MILJØ- OG KVALITETSHÅNDBOK FOR STATSKOG HELGELAND

Side 1 av 53 MILJØ- OG KVALITETSHÅNDBOK FOR STATSKOG HELGELAND 1. FELLESKAPITTEL... 4 1.1 Miljøprinsipper for skogbruksvirksomheten... 4 1.2 Kvalitetsprinsipper for skogbruksvirksomheten... 4 1.3. Ledelsens ansvar... 4 1.3.1 Ansvar og myndighet for ledelsen... 4 1.3.2. Ledelsens representant... 5 1.3.3. Ansvars- og myndighetsbeskrivelse for miljø- og kvalitetsleder... 5 1.3.4 Ledelsens gjennomgang... 6 1.4. Organisasjonsplan... 7 1.5. Ansvars- og myndighetsbeskrivelse... 8 1.5.1. Avdelingsleder skog... 8 1.5.2. Miljø- og kvalitetsleder... 9 1.5.3. Driftsansvarlig... 9 1.5.4. Skogsarbeider/entreprenører (operatør)... 15 1.5.5. Andre funksjonærer... 16 1.5.6 Skogeier (ved tømmerkjøp)... 16 1.6. Miljøplanlegging... 17 1.6.1. Miljøaspekter ved skogbruksvirksomheten... 17 1.7. Miljømål... 18 1.7.1 Virkeområde... 18 1.7.2 Miljømål... 18 1.7.3 Gjennomføring av målene... 19 1.8. Kvalitetsplanlegging... 21 1.8.1 Kvalitetsmål... 21 1.8.2. Kvalitetsplanlegging... 21 1.9 Lovbestemte og andre krav... 21 1.9.1 Lover og forskrifter med bestemmelser som berører miljøutførelsen av skogbruksaktivitetene.. 21 1.9.2. Rutiner for tilgang på lover og forskrifter... 25 1.10 Forbedringsarbeid... 27 1.10.1 Avviksbehandling... 27 1.10.2 Oppfølging av avvik korrigerende tiltak... 28 1.10.3 Forebyggende tiltak... 28 1.10.4 Avvik ved hogst ifb med miljøfigurer, sanksjoner... 29 1.11 Registreringer... 29 1.12. Interne revisjoner... 29 1.12.1 Målsettinger... 29 1.12.2 Gjennomføring... 30

Side 2 av 53 1.12.3 Utarbeidelse av revisjonsrapport... 30 1.12.4. Ansvar ved revisjonen... 31 1.12.5 Frekvens og målgrupper for internrevisjonene... 32 1.13 Opplæring... 32 1.13.1 Hensikt... 32 1.13.2 Kompetansekrav og status... 32 1.13.3 Ansvar... 34 1.14 Innkjøp... 34 1.14.1 Kriterier for innkjøp... 34 1.14.2 Godkjenning av leverandører... 35 1.15 Informasjon og kommunikasjon... 36 1.15.1 Innledning... 36 1.15.2 Kommunikasjonsplan... 37 1.16 Driftskontroll... 38 1.16.1 Hensikt... 38 1.16.2 Gjennomføring... 38 1.16.3 Stikkprøvebaserte kontroller... 38 1.17 Beredskap og innsats... 40 1.17.1 Beredskap mot miljøskader... 40 1.17.2 Internkontroll... 43 1.18 Dokumentstyring... 43 1.18.1 Oversikt over dokumenter i et... 43 1.18.2 Tilgjenglighet... 47 1.18.3 Dokumenthode... 48 1.18.4 Endring av dokumenter, nye dokumenter... 49 1.18.5 Arkivering... 49 TABELLOVERSIKT TABELL 1. PROGRAM FOR IMPLEMENTERING AV LEVENDE SKOG STANDARDENE FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 2. PROGRAM FOR GJENNOMFØRING AV MÅL OM NØKKELBIOTOPREGISTRERINGER FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 3. PROGRAM FOR GJENNOMFØRING AV MÅL OM LANDSKAPSPLANER OG SKOGBRUKSPLANER FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 4. PROGRAM FOR GJENNOMFØRING AV MÅL OM AVFALLSHÅNDTERING. FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 5. ANSVAR VED INTERNREVISJONER 31 TABELL 6. KOMPETANSEKRAV 32 TABELL 7. HENVENDELSER TIL STATSKOG I HELGELAND: 37 TABELL 8. EKSTERN RAPPORTERING 37 TABELL 9. STIKKPRØVER TØMMERDRIFT/ROTKJØP FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 10. STIKKPRØVER SKOGKULTUR FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 11. STIKKPRØVER VEGBYGGING FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 12. BEREDSKAP OG TILTAK VED OLJEUTSLIPP FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 13. BEREDSKAP OG TILTAK VED UTSLIPP TIL VANN OG VASSDRAG FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 14. SKOGBRANN FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 15. DOKUMENTTYPER I MILJØ- OG KVALITETSSYSTEMET 43

Side 3 av 53 TABELL 16. MILJØ OG KVALITETSHÅNDBOK 43 TABELL 17. VEDLEGG TIL MILJØ- OG KVALITETSHÅNDBOKA 43 TABELL 18. STANDARDER 44 TABELL 19. SKJEMAER VED TØMMERDRIFT/ROTKJØP 44 TABELL 20. SKJEMA SKOGKULTUR 45 TABELL 21. SKJEMA TØMMERKJØP 46 TABELL 22. ANDRE SKJEMA 46 TABELL 23. OVERSIKT OVER RAPPORTER 47 TABELL 24. FIL OG MAPPESTRUKTUR FOR MILJØ- OG KVALITETSIKRINGSSYSTEMET 47 TABELL 25. DOKUMENTER SOM SKOGSARBEIDER OG ENTREPRENØR SKAL HA 48 TABELL 26. FORMAT DOKUMENTHODE 48 TABELL 27. PROSEDYRE TØMMERDRIFT/ROTKJØP FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 28. PROSEDYRER SKOGKULTUR FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 29. PROSEDYRER TØMMERKJØP (NÅR STATSKOG I HELGELAND IKKE HAR DRIFTSANSVARET) FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT. TABELL 30. PROSEDYRER VEGBYGGING FEIL! BOKMERKE ER IKKE DEFINERT.

