Profileringsprogrammet for realfagene (PROREAL) Sluttrapport

Profileringsprogrammet for realfagene (PROREAL) Sluttrapport

Norges forskningsråd 2012 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01 bibliotek@forskningsradet.no www.forskningsradet.no/ Publikasjonen kan bestilles via internett: www.forskningsradet.no/publikasjoner eller grønt nummer telefaks: 800 83 001 Trykk: Hustrykkeriet Opplag: 300 Oslo, september 2012 ISBN 978-82-12-03126-5 (trykksak) ISBN 978-82-12-03127-2 (pdf)

Innholdsfortegnelse Forord... 3 Innledning... 4 Økonomi... 4 Aktiviteter... 5 Viktigste aktiviteter i programperioden... 5 Administrasjon... 10 Resultater... 10 Høydepunkter og funn... 10 Samlet vurdering og utfordringer framover... 12 Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte... 12 Utfordringer framover... 15 2

Forord Regjeringens strategier for styrking av realfagene: 2006 2009: Et felles løft for realfagene og 2010-2014: Realfag for framtida har vært førende for programmets prioriteringer. Programstyret har fungert som et forum for å finansiere og løfte frem gode formidlingsprosjekter, drøfte formidlingsstrategi og -tiltak for realfagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi) spesielt i tilknytning til rekruttering. Styrets medlemmer, samt administrasjonen, har samarbeidet aktivt med andre aktører som støtter samme formål. Herunder: Naturfagsenteret, Matematikksenteret, RENATEsenteret og de regionale vitensentrene. Kulturelle, utdanningsmessige og økonomiske forhold tilsier at alle land bør opprettholde en forskningsvirksomhet som spenner over vitenskapsområder fra humaniora og samfunnsvitenskap til medisin og matematikk, naturvitenskap og teknologi. En god allmenndannelse fordrer i dag innsikt i alle disse kunnskapsområdene, og samfunnets behov for å utdanne lærere og spesialister på alle vitenskapelige og teknologiske områder krever livskraftige forskningsmiljøer. Fremtidig forskningsaktivitet avhenger videre av tilstrekkelig rekruttering til høyere utdanning og til forskeryrket innenfor alle fag, og særlig innenfor realfagene. Rekrutteringen til forskning generelt er i dag for lav sett i forhold til vedtatte forskningspolitiske mål. Målinger utført i 2012 viser imidlertid positive tendenser hva angår økt rekruttering til realfagene både på videregående skole og universitets- og høgskolenivå. I programperioden har man arbeidet innenfor fire hovedretninger: Allmennformidling Realfagenes muligheter Forståelse for realfagskompetanse hos beslutningstakere Rekruttering PROREAL har utviklet seg fra primært å ivareta Vitenskapsdivisjonens generelle arbeid med allmenn formidling innen realfagene, til å bli en plattform for hele Forskningsrådet. Særlig tidligere «Divisjon for store satsinger» har benyttet seg av programstyrets kompetanse innenfor realfagsformidling og rekruttering. Allmennformidling er satt i sammenheng med rekruttering i et langsiktig perspektiv og er forsøkt samordnet med andre tiltak rettet mot barn/unge i regi av Forskningsrådet. Programmet har etablert seg som en viktig nasjonal støttespiller for arbeidet med å styrke realfagene og har aktivt samarbeidet med de viktigste nasjonale aktørene nevnt over. Støtteformen i programmet er annen prosjektstøtte og omfatter formidlingstiltak, ikke ordinære FoU-prosjekter. Søknader kommer både fra forskningsinstitusjoner, organisasjoner og personer som arbeider aktivt med formidling. Programmets ambisjoner er betydelige og måloppnåelse har i noen tilfeller vist seg vanskelige å evaluere direkte. Søknadsomfanget er imidlertid en klar indikator på at PROREAL fyller en viktig oppgave og mange av prosjektene har fått et bredt nedslagsfelt sett i en nasjonal kontekst, blant annet med spredning i mange ulike medier. Selv en liten tildeling fra Forskningsrådet anses som en viktig kvalitetssikring som vil kunne utløse ytterligere prosjektmidler fra andre kilder. Fra søkere meldes det at prosjektmidler i den størrelsesorden som programmet tildeler er vanskelig tilgjengelig fra annet hold. Det kan derfor synes som om man har funnet en nisje som fungerer godt i forhold til programmets målsetninger. 3

I 2011 ble utlysningene i større grad fokusert inn mot enkeltområder. Særlig det å sikre bruk av de regionale vitensentrene som formidlingsplattform har vært gjennomgående. Sentrale fokusområder har, i tillegg, vært realfagsformidling via sosiale medier som Facebook, Twitter, YouTube med flere, samt prosjekter som bidrar til å hindre frafall fra realfagsstudier - gjerne med jente-/kjønnsfokus i tillegg til synliggjøring av realfagenes anvendelser. Snittbudsjettet for prosjektene ligger rundt 350.000 kroner og i utlysningene etterspørres prosjektsøknader med omsøkt beløp i størrelsesorden 100.000 500.000 kroner. Innledning Navn på programmet: Profileringsprogrammet for realfagene (PROREAL) Programmets hovedmål: Målsetningen for PROREAL har vært å: Virkeperiode: 2007 2012 Bidra til å styrke kunnskap om, og interessen for, realfag generelt i samfunnet. Profilere mulighetene innenfor realfaglig utdanning og yrkesliv. Bidra til å øke forståelsen for realfagskompetanse hos beslutningstakere. Øke rekrutteringen til realfaglige studier generelt og blant jenter spesielt. Programstyret: Vice President Randi Elisabeth Taxt, Bergen Teknologioverføring (leder) Spesialrådgiver Kari Hoff Okstad, Norsk Industri (til 2010 og fra 2010) Arbeidsgiverforeningen Spekter Informasjonsrådgiver Mentz Indergaard (til 2011), NTNU Professor Gaute Einevoll, UMB (fra 2010) Fra Administrasjonen: Seniorrådgiver Nina Therese Maubach (til 2010) Seniorrådgiver Bjørn E. Braathen (fra 2010) Økonomi Programmets finansieringskilder:kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet, diverse programmer i Forskningsrådet Totalt disponibelt budsjett:27,3 MNOK 4

