Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Den økonomiske situasjonen Per Richard Johansen, Srategikonferanse Hordaland, 24/1-12

Europeisk konjunkturnedgang hvordan rammes Norge? Moderat tilbakeslag som først og fremst rammer eksportindustrien begrenset effekt på norsk økonomi gir ekspansiv pengepolitikk, men stram finanspolitikk av hensyn til konkurranseevnen Et mer omfattende tilbakeslag som rammer oljeprisen hardt på kort sikt produsenter og underleverandører på lengre sikt oljeinvesteringene og store deler av norsk næringsliv gir ekspansiv penge- og finanspolitikk For kommunene skattesvikt på kort sikt lave renter og svake aksjekurser gjør gjeld billig, men pensjon dyrt 2

Norske prognosegivere moderat optimistiske for internasjonal økonomi 5,0 BNP Handelspartnere Vekst fra året før, prosent 15,0 T radisjonell vareeksport Vekst fra året før, prosent 4,0 3,0 10,0 2,0 1,0 5,0 0,0-1,0 0,0-2,0-5,0-3,0-4,0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 SSB 8.12.11 NBa 19.10.11 FIN 6.10.11 Regnskap Kilde: Finans departementet, Norges Bank, Statis tis k s entralby rå -10,0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 SSB 8.12.11 (NBa) 19.10.11 FIN 6.10.11 Regnskap Kilde: Finans departementet, Norges Bank (inkl. tjenes ter), Statis tis k s entralby rå 3

Uroen i aksjemarkedene har rammet oljefondet (SPU) og senket rentebanen 14,0 Pengemarkedsrente 3 mndr 160 Bruk av oljepenger Mrd 2011-kroner 12,0 140 10,0 120 8,0 100 80 6,0 60 4,0 40 2,0 20 0,0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 SSB 8.12.11 NBa 19.10.11 FIN 6.10.11 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå 0 2001 2005 2009 2013 FIN 6.10.11 NBa 19.10.11 4 pst av oljefondet Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank Påvirker også kommuneøkonomien (gjeld, pensjon, omløpsmidler) 4

Antar at oljeprisen holder seg og oljeinvesteringene oppe 40,0 Oljeinvesteringer Vekst fra året før, prosent 6,0 BNP Fastlands-Norge Vekst fra året før, prosent 30,0 5,0 20,0 10,0 4,0 3,0 2,0 0,0 1,0-10,0 0,0-20,0-30,0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 SSB 8.12.11 NBa 19.10.11 FIN 6.10.11 Regnskap Kilde: Finansdepartementet, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå -1,0-2,0-3,0 1991 1995 1999 2003 2007 2011 SSB 8.12.11 NBa 19.10.11 FIN 6.10.11 Regnskap Kilde: Finans departementet, Norges Bank, Statis tis k s entralby rå 5

Norge er blant de store overskuddslandene får ti nye år med økt tilgang på oljepenger 14,0 Handlingsregelen og bruk av oljepenger Pst av trend-bnp for Fastlands-Norge 12,0 10,0 8,0 6,0 4,0 Forventet realavkastning (4 pst) 2,0 Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd Underskudd med dagens velferdsordninger 0,0 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 Kilde: KS, basert på tabell 3.6 og figur 3.7C i RNB2011 og figur 3.4E i Nasjonalbudsjettet 2011 Om drøye 10 år kan også vi få et finansieringsproblem, selv uten økt standard og dekningsgrader på velferdstjenestene! 6

Kommunesektoren har hatt en sterk inntektsvekst de siste årene 140,0 135,0 130,0 125,0 120,0 115,0 Realinntektsutvikling for kommunesektoren Oppgavekorrigert. Indekser 2005=100 Inntekter i alt (2,5 pst pr år) Øremerkede inntekter (4,4 pst pr år) Frie inntekter (1,8 pst pr år) +1,3 pst +1,1 pst 110,0 105,0 +1,0 pst 100,0 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Kilder: Nasjonalbudsjettet, KS 7

som har gitt sterk aktivitetsøkning 150 Kommunalt konsum og investeringer Sesongjusterte volumindekser, 2003.1 = 100 120 Kommunal produksjon, sysselsetting Sesongjusterte volumindekser, 2003.1 = 100 145 118 140 116 135 130 125 120 115 110 105 114 112 110 108 106 104 100 102 95 100 90 03:1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 10:1 11:1 98 03:1 04:1 05:1 06:1 07:1 08:1 09:1 10:1 11:1 Bto. produkt i kommunal forvaltning Kommunalt konsum Kommunale investeringer (glattet) Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB og KS Bto. produkt i kommunal forvaltning Kommunal syssetting (timeverk) Kommunalt sysselsatte (antall) Kilde: Kvartalsvis nasjonalregnskap, SSB 8

og akselererende gjeldsvekst, langt sterkere enn inntektsveksten 40,0 Økt kreditt til kommuner Siste 12 måneder, mrd kr 50 Kommunesektorens netto gjeld I prosent av inntekter i alt 35,0 45 40 30,0 35 25,0 30 20,0 25 15,0 20 10,0 5,0 - jan.03 jan.04 jan.05 Kilde: Statistisk sentralbyrå, KS jan.06 jan.07 jan.08 jan.09 jan.10 jan.11 15 10 5 0 1990 1994 1998 2002 2006 2010 Kilde: NB 20012 og KS KS anslo i 2011 at 1 prosentpoeng økt rente ga økte nto renteutgifter på 1½ mrd kr 9