1. Felleskapittel Side 4 av 53 1.1 Miljøprinsipper for skogbruksvirksomheten Statskog i Helgeland forvalter og driver skog basert på økologisk, økonomisk og sosial bærekraftighet. Bevaring av biologisk mangfold er en grunnleggende verdi som setter rammer for virksomheten. Statskog Helgeland skal: Bidra til å opprettholde og videreutvikle skoglandskapets naturlige variasjonsrikdom og livsmiljøer. Følge standardene for et bærekraftig skogbruk som er fastsatt i Levende Skog. Følge lover og forskrifter som gjelder for skogbruksvirksomheten. Stadig å forbedre miljøkvaliteten i sin virksomhet gjennom løpende kontroll og oppfølging, og gjennom kompetanseoppbygging i alle ledd i organisasjonen. Hindre forurensning Statskog skal framover ha fokus på fornybar og CO2 nøytral energi. Allmennheten skal ha innsyn i Statskog Helgelands miljøprinsipper og på forespørsel tilgang til miljøregistreringer. 1.2 Kvalitetsprinsipper for skogbruksvirksomheten Statskog Helgeland tar mål av seg å være blant de beste utøverne i bransjen. Gjennom en høy kvalitet på tjenester og produkter skal oppdragsgiveres, kunders og eieres interesser sikres og utvikles. Kvalitetsmålene skal nås gjennom: Kompetanseoppbygging i alle ledd i organisasjonen gjennom rekruttering, oppdatering og videreutdanning av egne ansatte og underleverandører. Etablerte rutiner og dokumentasjon av kvalitetssikringen. Kunnskap om og kommunikasjon med oppdragsgiver, kunder og marked. Standardene for skoglige tjenester gjelder for alle skoglige tjenester og produkter som Statskog Helgeland er ansvarlige for, dersom ikke annet er avtalt særskilt. 1.3. Ledelsens ansvar 1.3.1 Ansvar og myndighet for ledelsen

Side 5 av 53 Skogdirektøren i Statskog har det samlede resultat- og personalansvar for virksomheten i bedriften som en del av Statskog konsernet. Skogdirektøren har delegert ansvaret for skogbruksaktiviteten i Nordland til avdelingsleder for skog. Avdelingsleder skog er herunder ansvarlig for implementering og drift av miljø- og kvalitetssikringssystemet. Avdelingsleder skog sitt ansvar i miljø- og kvalitetsarbeidet er: Overordnet ansvar Avdelingsleder skog i Statskog Helgeland har det overordnede ansvaret for at miljø- og kvalitetssystemet etterleves i bedriften og herunder sørge for at et er tilgjengelig, iverksatt, holdt ved like og kommunisert til alle ansatte. Utarbeidelse av miljø- og kvalitetssprinsipper Avdelingsleder skog skal utarbeide miljø- og kvalitetsprinsipper (politikk) som er hensiktsmessig for typen, omfanget og miljøpåvirkningene av virksomheten som utøves i bedriften. Miljø- og kvalitetssprinsipper skal være forankret i Statskog Helgeland og miljøprinsippene skal tilfredsstille kravene i NS-EN ISO 14001. Avdelingsleder skog skal ved ledelsens gjennomgang (Kap. 1.3.3) vurdere om miljø- og kvalitetsprinsippene fortsatt tilfredsstiller kravene i NS-EN ISO 14001 og ved behov foreslå endringer i disse prinsippene. Kompetanseutvikling Sørge for at egne ansatte har eller får nok kompetanse og informasjon til å kunne planlegge og utføre skogbruksaktivitetene ihht. Levende Skog standardene. Forbedringsarbeid Følge opp avviksrapporter fra driftsansvarlig, vurdere korrigerende og forebyggende tiltak (se Kap. 1.1). Følge opp og lukke avvik. Bistå miljø- og kvalitetsleder med å utarbeide statistikk over virksomheten. Deltagelse i intern-revisjoner Avdelingsleder skog kan ved behov delta på intern-revisjoner. Ledelsens gjennomgang Skogdirektør og avdelingsleder skog skal hvert halvår gjennomgå et sammen med miljø- og kvalitetsleder, for å sikre det fortsatt er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt. Plan for ledelsens gjennomgang vises i Kap. 1.3.4. 1.3.2. Ledelsens representant Trond er miljø- og kvalitetsleder i den del av bedriften som omfattes av et og har ansvaret for drift og vedlikehold av dette. 1.3.3. Ansvars- og myndighetsbeskrivelse for miljø- og kvalitetsleder Miljø- og kvalitetsleder har ansvar for følgende oppgaver:

Side 6 av 53 1. Løpende vedlikehold av miljø- og kvalitetshåndboka med tilhørende dokumenter. 2. Informere om endringer eller nye bestemmelser i lover og forskrifter som berører miljøaspekter ved skogbruksaktivitetene (Se Kap. 1.9) 3. Innsamling av data og utarbeide statistikk for virksomheten (se Kap. 1.11) 4. Vurdere og foreslå forebyggende tiltak overfor ledelsen på grunnlag av avviksrapporter og journaler fra Avdelingsleder skog (se Kap. 1.10). 5. Gjennomføring av internrevisjoner, utarbeidelse av revisjonsrapporter (se Kap. 1.12) 6. Forberede og delta i ledelsens gjennomgang (se Kap. 1.3.4) 7. Utarbeide spørreskjema for kartlegging av underleverandører (se Kap. 1.14). 8. Forberede og delta i hovedrevisjoner 9. Komme med forslag til forbedringer og utvikling av systemene overfor ledelsen Miljø- og kvalitetsleder har et ansvar for vedlikehold og utvikling av systemet og for å være en ressursperson overfor ledelsen i kvalitets- og miljøarbeidet. 1.3.4 Ledelsens gjennomgang Ledelsen i enheten som omfattes av dette et skal en gang pr. år gjennomgå systemet. Miljø- og kvalitetsleder har ansvaret for å kalle inn til og å forberede ledelsens gjennomgang. Rapporter fra internrevisjoner (se Kap. 1.12) og statistikk over virksomheten (se Kap. 1.11) skal foreligge på ledelsens gjennomgang. På ledelsens gjennomgang skal følgende forhold gjennomgås: Registreringer fra virksomheten Avvik Resultater fra internrevisjoner Mottatte klager eller innspill fra allmennhet, interesseorganisasjoner og kunder Mediaomtale knyttet til miljøkvalitetene fra virksomheten. Gjennomgang av kompetansekrav, status og behov for kompetansehevende tiltak Endringer i lover, forskrifter og andre krav. Beredskapen mot uforutsette miljøskader gjennomgås med tanke på behovet for oppdatering av denne. Vurdere nye miljøaspekter ved virksomheten. Vurdere behov for endringer i miljø- og kvalitetsprinssipper- og mål i lys av betydelige miljøaspekter i virksomheten På bakgrunn av denne gjennomgangen skal ledelsen: 1. Vurdere og konkludere om miljø-og kvalitetssystemet fortsatt er velegnet, tilstrekkelig og virkningsfullt, og herunder vurdere om oversikten over betydelige miljøaspekter fortsatt er relevant og tilstrekkelig. 2. Vurdere og konkludere behov for å endre miljøprinsippene, kvalitetsprinsippene, miljøog kvalitetsmålene og andre elementer i et i lys av resultater fra revisjonene, endrede forhold og forpliktelsen til kontinuerlig forbedring.

