Bachelor førskolelærerutdanning Plan for praksisopplæring STUDIEÅRET 2010/2011
Forord Plan for praksisopplæring i førskolelærerutdanningen gir informasjon om mål, innhold og organisering av praksis, og den avklarer de ulike aktørenes roller og ansvarsområder. Planen omfatter praksisopplæringen for alle førskolelærerstudentene (med unntak av Arbeidsplassrelatert førskolelærerutdanning som har egen plan) som er tilknyttet Høgskolen i Hedmark. Den gir både generell informasjon om praksis i førskolelærerutdanningen og spesiell informasjon knyttet til det enkelte studieår. Vi har fire typer førskolelærerstudier: Heltid, med studiested Hamar: Campusstudenter Heltid, samlingsbasert og nettstøttet, Hamar: Fluflexstudenter Deltid, samlingsbasert og nettstøttet for tospråklige, Hamar: Flutostudenter Deltid, samlingsbasert og nettstøttet, Roa: Roastudenter Høgskolen i Hedmark har inngått partner- og praksisavtaler med barnehager gjeldende fra 01.08.09. Dette innebærer et tettere og mer forpliktende samarbeid mellom høgskolen og praksisfeltet. Vedlagt følger også sentrale skjemaer og dokumenter som skal brukes av student og/eller praksislærer. Stortingsmelding nr. 11 omtaler nå øvingslærer som praksislærer. I dette ligger det en endring i synet på denne rollen der praksislærer er en sentral aktør i det å være førskolelærerutdanner. Planen gjelder for studenter som har praksis 1.-3. studieår studieåret 2010/11. Mindre endringer kan forekomme, dette skal i så fall komme fram gjennom semesterplaner som deles ut ved studiestart. Vi ønsker lykke til med praksisopplæringen og håper at den blir utviklende og lærerik for alle parter. Hamar, august 2010 Karin Moen Studieleder
Innhold Forord... 1 1. Generelt om praksis... 1 1.1 Innledning... 1 1.2 Omfang... 1 1.3 Mål... 2 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt... 2 1.5 Praksissteder... 2 2. Rammer og retningslinjer for praksis... 2 2.1 Taushetsplikt... 3 2.2 Politiattest... 3 2.3 Tuberkulinprøve... 3 3. Roller og ansvar i praksis... 3 3.1 Innledning... 3 3.2 Studentens rolle og ansvar... 3 3.3 Praksislærers rolle og ansvar... 5 3.4 Styrers rolle og ansvar... 5 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar... 6 3.6 Pedagogikklærers rolle og ansvar... 6 3.7 Faglærers rolle og ansvar... 7 4. Studentens arbeid i praksis... 7 4.1 Profesjonsutøvelse... 7 4.2 Lederdager... 8 4.3 Studentens praksisperm... 8 4.4 Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen... 9 5. Veiledning i praksis... 9 5.1 Om veiledning og refleksjon... 9 6. Vurdering av praksis... 9 6.1 Generelt... 9 6.2 Midtveisvurdering... 9 6.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis... 10 6.4 Sluttvurdering... 10 7. Skikkethetsvurdering... 11 8. Organisering av praksisopplæringen... 11 8.1 Praksisforberedelser... 11 8.2 Førpraksismøter... 11 8.3 Praksismøter... 12 8.4 Praksisetterarbeid... 12 8.5 Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis... 12 9. Praksis første studieår... 13 9.1 Innledning... 13 9.2 Mål... 13 9.3 Innhold... 13 9.4 Arbeidsformer... 13 9.5 Vurdering... 14
10. Praksis andre studieår... 15 10.1 Innledning... 15 10.2 Barnehagepraksis... 15 10.3 Grunnskolepraksis... 16 11. Praksis tredje studieår... 17 11.1 Innledning... 17 11.2 Mål... 17 11.3 Innhold... 17 11.4 Arbeidsformer... 18 11.5 Vurdering... 18 12. Skjemaer og dokumenter... 19
1. Generelt om praksis 1.1 Innledning Plan for praksisopplæring bygger på Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars 2008. Praksis har en sentral plass i førskolelærerstudiet. Gjennom å være en aktiv deltaker i barnehagens pedagogiske virksomhet, vil studenten utvikle kunnskaper, ferdigheter og holdninger innenfor de fem kompetanseområdene; faglig kompetanse, didaktisk kompetanse, sosial kompetanse, utviklings- og endringskompetanse og yrkesetisk kompetanse. 1.2 Omfang Praksisopplæringen har et omfang på 100 dager. Praksis skal være veiledet og i hovedsak være knyttet til arbeid i barnehage. I tillegg skal 5 dager være praksis på første trinn i grunnskolen. Arbeidstid i praksis er som følger: Barnehagepraksis: 6 timer pr. dag + veiledning og pauser. I tillegg skal studentene delta på foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. For studenter som har praksis gjennom hele året, må mengden av slike møter vurderes. Grunnskolepraksis: 7,5 timer pr. dag, inkludert veiledning, deltakelse i kontaktlærerarbeid, teamarbeid og skolens felles samarbeidstid. Praksisperioden er en sammenhengende uke. Nærmere tidspunkt for praksis framkommer i en egen praksisrute. Studieår Praksistype Semester Uker/dager 2010/11 1 Barnehagepraksis Campus Barnehagepraksis Fluflex Høst/vår Høst/vår 1 uke + 6 uker Punktpraksis 35 dager 2 Barnehagepraksis Campus Barnehagepraksis Fluflex Barnehagepraksis Roa Høst Høst/vår Høst/vår 6 uker Punktpraksis, 30 dager må være avsluttet før vårpraksis starter 30 dager 2 Grunnskolepraksis Alle Vår 1 uke 2 (Start tredjeårspraksis) Barnehagepraksis Campus Barnehagepraksis Fluflex 3 Barnehagepraksis Campus Barnehagepraksis Fluflex Barnehagepraksis Fluto Vår Vår Høst Høst Høst/vår 2 uker 2 uker 2 uker + 10 dager 20 dager punktpraksis 30 dager 1
1.3 Mål De generelle målene for praksis skal sammen med teori bidra til at studenten får innsikt i allsidig pedagogisk arbeid, med hovedvekt på barns lek og læring kunnskap om og erfaring i å samhandle med barn enkeltvis og i grupper kunnskap om og innsikt i barnehagen og grunnskolens første trinn som viktige læringsarenaer ledererfaring gjennom samarbeid med og ledelse av personalgrupper kunnskap om styrerens arbeids- og ansvarsoppgaver kunnskap om samarbeid med foreldre/foresatte og andre samarbeidspartnere innsikt i flerkulturelle utfordringer i forhold til barn og familier innsikt i hvordan barnehagen kan forebygge problemer og gi hjelp til barn med særskilte behov analysere praksiserfaringer i lys av teori, rammeplanen for barnehagen og barnehagens prioriteringer og satsingsområder utvide refleksjonsgrunnlaget fra personlig mestring til å omfatte pedagogisk fellesskap og historiske, kulturelle og politiske fenomener knyttet til barnehagen som samfunnsinstitusjon møte praksisfeltet som arena for utforskning og refleksjon over eget studiearbeid og for innhenting av kunnskap (Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 3. april 2003, med endring fastsatt 10. mars 2008.) Ved siden av disse generelle målene er det spesifikke mål knyttet til de ulike praksisperiodene gjennom studiet. 