Aktiviteter Viktigste aktiviteter i programperioden I perioden har det blitt fordelt midler til 55 prosjekter. Av disse inngår fem realfagskonkurranser med langsiktig finansiering. Gjennomsnittlig tildeling per prosjekt er i underkant av kr 350 000 og prosjektperioden er hovedsakelig ettårig. Realfagskonkurransene er imidlertid tildelt mer langsiktige rammer med treårig bevilging og en gjennomsnittlig tildeling på 1,7 MNOK hvert år over prosjektperioden (variasjonene er store innenfor konkurransene). Aktiviteter knyttet opp mot de ulike strategipunkter er kort omtalt i det følgende. Allmennformidling Matematisk, naturvitenskapelig og teknologisk forskning yter viktige bidrag i samfunnet og disse forskningsfeltene har et stadig økende behov for å synliggjøre den forskningen som gjøres. Dette fordrer et godt samspill mellom forskningsmiljøene og media samtidig som det forutsetter at de ulike medieaktørene har en grunnleggende forståelse for forskning og forskningens resultater og anvendelser. En god og nyansert formidling av realfaglig og teknologisk forskning i media er et viktig bidrag til samfunnets generelle kompetanseutvikling. Festivaler og konferanser som har som mål å gi deltakere innsikt i, og begeistring for, realfag, anses også som viktige formidlingsarenaer for å nå ut til et bredt publikum. Målgruppene for allmennformidlingstiltakene omfatter barn, unge og lærere på alle trinn fra barnehage til høyere utdanning, samt foreldre og det generelle publikum, fra de yngste til de eldste. Massemedia og ulike former for opptredener er viktige redskap for å nå ut med informasjon og bruk av internett, aviser, radio og TV har derfor en sentral rolle i prosjektene. Av 16 allmennformidlingsprosjektene er hele åtte film/tv-prosjekter. De sentrale prosjektene under denne kategorien er Darwinjubiléet, Astronomiåret og Kjemiåret som alle hadde en lang rekke arrangementer gjennom perioden 2009-2012. Disse arrangementene hadde også et utstrakt samarbeid med Forskningsdagene og bød på en rekke populærvitenskapelige arrangementer med stor faglig bredde gjennom hele perioden. Under Granittrock, en årviss musikkfestival i Groruddalen, ble de tradisjonelle salgsbodene på festivalområdet i 2009 omgjort til realfagsboder; på den måten ble festivalen også et stort realfagsarrangement. Det er under denne kategorien også tildelt midler til realfagsutstillinger i samarbeid med regionale vitensentre og vitenskapsmuseer innenfor fagene medisin/biologi, havbruk og nanoteknologi. En viktig forutsetning for tildeling av midler til utvikling av utstillingsmoduler, og lignende, har vært at disse skal kunne deles mellom flere institusjoner. Mini-TV-serien om Hovedøya natur og kultur har blitt sendt på både NRK2 (begge episoder) og TV2 (en kortversjon med vekt på kulturaspektet). En DVD med denne serien selges i vitensentrene, vitenskapsmuseer m.m. og har således varighet langt utover prosjektperioden. Prosjektet En reise i realfagenes verden (også kalt To på tur) bidrar til å vise fram yrkes- og karrieremuligheter innenfor realfag gjennom en dokumentar. Dessverre har det ikke lykkes å få dokumentaren sendt på fjernsyn, men det er likevel oppnådd gode formidlingsresultater gjennom oppslag i aviser, tidsskriftet Naturfag og opplenking av prosjektsiden til sentrale portaler som RENATEs velgriktig.no, skolenettet.no og andre. Det er også gjennomført en hel rekke skolebesøk med filmframvisning og foredrag over store deler av landet. Av film- og TV-prosjektene er to basert på biologi, to er tverrfaglige innenfor realfag og tre er basert på matematikk/statistikk. Flere av disse prosjektene har vært viktig i seg selv i den forstand 5

