Fylkesordførers tale til Telemark fylkesting 10. desember 2013

Fylkesordførers tale til Telemark fylkesting 10. desember 2013 Stedet var Morgedal, året var 1996. Deltagerne kom fra kommuner og fylkeskommunen her i Telemark. «Morgedalsforliket» har nok ingen plass i verken Wikipedia eller Store norske leksikon, men de som var til stede vet hvor viktig det var. For den konklusjonen som Seljordordfører Edvard Mæland, Porsgrunnsordfører Elisabeth Nilsen, fylkesordfører Andreas Kjær m fl der dro i land la grunnlaget for at vi i dag 17 år seinere kan konkludere med at vi greide det: Vi fikk på plass de to store samferdselsinvesteringene fylket den gang prioriterte. Vi evnet å stå sammen hele veien frem til vedtak i Stortinget. Vi bidro til at livet for folk i Telemark nå skal bli enklere. I dag kan vi si at det jammen bare skulle mangle: Både at vi klarte å stå sammen i denne kampen og at Stortinget la Århus-Gvammen og eidangerparsellen inn i den kommende NTPen. Men vi vet at det fort ender annerledes. Vi vet at kampen om penger og prosjekter er stor. Vi vet at det vi her i Telemark mener bør være opplagt ikke nødvendigvis er det i Oslo. Vi ser nå konturene av et nytt og annerledes Telemark. E-134 både i og utenfor Telemark rustes nå opp. o Århus-Gvammen er nevnt. o Vi har vedtatt å forskuttere penger for å få utbedret samme vei i Grungedal. o Vi skal starte arbeidet med parsellen fra Seljord til Åmot o og planarbeidet for strekningen fra Ørvella til Buskeruds grense er i gang. o Nesten like viktig er det at veien forbedres på Kongsberg, slik at det blir mindre kø ut og inn av fylket vårt fra øst. o Også på vestsiden av fjellet, i Etne, skal arbeid igangsettes. På Haukeli er det ikke like bra. Nye tunneller der oppe haster det med. Det ligger fortsatt for langt fram i tid. Her har vi en jobb å gjøre! Men i sum er det ingen tvil: Det vil være flere gravemaskiner i gang på E-134 gjennom Telemark de neste årene enn det har vært på svært svært lenge. Ja, antagelig siden Europaveistatusen ble gitt.

E18! På E18 er mye av det som skjer utenfor Telemarks grenser nesten like viktig som det som skjer hos oss. Når vi nå ser slutten på arbeidet med 4-feltsmotorvei gjennom Vestfold er det til stor glede for en innbyggerne i Telemark. Like bra er ikke signalene om at fremdriften i eget fylke ikke går som planlagt. Jeg konstaterer at veivesenet mener de ikke har nok penger til å planlegge dette prosjektet de neste årene. Jeg sliter da med å forstå regjeringens prioritering. For vi hadde en overenskomst i Telemark om bompengefinansiering av E134. Isolert sett er det flott at Regjeringen går inn med midler slik at dette nå ikke blir nødvendig. Like elegant er det ikke når vi samtidig ser at planleggingen av utbedringen av en av våre mest ulykkesbelastede veier, E18 gjennom Bamble, nå kan se ut til å bli utsatt. Det er en prioritering jeg er uenig i og faktisk mener er ganske uforståelig. Det haster med å få på plass ny E18 gjennom Bamble. Mer enn det haster med å rive bomstasjoner som enda ikke er bygd. Eidangerparsellen! Arbeidet med Eidangerparsellen ser derimot i dobbelt forstand ut til å være på skinner. Et fantastisk flott og viktig prosjekt hvor vi nesten ikke kan vente til 2018, og første tog på de nye sporene! Her har et samlet Storting gjort jobben sin. Det er bra. Når jeg tidligere sa at vi ser konturene av et nytt Telemark så er det mer enn noe annet knyttet sammen med nettopp tog. For vi skal nå konsekvensutrede Grenlandsbanen. Det må være starten på en realisering av Norges beste jernbaneprosjekt. Et prosjekt som fra dag en redefinerer Telemarks plass på Norgeskartet. Vi er ikke noen utkant i dag; men fra det øyeblikk denne banestrekningen er på plass er vi definitivt et midtpunkt. Vi vet at 1 mill nye nordmenn skal bosettes de nærmeste årene. Vi vet at svært mange av de vil bosette seg langs Norges flotteste kyst. Vi vet at vi da vil være et befolkningsmessig, geografisk og næringsmessig knutepkt mellom Stavanger og Oslo. o En fantastisk mulighet.

