Småskala biogassproduksjon: Samhandling landbruket og gassbransjen

Småskala biogassproduksjon: Samhandling landbruket og gassbransjen Rapport fra felles prosjekt mellom Norges Bondelag Norsk Energigassforening Febr 2011

1. Innledning Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med prosjektet Småskala biogassproduksjon: samhandling landbruket og gassbransjen, som er gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Norges Bondelag og Norsk Energigassforening. Rapporten tilkjennegir prosjektgruppens syn og er ikke behandlet i de styrende organene i de to organisasjonene. Rapporten er heller ingen vitenskaplig framstilling, men beskriver mulige samarbeidstiltak mellom de to bransjene. Prosjektet har vært svært fruktbart for begge parter, og har gitt et godt grunnlag for videre samarbeid og kontakt. Oslo 20.2.2011 Prosjektgruppen har bestått av: Per Harald Agerup (leder) Seniorrådgiver energi og miljø Norges Bondelag Svein Guldal Rådgiver biogass Norges Bondelag Tore Woll (sekretær) Sekretariatsleder Norsk Energigassforening Stian Herrebrøden Markedssjef Tolcon AS Fotos i rapporten: Tore Woll Forsidebildet: Fra Biogassanlegget på Tasta, ved Stavanger Stavanger kommune fikk anlegge en fylling på eiendommen til Jan Valde Eskeland som han nå tapper biogass fra til eget bruk og til leveranser til andre. Fra venstre Stian Herrebrøden, Jan Valde Eskeland, Per Harald Agerup og Svein Guldal, juni 2010. 2

2. Foreslåtte samarbeidstiltak I rapporten har vi foreslått følgende samarbeidstiltak: Marked 1. Virtuell rørledning for biogass Hva skal til for å etablere en distribusjonsløsning basert på trykksatt gass i forhold til nødvendig produksjonsvolum, mulige tekniske løsninger og betalingsvilje i de ulike markedene? Kan en få til en enklere innsamlingsordning for biogass? 2. Etablering av team for jakt på gode prosjekter - hot spot 3. Utrede markedsplass for kjøp og salg av biogass Teknologi 1. Intensivere utviklingen av forenklede produksjonsmetoder 2. Utarbeide oversikt over best tilgjengelig teknikk innen produksjon, lagring og oppgradering av biogass i forhold til småskala biogassproduksjon 3. Utvikle nye løsninger der det er teknologimangel 4. Bli deltaker i svenskenes forsøk med utvikling av en biogassdrevet traktor Myndighetskrav 1. Utarbeide læreplan for opplæring i biogass for landbruket 2. Biogass eget punkt i kvalitetssystemet i landbruket Rammevilkår 1. Arbeide for å få på plass en nasjonal FoU-strategi for biogass 2. Ordning for kompensasjon av redusert miljøbelastning gjennom produksjon og anvendelse av biogass Informasjon 1. Utvikle felles informasjonsstrategi omkring landbruksbasert biogassproduksjon 3

3. Innhold i rapport 1. Innledning... 2 2. Foreslåtte samarbeidstiltak... 3 3. Innhold i rapport... 4 4. Partene bak... 5 5. Prosjektets innhold... 5 6. Hvor stort er et anlegg for småskala biogassproduksjon?... 7 7. Gassbransjen i Norge... 8 8. Utfordringer og mulige løsninger... 11 9. Økonomi i småskala biogassanlegg... 12 10. Markedstiltak... 15 11. Teknologiutvikling... 22 12. Myndighetskrav... 27 13. Informasjon... 31 14. Rammevilkår... 33 4

4. Partene bak Norges Bondelag er med sine 62.500 medlemmer den største fagorganisasjonen for bønder i Norge. Målet er å "samle alle som er, eller kjenner seg knyttet til bondeyrket, fremme felles saker, trygge landbruket og ivareta bygdenes økonomiske, sosiale og kulturelle interesser." De siste årene har energi, miljø og klima blitt et viktig arbeidsområdet. Norsk Energigassforening (EGF) er bransjeorganisasjon for den innenlandske gassbransjen og arbeider for økt og sikker anvendelse av energigassene biogass, naturgass, propan, butan og hydrogen i Norge. Gasselskaper, biogassprodusenter, leverandører av tjenester og produkter og andre organisasjoner er medlem i EGF. 5. Prosjektets innhold a. Bakgrunn Bakgrunnen for prosjektet er gassbransjens erfaring med energigasser og landbrukets utfordring med produksjon av biogass. Innen 2020 skal 30 % prosent av husdyrgjødsla benyttes til produksjon av biogass. Dette vil måtte gi et mangfold av anlegg: noen store, noen mellomstore og en del mindre anlegg. Det er de mindre anleggene dette prosjektet handler om. Siden 50-tallet har det blitt levert og brukt propan i Norge. Siden 1994 har det også blitt bygget opp distribusjon av naturgass. I løpet av denne tiden er det bygget opp en bred kompetanse som nå kan overføres til distribusjon og anvendelse av biogass. b. Mål Målet for prosjektet har vært å avklare hvordan og på hvilke områder landbruket som gassprodusenter og gassbransjen som mottakere og distributører av gassen og som leverandør av teknologi, kan samhandle for å bygge en sikker og effektiv verdikjede for småskalaproduksjon av biogass. c. Områder I dette prosjektet har en tatt for seg noen av de områdene der en ser at det kan være mulighet for en samhandling. Dette gjelder innen Marked Teknologi Myndighetskrav Rammevilkår Informasjon Områdene er valgt fordi en her ser at det er felles berøringspunkter, og at det er her gassbransjen med sin erfaring har noe å tilføre landbruket. 5

Samtidig har gassbransjen liten erfaring med selve produksjonen av biogass, og dette er et område der gassbransjen har mye å lære av landbruket og produksjonsmiljøene for biogass. I tillegg har en felles interesser når det gjelder arbeidet med å få på plass rammebetingelser som fremmer bruken av biogass. d. Metodikk Prosjektet har vært gjennomført som en idéreise der en gruppe på fire personer to fra landbruket og to fra gassbransjen, har besøkt aktuelle anlegg og grupperinger. I forbindelse med disse besøkene har det så vært ført en rekke samtaler som har ledet fram til denne rapporten. Norges Bondelag har fra august 2010 også gått inn som observatør i biogassutvalget i Norsk Energigassforening. Ikke alle ideer er like grundig utredet - og alle er heller kanskje ikke like gjennomførbare. I hver hoveddel er det derfor listet opp noen tiltak en foreslår at det skal arbeides videre med. e. Deltakere Per Harald Agerup, Norges Bondelag, leder Svein Guldal, Norges Bondelag Stian Herrebrøden, Tolcon Tore Woll, Norsk Energigassforening, sekretær f. Besøk og presentasjoner Følgende anlegg og virksomheter er besøkt: Åna kretsfengsel Biogassanlegget på Tasta Lyse Neo (om oppgraderingsteknikker) Hå Biogassanlegg Forskningstiftelsen Tel-tek Høgskolen i Telemark Fosen Næringshage (besøkt av sekretær) Aga (fyllestasjon Oslo) Biogas Syd Svenskt Gasteknisk Center Memfoact Energigas Sverige (sekretær) g. Finansiering Sekretærarbeidet er finansiert gjennom klimaprogrammet i jordbruksavtalen, administrert av Statens Landbruksforvaltning. Deltakelsen ellers er gjennomført som egeninnsats. 6

