KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall:



Like dokumenter
Kompetansemål etter 2. trinn

Læreverk: Multi grunnbok 3A og 3B, Oppgavebok, Multi kopiperm, Multi 1-4 grublishefte og Multi sine nettsider.

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Unneberg skole ÅRSPLAN I MATEMATIKK. 3. trinn Rød skrift marker det som er fra utviklende matte.

- individuelt arbeid - tavleundervisning - ulike aktiviteter - undersøkelser - regnefortellinger - lesing av diagrammer

Fagplan Matte, 3. trinn, 2010/2011

Læringstrapp tall og plassverdisystemet

MATEMATIKK. September

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4.TRINN

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. TRINN 2017/2018 Faglærer: Margrethe Biribakken Strand og Line Maria Bratteng Læreverk: Multi 3A og 3B, Multi oppgavebok.

Lokal læreplan matematikk 3. trinn

Årsplan matematikk 3. trinn 2015/2016

4. TRINN matematikk HØST 2014

Årsplan: Uke Tema

Multi 4A s.1-17 Oppgavebok s. 2-6

MOSBY OPPVEKSTSENTER ÅRSPLAN I MATEMATIKK - 2.TRINN Uke Emne Kompetansemål Læringsmål Arbeidsmetode Læremidler Evaluering/

Årsplan Matematikk 3.trinn Uke: Tema: Kunnskapsløftet sier:

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 3. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34 Repetisjon Koordinatsystemet

ÅRSPLAN I MATEMATIKK: SKOLEÅRET 2016/2017

Matematikk årstrinn Smøla kommune

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

arbeide med konkreter praktisk arbeid stasjoner uteskole pc samtale samarbeid gruppearbeid arbeide i læreverket andre skriftlige oppgaver

-utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og. subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret.

Uke Tema Læreplanmål Læringsmål Læremiddel

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2017 Fag: Matematikk

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan lese av og plassere i rutenett og koordinatsystem.

Halvårsplan for: 3. trinn, høst 2018

Lokal læreplan 4.trinn

Årsplan Matematikk 3.trinn

PRØVER OG STØRRE SKRIFTLIGE/MUNTLIGE ARBEIDER: Småtester i gangetabell m.m. test etter hver avsluttende kapittel. Uke EMNE Lærestoff Kompetansemål

Årsplan matematikk 4. klasse, Læreverk: Multi 4a og 4b Lærer: Irene Jørgensen Skaret

Halvårsplan/årsplan i Matematikk for 2. trinn 2015/2016 Tema Læringsmål Grunnleggende ferdigheter

Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden:

Årsplan for 2. trinn Fag: Matematikk Skoleåret: 2018/2019

- lese og skrive tallene til plassverdisystemet: verdien til et siffer er. Materiell: Abakus avhengig av hvor i tallet det står

Fagplan, 4. trinn, Matematikk

Emnebytteplan matematikk trinn

Læringsmål: Eg skal kunne..

UKE TEMA KOMPETANSEMÅL LÆRINGSMÅL INNHOLD METODE VURDERING 34

plassere negative hele tall på tallinje

Årsplan i matematikk, 2. trinn, 2016/2017!

ÅRSPLAN I MATTE 2. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn 2017/18

Årsplan Matematikk trinn

Ukemål (Konkretiserte mål fra Fagplan) Prøver (Hentet fra prøveplan). Småprøver kan legges inn av teamene. og organisering

Samle, sortere, notere og illustrere enkle data ved tellestreker og søylediagram og samtale om prosessen og

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2015/2016. Endringer kan forekomme

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 3. KLASSE 2011/12

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 4. TRINN 2018/2019 Læreverk: Multi Lærer: Anita Nordland og Astrid Løland Fløgstad UKE MÅL (K06) TEMA ARBEIDSFORM VURDERING

LOKAL FAGPLAN MATEMATIKK TRINN

Kjennetegn på måloppnåelse TALL OG ALGEBRA. Kunne plassverdisystemet for hele- og desimaltall

Årsplan i Matematikk

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Aktiviteter, metoder og læringsressurser Hele. fire regneartene.