at mange av dem som profilerer prosjektene selv er unge realister og dermed i seg selv viktige rollemodeller (bl.a To på tur og I Darwins fotspor ). En TV-dokumentar om sildas vandring «Havets sølv» fikk mange positive oppslag etter visning på NRK1. "Havets sølv" stakk av med prisen for beste norske kortdokumentar ved Bergen Internasjonale Filmfestival (BIFF) i 2011. Ytterligere to prosjekter fikk TV-visning på NRK. En TV-serie med unge realfagsforskere «Undring og mangfald» ble vist to ganger på NRK. Et annet program: «Økologi, biologi og kjemi servert fra hagen» ble sendt høsten 2011. Den største suksessen når det gjelder TV fikk vi med SIFFER, et populærvitenskapelig underholdningsprogram om tall med Jo Røislien. Her sponset programmet en TV-serie på ti programmer som ble sendt i beste sendetid på søndager. Serien har gjort Jo Røislien til en svært populær-, og god, rollemodell, for ungdom. Fysikkshowene til Andreas Wahl bør også nevnes i denne sammenheng. Andreas Wahl er en svært synlig rollemodell og PROREAL bidro til å gi Wahl sin formidling et viktig puff i en retning som gjør at han i dag kan leve av dette på fulltid. PROREAL har også gitt støtte til å utvikle en «app» med Andreas Wahl som viser ulike triks som synliggjør fysikkens verden. Antall og bredden av allmennformidlingsprosjektene må sies å være tilfredsstillende. Av de avsluttede prosjektene har nær sagt alle blitt gjennomført i henhold til de planer som lå til grunn for bevilgningen. Astronomiåret hadde imidlertid utfordringer med å skaffe sponsorinntekter, noe som medførte at deler av programmet ble lagt om. Medieoppmerksomheten har vært stor for flere av prosjektene med Darwinjubiléet, Astronomiåret og Kjemiåret som har fått mest dekning i riksmediene, mens Granittrock har fått flere oppslag i lokalpressen. Realfagenes muligheter I høyt utviklede land som Norge er det identitetsutvikling, «hvem er jeg», som har vist seg svært viktig for framtidig yrkesvalg hos unge. Forskning viser også at en betydelig andel unge velger yrker ut fra noe de finner meningsfylt. I denne sammenhengen er det derfor nødvendig å vise at matematikk og naturvitenskap også er viktig og meningsfylt for samfunnsutviklingen. For å motivere unge til å velge realfag er det derfor viktig å synliggjøre de mange mulighetene realfaglig utdannelse kan by på, også innenfor et selvrealiseringsprosjekt. Det er sentralt å etablere og å vise fram rollemodeller som bryter med stereotype og tradisjonelle forestillinger om hva en realist er og hvilke typer jobber man som realist kan ha. Unge må gjøres kjent med at man som realfagsutdannet har fleksible muligheter til å jobbe sammen med, og for, andre mennesker hvor som helst i verden. Som realfagsutdannet gis det svært gode karrieremuligheter. Et prosjekt som har synliggjort realfagenes muligheter i 2009 er «RealiSør - synliggjøring av realfagenes spennende verden» som er et samarbeidsprosjekt mellom EYDE-nettverket og Universitetet i Agder. Et annet prosjekt som kan trekkes frem er Telemark talentutvikling. Høgskolen i Ålesund har gjennomført et morsomt prosjekt kalt «En verden uten realfag» som på en enkel og lettfattelig måte motiverer til nysgjerrighet om realfagene. «Spaceport Andøya» er et spennende prosjekt som dreier seg om romteknologi og skal få sin debut i forbindelse med åpningen av romskipet Aurora med åpning på Andøya høsten 2013. Kong Harald la ned grunnsteinen for bygget under feiringen av «Norge 50 år i rommet». Prosjektet «De seilende marinbiologer» ble gjennomført vinteren 2011/2012 med støtte fra Forskningsrådets programmer PROREAL og Havet og kysten, samt RENATEsenteret. Gründerne i SALT, Kriss Rokkan Iversen og Kjersti Eline Tønnessen Busch, har begge valgt å gå ut av akademia etter endt doktorgrad, blant annet for å videreutvikle realfagformidling på egne premisser. Som et ledd i dette ville de prøve ut oppsøkende virksomhet i småsamfunnene langs kysten av Finnmark. 6

Forståelse for realfagskompetanse hos beslutningstakere Samfunnets målsetninger for framtidig kunnskaps- og kompetanseutvikling må nås i felles forståelse med, og med god tilrettelegging fra, beslutningstakere på alle nivåer. Både myndigheter, skoleeiere og -ledere, næringslivet og høyere utdanningsinstitusjoner behøver økt kunnskap om koblingen mellom realfagene og samfunnsutviklingen. Det er viktig å styrke kunnskapsgrunnlaget om realfagenes mangfoldige roller i samfunnet og betydningen de har for framtidig velferdsutvikling. Det har vært viktig for programstyret å sikre et solid kunnskapsgrunnlag som plattform, ikke bare for programaktiviteten, men også for hvilke tiltak innenfor realfagsfromidling og rekruttering som synes å virke. Det har derfor blitt etterspurt prosjektsøknader som øker dette kunnskapsgrunnlaget ved flere av utlysningene. To prosjekter har fått midler til å se på henholdsvis hva som gjør barn og unge interessert i forskning og hvordan selvforståelsen og tilliten innenfor teknologi og realfag i høyere utdanning kan bidra til å øke rekruttering og hindre frafall. I tillegg gikk PROREAL inn med midler i en kartlegging av barn og unges kjennskap til, og forståelse av, ulike realfagstiltak. I tillegg har programstyret hatt seminarer for å sikre mer treffsikre utlysninger. Det må likevel fortsatt kunne fastslås at det både nasjonalt og internasjonalt fortsatt er manglende kunnskap om hvilke effekter de tiltakene som er igangsatt har hatt. Tidsaspektet er selvsagt en viktig faktor her. Flere av tiltakene har kommet på plass i løpet av de siste årene, så det vil ikke være mulig å måle effekten på lang tid ennå. Imidlertid vil det på sikt være viktig å utvikle metoder som kan si noe om resultatene av alle de tiltakene som blir iverksatt for å sikre en mest mulig effektiv utnyttelse av knappe ressurser framover. Det er videre lite realistisk å forvente målbare effekter utelukkende av PROREALs portefølje. I denne kategorien vil vi spesielt trekke frem prosjektene Forskerfabrikken, En reise i realfagenes verden og TRUST. Det må også nevnes at mye av arbeidet i Proreal tufter på funnene i Rose-prosjektet (finansiert av Formidlingsprogrammet som var forløperen for Proreal) og Vilje con Valg i regi av Naturfagsenteret. I 2011 ga vi Forskerfabrikken i oppdrag å evaluere effekten av gjennomførte forskerkurs. Våren 2002 lanserte Forskerfabrikken sine første forskerkurs for barn i 5. og 6. klasse. Målet var å inspirere deres interesse for naturvitenskap. For å finne ut om kursene hadde en slik effekt, ble det foretatt en spørreundersøkelse i 2011 der 75 kursdeltagere, som begynte på kurs i 2002 eller 2003, ble intervjuet. Resultatene viser at nesten alle kursdeltagerne har gode minner fra kursene 10 år senere, og 93 % er fortsatt interessert i naturvitenskap. Mange kan også i detalj beskrive opplevelser fra kursene som gjorde inntrykk. Ingen erindrer kursene som kjedelige eller lite motiverende. Når respondentene ble bedt om å gradere hvordan ulike faktorer har påvirket deres interesse for naturvitenskap, var det bare TV som fikk en høyere poengsum enn kursene til Forskerfabrikken. Det kan tyde på at forskerkursene oppleves å ha hatt større innflytelse enn familie, skole, bøker og museer. Videre var det en positiv korrelasjon mellom hvor motiverende deltagerne syntes kursene var, og i hvilken grad de opplevde at Forskerfabrikken hadde påvirket deres interesse. Det var også en positiv korrelasjon mellom antall kurs en respondent hadde deltatt på, og valg av realfag på videregående skole. Disse resultatene støtter opp om funnet der nesten 25 % av respondentene oppgir at kursene var viktige for at de valgte fordypning i realfag på videregående skole. Resultatene tyder på at Forskerfabrikkens fritidskurs for barn bidrar til å skape en varig interesse for naturvitenskap og en indre motivasjon for å lære mer om disse fagene. 7