6. Hvor stort er et anlegg for småskala biogassproduksjon? Hvor stort er et småskala biogassanlegg, og hvor mye gass vil det kunne gi? Det finnes ingen eksakt definisjon av småskala biogassproduksjon, men det ligger i sakens natur at dette er et mindre produksjonsanlegg, gjerne knyttet til ett eller noen få gårdsbruk. Begrepet har derfor slektskap med gårdsanlegg, men dette begrepet brukes først og fremst om anlegg der den produserte gassen brukes på egen gård. Etter vår mening må småskala også omfatte anlegg som leverer gass, varme eller elektrisitet til andre brukere. I Sverige brukes småskala biogassproduksjon slik vi har forstått det, kun om produksjon av biogass på gårdsnivå. Siden et småskalaanlegg er knyttet til ett, noen få eller et mindre antall gårdsbruk, vil råstoffgrunnlaget fra disse gårdene også bestemme energiproduksjonen. Et viktig poeng her er at den gjennomsnittlige besetningsstørrelsen er lavere i Norge enn i mange andre land, og den produserte mengden gass fra et småskalaanlegg i Norge vil derfor være lavere enn det som blir produsert ved småskalaanlegg i disse landene. Det gjelder for eksempel, Tyskland, Danmark og Sverige. Den årlige gjødselmengden fra ei melkeku er 18-20 m3. Én kubikkmeter kugjødsel gir grunnlag for en produksjon på 22 m3 biogass med et metaninnhold på 60 %. Dette gir en energimengde på seks kwh per m3 produsert biogass, og dermed 2100 kwh fra ei ku 1 i løpet av ett år. Et gjennomsnittlig norsk gårdsbruk har en besetning på ca 30 storfe 2. Dette gir en mulig biogassproduksjon fra ett gjennomsnittlig gårdsbruk på 60 65.000 kwh per år. Til sammenligning tilsvarer denne energimengden det en får fra en gasstank på 2,7 m3 som fylles opp fire ganger i året 3. En gård med gris vil kunne oppnå 20 25 % mer biogass fra en kubikk gjødsel. Gjødsel fra kylling gir tre ganger så mye gass som storfe. Ved å tilsette organisk avfall i form av planterester og matavfall, vil produksjonen øke ytterligere. Men dette kan gi en mer komplisert produksjon. Oppad kan det også være interessant å fastsette en grense for hvor mye gass et anlegg skal produsere før det skal betegnes som et stort eller mellomstort anlegg. Enovas program for biogass støtter større anlegg og har satt en nedre grense på 1 GWh (1 million kilowattimer). 1 Svein Lilleengen: Biogass, miljøvennlig, sikker, lønnsom 2009 mfl 2 Kilde: SSB. Dette omfatter både ungdyr og melkekyr. Mengden gjødsel vil variere gjennom året og i forhold til sammensetningen av besetningen. Her har vi regnet med en gjennomsnitts mengde. 3 Tolcon AS 7

En mulig forståelse er da at et småskala biogassanlegg er et gårdsbasert biogassanlegg som produserer mindre enn 1 million kilowattimer biogass per år. Minimum årlig produksjon vil i henhold til en normal, norsk besetning være 50 60.000 kwh. En slik definisjon vil for eksempel gjøre at biogassanlegget på Åna kretsfengsel med en årlig produksjon på 800.000 kwh blir betegnet som et småskala biogassanlegg. Vi mener for øvrig at en bør bli enige om hva som omfattes av de ulike anleggsbetegnelsene, slik at alle har den samme forståelsen av de ulike betegnelsene og hva som ligger i begrepet småskala. 7. Gassbransjen i Norge Norge er en stor gasseksportør, men en liten gassbruker. Av det totale, stasjonære energiforbruket på 225 TWh er netto innenlandsk forbruk 5 TWh gass (2009). Av dette er 0,3 TWh biogass, 2,4 TWh naturgass og 2,3 TWh LPG (propan og butan). I tillegg kommer gass brukt i industrien, som råstoff, til kraftproduksjon og på sokkelen. Bruken av gass er økende, i 2010 økte blant annet bruken av LPG med 35 prosent. a. LPG LPG (liqufied petroleum gases) består i hovedsak av propan og butan, og utvinnes ved raffinering av råolje og fraksjonering av rikgass fra feltet (oppgradering av naturgass ved at en tar ut de tyngre elementene). LPG som selges i Norge skal bestå av minimum 95 % propan og resten butan, og begrepene LPG og propan brukes derfor om hverandre. Propan ble tatt i bruk allerede på 50-tallet, og da som er biprodukt fra oljeraffineriet på Slagentangen i Vestfold. Senere ble Shell-raffineriet i Stavanger en viktig leverandør. Det produseres i dag store mengder LPG ved oljeraffineriet på Mongstad og gassbehandlingsanleggene på Kårstø og Kollsnes. I tillegg importeres det LPG fra oljeraffinerier i Sverige. LPG distribueres på flasker og tanker. Det er ca 3000 tanker over 3000 liter her i landet, og omtrent like mange tanker som er fra 3000 liter og ned til 500 liter. I tillegg er det ca 1,5 millioner gassflasker i omløp. Tankene er knyttet til bedrifter, næringsbygg, landbruket, restauranter og til boliger. Bruksområdene er mange; fra prosessvarme til andre produksjonsprosesser som tørking, herding mv, oppvarming, koking og som drivstoff i gassdrevne biler. I dag leveres det LPG over hele landet, fra en rekke aktive leverandører. b. Naturgass Naturgass ble ilandført til Norge i 1985 ved etableringen av gassbehandlingsanlegget på Kårstø, og først tatt i bruk på Haugalandet i 1994. 8