1.4 Obligatorisk deltagelse og møteplikt Innholdet i praksis blir gjennomgått og drøftet i forkant av praksisperiodene av pedagogikklærerne. Etter praksisperiodene er det praksisbearbeiding på Høgskolen. Det vil fremgå av semesterplanen når dette er. Praksis, inkludert forberedelse og etterarbeid, samt oppgavene gitt i praksis er obligatoriske arbeider. Studenter som ikke er til stede ved praksisforberedelser kan ikke gå ut i praksis før de har fått kunnskap/informasjon om temaet. Pedagogikklærer har ansvar for å følge opp dette. 1.5 Praksissteder Høgskolen har langtidsavtaler med barnehageeiere om faste praksisplasser, i form av partner- og praksisavtaler. I tillegg inngår vi kortere avtaler med barnehager for å dekke behovet for praksisarenaer også for Fluflex-, Fluto- og Roastudenter. De fleste av våre praksissteder er lokalisert i Mjøsområdet. Fluflex- og Flutostudenter får tildelt praksisplasser i Oppland, Hedmark, Akershus og Oslo. Det gis ikke anledning til å ha praksis i barnehage som studenten har nære relasjoner til eller et eier- /ansettelsesforhold til. Studenter og barnehagene må merke seg at det ikke kan inngås vikaravtaler med studenter hvis studentene skal bruke barnehagen som praksissted senere i studiet. 2. Rammer og retningslinjer for praksis Studenter kan ikke gå ut i praksis før taushetsplikt er underskrevet og politiattest og tuberkulinprøve er levert praksisadministrasjonen. Disse obligatoriske attestene skal leveres til Høgskolen ved studiestart. 2
2.1 Taushetsplikt Studenten har på lik linje med personalet i barnehagen taushetsplikt om forhold knyttet til barna, barnas hjem og til forhold i barnehagen som han/hun blir kjent med i praksisperiodene. Taushetsplikten gjelder også i forhold til medstudenter og andre på Høgskolen. Praksisadministrasjonen har ansvar for at studenten har underskrevet taushetserklæringen før han/hun går ut i praksis. Taushetsplikten er hjemlet i Forvaltningslovens 13 og Lov om barnehager 20. Praksislærer skal følge regler for taushetsplikt i alle forhold som gjelder studentens praksis i barnehagen. 2.2 Politiattest Det kreves politiattest for alle som skal arbeide i barnehage, jfr. 19 Lov om barnehager. 2.3 Tuberkulinprøve I følge Forskrift om tuberkulose fra MSIS 2005, kreves det tuberkulinprøve for studenter som har hatt opphold i 3 måneder eller mer i nærmere angitte land. 3. Roller og ansvar i praksis 3.1 Innledning For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, ønsker Høgskolen å klargjøre hvilke roller og ansvarsområder de ulike aktørene har. Studieleder for førskolelærerutdanningen har det faglige ansvaret for praksis. Aktører ellers er studenter, praksislærere, praksiskoordinatorer, pedagogikklærere og de ulike faglærerne. I det følgende vil deres roller og ansvarsområder bli nærmere presisert. Å avklare gjensidige forventninger er viktig. Arbeidet med dette starter på førpraksismøter på Høgskolen der praksislærer og student deltar. Student og praksislærer skal gjennom drøftinger komme fram til hvilke forventninger studenten har til seg selv og til praksislærer, og hvilke forventninger praksislærer har til studenten (vedlegg 1). Dette er ingen forhandlingssituasjon, men en bevisstgjøring av student- og praksislærerrollen. 3.2 Studentens rolle og ansvar 3.2.1 Generelt Praksisopplæringen forutsetter at studenten er aktiv deltaker i egen læreprosess. Studenten skal gå inn som samarbeidspartner og observatør, og ta rollen som planlegger og leder av strukturerte og spontane situasjoner/aktiviteter. Det forventes progresjon i løpet av studiet, både faglig og personlig. Studenten skal rette seg etter barnehagens gjeldende lover, forskrifter, vedtekter, instrukser m.m. gjøre seg kjent med og underskrive erklæring om taushetsplikt gjøre praksislærer kjent med praksisvurderingen fra tidligere praksisperioder lage en plan for praksisperioden sammen med praksislærer delta aktivt i arbeidet og få økende ansvar, men ikke være vikar sette seg inn i barnehagens årsplan og bruke denne i sin planlegging bekrefte at praksislærers sluttvurdering av praksis er lest ved å underskrive dokumentet, samt få en kopi evaluere praksislærer/praksisbarnehagen ha medansvar for at målene for praksis innfris ha medansvar for at veiledningen blir meningsfull, bl.a. ved å møte forberedt til veiledning 3
3.2.2 Studentens frammøte og fravær Praksis er en obligatorisk del av studiet og er regulert gjennom Rammeplan for førskolelærerutdanning. All praksis, praksisforberedelse og etterarbeid, er obligatorisk. Studenten følger barnehagen, ikke Høgskolen, når det gjelder fridager og ferier. Det er viktig å merke seg at alt fravær registreres som fravær, uansett årsak, og vil regnes inn det totale fravær studenten har fra praksis. Avdelingens regler for permisjon og annet fravær i praksis Fravær Praksis er en obligatorisk del av profesjonsutdanningene. Det er obligatorisk frammøte til all undervisning og veiledning knyttet til praksis. Alt fravær skal meldes til praksislærer og skal dokumenteres gjennom selvmelding (eller ved å bruke barnehagens egnede skjemaer), dette skal legges ved praksisvurderingen. Hvis studenten får sammenhengende fravær ut over tre dager skal han/hun i tillegg kontakte praksisadministrasjonen (gjelder for studenter når de har sammenhengende praksis). Praksislærer fører protokoll over fraværsdager og timer på praksisstedet. Sykefravær Sykefravær utover tre dager skal dokumenteres gjennom sykemelding som sendes til praksisadministrasjonen. Slik dokumentasjon skal leveres umiddelbart. Permisjon i praksisperioden Permisjon fra praksis gis bare unntaksvis (for eksempel ved dødsfall i nær familie, gjennomføring av eksamen ved HH e.l.) Det kan søkes permisjon fra timer eller dager. Praksislærer kan innvilge permisjon for inntil 1 dag, utover dette må det søkes til praksisadministrasjonen. Permisjon fra hele praksisperioden Permisjon fra praksis gis kun pga helsemessige årsaker. Det gis ikke pga