Rekruttering Ved tildeling av midler til prosjekter som skal styrke rekrutteringen, har det vært sentralt for programmet å bidra til å løfte fagområder som har reelle rekrutteringsutfordringer. Rekrutteringsprosjektene deles inn i tre underkategorier, konkurranser, nettsteder og øvrige barn- og ungetiltak. Konkurransene omfatter fagomlympiadene i matematikk (Abelkonkurransen), kjemi og fysikk for videregående trinn samt matematikk- og teknologikonkurransene KappAbel og First Lego League, begge hovedsakelig for ungdomstrinnet. I tillegg er det tildelt midler til en konkurranse som kombinerer IKT-ferdigheter med kunstuttrykk i prosjektet Komputer + Kunst = Kjærlighet. Konkurransenes effekt på rekruttering er ikke helt entydig. Konkurranseaspektet kan bidra til å støte bort unge som har en egenopplevelse av å være svake i det aktuelle faget. På den annen side kan konkurranserammen bidra til å styrke interessen for videre fordypning i faget for barn og unge som har gode fagkunnskaper. Konkurransene må derfor primært sees på som et virkemiddel for å opprettholde og videreutvikle interessen hos dem som allerede har stor interesse for realfag en gruppe som også bør ivaretas. Realfagskonkurransene omfatter de viktigste fagkonkurransene innen matematikk, naturvitenskap og teknologi. Budsjettet, som for 2012 er i underkant av 1,7 mill. kr, dekkes av Forskningsrådet i samarbeid med Utdanningsdirektoratet og administreres av PROREAL. Følgende realfagskonkurranser mottar støtte: KappAbel: Kr 400.000 (klasselag på 9. trinn i grunnskolen) Abelkonkurransen: Kr 250.000 (primært enkeltelever i videregående skole; men elever i grunnskolen tillates også å delta) FIRST LEGO League: Kr 530.000 (lagkonkurranse for barn og unge mellom 10 og 16 år) Fysikkolympiaden: Kr 170.000 (enkeltelever som har valgt fysikk programfag i videregående skole) Kjemiolympiaden: Kr 205.000 (enkeltelever som har valgt kjemi programfag i videregående skole) Realfagskonkurransene gjennomføres hvert år, og i denne sluttrapporten har vi valgt å ta med noen resultater fra gjennomføringen i 2012: Fysikkolympiaden rapporterer om en nedgang i antall skoler på 22 %, mens 30 % færre elever deltok enn året før. Organisatorene peker på at 2011 var et rekordår, og at nedgangen kan være naturlig. De har nå gått over til elektronisk utsendelse av invitasjon og informasjon, og kan rapportere om at deltakelsen stiger igjen. Andelen jenter i første runde var 25 %, i andre runde 23% og i siste runde var 3 av 17 jenter. KappAbel snur en negativ trend de siste årene, og melder om en oppgang på 14 % i antall skoler og 10 % i antall skoler fra forrige skoleår. Deltakelsen i Kjemiolympiaden økte med 2 %, mens antall skoler gikk opp med 4 % fra i fjor. Antall jenter i første runde er på 51 %, i annen runde 41 % og i finalen 13 %. Sekretariatet melder med stolthet at det nå er flere jenter enn gutter som deltar i 1. runde. Fire jenter kom seg videre til finalen, men to av dem takket nei til videre deltakelse. For FIRST LEGO League var deltakelsen status quo sammenlignet med fjoråret: 12.000 elever deltok. 43 % av disse var jenter. 8