Naturgass består i hovedsak av metan (som biogass) og distribueres i rør, som trykksatt gass (CNG) på trykkbeholdere eller i nedkjølt, flytende form (LNG) på tanker. Naturgass trykksettes eller gjøres flytende for å redusere volumet. Trykksatt gass lagres på trykkbeholdere (flasker eller tanker på kjøretøy). Det er rørbasert distribusjon av naturgass flere steder. I Rogaland er det distribusjon av naturgass både i Nord-Rogaland (Haugesund, Karmøy og Tysvær), i Stavangerområdet og ned på Jæren med utgangspunkt i gassbehandlingsanlegget på Kårstø. På de andre stedene der det er rørbasert distribusjon av naturgass, tar en utgangspunkt i ett eller flere mottaksanlegg for LNG. Totalt er det etablert rundt 40 LNG-anlegg her i landet. Naturgass har de samme bruksområdene som LPG. c. Biogass Det produseres biogass på 36 anlegg 4. Av disse er sju anlegg knyttet til landbruket, hvor av to er pilotanlegg. De fleste av landets biogassanlegg er knyttet til søppeldeponier der en tar ut metan som i hovedsak brukes til produksjon av elektrisitet og varme. Det er også flere anlegg knyttet til kloakkrenseanlegg som produserer biogass på basis av kloakkslam. I Stavanger mates den produserte biogassen fra Sentralrenseriet på Nord-Jæren inn på Lyses gassnett. Dette gir en total mengde fysisk biogass på nettet på ca 5 %. Dette selges som drivstoff på kjøretøy under betegnelsen Biogass 100. Nettets rolle i denne sammenheng er å distribuere biogassen fra produsent til forbruker. Dette er det mulig å gjøre alle steder der det er etablert gassnett og produseres biogass. Det foreligger planer om lignende anlegg flere steder. På Nord-Jæren er det også planer om å produsere gass basert på husdyrgjødsel. Planene om et større fellesanlegg (Hå-prosjektet) er skrinlagt, mens en nå ser for seg en gradvis utbygging i regi av det interkommunale renovasjonsselskapet IVAR. Der en ikke har tilgang til nett, som for eksempel i Oslo, distribueres biogass som trykksatt gass (CBG) på såkalte flak. Flaket er en lastebilhenger med stålbeholdere der gassen oppbevares under trykk på minimum 200 bar. Gassen trykkes inn på flaskene ved hjelp av en kompressor og trykksettes for å redusere volumet. Når en skal ta gassen i bruk, kan den enten fylles direkte på kjøretøytanken med det samme trykket som på flaket, eller en kan redusere trykket til vanlig driftstrykk for annet utstyr. Produsert biogass (rågass) inneholder rundt 60 % metan, resten er vann, CO 2 og mindre deler andre stoffer (blant annet H 2 S). For å kunne brukes til oppvarming, må 4 Tallet varierer fra 35 40 anlegg. Avfall Norge fører en oversikt på sine hjemmesider, men det finnes i dag ingen samlet oversikt over etablerte biogassanlegg, ei heller planlagte. 9

gassen renses for vann. Skal biogassen brukes som drivstoff i motorer eller distribueres sammen med naturgass, må også gassen oppgraderes ved å fjerne CO 2. Når en fjerner CO 2, får gassen et høyere metaninnhold og dermed økt tetthet og høyere brennverdi = oppgradering. Gassen oppgraderes først og fremst for å få det riktige metantallet. Dette tallet uttrykker drivstoffets evne til å motstå selvantenning (hindre banking) under komprimering i motorer, og tilsvarer oktantall for bensin. Når en fjerner karbondioksidet, unngår en også problemet med at denne delen av gassblandingen kondenser under komprimering. Gass består av ulike blandinger etter hvilket felt den kommer fra. I ett felt kan metaninnholdet være høyt, mens i et annet felt er det mer propan innblandet. Gassblandingen justeres etter den såkalte wobbeindeksen. Gass med ulik sammensetning, men lik wobbeindeks, genererer like store mengder energi i en brenner dersom gasstrykket er det samme 5. Gassblandinger kan derfor ha ulikt innhold, men likevel ha samme wobbeindeks. På den måten sikrer en at forbrukerne mottar gass med lik brennverdi, selv om gassen kommer fra ulike felt. Hvis en mater inn større mengder biogass (som har lavere brennverdi) på et nett med naturgass, kan wobbeindeksen bli for lav for brukerne av gassen. Ved å tilføre propan til biogassen, hindrer en dette, og får en gassblanding med tilsvarende wobbeindeks som naturgass. Motsatt kunne en ha løst dette problemet ved å la samtlige brennere være innstilt etter gassen med lavest wobbetall, slik at en istedenfor å oppgradere biogassen, reduserer brennverdien i naturgassen ved å blande inn luft. Dette gjøres i byer der en har gått fra bygass med lav brennverdi til naturgass. Ellers er det et problem at det ikke finnes en fullstendig oversikt over etablerte biogassanlegg og produksjonen fra disse, ei heller hvilke planer som foreligger. I Sverige har Energigas Sverige oppgaven med å ajourføre denne oversikten som en finner på www.biogas.se 5 Kilde: www.energilink.no og Teknologisk Insititutt 10

8. Utfordringer og mulige løsninger Hovedutfordringen for småskala biogassproduksjon er knyttet til økonomi og gassanvendelse, og at verdien av den produserte gassen i dagens marked kun er lik verdien av den energikilden den erstatter. I forhold til forventet gassproduksjon og den verdien gassen gir, er det kun i svært få tilfeller mulig å oppnå lønnsomhet med dagens anleggskostnader. Småskala biogassproduksjon egner seg godt til å produsere energi til oppvarming, men dette gir lav inntjening. Varmebehovet på egen gård er ofte lavere enn produksjonen og en konkurrerer med andre fornybare energikilder. Skal varmen leveres til andre, må det investeres i distribusjonsanlegg enten for gass eller varme. Begge deler krever investeringer Skal en få høyere pris for gassen, må en bygge oppgraderingsanlegg som igjen krever store investeringer. Skal det være grunnlag for slike investeringer, må en ha større produksjon som igjen krever mer råstoff og økt transport. Det er heller ikke politisk vilje til å støtte slik energiproduksjon med beløpet som skal til for å gjøre det lønnsomt. Dermed er småskala biogassproduksjon en gordisk knute 6 som kan virke svært vanskelig å få opp. En ser imidlertid flere muligheter. Det er mulig å bygge enklere og billigere biogassanlegg. Flere prosjekt som kan gi lavere anleggskostnader er igangsatt, og disse må intensiveres. Det er mulig å finne nye bruksområder for gassen, for eksempel som drivstoff på traktorer. En må i større grad koble sammen produksjon, distribusjon og anvendelse, og se på bruken av biogassen i en helhetlig sammenheng. En må bruke tid på å finne prosjektene som har mulighet til å bli lønnsomme. Den gasstekniske kompetansen i landbruket må økes. En må utrede behovet for mulige systemer for verdisetting av miljøgevinsten fra produksjon og bruk av biogass. Aktørene i bransjen må jobbe samlet med rammebetingelser, og aktørene og virkemiddelapparatet må i større grad samordnes. Det må utarbeides og gjennomføres en samlet informasjons- og opplæringsstrategi. Videre i denne rapporten ser vi på lønnsomheten for småskala biogassanlegg og gjennomgår tiltakene som er foreslått. 6 Gordisk knute var en uløselig knute i Zevs tempel i oldtidsbyen Gordium i Lilleasia. Mange skal ifølge anektoden ha prøvd å løse den, men det skjedde ikke før Aleksander den store kom: han hogg knuten tvers av. Kilde: Wikipedia 11

