1 Nasjonale og næringsmessige konsekvenser av nedgangen i oljeinntekter og investeringer Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå 1
Mange studier av «oljen i norsk økonomi» St.meld nr. 25 1973-74 «Petroleumsmeldingen» antesiperer den akademiske litteraturen fra slutten av 1970-tallet Tempoutvalget fra 1983 anbefalte stabiliseringsfond og regulering av aktiviteten på sokkelen. Vi fikk fond, men ingen stabilisering Min presentasjon basert på deler av vårt arbeid til Holden III Politisk økonomiske analyser av «resource curse» vs tradisjonelle økonomiske analyser av «booming sectors» 2
Oljevirksomhetens effekter på norsk økonomi Vanlig å skille mellom effektene på økonomien av å produsere olje og gass og effekten av å bruke oljeinntektene Den første effekten har vært og er desidert størst i Norge. Har skapt en stor offshore-relatert virksomhet Næringen sysselsatte direkte og indirekte 8 prosent av alle sysselsatte i Norge Oljeinntektene spares i Statens pensjonsfond utland (SPU) Vi kan bruke 4 % av verdien av SPU handlingsregel fra 2001. De senere årene har vi brukt bare 3 % Vi bruker ikke oljepenger, vi bruker rentene av et fond og dette fondet skal vare til evig tid og aldri brukes opp 3
Effekter av oljevirksomheten. Oljepris- og oljevirksomheten har betydning for valutakursen. Høy oljepris gir sterk krone og fall i oljeprisen svak krone. En del av omleggingen av politikken i 2001 Oljeprisen har dermed også negative effekter (isolert sett) på fastlandsøkonomien ikke bare positive Den økonomiske politikken har vært opptatt av oljepengebruk i liten grad av ressursbruken i oljevirksomheten. Så lenge «viktige» deler av fastlandsøkonomien tjente penger på dette gikk dette fint, men vi visste det ikke kunne vare.. 4
Ressursbruk i petroleumsvirksomhet Store konjunkturimpulser Økningen 2002-13 bidro til høy vekst i Norge 5
Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd (SOBU) i prosent av BNP F-N og fondet Ekspansiv impuls 2001-2015, men mindre enn hva handlingsregelen har tillatt fra 2006 6
Makroøkonomiske effekter av oljesektoren Lavere oljepris => RME og SE gir lavere etterspørsel i produkt- og arbeidsmarkeder => priser og lønninger ned Det gir lavere konsum og import, men økt trad. eksport Valutakurser påvirkes av oljepris og effekter via rente og inflasjonsforskjeller => Krona faller i verdi Pengepolitikken reagerer på lavere aktivitet og priser => lavere renter => svekker valutakursen ytterligere Finanspolitikken reagerer lite på kort sikt handlingsregel. Over tid gir mindre SPU lavere utgifter/økte skatter. Det har få snakket om ennå, men etter neste valg 2002-14: positive RME og SE. Nå negativ RME, men fortsatt positiv SE fordi fondet øker ikke symmetriske effekter 7
Effekter på oljeproduksjon ved et fall i realprisen fra 94 til 60 USD per fat som følge av tilbudssidesjokk i oljemarkedet Referansebanen har også et stort fall i produksjonen fordi ressursene tømmes (iflg. OD) Små produksjonseffekter før 2020, men økende avvik til 2032, deretter mer stabilt Store, lønnsomme felt også med 60 USD! (og særlig fordi kronekursen er langt svakere) Store effekter på 2020-tallet. Mindre når produksjonen er blitt moderat og sektoren er liten i forhold til økonomien
Etterspørselen fra petroleumsvirksomheten Årlige negative bidrag: 0,8 pst.poeng av BNP F-N i 2015-18 9
Oljeinvesteringene på 2011-nivå i 2016 Oljeprisen mer enn halvert Fra over 100 til «45» USD/fat Investeringene har falt med 27 pst. fra toppen i 2013 2,5 prosentpoeng i impuls regnet av BNP Fastland Omtrent som Holden III, men raskere ned 10
Store makroeffekter på kort og mellomlang sikt. På lang sikt er effektene moderate Norge mister 1 %-poeng vekst i produksjon årlig 2015-19 Ledigheten øker med 1 % poeng og sysselsettingen faller med 3 prosentpoeng Litt fall i arbeidsproduktiviteten Lavere arbeidstilbud og mindre innvandring demper økningen i ledigheten Etter 10 år er BNP-fallet mye mindre. K-sektor en «vinner»
Pengepolitikk, valutakurs, pris og lønn Kronekursen svekker seg med om lag 3 % på kort sikt Konsumprisene øker litt på kort sikt ledigheten likeså. Renta går ned 1-2 %-poeng ned. Økt renterespons med mindre vekt på KPI Krona svekkes ytterligere (9 %) når rentene kommer ned. Norges Bank ser ut til å reagere raskere enn vi trodde. Så langt har krone faktisk svekket seg 19 prosent ikke 12. Årsaker? Enda lavere oljepris (ikke 60, men 45) Reallønn ned pga mindre oljesmitte og økt ledighet KPI synker først etter 10 år (svakere krone øker KPI) Valutakursresponsen viktig flott at vi ikke har kursmål! 12
Virkningen av kronesvekkelsen etter 2. kvartal 2014 Krona 11-15 pst. svakere enn i den kontrafaktiske banen: Norske produsenter vinner markedsandeler hjemme og ute eksporten stiger og importen faller Importert prisstigning gir økt KPI Årslønn stiger mindre enn prisene: Redusert privat konsum Økt sysselsetting og lavere ledighet Økt prisvekst gir lavere realrente og økte investeringer
Effekter på næringsstrukturen av oljeprisfall (vi kureres for hollandsk syke) Verkstedindustrien (K-sektor) påvirkes negativt av RME Varehandel (S-næring) påvirkes negativt av SE Kraftkrevende industri (Ksektor). Små direkte impulser. Ekspanderer mye over tid Effekter i tråd med teorien Merk at verkstedindustrien omstiller seg over tid fordi SE gradvis blir viktigere enn RME
Oppsummering av oljeprisfall Stor nedgang i petroleumssektoren, men fortsatt vekst i økonomien som helhet motvirkende effekter Rente- og valutakurs demper nedgangen og gir omstilling Lavere arbeidstilbud (og innvandring) demper ledighetseffekt Finanspolitikken justeres gradvis (Handlingsregel og SPU) Lavere reallønn og kronekurs øker kjøpekraften av SPU innenlands Det blir omstilling ved at veksten øker i andre K-næringer Mindre oljepengebruk gir mindre vekst i S-næringene. Det bidrar også til økt K ( = «omstilling»), men ikke Alle disse effekten er kjente fra norsk og int. faglitteratur 15
Er det nå grunnlag for litt optimisme? Oljeprisen: Mange mener oljeprisen skal klart opp framover (det får vi høre mer om senere i dag). OD er optimistiske Oljeselskapene rapporterer at investeringsfallet snart er over! Økt oljepris kan snu bildet raskere? Økt kostnadsbevissthet innebærer mindre ressursbruk framover, men det fører til økte utnyttbare ressurser 16