Lokal læreplan matematikk 2.trinn

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 5

ÅRSPLAN I MATTE 3. og 4. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Årsplan matematikk 3. trinn

Oversikt over læringsmål i matematikk trinn Gol skule

Kapittel 1 Koordinatsystemet. godt Kommentarer. Kan. ganske godt. Kan. Kan litt. Kompetanseoversikt i matematikk, 4. trinn for: Klasse/gruppe:

ÅRSPLAN. Grunnleggende ferdigheter

UKE Tema Læringsmål Kunnskapsløftet Metoder

Storsteinnes skole Mulighetenes skole med trygghet, ansvar og respekt former vi framtida.

Årsplan i matematikk, 4.trinn,

Årsplan i matematikk 4.klasse,

Periodeplan OPPVEKST MOTTAKSSKOLEN. Kristiansand

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i matematikk for 3.og 4.trinn. Grunnleggende ferdigheter i faget:

LOKAL LÆREPLAN Matte Trinn 1-7

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2014/2015 Kompetansemål KL- 06

Årsplan i matematikk for 2. trinn

Årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018

Halvårsplan/årsplan i matematikk for 3. trinn 2017/2018 Kompetansemål KL- 06

Kompetansemål etter 7. årstrinn.

ÅRSPLAN I MATEMATIKK FOR 1.TRINN

Kjenneteikn på måloppnåing. Framlegg til aktivitetar

ÅRSPLAN I MATEMATIKK 4. KLASSE 2016/2017. Endringer kan forekomme

Årsplan i matematikk 4. klasse,

Data og statistikk 35

Kapittel i lærebok Aktiviteter Vurdering

ÅRSPLAN I MATTE TRINN BREIVIKBOTN SKOLE

Oppgavebok blir ofte brukt som leksebok. Kapittel prøve i uke 35 Arbeidsark i uke 36

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Gr.ferdigheter Vurdering. Jeg kan bruke tellestreker ved opptelling av større mengder.

Jeg kan lese og forstå tallsymbolene opp til 20. Jeg forstår symbolene < > =.

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2016

ÅRSPLAN Laudal skole

LÆREPLAN I MATEMATIKK 3. TRINN RYE SKOLE VÅR 2018

Årsplan i matematikk 6.trinn 2015/2016

Årsplan i matematikk for 2. trinn

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINN MATEMATIKK

Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Hele året. Jeg kan nevne alle dagene i en uke. Jeg kjenner igjen norske mynter.

Årsplan i matematikk 3.trinn

Årsplan i matematikk 2. klasse

o Ukentlige tilbakemelding på lekser Kapitel prøve i uke 35 Individuelle arbeidsark i uke 36

Kompetansemål Innhold Læringsmål Kilder

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Uke Tema Læremidler Kompetansemål Vurdering Ansvarlig

Årsplan i matematikk for 3. klasse

Lokal læreplan Sokndal skole. Fag: Matematikk Trinn: 5.trinn Lærebok: Grunntall 5A og 5B

Matematikk i 1. klasse

Transkript:

KOMPETANSEMÅL ETTER 2. TRINNET Tall: 1. Telle til 100, dele opp og byggemengder oppt il 10, sette sammen og dele opp tiergrupper. 2. Bruke tallinjen til beregninger og å angi tallstørrelser. 3. Gjøre overslag over mengder, foreta opptelling, sammenligne tall og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. 4. Utvikle og bruke ulike regnestrategier for addisjon og subtrasjon av tosifrede tall. 5. Doble og halvere 6. Gjenkjenne, snakke om videreføre strukturer i enkle tallmønstre. 1. trinn 2.trinn 1.Telle,dele opp, bygge mengder. Tiergrupper Kjenne igjen tall i omgivelsene sine. Bruke tall og telling i hverdagslige sammehenger og stille spørsmål omantall. Utforske spørsmålene med ulike hjelpemidler (tegning, tellestreker, fingrer, klosser, tellebrikker). Telle til 20. Kjenne tallsymboler opp til 10. Fortrolig med uformelle måter å tegne og skrive antall eller mengder på i dette område og viser hvor mye et tall er ved klosser,fingrer og tellestreker. Telle,ordne, lese og skrive tall opptil 100. Uttrykke tall på ulike måter med tallsymboler, med penger, brikker, tierstaver, klosser og tellestreker. Dele alle tall mindre enn 10 i to grupper. Tiervenner. Dele opp og bygge mengder opp til 10. Sette sammen og dele opp tiergrupper, dvs dele et tosifret tall i tiere og enere og sette sammen tiere og enere til et tosifredt tall. 2.Tallinje Angi tallstørrelse på tallinjen. Skal være til støtte ved addisjon og subtraksjon. Bruk av tom tallinje. 3.Overslag, opptelling, sammenligne 4.Regnestrategier for addisjon og subtraksjon. Løse oppgaver med forholdsvis små tall knyttet til praktiske situasjoner,mengder skal kombineres, fordeles eller sammenlignes, Skal kunne si hvilket tall som kommer før og etter et ensifret tall. Anslå omtrent hvor mange det er i en mengde innenfor tall opptil 100. Bruke gruppering i tiere ved addisjon og subtraksjon av tosifrede tall.