Side 7 av 53 Resultatene fra ledelsens gjennomgang skal beskrives i en egen rapport (rapporten skrives på skjema for ledelsensgjennomgang). Rapporten skrives av miljø- og kvalitetsleder og distribueres til alle de ansatte (ansv: Avdelingsleder skog). Resultatene skal lagres i minimum 10 år. 1.4. Organisasjonsplan Beskrivelse av virksomhete, R2009: ORGANISASJON STATSKOG HELGELAND Eiere: Statskog SF Ressursgrunnlag Statskog SF: totalt areal: 19263 km2 produktivt areal: 780050 daa antall eiendommer: 450 Andre eiendommer produktivt areal: 3897 daa (pr. 1.1.05) antall eiendommer: 1 Geografisk virksomhetsområde Nordland Maskiner, utstyr 1 stammelunner,3 jernhester,1 6-hj. m.sykkel Nøkkeltall drift Årlig avvirkning, m 3 37.000 Salgsdrifter Statskog SF 27.000 Rotsalg Statskog SF 1000 Salgsdrifter privat 9.000 Tømmeromsetning uten driftsansvar Antall planter, stk 128.000 herav privat 25000 Antall daa ungskogpleie 3800 hvorav privat 0 Mekaniseringsgrad/ innleiegrad 94 (salgsdrifter Statskog SF) Mekaniseringsgrad/innleiegrad 100/100 (salgsdrifter privat ) Bemanning knyttet til skog Avdelingsleder skog: 1 Avdelingsledere distrikt: 3 Årsverk funksjonærer: 3 Årsverk skogsarbeidere Vefsn : 1 Årsverk skogsarbeidere G/H. : 4 Årsverk skogsarbeidere R/H/S : 1,5

Side 8 av 53 Organisasjonskart Styret i Statskog Adm.dir Øistein Aagesen Skogdirektør Finn A. Klungervik Avdelingsleder skog, Nordland Jostein Miljø- og kvalitetsleder Trond Avd. Grane/Hattfjelldal Halle Heggli Avd. Vefsn Jostein Avd. Rana/Hemnes Wiggo Bråten Skogsarbeidere 4 Skogsarbeidere 1 Vefsn 1,5 Rana 1.5. Ansvars- og myndighetsbeskrivelse 1.5.1. Avdelingsleder skog Se Kap. 1.3.1.

1.5.2. Miljø- og kvalitetsleder Se Kap. 1.3.3 Side 9 av 53 1.5.3. Driftsansvarlig Driftsansvarlig har resultat- og personalansvaret i avdelingen. Avdelingsleder skog er driftsansvarligs nærmeste overordnede. Saker av prinsipiell karakter, eller som berører flere avdelinger avgjøres av avdelingsleder skog. I miljø- og kvalitetssammenheng er driftsansvarligs ansvar (dokumentnavn i et står i kursiv) : Rutiner for skogbruk i mulige konfliktfylte områder

Side 10 av 53

Side 11 av 53 Rutine for avgrensning av miljøfigurer 1. Grunnlag Utgangspunktet er en georeferert jpeg i målestokk 1:5000. 2. Eksport av georeferet jpeg - Du har zoomet inn til valgt område i kartinnsyn og valgt ønsket målestokk eks. n5000 - Trykk på knappen (lagre georeferert jpeg) - Trykk på knappen (generer georeferert jpeg) - Velg lagre - Velg ønsket mappe under PDA og lagre - Velg åpne mappe - Åpne zippet fil (dobbel klikk i fila) - Merk begge filene (JPEG og JGW) og dra dem tilbake mappen du valgte. (pakket ut fra) - Legg navn på begge filene. NB! Begge filene må ha identiske navn eks: 1826_Pantdal_n5.jpeg ( etternavnet i denne fila vises vanligvis ikke, bare i jgw fila) 1826_Pantdal_n5.jgw - Slett zippet fil - Filene er nå klare for eksport til PDA - Merk begge og kopier, finn mappen Statskog på PDA og lim inn, dette må gjøres på lokaltnivå. (PC) Kvalitetssikre den georefererte jpeg ved å ta opp denne i Arc.pad. Ved forskjeller mellom jpeg og Arc.pad må den georefererte jpeg slettes og operasjonen gjentas. Ny sjekk foretas. 3. Avgrensning i felt

Side 12 av 53 - Slå på GPS og sjekk antall satellitter, det bør være kontakt med minst 5 satellitter eller at du har en PDOP-verdi mindre eller lik 2,2. Ved dårligere forhold bør avgrensning avventes. - Sannsynliggjør eventuelle forskyvninger i mot veier, bekker, linjer og lignende. - Zoom inn kartet inn til 1:1000. - Ikke gå fortere fram enn at GPS en klarer å oppdatere seg. Heng opp bånd. Sjekk posisjonen etter at bånd er hengt opp. - Ikke la det bli for lang avstand mellom båndene. I tett granskog bør det ikke være mer enn 15 meters mellomrom. Hvert bånd skal være minst 50 cm langt. Dersom lav kvistsetting bør båndene henge uten på kvistssettingen. Båndene skal henge ut mot hogsten. 4. Under hogsten - Mottatte shape-fil fra Statskog legges inn på maskinens kartverktøy. Det legges inn en alarmgrense mot miljøfigur i.h.t. arbeidsbeskrivelsen. Ved hogst inn mot miljøfigur skal føreren zoome inn til målestokk 1:1000. Hogstmaskinfører skal ikke hogge innefor alarmgrensen. Miljøbånd skal uansett henge igjen etter hogsten. Tømmerdrift/rotkjøp / Kjøp av skog på rot, prosedyre og ansvar: 1. Gjøre seg kjent med gjeldende lovverk (se Kap. 1.9), Levende Skog standardene og selvpålagte krav, som å ta vare på tørrgadd. 2. Kartlegge miljøkvaliteter gjennom: Skogbruksplan / landskapsplan Befaringer i driftsområdet N/MiS registreringer, eventuelt føre/var analyse dersom N/MiS registreringer ikke er gjennomført. Naturbase (Arts- og arealinformasjon) Artskart (Rødlistearter) Askeladden Eventuelt andre kilder dersom det vurderes som nødvendig Dokumentere utført søk og funn i basisdokumentet. Dersom skogeier har takket nei til N/MiS registreringer skal det ikke inngås kontrakt om drift før han/hun evt. skaffer seg dette. 3. Foreta en samlet vurdering og godkjenne entreprenører som skal brukes i virksomheten og herunder ajourholde opplysninger om operatørene (se Kap. 1.14)

Side 13 av 53 4. Bestemme velteplass, evt. merke grenser, evt. merke veier, avklare hogstform, og definere miljøhensyn utover LS. Formidle dette gjennom arbeidsbeskrivelsen med kart som gjøres tilgjengelig for operatør. 5. Sende melding/søknad til skogbruksjefen i kommunen ved tiltak/områder som krever slik melding (bygging av permanente driftsveger, drift i bratt terreng, drift over vernskoggrensa,), skjema meldeplikt hogst. 6. Registrere, følge opp og lukke avvik som rapporteres av operatør på ukesrapport/terminrapport tømmerdrift/rotkjøp. Rapportere avvik og avviksbehandling til Avdelingsleder skog på avviksrapport. 7. Samle inn resultatrapport tømmerdrift/rotkjøp fra operatør, føre opplysningene inn på registeringer/drift. 8. Rapportere om registrering av betydelige miljøverdier (oppdragsrapport) og på kart til skogeier/oppdragsgiver etter endt oppdrag. 9. Ajourholde takst, inkludert registreringer av spesielle miljøverdier som er funnet under drifta. 10. Foreta stikkprøver av et utvalg drifter under eller etter avsluttet drift (se Kap. 1.16.3). Registrere resultatene på skjemaet stikkprøve tømmerdrift/rotkjøp (papir) og føre resultatet inn i registreringsskjemaet. Rapportere vesentlige avvik til Avdelingsleder skog på avviksrapport. 11. Rapportere data for tømmerdrift/rotkjøpaktiviteter på registreringer/drift. Skogkultur, prosedyre og ansvar: 1. Gjøre seg kjent med gjeldende lovverk (se Kap. 1.9), Levende Skog standardene som omhander skogkultur og selvpålagte krav. 2. Kartlegge miljøkvaliteter gjennom skogbruksplan/landskapsplan herunder miljøregistreringer (MiS) for private skogeiere, eventuelt supplert med befaringer i det aktuelle bestand, og dokumentere disse på basisdokument skogkultur. 3. Bestemme tiltak og spesielle miljøhensyn, dokumentere disse (basisdokument skogkultur) og formidle disse til operatør på arbeidsbeskrivelse skogkultur. 4. Foreta en samlet vurdering og godkjenne entreprenører som skal brukes i virksomheten og herunder ajourholde opplysninger om operatørene (se Kap. 1.14).