Så i gleden over at arbeidet med å realisere Morgedalsforliket nå er gjort, er det ingen grunn til å stoppe opp. Snarere tvert i mot; smaken av suksess er god. Vi må jobbe for mer av nettopp det; Suksess! Fylkesveier! Men også hva gjelder egne beslutninger og veivalg har 2013 vært et samferdselsår utenom det vanlige for fylket vårt. Det startet med at vi på tilsvarende møte for 1 år siden vedtok å iverksette arbeidet med ei fylkesveipakke på 100 mill kroner. Dette måtte lånefinansieres. Det var definitivt noe vi burde unngått, for gjeld er noe TFK har nok av og som vil binde opp økonomien vår fremover. Men med et uforsvarlig stort vei-forfall konkluderte Fylkestinget med at det var riktig og nødvendig å sette inn en offensiv for bedre veier i Telemark. Jeg har selv inspisert hva disse pengene har gått til; Det var flott å se gravemaskinene i arbeid på Varlandsveien. En vei som naturen var i ferd med å ta tilbake får nå nytt solid bærelag som grunnlag for en vei som faktisk er beregnet på biltrafikk. Det var flott å kjøre på nylagt asfalt i Trommedalsveien og slik kan vi fortsette rundt i fylket Som for eksempel på RV 755 -og 753 Begge i Tinn. Så ser vi at noen veiprosjekter gjenstår når vi nærmer oss årsskiftet. Det er på en måte hyggelig at vi har satt i gang så mye arbeid at vi ikke har kapasitet til å få det gjort. Det viser at vi har et helt annet trykk på å bygge Telemark nå. Men samtidig; vi er avhengige av at vi har en planleggingskapasitet i fylket vårt som gjør det mulig å gjennomføre fylkestingets vedtak og ambisjoner! Her; kjære gode venner i Statens vegvesen har dere også en betydelig utfordring som vår -som veieier - utførende aktør. Bypakka! I tillegg til denne ganske så massive satsingen på samferdsel i og rundt Telemark så har kommuner og fylkesting fattet den største samferdselsbeslutningen i fylket vårt siden det første direktevalg til fylkeskommunene i 1975.

Vi vet at mange er uenige i at det skal settes opp 16 passeringspunkter for innkreving av bompenger i Grenland. Vi vet og at det har vært mange og ulike forslag til alternative løsninger. Og at mange har ønsket å bruke mer tid på selve prosessen. Det er legitime standpunkt i en stor politisk sak. Jeg er imidlertid sikker på at den fremdriftsplanen som ble lagt for Bypakka la grunnlaget for at vi rykket frem i køen og fikk tilgang til belønningsmidler før det vi kunne kalle konkurrerende byområder. Det var ikke selvsagt. Og det gir oss muligheten til allerede nå i januar å få på plass positive tiltak til glede for befolkningen i Grenland. Totalt skal 30 millioner kroner brukes. Med bypakke Grenland tar Telemark endelig et syvmilsteg fremover på samferdselsområdet i våre største byer: Lilleelvgatekrysset, også kalt Porsgrunns hjerteinfarkt, skal endelig utbedres. Brekkasvingen mellom Geiteryggen og Fjærekilen er snart historie som Riksvei. Bussene på Metro-linjene i Grenland skal allerede fra årsskiftet gå hvert 10.minutt i rushtiden. Bussen blir mye billigere å bruke, o En prisreduksjon på månedskort fra 700 til 400kr er historisk bra for de som ønsker å bruke bussen. o Ungdomskortet er allerede satt ned til 300 kr Sykkelstiene skal vedlikeholdes bedre og de skal bli flere. Ja, lista er lang og den er god. Dette er mulig av en grunn: Vilje og mot hos et solid flertall av politikerne i kommunestyrene i Skien, Porsgrunn, Siljan og Telemark Fylkeskommune o En vilje til å få gjort det som har blitt snakket om siden mitt første fylkesting høsten 1991! o Og mot til å gjennomføre noe som det har vært svært ulike meninger om. Dette er viktig og riktig fordi det er den eneste muligheten til virkelig å forbedre infrastrukturen i Grenland. Til å gjøre Grenland til et attraktivt bo-område med lett tilgang til busser, sykkel og gangstier. Med mindre køer og mindre bortkastet tid på å komme fram. Til å gjøre hele Telemark til et bedre sted å drive næring o Når det å komme seg til-fra-og gjennom Grenland blir en betydelig enklere øvelse enn i dag med et 50 tonns vogntog. Til å ta verdens virkelige store utfordring klima- på alvor med å legge en plan for hvordan økt mobilitet ikke skal føre til økt biltrafikk!

Bypakka må også sees i sammenheng med areal og transportplanarbeidet vi er midt inne i. Ved å se vei og kollektivløsninger sammen med en god plan for arealbruk vil nettopp attraktiviteten øke. Vi må bygge boliger slik at det er lett å ta bussen. Vi må bygge næringsarealer der hvor industrien kan vokse uten å skape konflikt. Vi må bygge handelsområdene slik at også bysentra får utvikle seg på en positiv måte Areal og transportplanarbeidet er nå godt i gang. Det blir et av våre viktigste vedtak det neste året å få nettopp dette til å bli en god plan for utviklingen av Telemark. Kollektiv/Bratsbergbane! Allerede før bypakka er på plass og belønningsmidlene satt i arbeid ser vi en veldig hyggelig utvikling i antallet kollektivreisende: Bare i Grenland har så langt i år over 240.000 flere reist kollektivt. Det gir en vekst på hele 9.5% for Grenland og 6.5% for fylket som hele. Det viser at det nytter. Det viser at kollektivtilbudet er interessant når det er bra. Det viser at vi kan forvente at flere tar bussen, når bussene nå skal gå enda oftere. Like positivt er ikke utviklingen på Bratsbergbanen. Her kan vi nok sitere Øystein Sunde og konkludere med at vi står fast i gamle spor. Vi har for dårlig togmateriell, vi har for lite vedlikehold av banen, vi har for få avganger, vi har en uavklart situasjon vedr fremtidig statlig kjøp av togtjenester og av spørsmålet om elektrifisering frem til Notodden. Som følge av dette har jeg nå tatt initiativ til et avklaringsmøte med NSB og jernbaneverket, sammen med Notoddens ordfører. Vi har behov for tydeligere avklaringer om hva som er disse etatenes posisjon vedr utviklingen av banen. Og vi har i realiteten behov for en mer offensiv holdning til utvikling av denne banen. Samtidig trenger vi en ny avtale med SD. En avtale som fjerner all tvil om banens videre liv.