Abelkonkurransen økte sin deltakelse med 4 % fra fjoråret. Antall skoler minket med 7 %. Andel jenter i første runde var 33 %, og den sank til 20 % i runde 2. I finalen var 7 av 24 deltakere jenter. Nettsteder Det har hele tiden vært programmets politikk å i liten grad etablere nye nettsteder, men heller bidra med midler til å videreutvikle gode, eksisterende realfagssider/portaler. Det er på denne bakgrunn gitt prosjektmidler til å styrke karriereguiden på matematikknettstedet matematikk.org. Formålet med karriereguiden er å styrke ungdommers bevissthet rundt karrieremuligheter knyttet til valg av realfag. I tillegg til karriereguiden har nettstedet også leksehjelp med mere, og er således en referanseportal innenfor faget på ungdomstrinnet og i videregående skole. Innenfor kjemifaget har nettstedet periodesystemet.no blitt betydelig oppgradert med prosjektmidler fra PROREAL. Formålet med nettsiden er å presentere informasjon om grunnstoffene på en lett forståelig måte. Det finnes mange nettsider med slikt stoff, men denne er den eneste på norsk som er innrettet spesielt mot videregående skole samt ungdomstrinnet. Nettet er en viktig kilde i skolearbeidet, - både i undervisningen og som leksehjelp for øvrig. Det er derfor nødvendig å styrke kvalitet og bredde i de etablerte portalene snarere enn å etablere en rekke nye nettsider. Vi vil også fremheve samarbeidet med RENATEsenteret og deres hjemmeside velgriktig.no for rekruttering til realfagene. Øvrige barn- og ungetiltak strekker seg over så vidt forskjellige tiltak som dataspill, intelligente sjongleringsballer, interaktiv robotarm, vitenshow m.m. To dataspill har fått støtte fra PROREAL og disse dekker fagområdene fysikk/matematikk og energi/miljø/klima. Rekrutteringseffekten av disse avhenger helt og fullt av spillenes popularitet hos målgruppen. En prototype av klimaspillet er tilgjengelig for de regionale vitensentrene, noe som forhåpentligvis har positiv effekt på spredningen. Av typiske festivaltiltak rettet spesielt mot barn og unge inngår prosjekttildelingene til intelligente sjongleringsballer, interaktiv robotarm samt statistikkprosjektet Høyde, alder: Hopp! Fysikk er blant de fagene som har størst utfordringer knyttet til rekruttering, samtidig som faget er lett å formidle på en underholdende måte. Det er derfor gitt midler til to show som begge baserer seg helt eller delvis på fysikk Fysikkshow Bergen og Universet på 42 minutter et vitenshow. Det siste prosjektet dekker mer enn bare fysikk og har hatt stor suksess. Prosjektleder har nådd en nærmest nasjonal stjernestatus som fysikkformidler med fast spalte i Dagbladet samt deltakelse i et underholdningsprogram på NRK1 i beste sendetid. Begge disse fysikkshowene gjennomføres av unge studenter/fysikere og er dermed i seg selv også med og profilerer gode rollemodeller innenfor realfag. PROREAL har tildelt midler til et prosjekt med det formål å konseptualisere Newton Camp Norge (et leirskolelignende prosjekt) til enkelt å kunne realiseres over hele landet. Prosjektet bidrar til å spre realfag til nye arenaer for barn og unge, men i og med at leirskoler ligger tett opp til skolesektoren, har programstyret besluttet ikke å tildele midler til flere prosjekt av denne type. Det er videre tildelt midler til to prosjekt som skal bidra til å sikre rekruttering til det regionale næringslivet, i henholdsvis Telemark og på Sørlandet. I disse har man etablert et samarbeid mellom næringslivsaktører, UoH-sektoren, lokale videregående skoler og kommune/fylkeskommune. Telemark talentutvikling fokuserer primært på IKT-kompetanse mens RealISør har en bred realfaglig tilnærming. Prosjektet Rock realfag må også nevnes i denne sammenheng. 9

Nøkkeltall, aktiviteter Antall prosjekter: 55 Administrasjon Administrative kostnader: 3,6 MNOK Dette gjelder kostnader for hele seksårsperioden, kostnader for avslutningsseminar for over 100 personer på Litteraturhuset høsten 2012, samt utarbeidelse og trykking av en populærvitenskapelig sluttrapport. Resultater Høydepunkter og funn Prosjektet «Rekruttering til realfag via interaktiv robotikk» vekker stor interesse der hvor prosjektet har blitt vist fram. Prosjektet har fått stor oppmerksomhet i lokale media. Erfaringene med sjongleringsballer til formidling er utelukkende positive. Ballene er veldig attraktive i kraft av sitt fargerike lys og er en skikkelig konversasjonsstarter omkring faget. I prosjektperioden oppdaget de også at 5-åringer elsker ballene. I foredragssammenheng fungerer ballene også svært godt. Prosjektet har skrevet en del programvare som gjør at de kan hente ut informasjon fra ballene i sanntid under et foredrag, og effekten er slående. http://www.mn.uio.no/ifi/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2012/matematikkshow-med-smartesjongleringsballer.html Prosjektet «Universet på 42 minutter et vitenshow» med Andreas Wahl, er en fantastisk suksess med oppdrag på skoler og i foreninger langt utover det som opprinnelig var planlagt. Wahl har også utmerket seg med fast spalte i Dagbladet, Reale triks, i tillegg til paneldeltakelse i Big Bang, NRKs fredagsmoro med Anne Kat. Hærland og Dagfinn Lyngbø der de stiller spørsmålene de alltid har ønsket å få svar på. Andreas Wahl har også i 2011 gjennomført «Vannvittig Naturfag», verdens største naturfagstime med over 4220 elever og lærere. Han har søkt om godkjenning i Guinnes World Records. En enorm profilering av realfagene for barn og unge. Videre har PROREAL finansiert utviklingen av en app på sosiale medier som viser fysikktriks. http://www.vitenwahl.no/universet-pa-42-minutter-et-vitenshow/ og http://www.vannvittignaturfag.no/ Prosjektet som kanskje fikk mest allmenn oppmerksomhet i 2011 var nok «Siffer» med Jo Røislien som ble vist på NRK1 i 10 episoder i beste sendetid søndagerkveld. Programmet ble et «kultprogram» for ungdommen og traff målgruppen svært godt. Det er også utgitt en bok som følger opp temaet. http://www.youtube.com/watch?v=lwaugfrczd0 I 2013 vil vi få presentert en serie med programmer som tar for seg «Jakten på verdens største tall». Dette er på en måte oppfølging av «Siffer», men først og fremst rettet mot ungdom. Programserien vil sannsynligvis bli vist på VG-TV, et medium som treffer ungdom. NRK er også interessert i å vise serien på et senere tidspunkt. Jo Røislien sammen med Christian Holm Glad er ansvarlige for serien. 10