feriereiser, fritidsaktiviteter, kurs, seminar, arbeidsforhold, diverse famile-/vennesamlinger o.l. Permisjon må søkes senest 8 uker innen praksisperioden starter opp på eget skjema. Forlenget praksisperiode på grunn av fravær Dersom fraværet er på mellom 10 og 30 % i en praksisperiode, må studenten ta igjen deler av eller hele praksisperioden for å få den godkjent. Denne avgjørelsen tas i samarbeid mellom praksislærer og Høgskolen, og bygger på en helhetsvurdering. Deltakelse i organisasjonsarbeid Permisjon fra praksis på grunn av deltakelse i organisasjonsarbeid på nasjonalt eller internasjonalt nivå (for eksempel deltakelse i idrett på landslagsnivå, representasjon for politisk organisasjon nasjonalt), kan innvilges av praksisadministrasjonen i samråd med studieleder. Hvis denne permisjonen gjelder mer enn 10 % av praksisperioden, eller hvis studentens samlede fravær overstiger 10 %, må studenten ta igjen tapt praksis. Spesielle behov Praksislærer skal legge til rette for studenter som har behov for tid til amming, inntil 1 time pr. dag. Ammetiden kommer i tillegg. Oppmelding til utsatt praksisperiode Oppmelding til utsatt praksisperiode gjøres på eget skjema. Det må søkes for praksisperiode høst senest 1. mars og for praksisperiode vår senest 1. oktober. 3.2.3 Studentens praksis i barnehagepersonalets fravær Studenten har ikke anledning til å vikariere når noen av barnehagepersonalet er fraværende. Det er 4
styrers ansvar å sørge for kvalifisert vikar for praksislærer, slik at studenten får oppfølging/veiledning. Ved fravær på mer enn tre dager hos praksislærer, må styrer ta kontakt med praksisadministrasjonen. Studenten skal ikke fungere som vikar og skal ikke ha formelt juridisk ansvar i barnehagen. 3.3 Praksislærers rolle og ansvar 3.3.1 Generelt Praksislærere er å forstå som førskolelærere/lærere i barnehager/skoler som har veilednings- og vurderingsansvar for studenten i praksisperioden. Praksislærer skal følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring forplikte seg til å delta på førpraksismøter, praksismøter og veiledningsmøter etter nærmere angitt plan mellom Høgskolen, student og praksisbarnehagen. forplikte seg på å delta på skolering for nye praksislærere når man er ny i denne rollen avsette tilstrekkelig tid til å utføre praksisopplæring tid til veiledning skal ha følgende omfang per uke: enepraksis - 2 timer veiledning per uke for sammenhengende praksisperioder/2 timer per 5. dag i praksis når det er punktpraksis parpraksis - 3 timer veiledning per uke/per 5. dag i praksis (individuell og gruppe) i samarbeid med styrer ha ansvar for at studentene får variert erfaring med ulike sider av førskolelæreryrket. For at studenten skal få best mulig utbytte av praksis, fremheves følgende områder som spesielt viktige: tilrettelegging, veiledning og vurdering ha ansvar for at forventninger avklares i oppstartsamtalen og at det settes opp en plan for veiledning, lederdager, midtveisvurdering og sluttvurdering i praksisperioden sette seg inn i eventuelle vurderinger fra tidligere praksisperioder og sammen med studenten bruke dette som utgangspunkt for planlegging av inneværende periode 3.3.2 Tilrettelegging Med tilrettelegging menes at praksislærer i samarbeid med styrer har et særlig ansvar for studentens opplæring i barnehagen ved å sørge for at studenten får gode arbeidsvilkår. I dette ligger også å tilrettelegge for modellæring og erfaringslæring. Modellæring skjer ved at studenten lærer gjennom samvær med praksislærer og andre voksne, og observerer deres samhandling med barna. Det er av stor betydning at praksislærer er en tydelig modell for studenten ved at studenten får rikelig mulighet til å se praksislærer i arbeid i ulike situasjoner. Det er gjennom at praksislærer er tydelig i dette arbeidet at studenten vil kunne få erfaring og kunnskap om hva pedagogisk ledelse/arbeid er. Erfaringslæring vil si læring hvor studenten er aktiv i sin egen læringsprosess og er deltaker i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen. Begge disse formene for læring vil forutsette at studenten har vilje og evne til refleksjon over både egne erfaringer fra praksis og begreper fra teorien som forutsetning for ny erkjennelse og læring. 3.4 Styrers rolle og ansvar 3.4.1 Generelt Styrer er praksislærers arbeidsgiver. 5
Styrer skal delta aktivt i samarbeidet med Høgskolen og ta ansvar for praksisopplæringen ved egen barnehage følge opp intensjonene i øvingslæreravtalen, Rammeplan for førskolelærerutdanning og Plan for praksisopplæring sørge for at praksislærer får tid til å utføre praksislærerfunksjonen, herunder avsette tid til veiledning og samarbeidsmøter med Høgskolen sørge for at studentene får hensiktsmessige arbeids- og læringsforhold, herunder også legge til rette for at studenten følger praksislærers arbeidstid forberede hele barnehagen og foresatte på at det kommer studenter legge til rett for en samtale med studenter og assistenter/fagarbeidere om deres yrkesroller i barnehagen, denne skal foregå i andre studieår gi studenter innsikt i sine arbeids- og ansvarsoppgaver gjennom fem dagers styrerpraksis (3. studieår) legge til rette for at studenter i tredje studieår får delta i presentasjonen av utviklingsarbeidet for hele personalet, evt. på et personalmøte ved praksislærers fravær utover tre sammenhengende dager, kontakte praksisadministrasjonen. Styrer skal da, i samarbeid med Høgskolen, finne alternative løsninger for studentens praksisavvikling 3.5 Praksisadministrasjonens rolle og ansvar 3.5.1 Generelt Praksisadministrasjonen har medansvar for å utvikle og organisere praksisopplæringen. Videre har praksisadministrasjonen spesielt ansvar for kontakten med og oppfølging av praksislærere. Ansatte ved praksisadministrasjonen skal i samarbeid med studentene, pedagogikklærer og studieleder medvirke til samarbeid for å utvikle det pedagogiske og faglige innholdet i praksis. Praksisadministrasjonen skal gjøre avtaler mellom Høgskolen og barnehageeier/skoleeier om praksisopplæringen sammen med studieleder og pedagogikklærer, informere studentene om praksisopplæringen bidra til å utarbeide/redigere Plan for praksisopplæring være bindeledd mellom Høgskolen og barnehagen/skolen planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, pedagogikklærer og studieleder 3.6 Pedagogikklærers rolle og ansvar 3.6.1 Generelt Pedagogikklærer har ansvar for å ivareta praksisveilederfunksjonen. Det innebærer å ha ansvar for studentenes praksis og særlig for veiledning i forhold til studenter og praksislærere. Pedagogikklærer skal bidra med generell didaktisk kompetanse, og må holde seg orientert om barnehagen og grunnskolens rammer og innhold. Pedagogikklærer skal forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk støtte og veilede praksislærerne i deres arbeid vurdere pedagogikkoppgaver som er relatert til praksis avholde praksismøter med studenter, praksislærere og pedagogikklærer støtte praksislærer i arbeidet med å vurdere studenten planlegge førpraksismøter, fagdager og skolering av nye praksislærere i samarbeid med faglærere, praksiskoordinatorer og studieleder 6