5. Doble og halvere 6.Enkle tallmønstre Doble og halvere og vite hvordan dette henger sammen med symmetri. Partall og oddetall, kjennetegn. Vite sammenhengen mellom partall/oddetall. Dobling og halvering. Kjenne igjen enkle tallmønstre der det legges til et bestemt tall for hvert ledd i rekken. Fortsette slike rekker og sette inn manglende tall. Forklare mønsteret muntlig. Geometri. 1. Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to- og tredimensjonale figurer i forbindelse med hjørne, kanter og flater, og sortere og sette navn på figurene etter disse trekkene. 2. Kjenne igjen og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. 3. Utforske og lage enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. 1.trinn 2.trinn 1.Kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to og tredimensjonale figurer. Kjenne igjen geometriske former i omgivelsene sine. Sortere materiale etter ulike egenskaper som farge, form, lengde og størrelse. Og kunne beskrive hva som skiller de ulike kategoriene fra hverandre. Kjenne navnet på de vanligste geometriske formene som trekant, firkant og sirkel. Bruke begreper til å beksirve plassering som over, under, mellom, bak og foran. Kunne kjenne igjen og beskrive trekk ved enkle to og tredimensjonale firgurer i forbindelse med hjørner, kanter og flater. Sortere og sette navn på figurer etter disse trekkene. Todimensjonale figurer som sirkel og mangekanter. Tredimensjonale firgurer som sylinder, kule, prisme og pyramide. 2.Kjenne igjen og bruke speilsymmetri. 3.Enkle geometriske mønstre. Gjenkjenne og bruke speilsymmetri i praktiske situasjoner. Utforske og lage enkle geometriske mønstre. Beskrive disse muntlig.

Måling: 1. Sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal ved hjelp av hensiktsmessige målenheter. 2. Angi dager,måneder og enkle klokkeslett. 3. Gjenkjenne de norske myntene og bruke dem i kjøp og salg. 1.trinn 2.trinn 1.Lengde og arela og uformelle målenheter. Sammenligne lengder på uformelle måter ved å legge de inntil hverandre. Kunne anslå lengder og sammenligne størrelser tilknyttet lengde og areal. Ved lengde; bruke målenheter som tommer, muskeskritt, blyanter, pinner, hånden, foten. Ved areal; fyrstikkesker, A4-ark, aviser og bøker. 2.Dager, måneder og klokkeslett. 3.Mynter. Kjøp og salg. Kunne navnene på ukedagene og deres rekkefølge. Kunne navnet på månedene, rekkefølgen på dem og hvilken årstid de inngår i. Kunne lese av hele og halve timer på analog klokker. Kunne vite omtrent hvor lang en time er og kan fortelle om noen aktiviteter som varer ca en time. Gjenkjenne de norske myntene og kunne bruke dem i kjøp og salg.