Ferries cross the.. Ferjedrift har og vist seg å være mer utfordrende enn godt er. Kragerø Fjordbåtselskap er fortsatt på vei. Jeg er relativt sikker på at det er på vei mot en mer stabil situasjon, men det er en realitet at det har tatt tid å rydde opp i gamle problemer i selskapet. Fylkestinget gjorde i vår et vedtak om å etablere Kragerø Fjordbåtselskap IKS sammen med Kragerø kommune. Det gir mulighet for stabile rammer for selskapet videre. Men det krever og mye av oss som eiere. Vi må nå la styre være styre og representantskapet være representantskap. Som eiere skal vi legge premissene for selskapets drift gjennom eierskapsstrategien for selskapet. Så konstaterer vi med glede at fergedriften og IKSet vårt i Porsgrunn går bra! VGS! For to uker siden hadde jeg gleden av å være med å ta i mot Dronning Sonja ved Porsgrunn Vgs. Anledningen var som dere vet at skolen fikk Dronning Sonja sin skolepris for 2013. Det er grunn til å gratulere Dronningen med et godt valg. Men aller mest går gratulasjonene til rektor Laila Lerum på vegne av elever og ansatte ved Porsgrunn vgs. Denne prisen får skolen rett og slett fordi den er en god skole. Selve arrangementet var og førsteklasses, med flotte kulturinnslag fra elevene som tydelig gledet Dronningen. Og for et fylkesting som tverrpolitisk har fokusert på kvalitet og innhold i telemarkskolen er dette en kjempeinspirasjon til å jobbe videre med akkurat det. For det skjer mye bra og spennende på skolene våre: Ny Skien vgs Og; aller mest spennende akkurat nå er byggingen av nye Skien vgs. Etter en lang prosess kom vi endelig fram til en konklusjon om bygging av ny skole i Skien på sist fylkesting. Behovet er udiskutabelt og beslutningen har blitt bra. Med blanke ark og 713 millioner kroner kan det ikke være tvil om at vi nå ser et stort løft komme for elever og lærere Grenland. Så er min melding til administrasjonen er at vi forventer at dette på alle vis blir dette løftet; Ja vi forventer et mønsterprosjekt: Vi forventer at budsjettrammene holdes.

At skolen blir ferdig til skolestart 2018. At vi ikke får historier om leverandører eller underleverandører som ikke forholder seg til lover og regelverk. Og selvsagt; at resultatet blir en skole vår tid og vårt fylke verdig! Vi gleder oss! Skoletilbud 2020 Noe av grunnen til at det har tatt tid med å få denne beslutningen på plass er at vi samtidig har hatt prosessen om skoletilbud 2020. En omfattende prosess hvor svært mange ulike forslag ble diskutert. Det ble tidlig klart at det var et tverrpolitisk ønske om å bevare et desentralisert skoletilbud i Telemark. Det å gi elevene i Telemark et skoletilbud nær eget bosted er og blir et overordnet mål for skolepolitikken i Telemark. Så vet vi at vi får betydelige utfordringer knyttet til redusert elevtall inntekt - i fylket de kommende årene. Vi ønsker å finne løsninger på dette innenfor en desentralisert undervisningsmodell for fylket. Men endringer har det blitt: Vi har fått Nome vgs. Nye Bamble vgs En utvidet Vest-Telemark vgs. Og i Skien går vi fra 5 til 3 skoleanlegg Jobben videre nå handler om i enda større grad å sette kvalitet og innhold til de fysiske rammene som nå er gitt. Der mener jeg fylkesrådmannen har tatt interessante grep for å følge opp de politiske bestillingene: Avd videregående opplæring på fylkeshuset er omorganisert og inndelt med fokus på nettopp kvalitet og utvikling samt driftsoppgaver. PPT og OT er i Grenland slått sammen for bedre å kunne samordne arbeidet og gi elevene et bedre tilbud. Så skal en være forsiktig med bruk av tall og statistikk; men gledelig er det uansett at fullførtprosenten har økt fra 68 til 69% i vår nyeste statistikk. Dersom vi kan få dette til å fortsette i samme takt kan vi nå målet om 75 % innen 2020. Spesielt har vi sett bedrede resultater i den vanskelige overgangen vg2 læreplass. Vi har og sett vellykkede forsøk med nettbasert matteundervisning for en gruppe elever i Bamble og Kragerø.