følge opp studenten gjennom praksisperioden 3.7 Faglærers rolle og ansvar 3.7.1 Generelt Faglærere har ansvar for de ulike fagene på førskolelærerutdanningen ved Høgskolen. Faglærer skal bidra til at studenten gjennom praksis ser fagenes relevans i barnehagearbeidet bidra til at studenten utvikler og bearbeider fagdidaktiske perspektiv innen hvert fag dette gjelder fagstudiet generelt og praksisperiodene i barnehagen spesielt hvis mulig, besøke enkelte barnehager gi veiledning før, under og etter praksisperiodene i ulike fagdidaktiske spørsmål delta på førpraksismøter sammen med pedagogikklærer, praksisadministrasjonen og studieleder ved behov informere praksislærere om obligatoriske arbeidskrav knyttet til praksisperiodene forberede studenten på praksisopplæringen, både faglig og praktisk bistå i vurderingen av studenten som står i fare for ikke å få bestått praksis 4. Studentens arbeid i praksis Det er viktig at studenten får så allsidig praksis fra barnehagen som mulig. Dette gjelder alle sider av barnehagevirksomheten, men innholdet vil variere for de tre studieårene. 4.1 Profesjonsutøvelse Studenten skal først og fremst delta i det daglige arbeidet med barna, i forberedelser, planlegging, foreldresamarbeid, personalsamarbeid og i samarbeid med eksterne partnere. Mye av arbeidet må knyttes til direkte arbeid med barna, der noe er spontant og preget av her-og-nå-situasjoner, annet arbeid skal være forberedt gjennom didaktisk planlegging og presenteres skriftlig i førveiledning. Både det spontane og det planlagte arbeidet skal danne grunnlag for refleksjon og veiledning. Praksislæreren må være tydelig rollemodell i dette arbeidet og vise både hvordan her-og-nåsituasjoner og planlagte situasjoner er en del av det sentrale pedagogiske arbeidet. Studenten skal skrive praksisfortellinger og lage loggboknotater av episoder i løpet av dagen som kan være gjenstand for pedagogiske overveielser. Slike praksisfortellinger og loggboknotater vil også kunne danne grunnlag for veiledning. Under følger en oversikt over praktiske arbeidsoppgaver som det er naturlig at studenten tar del i i løpet av praksisgjennomføringen: Planlegge, gjennomføre og vurdere samlingsstunder og andre pedagogiske aktiviteter Delta i daglig stell og omsorg, slik som bleieskift mm Få erfaring med ledelse av personalet, f.eks. lede et avdelingsmøte Få erfaring med ledelse av barn, f.eks. ved å lede flere pedagogiske opplegg med barna. Dette kan gjelde enfaglige og tverrfaglige pedagogiske opplegg i barnehagen Få erfaring med helheten i barnehagens drift gjennom deltagelse på tidlig- og senvakter, personalmøter, foreldremøter, avdelingsmøter mm Få flere erfaringer med det daglige arbeidet i barnehagen, slik som oversikt over ulikt pedagogisk materiell, planleggingsverktøy, innkjøp m.m. Studenten skal bruke didaktiske verktøy når ulike aktiviteter skal planlegges, enten enkeltaktiviteter eller hele lederdager. Vedlagt følger et forslag til et skjema som studenten kan benytte, se vedlegg 9. 7
4.2 Lederdager Studenten skal i løpet av praksis i 1., 2. og 3. studieår gjennomføre minst 15 lederdager. Antall gjennomførte lederdager i hver periode skal noteres på skjema for praksisvurdering (vedlegg 2b). En forutsetning for at studenten skal få utbytte av dette er at de har hatt mulighet til å observere praksislærer i det daglige arbeidet, og gjennom dette blitt gjort kjent med hva ledelsesoppgaver er. Lederdager innebærer at studenten skal få erfaring med pedagogisk ledelse i barnehagen. Pedagogisk ledelse kan defineres som ledelse av læringsprosesser (Gotvassli, 2006). I barnehagen innebærer dette å legge til rette for og lede barns læringsprosesser sammen med resten av personalet, foreldre/foresatte og eksterne samarbeidspartnere. Hovedansvaret for at disse prosessene kommer i gang, ledes og evalueres ligger hos pedagogisk leder og styrer. Tre hovedområder er viktige: Didaktisk planlegging, gjennomføring og vurdering Personalledelse Pedagogisk ledelse i samspill med barnet/barnegruppen Praksislærer skal være en modell for studenten og veilede studenten i dette arbeidet. Pedagogisk ledelse i praksis vil være noe ulik fra barnehage til barnehage. Dette innebærer at praksislærer har et rom her til å definere sin egen oppfatning av lederdager. I den forbindelse vil begrunnelser for den praktiske pedagogiske ledelsen i den aktuelle barnehagen være viktig for å synliggjøre tenkningen bak. Ved studentens planlegging av egne lederdager, står han/hun fritt med hensyn til å benytte barnehagens skjemaer for didaktisk planlegging, bruke egne utviklede skjemaer eller Høgskolen skjema (vedlegg 9). Det er helt sentralt at pedagogisk ledelse har et sterkt fokus på å utøve ledelse i forhold til barna i hverdagsaktiviteter og her-og-nå-situasjoner. Utvikling av pedagogisk blikk og evne til å se det enkelte barn og dets læringspotensial må være sentralt. Lederdager skal også inneholde ledelse av personalet. For studentene er det nødvendig å observere og stille spørsmål ved den pedagogiske ledelsen som kommer til syne i praksis. Studenten skal også synliggjøre sin didaktiske tenkning ved å planlegge mål, innhold og arbeidsmåter, begrunne valgene og vurdere sine lederdager. Dette skal gjøres skriftlig og brukes i før - og etterveiledning med praksislærer. Vurderingen blir særlig viktig i forhold til studentens forberedelse av neste lederdag, med tanke på de læringsmål studenten skal sette opp for å få til en progresjon i sin erfaringslæring. Vårt fokus i forberedelsene vil være hvilken betydning pedagogisk ledelse kan få i forhold til arbeid med barn og hvilke pedagogiske perspektiver som ligger til grunn for dette arbeidet. De skriftlige planene skal forelegges praksislærer til førveiledning. 4.3 Studentens praksisperm Studenten skal lage en praksisperm som en del av praksis. Dette arbeidet skal starte i den første praksisperioden. Praksispermen skal inneholde planlegging og evaluering av lederdager og oppgaver med grupper av barn over kortere og lengre tid (samlinger, uteaktiviteter, temaopplegg, formingsaktiviteter, lek etc.). Disse oppgavene skal vurderes av student og praksislærer. loggboksnotater og praksisfortellinger Praksispermen skal inngå som en del av veiledningsgrunnlaget i praksis. 8