Side 14 av 53 5. Foreta befaring i bestandene sammen med operatør dersom denne ikke har godkjent kompetanse i bærekraftig skogbruk (godkjent kompetanse for skogkultur vises i Kap. 1.13.2). 6. Sende melding til skogbruksjefen i kommunen for tiltak som krever slik melding (sprøyting). 7. Sørge for at operatøren er gitt orientering om sine ansvarsoppgaver og beredskapsrutiner og standarder for utførelsen (se Tabell 19). 8. Registrere og følge opp avvik som rapporteres av operatør på resultatrapport skogkultur. Rapportere vesentlige avvik til Avdelingsleder skog på avviksrapport. 9. Samle inn resultatrapport skogkultur fra operatør, registrere opplysningene på basisdokument skogkultur. 10. Rapportere om registrering av betydelige miljøverdier på kart til skogeier/oppdragsgiver etter endt oppdrag 11. Foreta stikkprøver av et utvalg skogkulturaktiviteter under eller etter avsluttet aktivitet (se Kap. 1.16.3). Registrere resultatene på skjemaet stikkprøve skogkultur (papir) og føre dette inn på registreringer/stikkprøve kultur. Rette opp avvik og rapportere vesentlige avvik til Avdelingsleder skog på avviksrapport. 12. Registrere data for skogkulturaktiviteter på registreringer/kultur. Tømmerkjøp, prosedyre og ansvar: For oppdrag som innbefatter omsetning og drift, planlegges drifta etter prosedyrer for tømmerdrift/rotkjøp (Kap. 2). For oppdrag som gjelder bare tømmerkjøp gjelder: 1. Foreta en samlet vurdering og godkjenne leverandører og herunder ajourholde opplysninger om disse (se Kap. 1.14) 2. Orientere skogeier/leverandør om miljøforpliktelsene som gjelder for omsetning gjennom Statskog Helgeland (tilbud tømmerkjøp). Oversende eventuelt Levende Skog standardene til skogeier. 3. Kartlegge miljøkvaliteter gjennom: Skogbruksplan / landskapsplan Befaringer i driftsområdet N/MiS registreringer, eventuelt føre/var analyse dersom N/MiS registreringer ikke er gjennomført. Naturbase (Arts- og arealinformasjon) Artskart (Rødlistearter) Askeladden

Side 15 av 53 Eventuelt andre kilder dersom det vurderes som nødvendig Dokumentere utført søk og funn i basisdokumentet. Dersom skogeier har takket nei til N/MiS registreringer skal det ikke inngås kontrakt om drift før han/hun evt. skaffer seg dette. 4. Skrive kontrakt med skogeier hvor forpliktelsene til å følge Levende Skog standardene og ta hensyn til kartlagte miljøverdier inngår. Formidle Statskog i Helgelands rett til å foreta stikkprøver og revisjon. Ta imot føre-var skjema fra skogeier, jfr punkt 3. 5. Samle inn resultatrapport tømmerkjøp fra leverandør/skogeier, registrere opplysningene på registreringer/kjøp. 6. Foreta stikkprøver på et utvalg tømmerkjøp under eller etter avsluttet drift. Registrere resultatene på i registreringer/kjøp. Rette opp avvik og rapportere vesentlige avvik til Avdelingsleder skog på avviksrapport 7. Ved kjøp av ferdig drevet tømmer, befare driftsområdene før kontraktsinngåelse for å sikre at utførelsen er i tråd med Levende Skog standardene og kartlagte miljøverdier. 8. Registrere opplysninger om oppdraget på registreringer/kjøp. Vegbygging, prosedyre og ansvar: 1. Vurdere valg av vegstandard og traseevalg i forhold til lønnsomhet, påvirkning på miljø, landskapsbilde, inngrepsfrie områder og klasse 3-områder i arealdelen av kommuneplanen for varig vernede vassdrag. 2. Vurdere hvordan ulike trasevalg og valg av vegstandard kan påvirke registrerte spesielle miljøverdier, friluftsliv og kulturminner og selvpålagte krav. 3. For større veganlegg (over 100 000 kr), velge standard og trase i samråd med Avdelingsleder skog og eventuelt skogeier. 4. Skrive ned hovedvurderingene knyttet til punkt 1-3 for senere dokumentasjon. 5. Søke kommunen om tillatelse til å realisere vegprosjektet. 6. Velge entreprenør ihht innkjøpsrutiner 7. Kontrollere utførelsen ihht til prosedyrer for stikkprøver (Kap. 1.16.3). 8. Foreta resultatkontroll av vegprosjektet. Annet

Side 16 av 53 Gjennomgå miljøaspekter med skogsarbeidere i avdelingen 1 gang pr. år (se Kap 1.6). Rapporterings- og ajourføringsrutine for miljø- og driftsinformasjon 1. PLANLEGGING Samle inn og identifisere miljøverdier Utarbeide kart og arbeidsbeskrivelse, overlevere dette til entreprenør. 2. GJENNOMFØRING Iht arbeidsbeskrivelse/ kart og LS-standard 3. RAPPORTERING Resultatrapport og kart tilbake fra entreprenør 4. ETTERARBEID Mellomlagring av miljø/driftsinfo i perm Skogeiere: Sende oppdragsrapport med kart og miljø/driftsinfo. Lagres hos Statskog i 10 år i perm hos driftsansvarlig. Statskog: Kopi av miljø-/driftsinformasjon tas fra perm og ajourføres en gang i året. Lagres hos Statskog i 10 år i perm hos driftsansvarlig. 1.5.4. Skogsarbeider/entreprenører (operatør) Tømmerdrift/rotkjøp / Kjøp av skog på rot, prosedyre og ansvar: 1. Gjøre seg kjent med bestemmelser for tømmerdrift/rotkjøp i Levende Skog standardene og selvpålagte krav. 2. Kunne beredskapsrutinene knyttet til oljeutslipp, utslipp til vann og skogbrann. 3. Lese arbeidsbeskrivelsen for drifta. Kontakte driftsansvarlig ved uklarheter eller usikkerhet om hvordan Levende Skog standardene eller spesielle foreskrevne hensyn skal ivaretas. 4. Rapportere til driftsansvarlig ukentlig eller terminvis på produksjonsrapport, herunder å rapportere avvik og observasjoner i forhold til Levende Skog standardene, Statskog i Nordlands kvalitetsstandarder og selvpålagte krav.. 5. Varsle driftsansvarlig om funn av verdifulle kulturminner eller miljøverdier i driftsområdet på termin/ukessrapport tømmerdrift/rotkjøp. Eksempel på miljøverdier som skal rapporteres er nøkkelbiotoper og rovfuglreir. 6. Sørge for forsvarlig låsing og lagring av drivstoff- og oljelagre (jfr. punkt 2 i Levende Skog standardene). Gå over maskiner og utstyr ofte nok til å begrense oljelekkasjer og returnere spillolje til godkjent mottak.