Når inntektene øker så øker gjelda, men det tar tid Virkning på utgiftene av 1 mrd kr varig økt kommunal inntekt Part. virkning på driftsutg. av 1 pst varig økt kommunal inntekt 1,4 0,8 1,2 0,7 1,0 0,6 0,8 0,6 0,4 0,2 0,0 0 1 2 3 4 5 År Driftsutgifter Utgifter i alt Kilde: Jansen og Kolsrud (2008) Investeringer 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0,0 0 1 2 3 4 5 År Frie midler Snitt Kilde: Jansen og Kolsrud (2008) Uventet skatteinntekt virker enda langsommere enn frie Øremerkede midler Økte frie inntekter gir seg særlig gradvist utslag, spesielt om de kommer uventet 10

Flere årsaker til den sterke gjeldsveksten som andel av inntekt Sterk vekst i realinvesteringene statlige satsinger, rentekompensasjonsordninger økte/undervurderte demografikostnader, investeringene kommer i forkant, befolkningsveksten er ujevnt fordelt mange år med lavt nivå på løpende vedlikehold (investeringer i nye fylkesveier som eksempel) Økt låneandel på investeringene premieavviket har lagt beslag på egenkapital nto driftsresultat for lavt til å opprettholde egenfinansiering for selv et normalnivå på investeringene avdragstiden på lånene er økt, gjelda hoper seg opp Lave renter har gjort gjeld lettere å bære særlig når rentene er lavere enn inntektsveksten 11

Høyeste befolkningsvekst på 100 år all time high målt i antall personer 90000 80000 70000 60000 Årlig økning i folketallet Folketilvekst " MMMH (juni 2011) " MMMM (juni 2011) " MMML (juni 2011) Fødselsoverskudd Nettoinnflytting 50000 40000 30000 20000 10000 0-10000 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 Gir økt arbeidstilbud og dermed økt potensiell BNP-vekst Gir økt etterspørsel og behov for offentlige tjenester Hva blir konsekvensen av ny krise i Europa? 12

Økte inntekter, men begrenset handlingsrom for bedre tjenester via frie inntekter Økning i inntekter vs utgifter som begrenser handlingsrommet, regnet fra 2005. Mrd 2011-kr 60 60 50 40 30 20 10 50 40 30 20 10 Bundne Pris Pensj Rente Dem Rom Frie I alt 0 0-10 -10 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Inntekter gjelder anslag på regnskap. Kilde: Nasjonalbudsjettet, KS 3 mrd kr i økning i frie inntekter over 7 år tilsvarer knapt 0,2 pst årlig vekst 13

Investeringer reagerer sterkt på endringer i inntekt og renter, driften mer gradvis 7 Pst avvik fra referansebanen når overføringer øker reelt tilsvarende ca 1 pst av disponibel inntekt 5 Pst avvik fra referansebanen når 3 mnd pengemarkedsrente reduseres med 1 pst poeng 6 4 Timeverk Bruttoinvesteringer 5 4 3 3 Timeverk 2 2 Bruttoinvesteringer 1 1 0 0 1 2 3 4 5 År 0 0 1 2 3 4 5 År 14

Hvis (netto) lånegjeld som andel av inntektene skal være konstant over tid For å ha balanse i budsjettet må vi ha Utgifter ekskl renter + r Gjeld = Inntekter der r er rentesatsen Om gjelda skal holdes konstant som andel av inntektene, og inntektene vokser med y prosent i året, kan også gjelda vokse med y prosent i året; muliggjør høyere utgifter Utgifter ekskl renter + r Gjeld = Inntekter + y Gjeld Utgifter ekskl renter = Inntekter + (y r) Gjeld Om renta er lavere enn inntektsveksten, kan en varig ha høyere utgifter enn inntekter, og en kan bruke mer jo høyere langsiktig gjeldsnivå en velger å legge seg på! 15

Når renta er lav er det bare å låne 16

Men når inntektsveksten faller og renta stiger blir det mindre gøy; Hellas - Norge kan ende opp som Hellas Opptøyer i Hellas i forbindelse med den økonomiske krisen. Foto: Dimitri Messinis/ARIS MESSINIS/AP/AFP Økonomer frykter at vi ender opp i samme økonomiske situasjon som Hellas. 17

Hellas først falt BNP-veksten, så økte gjeldsgraden og så steg renta 12,0 10,0 Hellas - nominell BNP-vekst og lange renter, pst 15,0 Hellas - budsjettunderskudd og gjeld, pst av BNP Budsjettunderskudd Nto gjeld 100,0 8,0 10,0 90,0 6,0 4,0 2,0 0,0 Nom BNP-vekst Rente 10 års statsobligasjoner 5,0 80,0-2,0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 0,0 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 70,0 Kilde: OECD, KS 18

Tyskland selger mer enn de kjøper, da får de finne seg i å bli betalt med lån 4,0 Tyskland, realvekst i pst 3,0 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0-3,0-4,0-5,0-6,0 Produksjon Innenlandsk etterspørsel 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 19

Kommunene i Hordaland: Endringer i investeringer i 2012 i forhold til 2011 20

Kommunene i Hordaland: Hvor stor andel av investeringene i 2012 skal lånefinansieres? 21

Kommunene i Hordaland: Netto driftsresultat i 2012 i forhold til forventet resultat i 2011 22

Med tilbakeslag i Europa blir det økt fokus på konkurranseevnen lønnsveksten må ned 23

KS: Stram økonomi må møtes med økt lokal handlefrihet og skreddersøm Opplegg a la 2012: Ikke rom for nye satsinger, bedring i standard og dekningsgrad på tjenestene eller styrket vedlikehold, utover hva som kan oppnås gjennom effektivisering av driften For å kunne drive mest effektivt kan staten bidra ved å Unngå stadig strammere juridisk styring av oppgaveløsning i kommunene Unngå øremerking til stillinger, eller øremerking av søknadsbaserte småbeløp til mange enkeltkommuner Begrense omfanget av statlige styringssignaler ut over det som gis gjennom lov/forskrift og bevilgninger 24