogram (LUPRO)

Kognitiv terapi- en tilnærming i en klinisk hverdag. Spl. Lena Monsen, kognitiv terapeut Klin.spes. spl Helen Kvalheim, kognitiv terapeut

Preken 8. mai Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å få barn til å samarbeide. ADHD foreningen 2010

Introduksjon til Friskhjulet

Hvordan forberede studenter på arbeidslivet noen perspektiver

1. Hvilken virksomhet jobber du i?

LIKESTILLING OG LIKEVERD

Å være talerør for fylket

Lederutfordringer - erfaringer og refleksjoner

DEL 2: ELEVENS LÆREPLAN FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Elevens navn:

EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

innenfor energi og kommunikasjon w w w. i n n. n o / u t

Etikk og omsorgsteknologi

Ved spesialist i psykologi Eva Tryti

Møte med mennesker i krise

Elevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter

Talentutviklingsprogrammet

Sykepleien helsetjenestens hemmelige tjenester?

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

Veiledning og observasjon i utviklingsarbeidet bindeledd mellom teori og praksis

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Fra bekymring til handling

MRAND consulting. Kurset SLANKEHODET KLARGJØRING OG BEVISSTGJØRING TIL ENDRINGPROSESS. Kontaktinformasjon: telefon nr. og epost

«Å forvandle forventningsfulle elever til jublende musikere»

SAMFUNNSENDRINGER OG OPPVEKST:

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

Ivaretagelse og motivasjon av ansatte. Norges Svømmeforbund

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

MINDFULNESS: KONTAKT MED ØYEBLIKKET

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Etikk og bruk av dokumentasjon og vurdering i barnehager

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Gravide kvinners røykevaner

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Den motiverende samtalen - et verktøy i hverdagsrehabilitering

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

Verdier. fra ord til handling

Motivasjon & glede i arbeidsdagen. Hva skal til?!

Lek - veien til endring

Faseorientert håndtering av konflikter og aggressiv adferd

NILLE LAUVÅS OG ROLF M. B. LINDGREN. Etter sjokket. Traumatisk stress og PTSD

Småsteg. Hva? Hvorfor? Hvordan?

Ungdommens raseri om ungdom med voldsproblemer

Observasjon og tilbakemelding

qwertyuiopasdfghjklzxcvbnmqwerty uiopasdfghjklzxcvbnmqwertyuiopasd fghjklzxcvbnmqwertyuiopasdfghjklzx cvbnmqwertyuiopasdfghjklzxcvbnmq

Hvordan jobber vi i framtida? Og hvordan kommer vi dit? Riche Vestby, rådgiver HALOGEN

Brukerundersøkelse PASIENT

Innføring i MI 21.okt 2014

Mal for vurderingsbidrag

Kvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

Fokusintervju. Deltakere tilfeldig utvalg søkere til Boligtjenesten. Innledning

Eksamen høst Fag: Produksjon og brønnvedlikehold. Fagkode: BRT Eksamensdato: Kunnskapsløftet. Videregående trinn 2

Fagetisk refleksjon -

Transkript:

Forfatter

Å skape mening Refleksjonsboka tar utgangspunkt i at du, for å være en god terapeut, må være oppmerksom på hva som kreves for å bidra til at barn og unge får det bedre. Forskning, teorier og egen erfaring er nødvendig for å vite hva som virker. Men det er dine egne refleksjoner over hva dette betyr for deg i din rolle, som avgjør om du klarer å nyttiggjøre deg denne praktiske og teoretiske ballasten. Det er dette vi håper du vil bli mer bevisst når du jobber med boken. Gjennomgående utfordres du til å stoppe opp og tenke, og til å skrive ned dine egne refleksjoner. Denne boken skriver du. Reflektere Som yrkesutøvere må vi ha et blikk på oss selv, være villige til å vurdere oss selv, både når det gjelder vår egen rolle og måten vi setter teorier ut i praksis på. Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn. Vi reflekterer for stadig å kunne utføre arbeidet vårt bedre, eller for å bidra til å kunne endre ting. Som mennesker utvikler vi oss i samspill med andre, og refleksjonen kan bidra til at vi lettere ser oss selv i ulike situasjoner. Når vi reflekterer over noe, stiller vi oss spørsmål som: Hva gikk bra i denne situasjonen? Hvordan gjennomførte jeg denne situasjonen? Hva kan jeg gjøre neste gang jeg kommer i en lignende situasjon? Refleksjonsnotat Til hjelp i arbeidet med refleksjon kan vi lage egne refleksjonsnotater. Et refleksjonsnotat er en tekst der vi skriver rundt våre egne opplevelser altså en personlig tekst med utspring i selvopplevde episoder. Det er de faglige problemstillingene som er viktige. Når du lager et refleksjonsnotat: Begynn med å skrive et kort handlingsreferat fra en hendelse, for eksempel. Ta med de tankene du gjorde deg underveis. Skriv så ned hva du tenker i ettertid. Hva var bra? Hva kunne du ha gjort annerledes? Trekk inn teori som det er naturlig å se situasjonen i sammenheng med, for eksempel kommunikasjon, samhandling eller grensesetting. Refleksjonsnotatet gir deg god trening i å skrive en vurdering av deg selv i arbeidet. Det er et personlig notat som gjerne kan deles med andre. Vi kan diskutere ut fra hverandres refleksjonsnotater, men det er ingen andre som skal vurdere det du skriver. Når vi reflekterer sammen, er hver persons opplevelser riktige, og viktige å respektere. Samtidig gir refleksjonen oss mulighet til å stille spørsmål til hverandre, som igjen kan åpne opp for andre måter å tenke over og se ting på. Innen psykologi har begrepet i hovedsak blitt brukt på to måter: A) Bevissthetets tilbakeblikk på seg selv, selvbevisstheten. B) En tanke av mer allmenn karakter, som man utvikler ut fra en mer konkret fornemmelse. Refleksjon i den siste betydningen kan gjelde både ytre og indre virkelighet. Eksempel på spørsmål ved kritisk refleksjon ved gjennomgang av en hendelse: Hva opplevde du at det handlet om? Hvilke tanker og følelser hadde du etterpå? Hvilke tolkninger gjorde du, hvilke andre mulige tolkninger er det? Hva ville du ideelt sett ha gjort? Hvordan påvirket du situasjonen? Hvordan virket din erfaring inn? Hvordan virket dine antakelser inn? Hvor kommer dine antakelser om situasjonen fra? Er det dine personlige antakelser, eller er det noen du har arvet? Samsvarer handlingen og antakelsene med dine verdier? Hva sier din måte å handle på om hva du tror på? Hvordan henger det som skjedde sammen med hva du hadde planlagt å gjøre eller hva du trodde du gjorde? Handlet du i samsvar med din forståelse? Hva sier din handlemåte om din forståelse av makt i situasjonen? Hva kan være andre måter å forstå situasjonen på? Hvordan samsvarer denne hendelsen med dine tidligere erfaringer? Hvordan kan du tenke deg å handle hvis det skjedde en gang til? Hvordan kan dine teorier og handlinger endres som et resultat av dine refleksjoner? Hva trenger du for å gjøre disse endringene? Refleksjon kommer fra det latinske ordet reflexio, som betyr «tilbakebøying». Direkte oversatt betyr refleksjon: Tilbakekasting av en bølgebevegelse fra en flate, gjenspeiling, betraktning, ettertanke, overveielse.

Jeg pustet inn en stillhet som overdøvet forstyrrelser på livslinjen, og forsterket noe vakkert det ellers kan være vanskelig å høre. Eva Dønnestad

Den som er trygg, etterspør storheten i andre. Heine Steinkopf

Det finnes ord som kan flytte mennesker noen centimeter nærmere håpet. Eva Dønnestad

Jeg tror jeg blir i dette minuttet litt lenger. Eva Dønnestad

Vi blir noen ganger litt synligere for hverandre når vi viser sårbarhet. Eva Dønnestad

Den som ikke tåler sin sårbarhet, tåler ikke sin skam. Heine Steinkopf

styrke

savn

Kunsten å smadre en overflate så skjønnheten spruter. Eva Dønnestad

Gratulerer! Nå har du boken din og kanskje har du blitt litt klokere på deg selv og andre. RVTS Sør - 2015 Tekst: Eva Dønnestad/Heine Steinkopf Design: Therese Skauge Klokset Foto: Shutterstock

Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging www.rvtssor.no