Side 17 av 53 7. Ta med avfall og utbedre kjøreskader som anvist i arbeidsbeskrivelse/kontrakt. 8. Fylle ut og sende inn resultatrapport tømmerdrift/rotkjøp etter avsluttet drift.

Skogkultur, prosedyre og ansvar: Side 18 av 53 1. Gjøre seg kjent med bestemmelsene for skogkultur i Levende Skog og selvpålagte krav. 2. Kunne beredskapsrutinene knyttet til oljeutslipp, utslipp til vann og skogbrann. 3. Lese arbeidsbeskrivelsen for tiltaket. Kontakte driftsansvarlig ved uklarheter eller usikkerhet om hvordan Levende Skog standardene eller spesielle foreskrevne hensyn skal ivaretas. 4. Rapportere avvik i forhold til Levende Skog standardene, Statskog Helgelands kvalitetsstandarder og selvpålagte krav til driftsansvarlig på resultatrapport skogkultur. 5. Varsle driftsansvarlig om funn av verdifulle kulturminner eller miljøverdier og nøkkelbiotoper i bestandet/området på resultatrapport skogkultur og på kart. 6. Ta med alt avfall etter avsluttet tiltak. 7. Fylle ut og sende inn resultatrapport skogkultur til driftsansvarlig etter avsluttet tiltak. Vegbygging, prosedyre og ansvar: 1. Utføre oppdraget ihht. kravspesifikasjon/kontrakt og Levende Skog standardene 2. Rapportere avvik 3. Rydde opp avfall ved avsluttet oppdrag 1.5.5. Andre funksjonærer Alle funksjonærer skal kjenne til Statskog Helgelands miljøprinsippper (Kap. 1.1), kommunikasjonsplanen (Kap.1.15) og beredskapsrutinene (Kap.1.17). 1.5.6 Skogeier (ved tømmerkjøp) Ved tømmerkjøp når Statskog Helgeland ikke har driftsansvaret, prosedyre og ansvar: 1. Utføre føre-var analyse foryngelseshogst dersom det ikke er foretatt miljøregistreringer på eiendommen. Sende skjemaet til salgsansvarlig i Statskog Helgeland. 2. Dersom det er uklarheter i forståelsen av Levende Skog standardene og selvpålagte krav, kontakte driftsansvarlig i Statskog Helgeland om dette. 3. Sikre at utførelsen av drifta er i samsvar med Levende Skog standardene og med andre krav (lover, forskrifter, meldeplikt for hogst og selvpålagte krav).

Side 19 av 53 4. Sørge for forsvarlig låsing og lagring av drivstoff- og oljelagre (jfr. punkt 2 i Levende Skog standardene). Besørge at driftsansvarlig går over maskiner og utstyr ofte nok til å begrense oljelekkasjer og returnerer spillolje til godkjent mottak. 5. Fylle ut og sende resultatrapport tømmerkjøp til driftsansvarlig og herunder rapportere avvik etter avsluttet drift. Skogeiers ansvar fremgår av tilbud tømmerkjøp og kontrakt tømmerkjøp. 1.6. Miljøplanlegging 1.6.1. Miljøaspekter ved skogbruksvirksomheten Miljøaspekter og miljøpåvirkning av skogbruksvirksomheten ble analysert i Levende Skog prosjektet og resultatene fra dette arbeidet er dokumentert i Levende Skog rapportene 9a-d. I Vedlegg Miljøaspekter ved skogbruksvirskomheten vises en oversikt over miljøaspekter og miljøpåvirkning av skogbruksaktivitetene i Statskog Helgeland. Oversikten skal være er basert på en gjennomgang med alle ansatte og innleide entreprenører. Vedlegget miljøaspekter ved skogbruksaktivitetene i Statskog Helgeland viser hvilke miljøaspekter som kan ha eller har en betydelig miljøpåvirkning. Som det framgår av tabell 3 i vedlegget nevnt over, vurderer vi det til at sluttavvirkning (foryngelseshogst), administrasjon(bilkjøring, kontorhold), ungskogpleie, vegopprusting/vedlikehold er de betydeligste miljøaspektene i skogbruksvirksomheten i Statskog Nordland ut i fra de ulike aktivitetenes omfang. Planting, tynning og nyanlegg av skogsbilveger og traktorveier og markberedning følger deretter. Administrasjon kommer opp som nr 2 i analysen, men etter vår vurdering er den praktiske påvirkningen lavere. Ut fra aktivitetenes miljøpåvirkning og omfang i bedriftene er de betydeligste miljøpåvirkningene i Statskog - Nordland knyttet til biologisk mangfold. Deretter følger påvirkning på friluftsliv/estetikk og kulturminner. Miljøpåvirkningene skal kontrolleres/måles gjennom registreringer og stikkprøver (Kap. 1.11 og 1.16). Avdelingsleder skog skal sørge for at driftsansvarlig går igjennom oversikten over miljøaspekter og miljøpåvirkninger med de ansatte i sitt distrikt en gang pr. år for å få frem eventuelle nye aspekter eller påvirkninger og/eller bedre måter å kontrollere/måle disse på.