Dette skal vi nå ta videre gjennom ny IKT strategi med mål om bli landsledende på den visuelle bruken av IKT i undervisningen Vi har økt innsatsen ovenfor minoritetsspråklige gjennom vårt vedtak om opprettelse av en forsøksordning med to årig VG1. Så har jeg lyst til å avslutte denne hyggelige stoppen ved positivitet innenfor undervisningssektoren med å trekke fram prosjektet: «Fra talent til fagarbeider». Her har 10 «drop out»-elever fått et spesielt tilrettelagt 4 årig løp mot fagarbeiderkompetanse. I sitt tredje år er alle 10 fortsatt med som sikkert mange her fikk med seg i NRK sin Brennpunktreportasje om prosjektet i august. Flinke; ja glade; tjaa.. MEN; det er noen paradokser her: Elevene blir flinkere på skolen. De er i hovedsak skikkelig ungdom med et ønske om å få seg en god utdannelse - praktisk eller teoretisk. Men oppi dette ser vi at mange unge sliter. De føler seg ikke flinke nok. Ikke pene nok. Ikke interessante nok. Det burde vært unødvendig i det samfunn i noe land, til noen tid, som har best forutsetning for ikke bare å gjøre ungdommen kloke men og glade. At vi ikke lykkes bedre med det. Det må vi gjøre noe med! Og det mest konkrete vi da kan gjøre er å forbedre skolehelsetjenesten i Telemark. Vi bør få en sterkere satsing på skolehelsetjenesten, i tråd med strategiplan for folkehelse. Og vi bør konkret trekke skolehelse og folkehelse tettere inn i vårt øvrige politiske arbeid i Telemark Fylkesting. Ikke i mål! SKOLE-veien frem er fortsatt lang. Det handler om å lykkes i arbeidet med Redusert frafall. Økt kvalitet på undervisningen. Tilbud der elevene bor. Evne og mulighet til å se den enkelte elev og gi hjelp også utover det skolefaglige. Det er jobben for telemarksskolen de neste årene! Den er ingen liten jobb. Men en desto viktigere jobb.

Nytt Norgeskart? Vi har fått en ny Regjering. Halvparten av denne sal synes det er flott. Den resterende halvpart er skuffet. Det er uinteressant. Telemark fylkeskommune skal samarbeide med den Regjering Norge har. Det er min ambisjon og min jobb som fylkesordfører. Arbeidsformen blir ulik målet det samme; - Få Regjering og Storting til å fatte beslutninger som er gode for Telemark. Jeg vil få benytte anledningen til å gratulere Torbjørn Røe Isaksen, Bård Hoksrud, Kåre Fostervold og André Kolve. Flott at dere har fått plass i regjeringsapparatet. Det er bra for Telemark. Vi ser frem til godt samarbeid. En ny regjering betyr og selvsagt ny politikk. Det gir muligheter og utfordringer. Jeg er ikke veldig bekymret for at vi kan forvente kutt på bevilgingene til fylkeskommunens nest største ansvarsområde; samferdsel med ny Regjering. Men en generell bekymring knyttet til at det i vårens kommuneøkonomiprp legges opp til en lavere vekst for fylkeskommunene enn i dag har jeg. Det vil i så fall være svært uklokt. Telemark fylkeskommune er til for å gjøre hverdagen bedre for folk i Telemark. Det være seg god skole, sikre veier, en offensiv næringspolitkk osv. En eventuell puslete kommuneøkonomiprp betyr et dårligere tilbud til folk flest i fylket vårt. Kartet. Det er satt i gang er en regjerings-initiert prosess med sikte på å endre det norske kommunekartet. Det er spennende. Mange kommunegrenser kan endres. Også i Telemark. Både i Grenland og i midt Telemark kan en slå sammen kommuner uten at avstandene internt i en ny kommune blir uforholdsmessig store. For resten av Telemark er bildet noe annerledes. Jeg mener geografi, mer enn folketall er avgjørende for om en kommunesammenslåing blir vellykket. For det er åpenbart mulig å drifte en kommune på 100.000 innbyggere. Jeg mener det er mange flere fallgruver på veien til å skape en god kommune når utkantene i en kommune blir for mange, og avstanden til kommunesenteret blir for lange. En eventuell kommunereform må derfor ta høyde for variasjon, mangfold og kommuner med svært ulikt innbyggertall. Hvis ikke kan en kommunereform raskt bli en sentraliseringsreform. Det ser nå ut til først å bli fokus på primærkommunekartet. Resultatet av en slik prosess vil så avgjøre fylkeskommunens videre ferd. For min del ser jeg tre alternativer:

1. Dagens fylkesinndeling videreføres med 2-3 justeringer 2. Fylkeskommunen legges ned. 3. Det opprettes 6-8 regioner med betydelig mer ansvar enn i dag. For egen del mener jeg det ligger spennende perspektiver i det 3. alternativet, gitt at reelle nye oppgaver tilføres. Stikkordet da er sykehus. Med en slik modell ville det igjen være mulig å ha regional styring over sykehusene. Det er det gode argumenter for men veien frem er åpenbart lang. Hvis en ikke mener at sykehusene bør under regional folkevalgt styring så bør en ikke sette i gang en større reform med sikte på storstilte endringer av fylkesgrensene. Min konklusjon på dette tema er derfor at vi som fylkeskommune pr i dag ikke vet hva fremtiden vil bringe. Mye taler imidlertid for at endringene blir mindre enn hva mange i utgangspunktet kunne tenke seg. Jeg synes derfor ikke at vi skal iverksette noe stort arbeid knyttet til fremtiden for det regionale nivå i egen regi nå. Vi bør imidlertid ta del i det arbeidet som KS går i bresjen for. Et trygt Telemark! Jeg fikk tidligere i høst oppleve Sykehuset Telemark på sitt beste. Når en er usikker på hvorfor en knapt er i stand til å gå, så er det mange tanker en gjør seg. En av disse tankene er at vi har et fantastisk sykehus i Telemark. Et sykehus med flinke folk som skaper trygghet. Og nettopp trygghet blir et nøkkelord fremover. Trygghet for å få hjelp når vi blir syke. Trygghet for at politiet er der når vi trenger det. Både sykehus- og politiorganiseringen i Telemark er oppe til vurdering i disse dager. Ja forslaget til sykehusorganisering legges frem seinere i dag. Det er selvsagt slik at nye tider gir nye utfordringer. Internett har forandret verden. Ny teknologi innen helse det samme. Det vil derfor være unaturlig ikke å endre. Ikke å forandre. MEN: noen ganger virker forslagene til forandring å være veldig forutsigbare: Jeg skjønner at når et sykehus har kjøpt inn en stor dyr maskin, og har legene med den beste kompetansen; så er det trygt og naturlig at flest mulig får nytte av dette tilbudet. Jeg skjønner og at det ikke hjelper spesielt mye om det står et skilt med lensmannskontor på døren i hver kommune i Telemark hvis det mesteparten av døgnet ikke er noen lensmann å få tak i.

Men jeg har nok større problemer med å akseptere at vi i 2013 eventuelt ender opp med å bruke våre samfunnsressurser slik at folk i Øst-Telemark eventuelt skal få dårligere akuttsykehustilbud enn hva de tidligere har hatt. Og jeg har åpenbart problemer med å akseptere at det eventuelt skal ta lengre tid å få tak i politi i Vest-Telemark i 2014 enn i 1914! Derfor mener jeg Dette er testen som både sykehus og politi i Telemark må bestå når nye planer nå legges: Ingen svekkelse av muligheten til å få øyeblikkelig og relevant - legehjelp for folk i hele Telemark. Ingen svekkelse av politiets tilstedeværelse og responstid i hele Telemark. Så kom lyset! 2 november ble lyset skrudd på. Rådhusplassen på Rjukan fikk etter nær 100 års planlegging sitt vinterlys via solspeilet øst for Gvepseborg. Stemningen var selvsagt stor på Rjukan. Det var og er - det god grunn til. Rjukan blir et triveligere sted å være på vinterstid. Vi har fått til noe som det lenge har vært et ønske om å få til. Vi har fått mye og positiv - oppmerksomhet om Rjukan og Telemark. Jeg velger å bruke solspeilet på Rjukan som et symbol på et år hvor mye har gått nettopp Tinn sin vei. Det at en fylkesordfører sin kalendergjennomgang vekker mange og gode minner fra Tinn og Rjukan fra det året som nå ebber ut kan være tilfeldig men jeg mener det ikke er det: For et år hvor en i tillegg til solspeilet: Har åpnet det nye opplevelsesenteret på Gvepseborg Har åpnet det nyutviklede villreinsenteret på Skinnarbu. Har fått på plass verdensarvsøknaden sammen med Vinje, Notodden og TFK. Har fått økt aktivitet rundt Gaustatoppen. Og best av alt; etter ufattelig mye jobbing har fått på plass den første, viktige, store avtalen om datalagring på Rjukan o Gjør at 2013 for alltid vil stå igjen som et spesielt godt år for Tinn og Rjukan. o Det er også veldig bra for Telemark. En viktig observasjon er hva som har gitt disse resultatene: Det er hardt arbeid og vilje til samarbeid. Gratulerer Steinar Bergsland og Rune Lødøen på vegne av alle som har jobbet for å få alt dette til.

Rune Lødøen nominert til årets kommuneprofil. Det ryktes at han ligger godt an. Oppfordrer dette digitale fylkesting til å finne fram mobilen og bidra til at Telemark tar denne seieren hjem! Like positivt er at denne utviklingen er en forlengelse av det vi de siste årene har sett på Notodden og området rundt. Næringssatsingen til Sperre og til Telemark Technologies skrøt vi av i fjor. Det er ingen grunn til å gjøre noe annet i år: Tvert i mot har enda mer offensive planer om industriutvikling på Notodden, med forgreininger over til Seljord nå også blitt presentert. Ja, endelig ser det ut til at våre stolte, gamle industrisamfunn har kommet dit vi lenge har ønsket dem: som offensive, nyskapende steder hvor fremtidens næringsliv bygges på en stolt historie. Så er det selvsagt ikke slik at verken et solspeil eller en bedriftsetablering gjør at tidligere utfordringer er nullet ut. Nei, det er fortsatt svært mye ugjort for både Tinn og Notodden, men når store skritt i rett retning tas skal vi vite å glede oss over det: For øvrig var det ikke så rart at det var Svein Tore Løkslid som på vegne av Hjartdal for 3 uker siden fikk prisen som den beste nabokommunen i Telemark når en ser hva som nå skjer i Tinn og på Notodden. Vi regner med at resultatene av det gode naboskapet de neste årene vil bli enda mer synlig også i Hjartdal! Det regner jeg og med å se av det arbeidet som Telemark Offshore gjør- Det å utvikle Olje og gassbasert næringsliv i hele Telemark er og blir en hovedsak i vår næringsjobbing i 2014. Fra REC til Inflow! For et år siden preget REC-nedleggelsen Telemark. For mange enkeltpersoner og bedrifter gjør den det fortsatt. For Telemark som hele er det imidlertid grunn til å hevde at vi nok en gang har reist oss. Det har vi først og fremst gjort fordi enkeltpersoner og enkeltbedrifter har skapt vekst og verdier. Fortsatt ledighet: Arbeidsledigheten har de siste månedene gått nedover i Telemark. Mens arbeidsledigheten fortsetter å øke på landsbasis, går den, for femte måned på rad, ned i Telemark. Det er kun Telemark, sammen med ett annet fylke, som har hatt nedgang i ledigheten de siste månedene. Også langtidsledigheten er kraftig redusert. Det er bra. Så er det fortsatt 2499 helt ledige i fylket. For de dette gjelder er og blir det å være arbeidsledig en dramatisk situasjon å være i.