9. Økonomi i småskala biogassanlegg Hovedutfordringen med småskala biogassanlegg er knyttet til at produksjonsanlegg for biogass med dagens teknikk ganske enkelt koster for mye å bygge i forhold til den inntjeningen den produserte gassen gir. I dagens omsetningssystem er det prisen på energikilden som biogassen erstatter, som bestemmer verdien av den produserte biogassen. Brukes gassen til varme på egen gård, vil den ha en verdi tilsvarende kostnaden for energien en ellers bruker til oppvarming; enten det er ved, olje, gass eller elektrisitet. Og bruker en gassen til produksjon av elektrisitet, er det prisen en får for den leverte kraften som avgjør lønnsomheten. Oppgraderes gassen til kjøretøykvalitet, vil gassen ha en pris tilsvarende drivstoffet den erstatter. Regnestykker utført av flere viser at det ganske enkelt ikke er mulig å få lønnsomhet i småskala biogassproduksjon med dagens tekniske løsninger og rammebetingelser. Skal disse anleggene bli lønnsomme, må anleggskostnadene bli betydelig lavere eller det må skje en endring i rammebetingelsene. Men med dagens anleggspriser regnes det som usannsynlig at myndighetene vil komme på banen med de støttebeløpene som er nødvendige. Forskningsstiftelsen Tel-tek har gjort en beregning som synliggjør regnestykket 7. Tel-Tek har i sitt regnestykke tatt utgangspunkt i en besetning på 60 kyr. Gjødsel fra ei ku mener de gir grunnlag for produksjon av 300 kubikkmeter biogass (60 % metaninnhold = 2400 kwh), som totalt for denne besetningen gir 18.000 kubikkmeter. Det tilsvarer 17.100 liter diesel (fyringsolje). Prisen settes derfor til tilsvarende sum for denne energikilden: kr 85.100 I tillegg vil bruken av biogass gi en reduksjon i utslippene av klimagassen metan. 1 tonn metan tilsvarer 21 tonn CO 2 eq 8. Ved utnyttelsen av gjødslet fra 60 kyr reduseres utslippene med 12,9 tonn metan. Kvotepris settes til 17 EUR/tonn (8 kr = 1 EUR) dvs 136 kr/tonn. Det gir en verdi på kr 36 860 kr/år. I dag får en ikke kompensert for CO 2 -gevinsten, men summen tas likevel med for å synliggjøre potensialet. Det gir dette regnestykket: Verdi av varme kr 85 000 + kvoteverdi CO 2 (17 EUR/tonn) kr 37 000 = Sum årlige inntekter kr 122 000 - Årlige driftsutgifter 9 kr 60 000 = Netto inntekter per år kr 62 000 7 Foredrag av siv. ing Jon Hovland under besøk 8.9.2010 8 Er ikke en del av dagens kvotesystem, men tas med i regnestykket for å synliggjøre verdien 9 Beregnet i henhold til erfaringstall fra andre anlegg 12

Med 7% rente over 15 år gir dette en nåverdi på kr 565 000 (25 år gir verdi på kr 657 000 ) Dagens pris for et biogassanlegg på denne størrelsen er 2-3 millioner kroner. Det samme kommer fram i andre regnestykker som er gjort. Samtidig synliggjør disse regnestykkene at det også er et potensial, og at endringer i rammebetingelsene kan gi akseptabel økonomi. I Fjærland 10 i Sogn og Fjordane er det planlagt et fellesanlegg basert på husdyrgjødsel fra bøndene i bygda. Her viser regnestykket at anlegget som skal produsere 775.000 kubikkmeter gass per år som oppgraderes til kjøretøykvalitet vil gå med et underskudd på kr 160.000,- per år. Da er det ikke tatt med inntekter fra CO 2 -gevinsten som anlegget vil gi. På Tomb videregående skole er et nytt biogassanlegg under bygging 11. Gassen skal brukes til oppvarming ved skolen som har et varmebehov på 583.000 kwh per år. Produksjonen vil gi en årlig gassmengde på 600 700.000 kwh, og verdien av gassen settes til kr 75 øre per kwh. Investeringen er på vel 3 millioner kroner. Av dette dekker Innovasjon Norge 40 prosent 12. Med årlige driftskostnader på 160.000 kroner, gir det inkludert støtten lønnsom drift etter åtte år. Bioforsk har med utgangspunkt i etablerte gårdsanlegg laget et anslag over investeringskostnader ved utbygging av biogassanlegg i Norge. Anslaget omfatter kostnadene for selve biogassanlegget, og tar ikke med tomtekostnader, veier, gravearbeider, nødvendige bygninger og utgifter til ekstern bruk av biogass og for nedstrøms anvendelse av biogassen. Figur 1: Anslag over investeringskostander for biogassanlegg. Kilde: Bioforsk 13 I følge denne tabellen vil et småskala biogassanlegg da koste ca 1400 1600 kroner per årstonn gjødsel. Med 60 kyr som til sammen gir 1200 m3 gjødsel 14, gir det en 10 Forprosjekt Fjærland Biogass, Kjell Gurigard AS juni 2010 11 Referat fra studietur med Innovasjon Norge, juni 2010 12 Støtte gitt over bioenergiprogrammet 13 Tormod Briseid, Bioforsk: Foredrag om anlegget på Åna kretsfengsel, Innovasjon Norges studiedager 23-24. nov, Sola 13

byggepris ifølge Bioforsk sitt anslag på kr 1,6 1,9 mill for selve biogassreaktoren. I tillegg kommer kostnadene til den delen av anlegget som ikke er tatt med i denne kalkylen. 14 Her regner vi med en tetthet på kugjødsel på 1. 14

10. Markedstiltak a. Differensiert marked Siden det er få anlegg i drift, har en hittil vært opptatt av å få i gang produksjon av biogass. Derfor kan det når produksjonen av biogass er så lav, virke naturstridig å snakke om oppbygging av et marked for småskala biogassanvendelse Men erfaringen fra salg av annen gass viser at det vil være nærmest umulig å få til en fornuftig biogassproduksjon hvis en ikke allerede fra starten av forholder seg til markedet. En må stille spørsmålene: hvem har behov for gassen, hva er det mulig å få betalt og hvordan skal gassen selges, før en stiller spørsmålene om hvordan gassen skal produseres. Hvor skal gassen selges? Egen bruk? Nærmarked? Landsdekkende børs? Oppgradering? Figur 2: Før en tenker på hvordan en skal produsere biogassen, må en ha funnet ut hvem som skal være mottaker av gassen og til hvilken pris. Det nærmeste markedet kan være egen gård, i nærområdet eller i bygda. Bruksområdet på eget gård eller i nære omgivelser, kan være oppvarming. Utfordringen er at et normalt gårdsbruk med melke- eller storfeproduksjon ikke har behov for annen oppvarming enn til boligoppvarming. Årlig varmebehov i en bolig varierer fra 20. 40.000 kwh. Dette volumet er heller ikke nok til å forsvare investeringen. En gård med svin eller fjørfe, har et varmebehov. Her vil også behovet være ganske jevnt over året. En fjørfeoppdretter med to innsett av kyllinger per år, vil ha et årlig varmebehov for denne produksjonen på rundt 200.000 kwh. Prisen på LPG for dette volumet er 49 øre per kwh. Strømprisen vil være ca 73 øre inkludert nettleie 15. Mange av dagens kyllingoppdrettere er allerede gassbrukere, og et naturlig tiltak kan derfor være å vurdere produksjon av biogass hos de som allerede er gassbrukere. 15 Kilde: Stian Herrebrøden, Tolcon 15