Side 20 av 53 Resultatene fra denne gjennomgangen skal legges frem og vurderes på ledelsens gjennomgang hvor behov for endringer i mål og prosedyrer skal vurderes. 1.7. Miljømål 1.7.1 Virkeområde Miljømålene gjelder for alle skoglige tjenester og produkter som Statskog Helgeland er ansvarlige for. 1.7.2 Miljømål Barskogvernprosessen og Statskogarealer. Kjerneområder; biologiske verdier, behandlingsforslag, utvelgelse. Statskog vil skaffe seg oversikt over kjerneområder som inngår i foreslåtte verneområder, men som pga utvelgelsesprosessen er tatt/tas ut av verneprosessen. Det vil bli sjekket ut om de har MiS/N verdier. De som har slike verdier vil bli vurdert ift allerede registrerte MiS/N og det vil bli bestemt hvem som velges inn og hvem som velges ut. Målet vil bli organisert som et Statskogprosjekt og være fullført innen utgangen av 2010. Utarbeide en avgrensningsprosedyre for miljøfigurer I forbindelse med skogsdrift er det viktig å unngå aktivitet innenfor biologisk viktige områder som nøkkelbiotoper, spesielle biotoper og lignende. Opplysninger om hvor disse finnes framskaffes gjennom landskapsplan for Statskogs arealer og gjennom register og oppslag for private skogeiendommer. For å unngå uønsket aktivitet i slike områder skal vi sørge for å ha oversikt over hvor slike figurer finnes og utarbeide en prosedyre for å avgrense dem slik at figurene ikke påvirkes av skogsdrift eller andre skogbruksaktiviteter. Avklaring av hvor disse områdene er, gjøres fortløpende, mens avgrensningsprosedyren skal være beskrevet innen 15. juni og implementert innen 1.september av driftsansvarlige, skogsarbeidere og entreprenører. Innføring av skogweb, miljøweb og entreprenørweb for å forbedre kommunikasjon og rapportering mellom Statskog og entreprenør Fra ledelsens gjennomgang for 2008 sies følgende: Antall prosedyreavvik er derimot stabilt. med et gjennomsnitt på 16 avvik pr år, mot 17 i 2008. Om lag halvparten av disse avdekkes ifb med periodisk revisjon fra Veritas, noe av det samme avdekkes ifb med internrevisjoner og noen få gjennom stikkprøver tatt av Statskog selv. Prosedyreavvikene sprer seg over flere tema, alt fra rapportering, bruk av ulike prosedyrer og andre typer av avvik. Ved å innføre bruk av web verktøyene skogweb m/miljøweb og entreprenørweb vil Statskog kunne

Side 21 av 53 forbedre og sikre kommunikasjonen med entreprenørene. I tillegg til disse verktøyene vil Statskog ta i bruk andre applikasjoner fra SkogData som et nødvendig grunnlag for de overnevnte. Implementering av nytt system skal være gjennomført innen 31.12.2009. 1.7.3 Gjennomføring av målene Barskogvernprosessen og Statskogarealer. Kjerneområder; biologiske verdier, behandlingsforslag, utvelgelse. Statskog vil skaffe seg oversikt over kjerneområder som inngår i foreslåtte verneområder, men som pga utvelgelsesprosessen er tatt/tas ut av verneprosessen. Det vil bli sjekket ut om de har MiS/N verdier. De som har slike verdier vil bli vurdert ift allerede registrerte MiS/N og det vil bli bestemt hvem som velges inn og hvem som velges ut. Målet vil bli organisert som et Statskogprosjekt og være fullført innen utgangen av 2010. Tabell 3. Program for gjennomføring av mål om bedømming av biologiske verdier av kjerneområder. Mål/omfang 1. Skaffe seg oversikt over kjerneområder som inngår i foreslåtte verneområder. Tidspunkt for måloppnåelse Innen utgangen av 2010. Tiltak 1. Skaffe oversikt fra NINA over områder som er tatt ut av verneprosessen. Frist 30.03.2009 Tidspunkt for tiltak Arbeidet vil bli igangsatt i løpet av 2008 og fullført innen 2010. Ansvarlig Skogdirektør Finn A. Klungervik Ressurser Statskos budsjett. Organiseres som et prosjekt med en prosjektmedarbeider. 2. Bestemme biologiske verdier 3. Foreta utvelgelse mellom kjerneområdeverdier og tidligere registrerte og utvalgte MiS verdier. 2. Analysere biologiske verdier i kjerneområdene. Frist: 3112.2009 3. Foreta utvelgelsesprosess der også tidligere MiS/N registreringer inngår i vurderingsgrunnla get. Frist: 31.12.2010 Det vil bli søkt råd/ engasjert ekstern konsulent ifb med utvelgelse. Utarbeide en avgrensningsprosedyre for miljøfigurer I forbindelse med skogsdrift er det viktig å unngå aktivitet innenfor biologisk viktige områder som nøkkelbiotoper, spesielle biotoper og lignende. Opplysninger om hvor disse finnes

Side 22 av 53 framskaffes gjennom landskapsplan for Statskogs arealer og gjennom register og oppslag for private skogeiendommer. For å unngå uønsket aktivitet i slike områder skal vi sørge for å ha oversikt over hvor slike figurer finnes og utarbeide en prosedyre for å avgrense dem slik at figurene ikke påvirkes av skogsdrift eller andre skogbruksaktiviteter. Avklaring av hvor disse områdene er gjøres fortløpende, mens avgrensningsprosedyren skal være beskrevet innen 15. juni og implementert innen 1.september av driftsansvarlige, skogsarbeidere og entreprenører. Tabell 4. Program for gjennomføring av mål om innhenting av miljøinformasjon og innføring av avgrensningsprosedyre for miljøfigurer Mål/omfang 1. Kilde for biologisk viktige områder m.m. finnes i landskapsplan for Statskog og fortløpende i oversikter for private skogeiere. Tidspunkt for måloppnåelse 1. Utført for Statskog, ajourhold er nødvendig, fortløpende å innhente oversikter for private. Tiltak 1. Bruke landskapsplan, innhente opplysninger fra kommuner og skogeiere. Tidspunkt for tiltak Arbeidet vil bli igangsatt våren 2009 og avsluttes i september 2009. Ansvarlig Avdelingsleder Jostein Ressurser Statskogs budsjett. Behov for oppdatering av programvare for PDA og GPS. 2. Avgrensningsprosedyre skal beskrives. 3. Avgrensningsprosedyren skal implementeres hos driftsansvarlige, skogsarbeidere og entreprenører. 2. Tidspunkt 15.06.2009 3. Tidspunkt 01.09.2009 2. Beskrive alle trinn fra innhenting av kart til ferdig avgrenset figur og til bruk av hensiktsmessig teknologi. 3. Gjennomføre kurs for driftsansvarlige. Entreprenører benytter hogstmaskinens kartteknologi. Innføring av skogweb, miljøweb og entreprenørweb for å forbedre kommunikasjon og rapportering mellom Statskog og entreprenør Fra ledelsens gjennomgang for 2008 sies følgende: Antall prosedyreavvik er derimot stabilt. med et gjennomsnitt på 16 avvik pr år, mot 17 i 2008. Om lag halvparten av disse avdekkes ifb med periodisk revisjon fra Veritas, noe av det samme avdekkes ifb med internrevisjoner og noen få gjennom stikkprøver tatt av Statskog selv. Prosedyreavvikene sprer seg over flere tema, alt fra rapportering, bruk av ulike prosedyrer og andre typer av avvik. Ved å innføre bruk av web verktøyene skogweb m/miljøweb og entreprenørweb vil Statskog kunne forbedre og sikre kommunikasjonen med entreprenørene. I tillegg til disse verktøyene vil

Side 23 av 53 Statskog ta i bruk andre applikasjoner fra SkogData som et nødvendig grunnlag for de overnevnte. Implementering av nytt system skal være gjennomført innen 31.12.2009.