Botemiddelet mot arbeidsledighet er etablering av nye bedrifter. Vi trenger en kontinuerlig strøm av Nye ideer. Ambisiøse grundere. Og konkrete bedriftsetableringer. Og vi ser at bedrifter etableres. Det er konkret dette vil ha mer av fremover: Som: Telemark Technologies: Oppe og går med 1 produksjonslinje som er gitt global godkjenning av FMC (Aker og Statkraft. 24SevenOffice: Bedriften som har satset mer visjonært enn kanskje noen andre av våre gründerbedrifter med 16 års utvikling av et av verdens mest komplette og avanserte såkalte ERP (total business løsning) på nett. Kebony: Mottok Global Cleantech 100 Award i London 19/11. Bygger ut produksjonskapasiteten på Vold med 50% ØPD: 10x vekst på 6 år, i dialog med investorer som skal bidra til å ta dem til 1MRD i omsetning. ABM technology: Snudd konkurstruet Marwin til en pluss-bedrift, og ønsker å ekspandere i Kragerø-regionen Drangedal And: Halvor Olsen og sønner som bygger nytt andeoppdrett på 2700 kvm, sysselsetter 4 årsverk fra starten, men kan 4-doble denne kapasiteten når markedet er der. Green Mountain Data Center: Smevig-gruppen som investerer nærmere 600 mill i å bygge grønn IKT på Rjukan. Og dette er bare starten, selv et så stort prosjekt utnytter bare 5-10% av kapasiteten for denne type næring på Rjukan. Imatis: Etter flere trange år, er de i gjennombrudd med store implementeringer både i Australia, og nå sist Sykehuset Østfold. Ansatt 10 personer i år, og med over 10MNOK på bunnlinja. IN-TUF-TFK Virkemiddelapparatet er og blir et supplement til dette. Disse suksesshistoriene handler 95% om enkeltpersoners guts, ideer og utholdenhet. Men i sum har vi både penger, personer og

kompetanse til å hjelpe bedriftene til å vokse. Innovasjon Norge, TFK og TUF er de viktigste aktørene i fylket som hele. Jeg mener vi sammen med det kommunale apparatet i 2013 har gjort en forskjell. Innovasjon Norge har fordelt over 180 mill på tril å utvikle bedrifter i fylket vårt. TUF har gitt 40 mill i støtte til bedrifter og satsinger med mål om økt aktivitet. TFK har gitt 68 mill I sum er dette et betydelig bidrag til næringsutviklingen i Telemark. Jeg vil benytte anledningen til å takke Bård Stranheim for særdeles godt samarbeid i 2013. Vi jobber for samme mål. Det merkes. Bård står på vegne av IN for en positivitet og endringsvilje som er veldig bra. Jeg vil og takke Terje Bakka for den gode jobben som gjøres som daglig leder av Telemark Utviklingsfond. Og også LO og NHO for svært konstruktivt samarbeid det siste året. Invest in Telemark Så er det nå engang sånn at vi vil videre. Vi vil mer. Av den grunn opprettet vi sammen med IN tidligere i år Invest in Telemark. Med en enkelt mandat: Å få flere arbeidsplasser etablert i Telemark. Det er et stort og langsiktig arbeid men jeg mener så absolutt at vi er godt i gang. Invest in Telemark handler egentlig om to ting: Konkret selge inn Telemark som lokaliseringssted for bedrifter fra hele verden. Gjenta suksessen fra samferdsel: Ved å presentere Telemark samlet skal vi bli mer attraktive som vertskap. Bak dette ligger mye arbeid i form av: Kunnskapsinnhenting. Konstant oppfølging av større enkeltbedrifter som kan være på flyttefot. Tilstedeværelse på ulike arrangementer. Etablering av egne møteplasser. o Som for eksempel det meget vellykkede Telemarkstreffet i Oslo i November. Oppfølging av myndighetsprosesser. Bidra til å «løfte» Telemarkskulturen, feire fremgang og gode resultater. Vi er i gang veien fram er lang. Men jeg er helt sikker på at vi skal få konkrete resultater utav dette.