4.4 Oppgaver/arbeidskrav fra Høgskolen Studenten får oppgaver fra Høgskolen innenfor ulike fag og temaer som skal gjennomføres i praksisperioden. Slike oppgaver skal bare være en del av praksisarbeidet, og integreres i hverdagslivet i barnehagen. Studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 5. Veiledning i praksis 5.1 Om veiledning og refleksjon Studentene skal kunne gi faglige begrunnelser for sin virksomhet i praksis. Sammenheng mellom teori og praksis blir derfor et sentralt utgangspunkt for veiledning på dette området. Veiledning i praksis er alle læreres ansvar, men pedagogikklærer vil ha et spesielt ansvar for koordineringen av dette arbeidet. Praksislærer har ansvar for individuell og regelmessig veiledning med studenten. Veiledningen skal foregå dels i egne møter mellom student og praksislærer og uforstyrret av andre arbeidsoppgaver, dels fortløpende og samtidig med arbeidet i barnehagen. Deler av avsatt tid til veiledningen skal brukes til før- og etterveiledning. Planlagt veiledning må forberedes av både student og praksislærere. Studenten skriver en praksisfortelling eller et praksisnotat. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe. Forutsetning for at veiledning og praksisopplæring i barnehagen skal medvirke til utvikling fram mot førskolelæreryrket, er at studenten formulerer egne læringsmål og er aktiv i sin egen læringsprosess. Veiledning i praksis bør derfor ta utgangspunkt i studentens egne og personalets handlinger i barnehagen, og reflektere over disse på bakgrunn av teoretisk og erfaringsbasert kunnskap og etisk rettferdiggjørelse. Refleksjon bidrar på denne måten til å skape en handlingsberedskap til førskolelæreryrket. 6. Vurdering av praksis 6.1 Generelt Med vurdering menes at praksislærer gir studenten fortløpende tilbakemeldinger, i tillegg til midtveisvurdering og sluttvurdering. Løpende vurderinger/underveisvurderinger gis slik at studenten til en hver tid vet hva hun/han bør arbeide videre med. Vurderingen av studenten skal foretas på bakgrunn av en helhetsvurdering av hans/hennes innsats i praksis. Enkelthendelser og detaljer skal betraktes som deler av en større helhet. All vurdering tar utgangspunkt i målformuleringer som beskrives under hvert studieår i gjeldende fagplaner og Plan for praksisopplæring. Faglærer har vurderingsansvar overfor obligatoriske arbeidskrav samt andre oppgaver tilknyttet praksis. Pedagogikklærer har vurderingsansvar for praksisoppgavene i pedagogikkfaget. Praksislærer skal ikke vurdere skriftlige oppgaver som er gitt fra Høgskolen, men studentens skriftlige arbeider skal forelegges praksislærer til orientering før de leveres til Høgskolen. 6.2 Midtveisvurdering Praksislærer har ansvar for at det foretas en individuell midtveisvurdering. Vurderingen bør være skriftlig og skal ta utgangspunkt i mål for praksis og vurderingskriteriene som er konkretisert i vurderingstrappa (vedlegg 3). Dette skal være rettledende og støttende for studentens videre arbeid 9
i praksis. Midtveisvurderingen gjennomføres i alle praksisperiodene. Det presiseres at studenter kan stryke i praksis selv om de ikke har fått varsel om dette ved midtveisvurderingen. 6.3 Prosedyre ved fare for Ikke bestått praksis Studenten er i praksis for å utvikle seg og lære. Det stilles likevel krav til studentens arbeid og innsats, og dette vurderes av praksislærer. En praksisperiode kan vurderes til Ikke bestått dersom studenten viser store mangler i forhold til målene for praksis og vurderingskriteriene som er konkretisert i vurderingstrappa (vedlegg 3). Praksisen må da gjennomføres på nytt. Praksislærer tar kontakt med pedagogikklærer når studenten står i fare for ikke å få bestått praksis og sender eget skjema for melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 4) til Høgskolens praksisadministrasjon. Studenten skal så snart som mulig gjøres kjent med dette. Hvis praksislærer ved sluttvurdering fortsatt mener studenten ikke skal bestå praksis, skal saken behandles i et praksisutvalg. Prosedyre for slik behandling er som følger: 1. Studenten skal få melding om fare for ikke å få bestått praksis midtveis i praksisperioden på skjema for melding om fare for ikke bestått praksis (vedlegg 4). 2. Praksislærer kontakter pedagogikklærer for drøftinger. Pedagogikklærer vurderer behovet for praksisbesøk. Studenten skal få tydelig og konstruktiv veiledning. 3. Hvis praksislærer vurderer at studentens prestasjoner fortsatt ikke oppfyller målene for praksis etter endt periode, innstiller praksislærer på Ikke bestått og sender skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2) til praksisadministrasjonen. 4. Studieleder innkaller til møte i praksisutvalget. I møtet deltar praksiskoordinator, studieleder, pedagogikklærer og praksislærer (evt. også en faglærer). 5. Praksisutvalget drøfter innstillingen og fatter det endelige vedtaket om studenten skal få Bestått/Ikke bestått. Det vises videre til Eksamensreglement for Høgskolen i Hedmark. 