Side 24 av 53 Tabell 5. Program for gjennomføring av mål om innføring av skogweb m/miljøweb og entreprenørweb for å forbedre kommunikasjon og rapportering mellom Statskog og entreprenør Mål/omfang 1. VSYS kontrakt 2. Prislister Tidspunkt for måloppnåelse Punkt 1-3: 01.09.2009 Tiltak. Tidspunkt for tiltak Juni 2009 Ansvarlig Avdelingsleder Jostein Ressurser Statskogs budsjett. 3. Aktørregister 4. Skogweb m/miljøweb 5. Entreprenørweb Punkt 4-5: 31.12.2009 Input(register), opplæring, innføring og oppfølging i bruk av web-verktøyet for driftsansvarlige og entreprenører. Oktober 2009 1.8. Kvalitetsplanlegging 1.8.1 Kvalitetsmål Kvalitetsmålene for skogbruksaktivitetene i Statskog Helgeland vises i Vedlegg til MKH. 1.8.2. Kvalitetsplanlegging Kvaliteten på tjenester og produkter levert av Statskog Helgeland skal følges gjennom egenkontroll og stikkprøver av virksomheten. Registrering og oversikter (se Kap. 1.11) skal vise hvordan kvaliteten på avdelings- og bedriftsnivå utvikler seg over tid. Avdelingsleder skog skal sørge for at driftsansvarlig går igjennom kvalitetsmålene med de ansatte i sitt distrikt en gang pr. år for å vurdere om kvalitetsmålene fortsatt er i tråd med kundenes forventninger og bedriftens behov. Resultatene fra denne gjennomgangen skal legges frem for Avdelingsleder skog og vurderes samlet på ledelsens gjennomgang. 1.9 Lovbestemte og andre krav 1.9.1 Lover og forskrifter med bestemmelser som berører miljøutførelsen av skogbruksaktivitetene

Side 25 av 53 I denne oversikten vises lover og forskrifter som har innvirkning på skogbruksaktivitetene. Hva lovenes eller forskriftenes bestemmelser konkret innebærer for den planlagte aktivitet kan være uklart i en del tilfeller. Følgende instanser kan bidra til klarhet i slike tilfeller: 1. Skogbrukssjefen i kommunen. Skogbrukssjefen har i en del saker delegert myndighet til å foreta skjønnsvurderinger som skal gjøres av skogoppsynet ihht. skogbruksloven og forskrifter gitt i medhold av denne. 2. Fylkesmannens landbruksavdeling For lover og forskrifter gitt i medhold av skogbruksloven vil fylkesmannens landbruksavdeling (seksjon skog) ofte kunne fortelle hva som er gjeldende praksis på området. De vil også ha oversikt over annet lovverk og forskrifter med betydning for skogbruksaktivitetene. Dersom den planlagte praksis ser ut til å kunne være i konflikt med gjeldende lover eller forskrifter, skal Avdelingsleder skog kontaktes slik at det juridiske grunnlaget kan avklares før aktiviteten utføres. Lover og tilhørende forskrifter med bestemmelser som innvirker på miljøutførelsen av skogbruks aktiviteter er bl. annet:

Side 26 av 53 Lover, forskrifter, andre krav Hvordan disse kravene angår vår virksomhet og våre miljøaspekter 2005 Skogbrukslova 2: Denne loven gjelder for all skog og skogsmark og som 1996 Forskrift om planlegging og godkjenning av veier for landbruksformål ikke blir nyttet til andre formål enn skogproduksjon. 1-2: Denne forskrift omfatter nybygging og ombygging av veier og massetak langs veitraseen i forbindelse med bygging og vedlikehold av det enkelte veianlegg. Unntatt er opparbeidelse av oppstillingsplass for landbruksmaskiner til bruk på eiendommen, og enkle driftsveier som medfører bare ubetydelige terrenginngrep. Med ubetydelige terrenginngrep menes fylling eller planering over korte strekninger som ikke fører til mer enn 1 meter avvik fra opprinnelig terrengnivå. 1996 Forskrift om skogfrø og skogplanter 1: Denne forskrift skal sikre at det brukes frø og planter av god kvalitet ved foryngelse av skog og at hensynet til det genetiske mangfoldet i skogen ivaretas. 2006 Forskrift om skogfond Forskriften omhandler hva skogfondet kan brukes til, hvor det kan brukes og plikten til å avsette til skogfond og satser (4-40%). 2006 Forskrift om bærekraftig skogbruk - miljøforskriften 2004 Forskrift om tilskudd til skogbruksplanleging med miljøregistreringer 2004 Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket 2000 Forskrift om avgift til fremme av fellestiltak for skogbruket 1 omhandler formål, 2 krav til miljøhensyn, 3 krav til foryngelse og 4 tiltak mot skader på skog. 1: Stimulere til skogbruksplanlegging som et grunnleggende virkemiddel for å fremme et bærekraftig skogbruk med aktiv næringsmessig utnytting av skog- og utmarksressursene på kort og lang sikt, og slik at biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. 1og 2: Formålet med tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket er at det blir stimulert til økt verdiskaping i skogbruket, samtidig som miljøverdier knyttet til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturminner i skogen blir ivaretatt og videreutviklet. Tilskudd kan gis til alle skogeiere som har mer enn 10 daa produktiv skog. 1 og 2: Første kjøper av skogsvirke fra en skogeier plikter å innbetale en avgift lik kr 1,- pr m3. For virke som skogeier selv foredler for videresalg, eller bruker til andre formål enn til dekning av eget behov i jord- og skogbruksmessig virksomhet, påhviler avgiftsplikten skogeieren. Første kjøper har rett til å trekke avgiften i tømmeroppgjøret med selger. 1996 Plassering av skogsvirke ved veg Arbeidsvarsling med skilt. Frisikt foran skilt 110m ved 80 km/t og 70m ved 60 km/t. Minimumsavstand for lagring av skogsvirke er 3 m fra veikant. Sørge for at virke ikke glir, faller eller ruller ned i veibanen. 2009 Naturmangfoldsloven 8. (kunnskapsgrunnlaget) kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet, dette er synonymt med de oppslag vi benytter for å sjekkeu evt spesielle miljøverdier i skogsdrifter. 8. Det skal legges et føre/var prinsipp til grunn ved usikkerhet. 2003 Miljøinformasjonsloven 1: Denne loven har til formål å sikre allmennheten tilgang til miljøinformasjon og derved gjøre det lettere for den enkelte å bidra til vern av miljøet, å verne seg selv mot helse- og miljøskade og å påvirke offentlige og private beslutningstakere i miljøspørsmål. Loven skal også fremme allmennhetens mulighet til å delta i offentlige beslutningsprosesser av betydning for miljøet.