KOMPETANSEMÅL ETTER 4. TRINNET Tall: 1. Beskrive plassverdisystemet for de hele tallene. Bruke positive og negative hele tall, enkle brøker og desimaltall o praktiske sammenhenger og uttrykke tallstørrelser på varierte måter. 2. Anslå og bestemme antall ved hoderegning, bruk av tellemateriell og skriftlige notater, gjennomføre overslagsregning med enkle tall og vurdere svar. 3. Utvikle og bruke ulike regnemetoder for addisjon og subtraksjon av flersifrede tall både i hodet og på papiret. 4. Bruke den lille multiplikasjonstabellen og gjennomføre multiplikasjon og divisjon knyttet til ulike praktiske situasjoner, 5. Velge og begrunne valg av regneart, bruke tabellkunnskaper tilknyttet regneartene og utnytte enkle sammenhenger mellom regneartene. 6. Eksperimentere med, gjenkjenne, beskrive og videreføre strukturer i enkle tallmønstre. 3.trinn 4.trinn 1.Plassverdisystemet for hele tall. Bruke positive og negative tall. Enkle brøker og desimaltall. Lese og skrive og ordne tall opptil 1000. Bli kjent med mengder innenfor dettetallområdet. Telle store mengder ved å dele opp i tiere og hundrede. Kunne om plassverdisystemet, dets kulturelle opprinnelse og betydning av sifferet 0. Kunne om brøk som del avhelhet med utgangspunkt i praktiske sammenhenger. Kunne om stambrøk og ekvivalente brøker. Kunne om plassverdisystemet, dele opp tall i enere, tiere, hundrere og tusener. Uttrykke tall på ulike måter. Kunne om negative tall m,ed fokus på tallinjen. lære å utføre enkel regning med negative tall. Kunne om brøk som en del av en helhet, hvor helheten kan være en mengde, en lengde eller en figur. Kunne begrepene nevner og teller. Sammenligne brøker med ensifrede nevner. Kunne om tideler. Kunne rangere slike tall og plassere dem på tallinjen. 2 Anslå og bestemme antall på ulike måter, overslagsregning og vurdering. Telle forover og bakover med 1, 2, 5,10, 50 og 100. Uttrykke flersifrede tall på ulike måter, med konkreter og med tallsymboler. Skrive tall på utvidet form. Slå sammen enere, tiere og hundrere til ett tall. Runde av tall til nærmeste tier eller hundrer og bruke dette i overslagsregning. Kunne runde av tall til nærmeste tier, hundrer og bruke det til å gjøre overslag.

3.Addisjon og subtraksjon av flersifrede tall. 4.Den lille multiplikasjonstabellen. Ganging og deling brukes i praktiske situsajoner. 5.Velge regneart, begrunne valg og se sammenhenger. 6.Enkle tallmønstre. Veksle mellom enere, tiere, og mellom tiere og hundrere. Bruke tallforståelse og gruppering i tiere og hundrere for å utvikle egne regnemetoder i forbindelse med addisjon og subtraksjon av tresifrede tall. Plassere tall på tallinjen og bruke tallinjen som støtte i forbindelse med addisjon og substraksjon. Kunne at multiplikasjon som gjentatt addisjon, som hopp på tallinjen og på rutenett. Kunne 2,3,4,5,6 og 10- gangen. Kunne at divisjon i ulike praktiske sammenhenger, både målingsdivisjon og delingsdivisjon. Løse praktiske oppgaver innen alle fire regnearter. Se sammenhengen mellom divisjon og multiplikasjon. Kjenne igjen enkle tallmønstre. Se hvordan gangetabellen danner mønstre på en hundrerute. Elevene kan fortsette tallmønstrene og de kan putte inn manglende tall. De kan også forklare mønstret muntlig. Løse oppgaver med addisjon og subtraksjon av flersifrede tall på tallinjen, i hodet og skriftlige metoder som standardalgoritmen. Løse oppgaver ved å hoppe på tallinjen og bruke rutenett. Kunne at multiplikasjon som gjentatt addisjon og i rutenett, og om divisjon både som delings- og målingsdivisjon, Regne i ulike praktiske situasjoner innen de fire regnearter. Bla, ved kjøp og salg. Kunne se sammenhenger mellom ganging og deling og om hvordan regneartene forholser seg til gjentatt addisjon og subtraksjon. Dele opp gangestykker. Forklare at multiplikasjon er kommutativt. Utforske, beskrive og fortsette enkle tallmønstre, bla. Som tallfølger som stiger eller synker med det samme tallet hver gang, også tideler. De skal kunne bruke lommeregner til å utforske tallmønstre.