Eksisterende gassanlegg vil da kunne tjene som back-up og topplast i perioder der biogassanlegget er ute av drift eller ikke klarer å levere nok energi. Dette vil ikke være et økonomisk bærekraftig tiltak med dagens byggekostnader og rammevilkår, men mulig å gjennomføre med støttetiltak eller fordi en ønsker å starte med produksjon av biogass. b. El-produksjon I andre land og særlig i Tyskland er det en stor el-produksjon fra småskala biogassanlegg. Det skjer ved at gassen brukes som drivstoff i små motorer som produserer elektrisitet og varme. Ordningen stimuleres av at det gis store offentlige tilskudd til produsentene av den fornybare kraften. I 2009 ble det på denne måten produsert 10 TWh el og sysselsatt 11 000 personer på heltid 16. Denne ordningen har gjort at anleggene optimeres for kraftproduksjon mens varmen ikke utnyttes. Vi tror ikke det er mulig å få til tilsvarende ordninger her i landet. Norge har allerede en stor produksjon av fornybar kraft, og det vil derfor ikke være mulig å få gjennomslag for den høye støtten som skal til. I Tyskland gis det 80 100 øre per produsert kilowattime. Uten støtte kan en ikke forvente å få mer enn 30-35 øre per KWh levert el 17. Dette er langt fra nok til å gi lønnsomhet i slike anlegg. Vedlikeholdet av motorene er også krevende og kostbart. I 2010 ble det inngått en avtale mellom Norge og Sverige om et felles marked for såkalte grønne sertifikater som skal stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare kilder. Dette innebærer at markedet må betale et tillegg for denne delen av den leverte kraften som så tilfaller produsentene som oppfyller kravene til sertifikater. I Sverige er det allerede etablert et slikt marked, og dette gav i 2009 et sertifikattillegg på 24,2 øre per kwh som legges på den ordinære salgsprisen. Totalt kan dette gi en totalpris for kraften på rundt 60 øre per kwh. Ordningen vil først være klar i 2011/12 og først da vil en se hva prisen blir. c. Bruk av rågass som drivstoff på traktor I 2008 ble det startet forsøk med biogassdrevet traktor i Sverige i regi av Biogas Syd i Malmø 18. Den første traktoren ble leid inn fra Nederland (som dermed var tidligere ute på området enn svenskene). Denne fikk stor oppmerksomhet bla gjennom visninger på messer og innslag på svensk tv med den svenske landbruksministeren som prøvekjører. Dette ledet til at det ble satt av 18 millioner SEK til et forsøksprogram. 16 Jørgen Held: Tysklands biogasstrategi - et føredømme, artikkel i Energigas 4/10 17 Gjennomsnittlig systempris i 2009 var 36.2 øre Kilde:OED 18 Info under besøk 10.12.2010 16

Mens den første nederlandske traktoren var en enkel, ombygd traktor, har en senere tatt i en bruk en fabrikkbygd traktor av merket Valtra 19. Begge traktorene er basert på såkalt dual-fuel teknikk. Det vil si at motoren både kan bruke diesel og gass som drivstoff. Figur 3: Valtras traktor biogassdrift. Tankene for trykksatt gass er plassert på siden av førerhuset, mellom hjulparene. Foto: Valtra Inc. I en delrapport fra forsøket 20 konkluderer en med at det er teknisk mulig å utvikle serieproduksjon av traktorer for biogass, men at den store utfordringen er å få laget et regelverk for disse kjøretøyene siden de bruker to typer drivstoff. En antar det vil ta fem år å få dette på plass. En av utfordringene er blant annet å dokumentere at miljøkravene oppfylles. En vil kunne få til noe enklere regelverk for ombygging av brukte traktorer. Fordelen med å utnytte biogass som drivstoff på traktoren er at mens biogass må oppgraderes for å kunne brukes i bilmotorer, krever traktormotorer et så lavt metantall at en fullstendig oppgradering ikke er nødvendig. Dette kan gi lavere kostnader. Biogasstraktoren som i dag triller i Sverige er bygget for 4-5 timers drift på én fylling. Dette mener en er ideelt for bruk av traktorer innen anleggsvirksomhet hos både private og offentlige aktører. Kommunal virksomhet er særlig nevnt som interessant. En hindring for utbredelse av biogassdrevne traktorer er at prisen på den avgiftsfrie dieselen er så lav at det ikke er interesse for en overgang til andre og mer miljøvennlige drivstoff. Samtidig kan dette gi grunnlag for at biogassen til disse kjøretøyene heller ikke avgiftsbelegges. 19 Se www.valtra.com/news/4147.asp 20 Biogasdrivna Dual fuel-traktorer i lantbruk, entreprenad och kommuner en förstudie nøv 2010, Biogas Syd 17

d. Felles anlegg for oppgradering av biogass til kjøretøy Det finnes ulike teknikker for oppgradering (se punktet om teknologi) som har det til felles at det må et visst volum til for å forsvare investeringen som kreves. Kan det da være mulig å lage et felles oppgraderingsanlegg som behandler gassen fra flere småskala anlegg? I Sverige er det planlagt flere installasjoner med rørbasert transport av biogass som ikke er oppgradert 21, men dette er installasjoner som enten krever korte avstander, enkle leggeforhold for rørene eller store volum, for å kunne bli lønnsomme. Teknikken kan være aktuell i områder med høy dyretetthet, og der det er enkelt å grave ned ledningen og arbeidet kan utføres av bøndene selv. Kartet viser planlagt rørledning for transport av rågass mellom Trollhättan og Mellerud til et sentralt oppgraderingsanlegg vest for Vänern i Sørvest-Sverige. Den totale avstanden er vel 50 kilometer. Ledningen ble planlagt for fem år siden, men er foreløpig ikke realisert 22. e. Hot spot I Skåne har de etablert en ordning de kaller Hot spot der en har satt sammen et team med ulik kompetanse for å vurdere aktuelle steder for produksjon og anvendelse av biogass. Teamet kan bestå av personer med kompetanse innen 21 Se Biogass Vest 22 Kilde: Energigas Sverige 18

teknikk, økonomi og marked kan sikre at en får vurdert prosjekter fra flere synsvinkler. I Skåne legger de vekt på at teamet skal være aktivt og lete etter gode steder for etablering av biogassanlegg. f. Krav om fornybar varme I teknisk forskrift under plan- og bygningsloven kom det i 2007 (TEK 07) et krav om bruk av minimum 60 % fornybar energi til oppvarming og varmt vann i boliger. I den tekniske forskriften som ble gjeldende fra 2010 (TEK 10) er dette kravet spesifisert til 60% andel fornybar energi i bygninger under 500 kvadratmeter, og 40% fornybar energi til oppvarming og varmt vann i bygninger over 500 kvadratmeter 23. Kravet innebærer at en ikke kan bruke elektrisitet og fossil energi som grunnlast til oppvarming, og gassløsninger brukes nå i stor grad som topplast sammen med godkjente løsninger som varmepumper og bioenergisentraler. Samtidig er det stor etterspørsel etter varmeløsninger basert på gass fordi disse er effektive, enkle i bruk og krever lite plass. Bruk av biogass til oppvarming som fornybar energi, er akseptert i henhold til kravene fra myndighetene og vil kunne møte markedets behov. Problemet nå er å få tak i gass. g. Biogassbørs Det finnes i dag firmaer som er interessert i å kjøpe biogass, men som ikke får tilgang til biogass for videresalg. Det finnes ingen grossister og heller ingen åpen markedsplass der kjøper og selger kan møtes. Dermed er det heller ikke etablert noen markedsbaserte prismekanismer. Gassen har i dag kun en verdi i henhold til den energikilden den erstatter. Lønnsomheten er derfor varierende etter bruksområdet. Vi foreslår derfor at det vurderes å opprette en biogassbørs der selger og kjøper kan melde sin interesse. Dette kan selvsagt by på distribusjonsmessige utfordringer, men ved å distribuere gassen som trykksatt gass vil det være mulig å frakte den mellom produsent og bruker innen en rimelig avstand. Prisbildet for biogass er åpent når det gjelder gass som drivstoff til kjøretøy, og dermed er også betalingsviljen hos kjøper kjent. Men innen varmemarkedet er dagens omsetning så liten at en ikke vet hvor mye markedet er villig til å betale for grønn gass. 23 Se nærmere beskrivelse hos Statens bygningstekniske etat på www.be.no 19