Kultur! Vitensenter og bok og blueshus! Kommende fredag åpnes Vitensenteret «Du Verden» i Porsgrunn. Samme dag skal etter planen nøklene til bluessenteret overrekkes til Notodden kommune. To flotte prosjekter som jeg virkelig håper og trur Telemarks befolkning skal finne glede i å benytte seg av, som vi allerede ser at skjer med Ælvespeilet i Porsgrunn etter å ha vært i drift siden 24 august da kulturministrer Hadia Tadjik foresto den formelle åpningen. Alle disse nye byggene og det de har i seg gjør Telemark til et mer spennende sted å bo. Det er derfor bra og riktig at vi forbedrer vårt kulturtilbud også på denne måten. Vitensenteret skal utfordre vår kunnskap. Bok- og blueshuset vår musikalske nysgjerrighet. Felles for de begge er at skal gi oss gode opplevelser. Det vil de gjøre! Teater Ibsen Teater Ibsen gir og gode opplevelser. Rammene rundt teateret gir ikke like gode opplevelser for tiden. Tønsberg har som kjent trukket seg ut som eier. Vestfold Fylkeskommune vurderer å gjøre det samme. Vi jobber fortsatt med sikte på å finne en løsning på dette. Men jeg må forberede fylkestinget på at det ikke er utenkelig at vi i løpet av neste år har en situasjon der det kun er to eiere av teateret. Vi skal ikke forskuttere noe som helst nå utenom å være mentalt forberedt på at det kan skje med de økonomiske og eiermessige utfordringer det gir. Idrett frivillighet. Forrige helg gjorde Magnus Krog en storartet innsats under verdenscup-åpningen i Kuusamo i Finland. På søndag ble det ny suksess med en andreplass. En fantastisk prestasjon som det bare er å gratulere med. Men veien frem til Kuusamo har involvert mangt og mange særlig i Høydalsmo Høydalsmo IL er et fantastisk idrettslag. Med relativt begrensende ressurser leverer de igjen og igjen. De arrangerer Norgesmesterskap. Og de har et strålende løypenett. I ei lita bygd med om lag 400 innbyggere er 280 medlemmer av idrettslaget. Og i den lille bygda finnes det både flere potensielle Magnuser Jeg ringte gammelordføreren i Tokke, Birger Nygård i forrige uke for å høre litt om stoda.

Han satt da selvsagt og planla dugnad i hoppbakken og det sammen med faren til nettopp Magnus Krog. «Og det skal du vite sa Birger; Når vi spør om folk kan stille opp på dugnad så er det aldri noen som sier nei». En fantastisk stemningsrapport på dugnads- og frivillighetstelemark fra ildsjelene i Høydalsmo! Som nå skal arrangere nye internasjonale skirenn i vinter! Det er ikke mulig å takke frivillighets Telemark nok. Men jeg forsøker allikevel! «Dere gjør Telemark til et bedre sted å bo!» Idrettsklubben Odd forener og bredde og topp. Mer enn noe annet profilerer Odd Telemark gjennom din eliteseriedeltagelse i fotball. Jeg er en stolt Odd-supporter. Det er det mange i Telemark som er. Men skal Odd bli for Telemark hva Rosenborg er for Trøndelag må nettopp telemarksprofilen utvikles videre. Jeg mener det gjøres en god jobb med i det i klubben nå. Jeg mener vårt samarbeid med Odd bidrar til det. Og jeg mener det er viktig. Landbruk! Fylkestinget skal i morgen behandle forslag til landbruksmelding. Et solid stykke arbeid har gitt oss en økt innsikt i landbrukets situasjon og utfordringer i fylket vårt. Meldingen viser at landbruket for Telemark er en viktig næring, en næring som virker tett sammen med andre næringer og en næring hvor endringene går svært raskt. Hvem ville for noen år siden for eksempel trudd at Telemark i 2013 i snitt skulle ha landets største svinebesetninger? Store investeringer og unge dyktige bønder har bragt oss dit på relativt kort tid. At det er de samme bøndene og familiene som nå føler den største usikkerheten for fremtiden viser kompleksiteten i landbrukspolitikken. De bøndene som i størst grad har fulgt rådene om å ta opp store lån, bygge stort og etablere en kostnadseffektiv produksjon er samtidig de bøndene som er mest avhengige av politikken. Det synes godt i disse dager. Jeg er bekymret for det vi nå ser! Telemark fylkeskommune skal ikke ta over jobben til verken stat, fylkesmann eller Innovasjon Norge i landbrukspolitikken. Men det er et rom vi kan fylle som vi bør engasjere oss mer i: Det er koplingen mellom landbruket og samfunnet rundt. Jeg er overbevist om at vi for Telemark sin del kan få mer utav landbruket hvis vi for eksempel lykkes med å kople landbruk og reiseliv. Landbruk handler om å bruke landet. Reiselivet trenger nettopp det; bruk av landet! En reise på Telemarkskanalen blir for eksempel noe helt annet med beitende dyr langs kanalen.