I februar hvert år blir enorme havsletter utenfor Møre dekket av et hvitt teppe av sildeegg. Bare eggene tilsvarer tre ganger vekten til det norske folk. Likevel, det er få sildeegg som blir til ny sild et mysterium i dypet. «Havets sølv» er en storslått film om gigantiske sildestimer, en skjør kyst og havdypets fantastiske drama. Filmen som er støttet av PROREAL ble vist i NRK1 6. mars 2012. http://tv.nrk.no/serie/ut-i-naturen/dvna50000510/06-03-2012. Prosjektet «En reise i realfagenes verden» (filmproduksjon) har blitt lansert i media og på nettsiden www.velgriktig.no under tittelen To på tur : Reidun og Miriam studerer fysikk på NTNU. De er miljøbevisste jenter som ikke vil bruke sine ferdigheter til våpenproduksjon eller noe annet fordervelig når de blir ferdige med studiene. De legger derfor ut på en reise rundt i landet for å oppsøke ulike bedrifter og forskningsinstitusjoner som i fremtiden vil trenge deres kompetanse. http://renatesenteret.no/topaatur/ «Skru på hjernen fare for kunnskap». Prosjektets hovedmål er å produsere utstillingsmoduler som ble benyttet ved NTNU Vitenskapsmuseet i 2010 og skal benyttes ved Nasjonalt medisinsk museum/norsk teknisk museum i 2011. http://www.tekniskmuseum.no/utstillingene/nettutstillinger/mind-gap Perduco Dialog har på oppdrag fra PROREAL utarbeidet en rapport om «kommunikasjon og rekruttering». Dette er en kartlegging av internasjonale tiltak for økt rekruttering til realfagene, og sosiale mediers potensielle rolle i slike tiltak. http://www.forskningsradet.no/prognettproreal/nyheter/kommunikasjon_og_rektruttering/1253963337907?lang=no I 2009 ble to store begivenheter markert: 400-årsjubileet for Galileis oppdagelse av at solen er sentrum av universet (feiret i forbindelse med «Astronomiåret 2009») samt dobbeltjubileet for henholdsvis Charles Darwins 200-års fødselsdag ( «I Darwins fotspor») og 150-årsdagen for utgivelsen av Om artenes opprinnelse. Disse markeringene fikk i 2008 betydelig støtte fra PROREAL til prosjektutvikling. http://blogg.nrk.no/darwin/ «Rock realfag!» på Granittrock ble et svært vellykket arrangement sett fra et realfagssynspunkt. Det var gjort et godt forarbeid foran festivalen med godt samarbeid mellom formidlingsmiljø som Vitensenteret på Teknisk museum m.fl. Det var stor deltakelse og betydelig pågang på realfagsbodene. Dette er et konsept som enkelt lar seg kopieres av andre festivaler og større arrangement. http://granittrock.no/2009/rock-real.php og http://www.tekniskmuseum.no/hvaskjer/387-vitensenteret-pa-granittrock Ytterligere to prosjekter fikk TV-visning på NRK. En TV-serie med unge realfagsforskere ble vist to ganger på NRK i programserien «Undring og mangfald». Her er tre eksempler; http://www.youtube.com/watch?v=u4wevhndna8&feature=plcp og http://www.youtube.com/watch?v=hidbnbm0fle&feature=plcp og http://www.youtube.com/watch?v=7zher5rwyly&feature=plcp Skipstokt i Finnmark. Ved å bruke havet og Hurtigruta som framkomstmiddel besøkte prosjektlederne ti tettsteder langs leia. En viktig del av «De seilende marinbiologer» var å fokusere på ungdommens eget mot, evne og mulighet til å realisere sin egen framtid, basert på egne erfaringer. I tillegg ble det også gjennomført marinbiologisk arbeid i praksis, som for eksempel dissekering av akkar. Prosjektet ble støttet av PROREAL i samarbeid med RENATEsenteret. http://www.renatesenteret.no/content/1594/skipstokt-i-finmark. 11

Et markert frafall av presumptivt dyktige studenter mellom andre og tredje semester ga ideen til prosjektet «TRUST- Teknologi og Realfag i høyere Utdanning trenger økt Selvforståelse og Tillit». Studentene har forlatt det trygge opplegget som ble skapt i førstesemester ved fakultetet og møter de ulike fagmiljøene på godt og vondt. Man kan si at man har flyttet den vanskelige overgangen fra skole/universitet til overgangen mellom første og andre semester, og at studentene i andre semester møter det gamle universitetet. Spørsmålet blir da hvordan man kan få til nødvendige endringer i andre semester, noe TRUST forsøker å svare på. Høgskolen i Ålesund har gjennomført et morsomt prosjekt kalt «En verden uten realfag», som på en enkel og lettfattelig måte motiverer til nysgjerrighet om realfagene http://www.ikkeutenrealfag.no/#section-video Dette er bare et lite utplukk av PROREAL-prosjekter som har nådd de ulike målgruppene. Resultatindikatorer Sluttrapporten omtaler et utplukk av programmets 55 prosjekter. Programmet har dreiet seg om formidling, og alle prosjekter har hatt et uttall av oppslag i lokale og nasjonale media, det være seg presse eller film/tv. PROREAL må sies å ha nådd ut til målgruppene med et tilfredsstillende innhold både kvalitativt og kvantitativt. Samlet vurdering og utfordringer framover Samlet vurdering av framdrift, måloppnåelse og nytte Definerte målgrupper traff programmet? Programmet hadde som målsetting å øke interessen for realfag hos alle grupper i samfunnet, og det ble ansett som spesielt viktig å profilere realfag på en måte som ble attraktiv både for jenter og gutter. Programmet har vært spesielt rettet inn mot tiltak for barn og unge og skal ha et særskilt fokus på jenter og realfag. Videre har ungdomstrinnet vært en spesielt viktig målgruppe, da man i denne alderen gjør faglige valg som er avgjørende for framtidige studievalg. Det bør undersøkes om det må iverksettes særlige tiltak overfor spesielle grupper av unge. Realfagsformidling til allmennheten utgjør et betydelig volum innenfor PROREAL og man har etter hvert fått igangsatt prosjekter som når ut til et stadig større publikum. Flere av de mest vellykkede prosjektene under allmennformidlingskategorien har kommet i stand som et samarbeid mellom en rekke etablerte og nye aktører. Spesielt kan man trekke fram satsingene på de internasjonale fagårene som viktige realfagsdugnader som har skapt betydelig interesse fra media på out-put siden og forskere på in-put siden. En viktig målsetning for PROREAL har vært å styrke rekrutteringen til realfaglige studier på universitets- og høgskolenivå generelt samt å øke rekrutteringsgrunnlaget til realfaglig forskning innenfor akademia og næringsliv. Et sentralt virkemiddel for å motivere barn og unge til å utforske realfagene har derfor vært å finne fram til, og støtte opp om, gode rollemodeller. Eldre formidlere spiller en viktig rolle i å skape entusiasme og begeistring for realfag, mens barn og unge, som står overfor valg av fagretning, nok lettere vil identifisere seg med yngre formidlere. 12