h. Melkegassbilen Skal en få til et slikt tiltak, må en også ha en etablert en enklere distribusjonsordning for biogass. Kan det være mulig å få til at når bilen fra Tine henter melk hos melkeprodusentene, kan den også samle inn biogass fra de samme bøndene? Det har ikke vært anledning i dette prosjektet til å gå grundigere inn i denne ideen for å utrede hva som skal til for å få til en slik ordning på plass. Dagens transport av trykksatt gass på flak gir oss noen ideer av omfanget, men skal tanken være mulig må transporten gjøres enklere og dermed rimeligere. i. Grunnlag for fyllestasjon AGA har etablert flere fyllestasjoner for biogass basert på CNG-teknikk der gassen fraktes inn til fyllestasjonen på en CNG-henger. Selskapet 24 mener at en slik stasjon må omsette 1 million kubikkmeter gass for å kunne drives økonomisk forsvarlig. Prioriterte tiltak landbruket og gassbransjen: 1. Virtuell rørledning for biogass - Hva skal til for å etablere en distribusjonsløsning basert på trykksatt gass i forhold til nødvendig produksjonsvolum, mulige tekniske løsninger og betalingsvilje i de ulike markedene? - Kan en få til en enklere innsamlingsordning for biogass? 2. Etablering av team for jakt på gode prosjekter - hot spot 3. Utrede markedsplass for kjøp og salg av biogass 24 Opplysning fra John Melby, leder for området ny forretningsutvikling under befaring på fyllestasjon for biogass i Oslo. 20

Figur 4: AGAs fyllestasjon for biogass ved Transportsentralen i Oslo. Fra venstre Svein Guldal, Stian Herrebrøden og Johm Mellby en svært kald dag i desember 2010. 21

11. Teknologiutvikling Et biogassanlegg for husdyrgjødsel består av flere enheter og prosesser: Gjødselkum Råtnetank Gasslager Oppgradering Distribusjon Bruk Biogjødsel Figur 5: Prosessene i et tradisjonelt husdyrbasert biogassanlegg Selv om noen av prosessene foregår i det samme anlegget, kreves det store investeringer for å få alt på plass. Anlegget på Åna kretsfengsel hadde for eksempel en pris på rundt sju millioner kroner da det ble bygget i 2004. I de siste årene har det kommet leverandører av prefabrikkerte biogassanlegg 25, som har gjort at prisen på anleggene har gått noe ned. Likevel er kostnadene svært høye, og de må ytterligere ned skal det bli mulig å etablere et større antall anlegg. a. Forenklet produksjonsanlegg Tettere integrasjon mellom prosessene kan være en mulighet, slik professor Rune Bakke ved Høgskolen i Telemark jobber med 26. Bakke har videreutviklet en 30-40 år gammel teknikk fra Nederland. Istedenfor å flytte alt råstoffet fra gjødselbinge til råtnetank, går teknikken enkelt sagt ut på at en lager en sideprosess til gjødselstrømmen som grunnlag for produksjonen av biogass. I sidestrømmen føres oppløst, organisk materiale som føde til en bakteriekultur (granuler) som produserer metan. Etter å ha tilført næring til bakterien, føres væskestrømmen tilbake til gjødselbingen. Fordelen med en slik prosess er at biogassanlegget kan bygges mye mindre i volum og i andre materialer enn betong og kompositt, og dermed til en langt lavere pris enn dagens anlegg. Gassproduksjonen kan også styres etter behov ved å øke eller minke fødestrømmen til bakteriekulturen. En slik prosess er heller ikke avhengig av en jevn temperatur. Utfordringen er at denne metoden ikke gir et naturlig gasslager i råtnetanken. Det jobbes derfor med ulike metoder for lagring og distribusjon av den produserte gassen. Dette kan baseres på samme teknikk som en brukte i bygassproduksjonen der en hadde en belglignende tank i et rammeverk, som lager. Under produksjonen, hevet tanken seg. Under levering, sank den sammen igjen. 25 Norske Biowaz er en av disse. Se mer på www.biowaz.com. En annen er Norups Gård i Sverige. 26 Besøkt 8.9.2010 22

Det finnes også ballonglignende gasslagre som kan romme fra noen få, til mange tusen kubikkmeter med gass 27. Biogass -reaktor Produsert gass Gjødseltank/ Utfellingstank Oppløst føde Figur 6: Prinsippskisse alternativ produksjonsmetode for biogass 28 Figur 7: Professor Rune Bakke ved Høgskolen i Telemark viser ett av forsøkene som nå gjøres med den nye teknikken for produksjon av biogass. I røret felles sedimentene ut fra væsken. Væsken blir så til føde for bakteriene som produserer biogass. (Foto: Tore Woll) En jobber for å videreføre prosjektet gjennom et nytt pilotanlegg. En vil også jobbe med å utvikle nye gasslagringsteknikker. I tillegg vil en forske mer på selve reaktorteknikken gjennom prosjektet Biogas Reactor Technology for Norwegian Agriculture som startet opp i januar i år, som et samarbeid mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås, finansiert av Norges Forskningsråd. 27 Lemvig biogassanlegg har installert en slik tank av typen Settler. Se www.lemvigbiogas.com 28 Forenklet skisse av professor Rune Bakke, Høgskolen i Telemark 23

Figur 8: Skisse av hvordan Tel-Tek og HiT ser for seg at et biogassanlegg kan bygges med deres teknikk. b. Oppgraderingsteknikker Biogass kan oppgraderes ved hjelp av fem ulike teknikker.: Aminer (kjemisk rensing): CO 2 binder seg til aminene. Gir giftig avfallstoff og mest aktuelt i store anlegg PSA (pressure swing adsorbtion): Enkel prosess der en utnytter at CO 2 kondenserer ved et lavere trykk enn hva metan gjør. Egnet i mindre anlegg og kan kobles sammen med trykksetting av gassen. Vannbehandling: CO 2 oppløses i vann og kan vaskes ut. Mye brukt teknikk som er på vei ut. Nedkjøling: Utnytter at CO 2 har et høyere kokepunkt enn metan som kondenserer ved 163 o C. Aktuelt i store anlegg der en kjøler ned biogassen for å distribuere den som LBG. Membranteknologi: Membranen er enkelt sagt en molekylsil der CO 2 - molekylene fanges opp når biogassen strømmer igjennom. c. Memfoact Memfoact AS har sitt utspring ved NTNU i Trondheim og ble stiftet i 2008. Firmaet satser på utvikling av en membran som blant annet kan brukes til oppgradering av biogass. Flere selskaper leverer membraner, men fordelen med Memfoacts løsning er at den gir høy renhet med en enklere oppbygging, og dermed anlegg som er små, enkle og rimeligere å bygge. 24