Med velstelte arealer. Med muligheten til å se landskap, hus og gårder som følge av at det er ryddet for busk og kratt. Med mulighet til å kjøpe lokal mat med «smak av kanalen» på turen opp eller ned. Og slik vil det være enten besøkende til Telemark benytter seg av bil, sykkel, tog eller buss; Et velstelt Telemark er noe annet å besøke enn et gjengrodd Telemark. Jeg mener derfor det er spesielt viktig at vi i oppfølgingen av landbruksmeldingen ser på mulighetene til et mer målrettet samarbeid mellom landbruk og reiseliv i fylket vårt. Jeg er trygg på at Hovedutvalget for næring sin nye leder vil gå løs på den oppgaven med stort engasjement! Når det gjelder reiseliv, så har 2013 vært begivenhetsrikt. På godt og vondt. Det å gå en reiselivsvinter i møte uten Erlend Larsen på post på Vierli er rart og trist. Telemark har svært mye å takke Erlend for. Vi kan ikke gjøre det på noen bedre måte enn å jobbe hardt for å utvikle og forbedre både reiselivstilbudet og næringen. Telemark Super Ski og Telemark Alpin viste seg allerede første vinteren å bli en suksess. Igjen ser vi at samarbeid virker. Hvordan samarbeid i stort skal utformes videre har det siste året handlet mye om. Den forrige regjeringens forslag om å samle reiselivsnæringen i 6 landselsselskaper med tilhørende destinasjonsselskaper var nok god. Men jeg er fortsatt usikker på om denne modellen klarer å fange opp det lokale engasjementet og det lokale mangfoldet. Telemarks posisjon inn i de ulike arbeidsgruppene har vært å sikre nettopp det. Vi er ikke i mål med det, men er godt representert i de ulike arbeidsgruppene. Min melding til næringsministeren er at det kan være svært gode grunner til å gjøre noen endringer på det som ble foreslått i Stortingsmelding «Destinasjon Norge Nasjonal strategi for reielivsnæringen». Telemarksturen Jeg synes vi sliter med å få frem Telemark som et samlet reiselivsprodukt. Vi er et fantastisk fylke å bruke ferie og fritid på. I år som i fjor er konklusjonen den samme: Vi har landets største reiselivspotensial, men klarer ikke å utnytte det godt nok. Vi har landets flotteste skjærgård. Landets fineste fjellområder.

Landets desidert beste vannvei En av landets rikeste kulturarv. Og en nyere industri og energi historie som vi kan gjøre mye mer ut av. Ikke minst med den muligheten verdensarvsøknaden gir. Jeg venter fortsatt på at noen skal kommersialisere opp Telemarks-turen hvor en går om bord på en av kanalbåtene i Skien, gleder seg over Norges flotteste vannvei med tilhørende hotelherligheter ved kanalens øvre endepunkt. får med seg kraftverkshistorie, et nytt museum, en sherpasti til Falkeriset, et villreinsenter, en taubane med utsikt TIL Gaustatoppen og en togtur inni den samme Gaustatoppen Norges flotteste fjell med Norges beste utsikt før industri- og krigshistorie tar en over Tinnsjøen ut på den nyrestaurerte Tinnos- og etter hvert Bratsbergbanen. Der må gjerne cruiseskipet ligge i Brevik å vente for nye reiselivsopplevelser. Og en ting er jeg helt sikker på; De som har opplevd en slik tur vil konkludere med at ingen steder i Norge matcher dette! Såkornfond! Jeg synes ikke det er like offensivt av Innovasjon Norge å tildele regionale såkornfond til 2 av Norges 3 største byer. Søknaden fra blant annet Skagerak Maturo Seed Kapital AS kapital var god. Den hadde politisk forankring. Den ville gitt regional utvikling utenfor de største byene våre. Den burde fått et ja. Et såkornfond til vår region ville vært og vil fortsatt være svært viktig. Jobben fortsetter. Fylkesordførerne i de respektive fylkene har et spesielt ansvar for å ta denne prosessen videre nå. Det skal vi gjøre ja vi er der allerede Jeg har invitert til møter både 3 januar og 5 februar med dette på dagsorden. Blant annet med mine kollegaer i Agder-fylkene. Takk! Fylkesrådmannen vår har hatt sitt første hele arbeidsår hos oss i 2013. Det har gått veldig bra! Vi har en dyktig, arbeidsom og utviklingsorientert rådmann. Jeg merker og en trygghet i vår organisasjon som vi har vært opptatt av å skape. Vi ser og at betydelige omorganiseringer har funnet sted på en god måte.

Jeg vil derfor benytte anledningen, på vegne av det jeg har god grunn til å tru er et samlet fylkesting, og takke deg og dine medarbeidere for jobben som er gjort. Det er farlig å trekke frem enkeltpersoner for øvrig, men det er ikke tvil om den her ipadforsamlingen i 2013 har hatt mye å takke IT-avdelingen for. Men vi er og klar over at både skoletilbud 2020, bypakke Grenland, opprydding innenfor tannhelsetjenesten og veldig mye mer har krevd sin kvinne og sin mann i året som snart er slutt. Takk til deg Evy Anni og til din stab! Avslutning I det jeg går inn for landing har jeg fortsatt igjen å nevne ordet kapasitet. Kanskje det viktigste ordet når vi skal forklare omgivelsene hvorfor det å tenke Telemark - er å tenke vinnerlag! For kapasitet gir grunnlag for fremgang. Det gir mulighet for de nyutdannede For bedriftene. For undervisningsinstitusjonene. Og Sumnmen av 2013 er et fylke i fremgang. Fremgangen er størst på samferdsel. Men og for fylket for øvrig mener jeg 2013 i hovedsak har vært et bra år. Utviklingen i 2013 kvalifiserer nok til et terningkast over 4 tallet. Men vi må erkjenne at vi har en lang vei å gå som følge av en utvikling som over tid har vært for dårlig. Jeg mener derfor at vi i år skal gi fylket vårt et terningkast 4. For Telemark - et fylke i fremgang. Takk for oppmerksomheten!