Målt i volum er det nok spesielt realfagskonkurransene KappAbel og First Lego League som når ungdomstrinnet. KappAbel er et breddetiltak for hele klasser på 9. trinn og er inne i sitt 11. år som nasjonal konkurranse. Den er internettbasert og tilbakemeldingene er gode; konkurransen fører ofte til ønsker om fordypning i matematikk på videregående trinn. Abelåret medførte en betydelig økning i deltakelsen. Imidlertid har man siste år falt tilbake til omtrent samme nivå som før Abelåret ble arrangert. Jenteandelen telles ikke, da hele skoleklasser deltar, men det forventes at rundt halvparten av alle deltakere er jenter. KappAbel har et godt samarbeid med Universitetet i Agder, som har et utmerket matematikkdidaktikkmiljø. Konkurransen har svært god mediedekning i lokale media, imidlertid er det svært liten interesse fra riksmedia. First Lego League (FLL) er, som KappAbel, et breddetiltak som setter realfag inn i en samfunnskontekst. Konkurransen har en teoretisk og en praktisk del og det holdes totalt 37 turneringer, hvorav 20 i Norge. Det arrangeres en skandinavisk finale og en verdensfinale. Presentasjonsformen for den teoretiske delen er fri (sang, teater, dans osv ) og det forutsetter et tverrfaglig samarbeid for å løse både den teoretiske og den praktiske delen. FLL jobber aktivt med rekruttering og det finnes egen FLL-koordinator i alle konkurransebyer. Deltakerene er godt fordelt på aldersklassene 10 16 år. Deltakelse i FLL-turneringer er krevende og det deltar både skolelag og såkalt fritidslag. Det er mest i den teoretiske delen at jentene deltar. Erfaring viser at elever som anses som skolesvake stimuleres til læring gjennom den praktiske tilnærmingen. Å styrke forståelsen av realfagenes verdi overfor beslutningstakere har vært en annen viktig målgruppe for programmet. Dette er sentralt både for å sikre at teknologisk og naturvitenskapelig kunnskap inngår i beslutningsgrunnlaget i relevante saker og å motivere til å sikre realfagene gode rammevilkår både i undervisning, forskning og formidling. Innsatsen for å nå denne gruppen ligger ikke så mye i konkrete formidlingsprosjekt, som i formidlingen fra selve programmet som sådan. Prosjekt som bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for realfagsformidling har derfor gitt viktige innspill til denne målgruppen. Programmet er, som sagt, bredt og har hatt aktivitet i forhold til barn, unge, unge voksne og samfunnet for øvrig. Imidlertid har formidlingskanalene vært relativt tradisjonelle, med noen få unntak. Det har vært en utfordring å få inn gode prosjektsøknader som tar i bruk sosiale medier som treffer og appellerer til ungdom som skal treffe sine framtidige faglige fordypninger. En annen utfordring har vært at flere av prosjektene har gyldighet og effekt langt utover prosjektperioden, noe det ikke finnes system for å rapportere på i etterkant. Det vil derfor være viktig, så langt det er mulig, å følge avsluttede prosjekter i noen tid etter prosjektslutt. Status i forhold til plan for gjennomføring Profileringsprogrammet for realfagene har fordelt vel 27, mill. kroner til tiltak rettet mot barn og unge, allmennformidling samt til realfagskonkurransene. Av disse er 25 mill. kroner programmidler og 2,45 mill. kroner er samfinansieringsmidler fra en rekke forskningsprogrammer samt fra disposisjonsfondet til tidligere Divisjon for store satsinger. Programmet har hatt én til to utlysninger per år. Det har blitt avholdt to til fire programstyremøter per år. Det har også blitt arrangert årlige seminarer rettet inn mot programmets satsingsområder. I 2009 ble det operative ansvaret for realfagskonkurransene formelt overført til PROREAL, da Stiftelsen Ungdom og Forskning (SUF) ble nedlagt. SUFs administrasjon ble inkorporert i Forskningsrådets administrasjon i et eget prosjekt PROSCIENTIA. Dette prosjektet forestår nå den daglige, administrative oppfølgingen av konkurransene. Samarbeidet mellom PROREALs styre og administrasjon og PROSCIENTIA fungerer svært godt. Programstyret mener man er på god vei med å møte viktige utfordringer knyttet til realfagsrekruttering og profilering samt allmennformidling. Det har blitt gjennomført flere kortere seminar for å heve kvaliteten på utlysningene og derigjennom programmets portefølje. Rekruttering av jenter til realfag står fremdeles sentralt i en rekke prosjekter, men man har også 13