Memfoacts løsning skal derfor passe svært godt til mindre anlegg med produksjonsvolum fra 20 600 Sm3 i timen. Det minste anlegget en nå jobber med har en gass-strøm på 50 m3 gass i timen, noe Memfoact omtaler som småskala produksjon. Med døgnkontinuerlig drift over hele året (ca 8000 timer), gir et slikt anlegg en energimengde på 4 000 000 kwh (4 GWh). Hvis en regner at gjødsla fra ei ku gir grunnlag for produksjon av ca 2000 kwh, er dette gjødsel fra ca 2000 kyr! Oppgraderingskostnadene med Memfoacts løsning skal være 20 25 % lavere enn kostnadene for beste tilgjengelige alternativ. I større anlegg regner en oppgraderingskostnadene til 10 15 øre per kwh 29. Med Memfoacts teknikk skal en oppnå disse prisene også i mindre anlegg. Teknikken er utviklet og uttestet i laboratoriet, og Memfoact har nå inngått en såkalt IFU-kontrakt (industriell forsknings- og utviklingskontrakt) med Fredrikstad biogass AS og GLØR (Gausdal, Lillehammer og Øyer Renholdsverk) i Lillehammer for fullskala utprøving og kommersialisering av teknikken. Utfordringen for selskapet nå er å få produsert nok membran, og det neste punktet på tiltakslisten er derfor å bygge en egen mebranfabrikk i Trondheim i løpet av våren. Mebranen virker som en molekylsil der metan slipper igjennom, mens CO 2 fanges opp. Gassen drives igjennom membranen ved hjelp av trykk eller vakuum. Etter å ha passert Memfoacts membran, kommer den oppgraderte gassen ut med et trykk på 20 bar. Det er positivt i forhold til at den skal trykkes videre opp til 200 bar for lagring på et flaskebatteri. d. Alternative lagringsteknikker Figur 9: Slik ser det nederlandske firmaet DMT (Dirkse-Milieu Techniek) at et moderne småskala biogassanlegg på en gård kan utformes. Firmaet baserer seg på råtnetank-teknologien fra Biowaz. Kilde: DMT 29 Informasjon fra Audun Aspelund i Lyse Neo 25

Det finnes også andre leverandører av mebraner som ikke gir så høy renhetsgrad som teknikken til Memfoact. En av disse er firmaet DMT (Dirkse-MilieuTechniek) i Nederland. De har også utarbeidet en skisse (nærmest en visjon) for hvordan de seg for seg et gårdsbasert oppgraderingsanlegg (se figur 9). Det finnes helt sikkert også andre metoder og teknikker for småskala biogassproduksjon som kan være vel verdt å bygge videre på. Derfor foreslås det at arbeidet med å finne enklere produksjonsmetoder intensiveres. Figur 10: Biogassanlegget på Åna fengsel, Jæren Prioriterte tiltak samarbeid landbruk og gassbransje innen teknologiutvikling: 1. Intensivere arbeidet med utviklingen av enklere produksjonsmetoder 2. Utarbeide oversikt over best tilgjengelig teknikk innen produksjon, lagring og oppgradering av biogass i forhold til småskala biogassproduksjon 3. Utvikle nye løsninger der det er teknologimangel 4. Bli deltaker i svenskenes forsøk med utvikling av en biogassdrevet traktor (se tiltak innen marked) 26

12. Myndighetskrav Bruk av gass utgjør en fare fordi energigasser antennes og er brennbare sammen med luft. Forbrenningen går svært raskt 30, og beskrives gjerne som eksplosiv. Den raske forbrenningen gjør at det oppstår en trykkbølge som kan gjøre stor skade hvis den ikke ledes til trygge omgivelser. Verken metan, propan eller butan er giftige i seg selv, men de fortrenger oksygenet og kan derfor føre til kvelning. Ufullstendig forbrenning av disse gassene gir også CO som er giftig. På grunn av disse egenskapene er brennbare gasser omfattet av brann- og eksplosjonsvernloven og regelverket som Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) forvalter. Sentralt i dette regelverket er Forskrift om håndtering av farlig stoff 31. Forskriften regulerer kravene til håndtering av farlig stoff og utstyret som brukes ved denne håndteringen. Forskriften regulerer prosjektering, konstruksjon, produksjon, omsetning, drift, endring, reparasjon, vedlikehold og kontroll av anlegg og utstyr som benyttes. Siden biogass er en av energigassene, omfatter denne forskriften også småskala biogassanlegg. Forskriften som kom i 2009 har gitt endringer på flere områder. Kompetanse: Det kreves nå nødvendig kompetanse innen alle områder forskriften omfatter. (Se eget punkt om opplæring) Kontroll: Krav om at det på anlegg for energigasser skal utføres uavhengig kontroll ved oppstart og av anlegget under drift (tilstandskontroll). For å sikre at kontrollen er uavhengig, er det innført et krav om at kontrollørene skal være akkreditert i Norsk Akkreditering. Innmelding: Mens en tidligere søkte om å få anleggene godkjent, skal disse nå meldes inn til DSB. Dette innebærer ikke bare en praktisk endring, men en endring i ansvarsforholdet. Nå er det opp til den som eier og bygger anlegget å se til at anlegget følger kravene, og ikke lenger myndighetenes ansvar å sjekke at en gjør det riktig. Tilsyn: Kommunene har nå fått tilsynsansvar med anleggene som faller inn under forskrift om håndtering av farlig stoff. 30 Forbrenningshastigheten er 33 meter per sekund 31 Forskrift av 8. juni 2009 om håndtering av brannfarlig, reaksjonsfarlig og trykksatt stoff samt utstyr og anlegg som benyttes ved håndteringen (Forskrift om håndtering av farlig stoff) 27