6.4 Sluttvurdering Det skal avholdes en individuell sluttsamtale med studenten der praksislærers vurdering legges fram. Denne vurderingen består av to deler. I del 1 vurderer praksislærer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2 a). I del 2 gir praksislærer en sluttvurdering innenfor de ulike kompetanseområdene (vedlegg 2 b). Det er viktig at det i vurderingen etter hver praksisperiode kommer fram hva som er studentens styrke, og hva studenten skal arbeide videre med innenfor hvert kompetanseområde. Studentens underskrift bekrefter at studenten er kjent med innholdet i vurderingen. Vurderingen av student i barnehagepraksis og praksisvurderingen (vedlegg 2 a+b) skal sendes av praksislærer til praksisadministrasjonen per post innen 10 dager etter avsluttet praksis. Studenten skal ha kopi av begge skjemaer. Studenten har ansvar for at vurderingen fra foregående praksisperiode legges fram for praksislærer i neste periode. Vurderinger fra praksislærere kan ikke brukes som attest når studenten søker jobb. Studenter som vurderes til Ikke bestått praksis har anledning til å ta opp igjen praksisperioden én gang til, jfr. Eksamensregelverk for Høgskolen i Hedmark, 3.6. Studenter må i dette tilfellet gjennomføre alle oppgaver knyttet til praksisperioden på nytt. Studenter kan ikke begynne på neste praksisperiode før foregående studieårs praksis er godkjent. Dette for å sikre faglig progresjon i tråd med fagplanene. 10
7. Skikkethetsvurdering Forskrift om skikkethet ligger på www.hihm.no. Klikk på campus Hamar på kartet til høyre, på venstre side fins en link til Praksis. Skikkethetsvurdering skal inngå i en helhetsvurdering av studentenes faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger, for å kunne fungere som førskolelærer. En student som utgjør en mulig fare for barns rettigheter, sikkerhet og psykiske og fysiske helse er ikke skikket for førskolelæreryrket. Det foregår en løpende skikkethetsvurdering av alle førskolelærerstudenter ved lærerutdanningene. Muligheten til å vurdere en student som ikke skikket etter en særskilt skikkethetsvurdering skal bare benyttes i helt spesielle tilfeller, når andre formelle og uformelle virkemidler underveis i studiet ikke har avhjulpet situasjonen. Det viktigste virkemiddelet ligger i selve studiet; studenter kan stryke i fag eller praksis. I praksisopplæringen skal studentene ha veiledning og oppfølging. Studenter som viser at de ikke behersker praksissituasjonen, vil som hovedregel stryke i praksisdelen av utdanningen. Alle som har kontakt med studenten i studiet kan melde Tvil om skikkethet. Tvilsmeldingen må omfatte ett eller flere av nedenfor nevnte punkter. Vurderingskriterier for lærerutdanningene, jfr. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning: a. Studenten viser manglende vilje eller evne til omsorg og til å lede læringsprosesser for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. b. Studenten viser manglende vilje eller evne til å ha oversikt over hva som foregår i en barnegruppe eller klasse og ut fra dette skape et miljø som tar hensyn til barn og unges sikkerhet og deres psykiske og fysiske helse. c. Studenten unnlater å ta ansvar som rollemodell for barn og unge i samsvar med mål og retningslinjer for barnehagens og skolens virksomhet. d. Studenten viser manglende vilje eller evne til å kommunisere og samarbeide med barn, unge og voksne. e. Studenten har problemer av en slik art at han/hun fungerer dårlig i forhold til sine omgivelser. f. Studenten viser for liten grad av selvinnsikt i forbindelse med oppgaver i lærerstudiet og kommende yrkesrolle. g. Studenten viser manglende vilje eller evne til å endre uakseptabel adferd i samsvar med veiledning. Tvilsmelding Tvil om en students skikkethet meldes skriftlig til institusjonsansvarlig (vedlegg 9). Den som leverer tvilsmeldingen regnes ikke som part i saken og har ikke adgang til å være anonym. Tvilsmeldinger som er åpenbart ugrunnet skal ikke behandles av institusjonsansvarlig. 8. Organisering av praksisopplæringen 8.1 Praksisforberedelser Studentene har obligatoriske praksisforberedelser i forkant av praksisperioder. Her går pedagogikklærere og faglærere gjennom sentrale oppgaver knyttet til praksis, gir relevant informasjon og arbeider med aktuelt fagstoff som er knyttet til praksisperiodene. Det gjøres avtaler om praksisbesøk. 8.2 Førpraksismøter Som en del av øvingslæreravtalen blir praksislærerne innkalt til førpraksismøte. Møtene er obligatoriske for studenter og praksislærere og har til hensikt å avklare forventninger og få felles 11
informasjon om praksisopplæringen. Det blir satt fokus på enkelte av oppgavene som skal gjennomføres, og aktuelt fagstoff blir presentert. På disse møtene skal praksislærer og student møtes for å avklare forventninger (vedlegg 1), og sammen sette opp en plan for praksisperioden. 8.3 Praksismøter Praksismøter avholdes mellom grupper av studenter, praksislærer og pedagogikklærer etter en nærmere angitt plan. 1. studieår Det vil i løpet av praksisen i første studieår bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, praksislærere og pedagogikklærer. Hovedfokus på møtet er pedagogisk ledelse og studentenes egne erfaringer knyttet til dette. Høgskolen har valgt en tilpasset og forenklet støttegruppemodell til møtet. 2. studieår Det vil i løpet av praksisperioden i andre studieår bli arrangert et praksismøte mellom grupper av studenter, praksislærere og pedagogikklærer. Hovedfokus vil også på dette være temaer som studentene er opptatt av knyttet til rollen som pedagogisk leder. 3. studieår Det vil i løpet av perioden bli arrangert to praksismøter i grupper mellom studenter, praksislærere og pedagogikklærer. Møtene skal ha fokus på utviklingsarbeidet. Videre vil det knyttes veiledningsressurser til studentenes arbeider i praksis og til rapportskrivingen. 8.4 Praksisetterarbeid Etter avsluttet praksisperiode, vil det være fokus på obligatorisk praksisetterarbeid. Det er pedagogikklærer som er ansvarlig for dette arbeidet. 8.5 Studentenes og praksislærernes evaluering av praksis Alle studentene skal etter hver praksisperiode evaluere praksisopplæringen i barnehagen. Dette skal gjøres på eget skjema (vedlegg 6). I sluttsamtalen, som skal avholdes siste dag i praksis skal praksislærer gjøres kjent med evalueringen, og det skal skje etter at studenten har fått sin sluttvurdering. Studenten leverer evalueringen til Høgskolens praksisadministrasjon senest 10 dager etter avsluttet praksis. Alle praksislærere skal evaluere Høgskolens forberedelser og gjennomføring av praksis på eget skjema (vedlegg 7). Evalueringen sendes Høgskolen senest 10 dager etter avsluttet praksis sammen med vurderingen av studenten. For praksislærer som har studenter i ulike praksisperioder i løpet av studieåret, kan det sendes en samlet evaluering etter at siste periode er avsluttet. 12