forsøkt å dreie fokus inn mot nye formidlingskanaler og -arenaer. Det er mye som tyder på at PROEAL er med og belyser betydningen av gode unge rollemodeller som arbeider med/studerer realfag. Programmet har til og med vært med og fremskaffe flere slike. I de to tre siste søknadsrundene har man sett en klar heving av nivået på innsendte prosjektforslag. Det gjenstår imidlertid fremdeles en del i forhold til å etablere prosjekter om og på sosiale media som Facebook, Twitter, Youtube med flere. Opprinnelig var det planlagt to utlysninger per år men dette har ikke helt latt seg gjøre av administrative og finansielle årsaker. Imidlertid har programmidlene blitt satt i omløp i prosjekter, uten overføringer av ubundne midler. Programstyret var operativt fra høsten 2007, og det året ble det, med unntak av realfagskonkurransene, ikke etablert nye prosjekter. 2007-utlysningen kom på slutten av året og alle nye prosjekter som ble innvilget hadde oppstart i 2008. Økt samarbeid er en avgjørende suksessfaktor for å nå målsettingen. For å få mest mulig ut av begrensede ressurser, og få større gjennomslagskraft, har PROREAL i den siste programperioden spesielt prioritert å knytte tiltak opp mot de regionale vitensentrene, de nasjonale sentrene Naturfagsenteret og Matematikksenteret og RENATE-senteret. KD bevilger i inneværende år henholdsvis 35 millioner kroner til vitensentrene, 13 millioner kroner til de nasjonale sentrene og 7 millioner kroner til RENATE-senteret. For programstyret har det vært viktig at midlene blir utnyttet optimalt. Derfor har man i prosjektene måtte fremlegges en plan for hvordan resultatene fra prosjektene skal utnyttes, spres og videreføres etter prosjektperioden. Spesielt har dette vært viktig for prosjekter uten de ovenfornevnte samarbeidspartnerne. Erfaringer fra realfagskonkurransene I de fleste kommentarer går det igjen at måling av effekten av de forskjellige konkurransene er vanskelig. Tilbakemeldingene som de ulike konkurransene får viser likevel at de er aktivt med i rekrutteringen til realfaglig utdanning eller studier. Konkurransene holder seg innenfor sine budsjetter, som for noen oppleves som veldig trange.størrelsesorden på budsjettene varierer for de ulike konkurransene, samt at spesielt Fysikk- og Kjemiolympiaden preges av mye ideell innsats. Fysikkolympiaden hadde en nedgang i deltakelsen etter rekordåret i fjor, mens den hos de andre konkurransene økte. Kjønnsfordelingen er forskjellig fra konkurranse til konkurranse, og noen har ikke oversikt. Antall jenter er henholdsvis 30 % og 50 % i Abelkonkurransens og Kjemiolympiadens første runde, mens den er 25 % i Fysikkolympiadenog 40 % i FIRST LEGO League. Det er gledelig å se at jenter deltok i alle av Fagolympiadenes finaler. Konkurransene er bevisst sin egen posisjon i rekrutteringen til realfaglig utdanning og studier. De kan vise til gode tilbakemeldinger fra deltakere og håndfaste resultater som økning i antall elever som velger realfag. Også på det sosiale planet ser aktivitetene ut til å ha funnet sin plass, og kommentarer i etterkant av arrangement viser at deltakerne har hatt en lærerik og morsom opplevelse. I media er konkurransene synlige. Alle melder om synlighet i lokalpresse og TV, radio og på nettsider. Rikspressen kan være vanskelig å få interessert, selv med gode internasjonale resultater som Abelkonkurransen, Fysikk -og Kjemiolympiadene hadde. KappAbel får noe mer oppmerksomhet i pressen enn Fagolympiadene, førstnevnte spesielt lokalt. 14

Utfordringer framover Profileringsprogrammet for realfagene har hatt en målsetting om å etablere tiltak som stimulerer til bred interesse for realfag hos alle grupper i samfunnet. Programstyret er av den oppfatning at det vil lenge kanskje for alltid være et særskilt behov for formidling innenfor realfag og teknologi sammenlignet med andre fagområder. Det er derfor viktig at Forskningsrådet opprettholder programmer med målsetning om å styrke både kunnskapsgrunnlaget om og formidlingen av realfag. Vi vil trekke frem følgende erfaringer som Forskningsrådet bør ha i tankene når eventuelle oppfølgingstiltak av PROREAL skal settes i gang. Tør å satse på risikoprosjektene Som i forskning må det også innenfor formidling være rom for risikoprosjekter med prøving og feiling. Om PROREAL kun hadde gått for de strømlinjeformede og tradisjonelt utformede prosjektsøknadene, ville mange av de beste prosjektene vi har støttet neppe sett dagens lys. Videre rapporteres det fra søkere at selv en liten tildeling fra Forskningsrådet anses som et viktig kvalitetsstempel som kan utløse ytterligere prosjektmidler fra andre kilder. I så måte har Forskningsrådet en viktig oppgave! Møteplasser I løpet av programperioden har det etablert seg flere gode fagpersoner med et genuint ønske om å formidle fra realfagene. Flere av disse har etablert seg med støtte fra PROREAL. Disse etterlyser nå møteplasser og nettverk for å kunne utveksle erfaringer seg imellom samt møte viktige aktører og premissleverandører. Noen bør ha ansvar for å sørge for å skape disse møteplassene og i de senere årene har Forskningsrådet gjennom PROREAL sine aktiviteter hatt en slik funksjon. Begge programkoordinatorene i PROREAL har vært viktige kontaktpersoner for både eksisterende og kommende realfagsformidlere. Realfagskonkurransene Som nevnt har det vært vanskelig å måle effekten av disse konkurransene, men alle skaper de entusiasme rundt realfagene. KappAbel og First Lego League involverer mange og bør opprettholdes på minst samme nivå som i dag. Realfagsolympiadene vil nok alltid være spesielt rettet mot flinke elever som allerede har stadfestet sin interesse for realfag, men også de flinke elevene bør stimuleres. Det er ikke for mye av slike tiltak i Norge i dag. Det bør også vurderes å lage noe mer oppmerksomhet rundt disse, på en form som treffer ungdom (sosiale medier, realityshow e.l). Dette kan bidra til å spre kunnskap både om konkurransene og om realfag generelt. Deltagerne i konkurransen kan dermed også fremstå som rollemodeller for andre elever (og kommende deltagerer). Realfagsolympiadene bør derfor styrkes og det bør lages et eget medieopplegg rundt disse. Ekstern prosjektevaluering Når PROREAL nå avsluttes, og formidlingen skal videreføres i andre former gjennom Forskningsrådets kompetanse og virkemiddelapparat, mener vi det er viktig at det fortsatt trekkes inn kompetanse utenfra i vurderingen av prosjektsøknader slik at disse ikke utelukkende vurderes internt i Forskningsrådet. Tilveksten av kompetente personer til slike oppdrag synes heldigvis å være god. 15

Vedlegg «Realfagsrekruttering langs nye spor». Populærvitenskapelig sluttrapport. Sluttrapport (PDF-1 332.7 KB) 16