a. Temaveiledninger DSB utarbeider temaveiledere der forskriftens krav konkretiseres på de forskjellige anleggstypene. Veilederne inneholder både skal/må -krav og bør/kan -krav. Skalkravene må følges, mens bør-kravene er anbefalinger. DSB har planlagt en egen temaveileder om prosessanlegg som også vil omfatte biogassanlegg. Denne vil bli påbegynt i løpet av våren 2011. I arbeidet med innholdet i veilederne har direktoratet vært åpen for innspill fra de aktuelle bransjene. b. Norsk Gassnorm Norsk Gassnorm ble etablert i 2004 i en periode der myndighetenes regelverk var mer overordnet, og det var opp til bransjen selv å konkretisere kravene. Norsk Gassnorm inneholder enhetlige krav og regler for utforming, installasjon, kontroll og drift/vedlikehold av gassanlegg, og er nå blant annet oppdatert med alle skal-krav i de utgitte temaveilederne i tilknytning til forskrift om håndtering av farlig stoff. Normen skal bidra til at myndighetenes krav til sikkerhet ivaretas, samtidig som løsningene blir rasjonelle fra et praktisk og kostnadsmessig synspunkt. Kapittel 13 i normen tar for seg bransjens krav til kompetanse. Her er det etablert en omfattende opplæringsordning med sertifikater for de som skal prosjektere og installere gassanlegg. Denne ordningen har også DSB tatt inn i sin temaveiledning om gassanlegg 32. c. Forholdet til plan- og bygningsloven (PBL) For anlegg og konstruksjoner som brann- og eksplosjonsvernloven gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn) 33. For disse områdene gjelder kravene i regelverket under brann- og eksplosjonsvernloven. I praksis betyr dette at en skal søke kommunen om å sette opp gassanlegget, men når det gjelder kompetanse (ansvarsrett), ansvarsforhold, prosjektering og utforming, skal en oppfylle kravene i Forskrift om håndtering av farlig stoff. d. Annet regelverk Biogassanlegg berører mange fagområder og er derfor underlagt mange regelverk. Særlig gjelder dette regelverket som forvaltes av Mattilsynet og Fylkesmannen. Nærmere gjennomgnag av dette regelverket faller utenom rammene for dette prosjektet. 32 Les mer på www.gassnormen.no 33 Forskrift om byggesak (SAK) 4.3 28

e. Opplæringsbehov i forhold til HMS Å bygge og drifte et biogassanlegg omfatter flere fag og krever kunnskap på mange områder. Opplæringsbehovet er derfor omfattende selv for mindre anlegg. Vi mener det derfor bør utarbeides en felles mal for opplæring for alle som kommer i berøring med biogassanlegg der også kravene til sikker installasjon og drift blir tatt med. Gass er et farlig stoff, og håndteringen krever kunnskap. Dette forholdet forsterkes av at bøndene er en yrkesgruppe som er vant til å forholde seg til mye utstyr, maskineri og andre som innebærer en risiko og at det dermed kan være fare for de setter biogass i den båsen av fagområder de allerede behersker. Bønder er også vant med å ta initiativ, og har erfaring med omstilling. Vi vil derfor oppfordre til at det blir satt fokus på opplæring før det blir bygget et større antall anlegg som kan bli en ny farekilde i landbruket. f. Basisopplæring Biogassmiljøet på Ørlandet i Trøndelag har tatt tak i dette. Der har Bioskiva AS med Svein Lilleengen, Norsk Landbruksrådgiving Sør-Trøndelag og Fosen Næringshage satt i gang Basiskurs i biogass som høsten 2010 og våren 2011 gjennomføres som fjernundervisningskurs med rundt 50 deltakere fra hele landet. Kurset består av 10 samlinger med en varighet på fem klokketimer. Ut over dette bør landbruket selv, sammen med andre fagmiljøer som arbeider med biogass, etablere mer eksakte kompetansekrav for de som skal prosjektere, installere og drifte biogassanlegg. Innen prosjektering og installasjon av den delen som omfatter gass, kan disse kravene bygge videre på ordningene som allerede er etablert i Norsk Gassnorm. Når det gjelder drift av gassanlegg, må opplæringskravene tilpasses de ulike anleggstypene og størrelsene. Det bør etableres egen opplæring også for dem som skal drifte småskala biogassanlegg. Erfaringen tilsier at det bør utvikles en felles læreplan som alle som leverer kurs skal følge, og at opplæringen har et praktisk tilsnitt. Uansett hva en gjør, gjelder forskriftens krav om nødvendig kompetanse. Når en skal bygge og drifte et biogassanlegg, må en vise hvordan en oppfyller disse kravene. g. Biogass en del av landbrukets kvalitetssystem For å sikre kvaliteten i produksjonen og at en oppfyller de krav som er satt, har landbruksnæringen utviklet sitt eget kvalitetssystem, Kvalitetssystem i landbruket (KSL) administreres av KSL Matmerk og finansieres over Jordbruksavtalen.. Kvalitetssystemet bygger på kravene lover og forskrifter stiller til matproduksjon, dyrevelferd, miljøhensyn og arbeidsmiljø. For å sikre at kravene rundt biogass også oppfylles, er det naturlig at biogass blir tatt inn i dette systemet. 29

Figur 11: Fra besøket hos Svenskt Gasteknisk Center (SGC). Fra venstre Stian Herrebrøden, Anneli Petersson, SGC, Jørgen Held, leder SGC, Corfitz Nelsson, SGC, Per Harald Agerup, Svein Guldal. Prioriterte tiltak landbruk og gassbransje myndighetskrav: 1. Utarbeide læreplan for opplæring i biogass for landbruket 2. Biogass eget punkt i kvalitetssystemet i landbruket 30

13. Informasjon Det er stort informasjonsbehov om biogass, og mange vil delta på seminarer, studieturer og kurs som arrangeres. Tilbudet er også stort med både lokale, regionale og statlige informasjonstiltak. Likevel savner vi at det gis en helhetlig og tverrfaglig informasjon som viser utfordringen med biogass fra et nøkternt ståsted og der informasjonen som gis er relatert til norske forhold. Den informasjonen som nå gis er mer preget av vekkelse enn næringsbygging. Den er også svært ofte gitt fra et bestemt ståsted, enten knyttet til det som handler om råstoff og produksjon, distrikts- og næringsutbygging eller biogass som fornybar energikilde. Men for å få vite hva det å jobbe med biogass innebærer, må en ha hele dette bildet med seg. I tillegg er det viktig at den delen som handler om biogass som energikilde også tar for seg hva gassen skal brukes til og kravene til anvendelse. a. Utvikling av Informasjonsstrategi Det er i dag vanskelig å se en felles strategi i informasjonsarbeidet omkring biogass. Dette gjelder ikke bare innen landbruket, men i alle leire som jobber med biogass. Det som er spesielt for landbruket, er at det er satt opp et myndighetsmål for satsingen som også næringen ser ut til å tatt til seg. Men det er tilsynelatende ingen samlet strategi for hvordan en skal nå dette målet. Biogass er komplekst siden en kommer i berøring med så mange fagområder og regelverk, og det kreves store investeringer. Samtidig er det stor entusiasme, og stor interesse. Det tilsier et omfattende informasjonsarbeid som det bør utarbeides en strategi for. Denne bør utvikles i et samarbeid mellom myndigheter og næring. b. Kvalitetssikret infokanal På grunn av den store interessen for biogass, og mange ulike informasjonstiltak,er det behov for å bygge opp en kvalitetssikret infokanal der en kan finne både den nødvendige og viktige informasjonen, men også det siste og mest aktuelle. Det er naturlig at denne informasjonskanalen blir nettbasert. c. Felles informasjonsmøter Biogass kan også være tema for en møteserie som arrangeres i fellesskap mellom landbruket og gassbransjen, og gjerne i regi av Norges Bondelag. d. Felles begrepsapparat Det er behov for å utvikle et felles begrepsapparat for bruk i markedet. Et eksempel er navnet på oppgradert biogass; skal den kun omtales som biogass, eller skal en bruke det mer tekniske begrepet biometan? Nå brukes begreper om hverandre, og det er lett å bli forvirret. En løsning kan være at en skiller mellom salgsbegreper og tekniske betegnelser. Kjøpere har ikke behov for annet enn grunnbegrepene, men innenfor fagmiljøet er 31