9. Praksis første studieår 9.1 Innledning Campusstudenter 1 + 6 uker Den første uken er en periode hvor studentene først og fremst skal bli kjent med barnehagen som pedagogisk virksomhet. Praksisperioden fortsetter i seks uker i samme barnehage i vårsemesteret. Disse sju ukene betraktes som én periode og vurderes samlet. Fluflexstudenter 35 dager Praksis er fordelt på 5 bolker og organisert ved at det skal avholdes sju dagers praksis mellom hver samling, til sammen 35 dager. Student og praksislærer lager en plan for når dagene skal avholdes. Dette må ikke være sammenfallende med samlingene på Høgskolen. 9.2 Mål Studenten skal få kjennskap til barnehagens virksomhet og fysiske miljø lære å ta i bruk enkle observasjonsmetoder og vurdere disse få trening i pedagogisk ledelse, med spesiell vekt på arbeid med barn og barnehagens arbeidsmåter få innsikt i barns læring, utvikling, atferd og samspill vise begynnende forståelse for yrkesetiske spørsmål knyttet til yrkesprofesjonen 9.3 Innhold observasjoner av samspill barns utvikling og atferd arbeid med barn individuelt og i gruppe pedagogisk ledelse relevant fagstoff knyttet til hvert enkelt fag 9.4 Arbeidsformer Studentene skal først og fremst delta aktivt i det daglige arbeidet i barnehagen. Dette arbeidet skal danne grunnlag for veiledning og refleksjon knyttet til pedagogisk arbeid, forholdet mellom teori og praksis og utvikling av egen fagkompetanse. Arbeidet skal dokumenteres gjennom praksisfortellinger og andre arbeidskrav. Studentene skal også delta på møtevirksomhet, foreldremøter, personalmøter, planleggingsdager og lignende. Studentene skal i løpet av praksis første, andre og tredje studieår gjennomføre minst 15 lederdager, se kap. 4 2. Det betyr at i første studieår må studenten observere praksislærer som pedagogisk leder, for så å gjennomføre deler av dager og etter hvert fem hele dager med pedagogisk ledelse selv. Lederdager skal planlegges skriftlig, gjennomføres og evalueres. Studentene skal også ha ansvarsoppgaver av ulikt omfang. Ansvarsoppgavene bestemmes av praksislærer og student og tar utgangspunkt i mål for praksis og Forventnings- og prosessnotat for praksis (vedlegg 1). Oppgavene kan være både planlagte og spontane. Studentene har oppgaver i ulike fag i praksis første studieår, se semesterplaner og studiehefte. 13
9.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget. 14
10. Praksis andre studieår 10.1 Innledning Campusstudenter 6 uker (høst) + 1 uke (grunnskolepraksis) + 2 uker (vår, som en del av tredje års praksis) Barnehagepraksisen er for Campusstudentene fordelt med 6 uker på høsten og 2 uker på våren. I tillegg skal studentene ha 1 uke grunnskolepraksis på 1. årstrinn. Denne gjennomføres som gruppepraksis samtidig med Fluflex og Roa. Vårpraksisen i barnehagen inneholder starten på styrerpraksis og et utviklingsarbeid som skal gå over i det tredje studieåret. Vårpraksisen regnes som en del av tredje års praksis og sluttvurderes når denne avsluttes før jul tredje studieår. Fluflexstudenter 30 dager + 1 uke (grunnskolepraksis) + 2 uker (vår, som en del av tredje års praksis) Fluflexstudentene skal ha 25 dager barnehagepraksis fordelt som punktpraksis høst- og vårsemesteret. I tillegg skal studentene ha 1 uke grunnskolepraksis på 1. årstrinn samtidig med Campus og Roa. Den gjennomføres som gruppepraksis. Vårpraksisen avvikles som en sammenhengende praksis. Den inneholder starten på styrerpraksis og kartlegging av et utviklingsområde som skal danne grunnlaget for et utviklingsarbeid høsten i det tredje studieåret. Vårpraksisen regnes som en del av tredje års praksis og sluttvurderes når denne avsluttes før jul tredje studieår. Roastudenter 30 dager + 1 uke (grunnskolepraksis) Barnehagepraksisen er fordelt med praksisdager mellom hver samling, i tråd med slik det ble gjennomført i 1. studieår. Grunnskolepraksisen vil være sammenhengende over 1 uke og gjennomføres i vårsemesteret samtidig med Campus og Fluflex. 10.2 Barnehagepraksis 10.2.1 Mål Studentene skal utvikle yrkesetisk kompetanse knyttet til det å ta ansvar, vise selvstendighet og engasjement videreutvikle ferdigheter i pedagogisk ledelse trene seg i å planlegge, gjennomføre og vurdere et pedagogisk arbeid i tråd med Rammeplan for barnehager 10.2.2 Innhold arbeid med barn individuelt og i gruppe pedagogisk ledelse didaktisk planlegging relevant fagstoff knyttet til hvert enkelt fag samtale med assistenter/fagarbeidere i barnehagen 10.2.3 Arbeidsformer Studentene har oppgaver knyttet til ulike fag, se semesterplaner og studiehefte. Campus, Fluflex og Roa - 6 uker/30 dager Studentene skal delta i det daglige arbeidet i barnehagen. I denne praksisperioden skal studentene planlegge, gjennomføre og vurdere en periode med sammenhengende ledelse (til sammen minst 15 dager i løpet av første, andre og tredje studieår). Innholdet i lederdagene må bygge på Rammeplan 15
for barnehager, barnehagens årsplan og de kunnskaper og erfaringer studentene har fra studiet. Campus og Fluflex - 2 uker Tredjeårspraksisen som starter på våren (2 uker) blir omtalt i kapittel 11. 10.2.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for Vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget. 10.3 Grunnskolepraksis 10.3.1 Mål Studentene skal få kunnskap om begynneropplæringen på småskoletrinnet få kunnskap om overgang barnehage/skole 10.3.2 Innhold skolens begynneropplæring overgang barnehage/skole arbeidsmåter og pedagogiske virksomhet på grunnskolens første trinn 10.3.3 Arbeidsformer Ulike observasjoner og samtaler som belyser innholdet i praksis. Studentene skal ha fokus på overgangen mellom barnehage og skole, og ellers bli kjent med undervisning på første årstrinn i grunnskolen. Det skal skrives et praksisnotat som beskriver og reflekterer over praksisens innhold. Notatet er et gruppearbeid og vurderes av pedagogikklærer. Praksislærer skal være kjent med innholdet i notatet. 10.3.4 Veiledning i grunnskolepraksis Praksislærer har gruppevis veiledning med studentene. Denne er obligatorisk. 10.3.5 Vurdering Praksislærer i grunnskolen vurderer praksisperioden til Bestått/Ikke bestått på skjema for Vurdering av student i grunnskolepraksis (vedlegg 5). Studenten skal vurderes etter følgende kriterier: tilstedeværelse hvordan studenten viser interesse engasjement deltakelse 16