Geometri: 1. Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre. 2. Tegne og bygge geometriske figurer og modeller i praktiske sammenhenger, herunder teknologi og design. 3. Gjenkjenne og bruke speilsymmetri og parallellforskyvning i konkrete situasjoner. 4. Lage og utforske geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. 5. Plassere og beskrive posisjoner i rutenett, på kart og i koordinatsystem. Både med og uten digitale verktøy. 3.trinn 4.trinn 1.Sirkler, mangekanter, kuler, sylindere og enkle polyedre. 2.Geometriske figurer og modeller. 3.Speilsymmetri og parallellforskyvning. 4 Geometriske mønstre. 5.Rutenett, akrt og koordinatsystem. Gjenkjenne og beskrive trekk ved to og tredimensjonale figurer knyttet til hjørner, kanter og flater. Sortere figurer etter disse trekkene. Lære om rektangel, kvadrat og parallellogram og om terning, prisme og pyramide. Kjenne igjen rette, spisse og stumpe vinkler i trekanter. Bygge og bli kjent med tegninger av tredimensjonale geometriske figurer. Kunne om speilsymmetri, lage symmetriske bilder og finne symmetrilinjen. Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. Plassere i rutenett og beskrive bevegelse i rutenett både i forhold til referanser langs kanten på rutenetter (f.eks Rute B3) og relativ plassering (flytt en rute opp og to til siden). Gjenkjenne og beskrive trekk ved sirkler og mangekanter. Kjenne igjen speilsymmetri, påvise symmetrilinjer også i figurer der det er flere, og selv lage og utforske symmetriske mønstre. Lage og beskrive enkle mønstre ved å gjenta og forskyve en form. Rotere og på den måten fremskaffe sentrale vinkler, som 90 gradet, 180 grader osv. Beskrive plassering og bevegelse i rutenett. Det gjøres relativt og absolutt. Plassere i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene.

Måling: 1. Anslå og måle lengde, areal, volum, masse, temperatur tid og vinkler. 2. Bruke ikke-standardiserte måleenheter og forklare hensikten med standardisering av måleenheter og foreta omgjøring mellom vanlige måleenheter. 3. Sammenligne størrelser ved hjelp av passende måleredskaper og enkel beregning med og uten digitale hjelpemidler. 4. Løse praktiske oppgaver knyttet til kjøp og salg. 3.trinn 4.trinn 1.Lengde, areal, volum, masse, temperatur, tid og vinkler, anslå og måle. 2.Ikkestandardiserte og standardiserte måleenheter og omgjøringer. 3.Sammenligne størrelser og beregninger. 4 Geometriske mønstre. Anslå og måle lengde, vekt, areal og volum. Lese og skrive klokkeslett. Både analogt og digitalt, og lære de muntlige betegnelsene av klokkeslett. Måle tid i minutter. Bruke ulike måleenheter og måleteknikker og kunne diskutere hvor nøyaktig en måling er. Bruke standardiserte lengdemål, forstå hensikten med finere måleenheter enn meter, og gjøre om mellom meter og centimeter. Telle opp hvor mange kvadrater el lign det er plass til i en flate som mål for areal. Telle opp hvor mange terninger eller lignende en figur rommer som mål for volum. E Lage og utforske enkle geometriske mønstre og beskrive dem muntlig. Lese av klokkeslett, både analoge og digitale klokker. Måle omkretsen av mangekanter. Anslå vanlige størrelse tilknyttet lengde, vekt og volum. Finne areal som antall måleenheter ( både ikke-standardiserte og standardiserte) som fyller en flate. Bruke hensiktsmessige måleredskaper og å lese av skalaer. Enkel målestoll tilknyttet lengde. Gjøre om mellom dl og l, mellom g, hg og kg og mellom mm, cm, dm og m. Kjenne igjen speilsymmetri, påvise symmetrilinjer også i figurer der det er flere, og selv lage og utforske symmetriske mønstre. Lage og beskrive enkle mønstre ved å gjenta og forskyve en form. Rotere og på den måten fremskaffe sentrale vinkler, som 90 gradet, 180 grader osv.

5.Rutenett, akrt og koordinatsystem. Plassere i rutenett og beskrive bevegelse i rutenett både i forhold til referanser langs kanten på rutenetter (f.eks Rute B3) og relativ plassering (flytt en rute opp og to til siden). Beskrive plassering og bevegelse i rutenett. Det gjøres relativt og absolutt. Plassere i et koordinatsystem og beregne avstander langs aksene. Statistikk: 1 Samle, sortere, notere og illustrere enkle data med tellestreker, tabeller og søylediagram. Kunne kommentere illustrasjoner. 1.Samle og sortere. Notere og kommentere. 3.trinn Samle og sortere enkle data i passende kategorier og telle opp antallet i hver kategori. Sette data opp i en tabell og illustrere data i søylediagram.. Lese av enkle søylediagrammer. 4.trinn Gjennomføre enkle undersøkelser og samle inn ulike typer data, kategorisere, telle opp og illustrere dataene i tabeller og søylediagrammer. Lese av enkle søylediagrammer.