11. Praksis tredje studieår 11.1 Innledning Denne praksisperioden starter våren andre studieår (2 uker) og avsluttes i november tredje studieår. Praksis avvikles i den barnehagen studenten var i første eller andre studieår. Campus/Fluflex 2 uker (våren) Studenten skal observere styrer i dens arbeids- og ansvarsoppgaver i til sammen 30 timer. Disse timene fordeles etter en hensiktsmessig plan utarbeidet av styrer og student. Styrerpraksisen starter i vårpraksisperioden og går over i høstperioden og avsluttes i sept/okt. Det er viktig at studenten får så god oversikt som mulig over de ulike arbeidsoppgavene til styrer. Observasjonene skal dokumenteres i et refleksjonsnotat. Praksisen er videre starten på utviklingsarbeidet som skal foregå tredje studieår. Studenten skal i samarbeid med barnehagen starte en kartlegging av mulige utviklingsområder i barnehagen som kan danne utgangspunkt for det pedagogiske utviklingsarbeidet som studenten skal delta i høsten tredje studieår. Campus 1 uke + 1 uke + 10 dager (høst) Praksis tredje studieår fortsetter i samme barnehage som studenten var i praksis 2 uker våren andre studieår og har et omfang på 20 dager, disse dagene avvikles som sammenhengende dager i to uker (se nærmere angitt i Praksisruta), pluss 10 dager punktpraksis som avtales mellom praksislærer og student (ikke når studenten har undervisning). Det skal gjennomføres minst 5 lederdager tilknyttet utviklingsarbeidet. Fluflex 20 dager Praksis tredje studieår fortsetter i samme barnehage som studenten var på våren andre studieår og har et omfang på 20 dager som fordeles utover høsten. Det skal gjennomføres minst 5 lederdager tilknyttet utviklingsarbeidet. Fluto 30 dager Praksis skal gjennomføres som styrt punktpraksis gjennom hele året. Praksis skal ha innhold knyttet til styrerpraksis og gjennomføring av et utviklingsarbeid. Det skal gjennomføres minst 5 lederdager tilknyttet utviklingsarbeidet. 11.2 Mål Studenten skal få innsikt i styrers arbeids- og ansvarsområder få erfaring med å identifisere et tema i barnehagearbeidet som har behov for utvikling, dette skal skje i samarbeid med barnehagen ta i bruk kunnskaper om pedagogisk utviklingsarbeid og gjøre bruk av disse i et konkret arbeid delta i å planlegge, gjennomføre og evaluere et slikt arbeid kunne dokumentere arbeidet gjennom en skriftlig rapport kunne vise yrkesetisk bevissthet og kompetanse 11.3 Innhold styrerrollen pedagogisk utviklingsarbeid arbeid med barn individuelt og i gruppe 17
Et pedagogisk utviklingsarbeid skal ta utgangspunkt i et tema eller område som barnehagen har behov for å endre. Det kan også ta utgangspunkt i et utviklingsområde som barnehagen allerede arbeider med. Initiativet skal ligge i barnehagen, og studentens arbeid må foregå i et nært samarbeid med praksislærer og praksisbarnehage. Innholdet skal være knyttet til barnehagen som organisasjon og kvalitetsutvikling i organisasjonen, med fokus på endring og utvikling av arbeidet med barna. Arbeidet skal følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid og dokumenteres av studenten gjennom en rapport. I tilknytning til utviklingsarbeidet skal studenten gjennomføre minst fem lederdager. Innholdet i lederdagene må bygge på Rammeplan for barnehager, barnehagens årsplan og tema for utviklingsarbeidet. 11.4 Arbeidsformer planlegge, gjennomføre og vurdere minst fem lederdager følge prosedyrer for et pedagogisk utviklingsarbeid delta i gjennomføringen av hele eller deler av utviklingsarbeidet samt evaluere dette utarbeide rapport 11.5 Vurdering Praksislærer vurderer praksis til Bestått/Ikke bestått på skjema for vurdering av student i barnehagepraksis (vedlegg 2). Hvis praksislærer innstiller på Ikke bestått praksis, sendes saken til praksisutvalget, se pkt. 6.3. Pedagogikklærer vurderer den skriftlige rapporten, jamfør plan for pedagogikk i studieheftet. 18
12. Skjemaer og dokumenter Nedenfor er en oversikt over hvilke skjemaer og dokumenter som er vedlagt: 1. Forventnings- og prosessnotat for praksis 2. a. Vurdering av student i barnehagepraksis b. Praksisvurdering 3. Vurderingstrapp de fem kompetanseområdene i praksis 4. Melding om fare for Ikke bestått praksis 5. Vurdering av student i grunnskolepraksis 6. Studentens evaluering av praksislærer og praksisbarnehage/praksisskole 7. Praksislærers evaluering av Høgskolen 8. Skjema for didaktisk planlegging Utover dette fins alle sentrale planer, skjemaer og dokumenter for praksisgjennomføringen på Høgskolens websider, http://www.hihm.no. Klikk på campus Hamar på kartet til høyre På venstre side fins en link til Praksis I Fronter ligger praksislister, arbeidskrav og oppgaver i tilknytning til hver praksisperiode. Praksislærere vil få tilgang til studentenes kullrom. Det blir orientert om brukernavn og passord på førpraksismøtet eller ved henvendelse til praksisadministrasjonen. 19
Forventnings- og prosessnotat for praksis Vedlegg 1 Notatet fylles ut i forkant av, midt i og mot slutten av praksisperioden og skal brukes aktivt gjennom hele perioden. Målene for praksis skal tydeliggjøres og konkretiseres. Det er også viktig at man mot slutten av praksisperioden tenker mot neste periode og tydeliggjør hvilke målområder studenten skal arbeide videre med. Det er studenten som har hovedansvaret for å fylle ut og bruke skjemaet, men det må skje i samarbeid med praksislærer. Forventninger fra student til praksislærer: Forventninger fra praksislærer til student: (fortsetter neste side)
MÅL OG INNHOLD I PRAKSIS Hva skal studenten lære, få trening i, få erfaring med i praksisperioden? Dette må knyttes til målene for praksis i den aktuelle perioden (se Plan for praksisopplæringen) Ved oppstart Hva må gjøres for å oppnå målene? (studentens arbeid, støtte fra praksislærer) Midtveis Mot slutten Dato Praksislærers underskrift Dato Studentens underskrift