Side 27 av 53 2000 Lov om vassdrag og grunnvatn 5: Vassdragstiltak skal planlegges og gjennomføres slik at de er til minst mulig skade og ulempe for allmenne og private interesser. Denne plikten gjelder så langt den kan oppfylles uten uforholdsmessig utgift eller ulempe. Dette kan blant annet si at passering av elver under skogsdrift kan gjennomføres dersom det ikke forårsaker skade. Vassdragsanlegg omfatter bygning eller konstruksjon i eller over vassdrag. Slike tilfeller kan være konsesjonsberettiget. Dette gjelder blant annet bygging av bruer. 2004 Forskrit om plantevernmidler Kap. I og II: Hva dette omfatter. Kap. VI: Krav til oppbevaring. Kap. 1987 Forskrift om spredning av plantevernmidler i skog VII: Krav til bruk. 1. Formålet med denne forskrift er å sikre at spredning av plantevernmidler i skog er faglig berettiget og at det tas nødvendige hensyn til folkehelse, naturmiljø og friluftsliv, 1970 Naturvernloven - nvl. Følgende viser hvordan vi skal forholde oss til: Kap. II. Vern av spesielle naturområder og naturforekomster. Nasjonalparker, landskapsvernområder, naturreservater og naturminner. Kap.III. Særskilte bestemmelser om fredning av planter og dyr 1978 Reindriftsloven Kapittel III. sier hva retten til å utøve reindrift omfatter av bruksretter. 1981 Viltloven Viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Innenfor denne ramme kan viltproduksjonen høstes til gode for landbruksnæring og friluftsliv. 1978 Lov om kulturminner 4. Automatisk fredete kulturminner er kulturminner fra før år 1537 og samiske kulturminner mer enn 100 år tilbake. 6. Sikringssone. Med til et automatisk fredet kulturminne hører et område rundt dets synlige eller kjente ytterkant så langt det er nødvendig for å verne det mot tiltak. Området fastsettes særskilt av vedkommende myndighet etter loven. Inntil et område som nevnt i første ledd er særskilt avgrenset, omfatter det et fem meter bredt belte regnet fra kulturminnets synlige ytterkant. 2005 Arbeidsmiljø Loven er omfattende og setter rammer for organisasjoners forhold til arbeidsmiljø m.m.. For den operative driften kan krav til arbeidsavtaler trekkes fram: 55B. Arbeidsavtalen: Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med 55 C. I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte. I arbeidsforhold som gjelder tilsetting av kortere varighet enn en måned eller utleie av arbeidskraft, skal det umiddelbart inngås skriftlig arbeidsavtale. Se våre egne standardavtaler. 1985 Plan- og bygningsloven - plbl. Forskrift om rikspolitiske retningslinjer er forankret i denne loven. 1994 Forskrift om Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Md) 1929 Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskrift for elektriske forsyninganlegg Definisjon på høyspentlinje: >1000 volt. Linjene henger ved siden av hverandre i horisontalplanet og med glass isolatorer. 2. Saklig virkeområde: Rikspolitiske retningslinjer innebærer ikke i seg selv noen direkte binding overfor borgerne. Det vil si at det er det som bestemmes i kommuneplanene som er rettslig bindende, og ikke retningslinjene i seg selv. Forskriften om elektriske anlegg er hjemlet her. Forskrifter for elektriske anlegg: "Ledningseier skal kontaktes når arbeidet skal foregå nærmere enn 30 meter i forhold til en høyspentlinje." Dette for å unngå risko for skade på liv og eiendom. "Den horisontale avstanden mellom kran og linje skal det være minst 6 meter + et spenningsavhengig felt på inntil 1 meter mellom kran og linja, tilsvarende 2,5 meter for lavspent."dette kan fravikes når det treffes spesiell avtale med linjeeier." For passering under høgspent linje oppgir Direktoratet for

Side 28 av 53 Definisjon på lavspentlinje: < 1000 volt. Dersom det er flere tråder henger de under hverandre.kan være kun en, som regel isolert. Lyslinjer er pr definisjon lavspent. samfunnsikkerhet og beredskap at det må være minst 4 meters avstand mellom linje og høyeste pkt på maskin. Er det mindre avstand skal linjeeier varsles. Tømmer skal ikke ikke lagres under høyspent linjer. 1981 Forurensningsloven Den slår fast at ingen har lov til å forurense uten at det er gitt tillatelse til det. Slik tillatelse er for enkelte virksomheter og på visse vilkår gitt i lovens 11 eller i forskjellige forskrifter om forurensende virksomhet. Ikke akuell for oss, men forskrift om varsling ved utslipp er hjemlet her. 1992 Forskrift om varsling av akutt forurensning eller fare for akutt forurensning Andre krav Inngrepsfrie naturområder i Nordland. Innholdet i vår beredskasprosedyre er hentet fra denne forskriften. Inngrepsfrie naturområder innenfor for disse områdene kan finnes ved å klikke på adressene. Du kommer inn på kart over inngrepsfrie områder. Forklaring til kartet står i bunn av kartet.ved å dobbeltklikke på kartet vil du få fram en forstørrelse og ved å bruke rulleknappene på skjermen vil du kunne orientere deg i bildet. Trykk på Tilbake knappen øvers til venstre i skjermen til du kommer tilbake til Miljø- og kvalitets håndboka. Naturbase Sjølpålagte krav: I DN s Naturbase kan du finne informasjon om bl.a. verneområder, friluftslivsområder og leveområder for ulike dyrearter. Oppdateres av Direktoratet for naturforvaltning og fylkesmennene. Du kan zoome deg inn i og ut av kartet, og du kan slå av og på tema. Vær klar over at det er mangler i basen, ikke alle vernområder er lagt inn pr dato. Tørrfuru eller tørrgadd skal så langt det er mulig skal tas vare på// tas hensyn til under skogsdrift. I tillegg kommer lokale forskrifter som berører bestemte geografiske lokaliteter, fortrinnsvis reservater og landskapsvernområder. Andre krav er Levende Skog standardene, kjøperavtaler (jfr. bruttolister) og lokale bestemmelser knyttet til tilskuddsordningene i skogbruket. Inngrepsfrie naturområder i Nordland finnes ved å klikke på etterfølgende adresse: Du kommer inn på kart over inngrepsfrie områder i Nordland. Forklaring til kartet står i bunn av kartet.ved å dobbeltklikke på kartet vil du få fram en forstørrelse og ved å bruke rulleknappene på skjermen vil du kunne orientere deg i bildet. Trykk på Tilbake knappen øvers til venstre i skjermen til du kommer tilbake til Miljø- og kvalitets håndboka. 1.9.2. Rutiner for tilgang på lover og forskrifter Sentrale lover og forskrifter:

Side 29 av 53 Det er laget hyperkoblinger mellom lovdata og Miljø- og kvalitetshåndboken. For å finne fram til rette lov eller forskrift gjør du som følger: Det vil si at ved å klikke på aktuelle lover og forskrifter med venstre musetast så vil du komme direkte inn i lovdata og til den lov eller forskrift du søker etter. Dette gjelder lover og forskrifter du ser i oversikten i kapittel 1.9.1. Lover og forskrifter i denne forskriften oppdateres automatisk ved eventuelle endringer. Kryss ut dokumentet for å komme tilbake til MKH. Lokale forskrifter: Alle driftsansvarlige i Statskog Helgeland har tilgang på internett. Oppdaterte lokale forskrifter finnes på lovdatas internettsider. http://www.lovdata.no Via denne adressen kan det søkes på lover, sentrale og lokale forskrifter. Det kan søkes etter tema i (eks. skogbruk), og på departement. Her skal vi kun bruke den til lokale forskrifter på denne måten: 1. Klikk på http://www.lovdata.no 2. Åpningsbilde i Lovdata: Klikk på Forskrifter opp til venstre i bildet. 3. Du er i bildet Forskrifter : Klikk på Lokale forskrifter i grått felt til venstre på skjermbildet. 4. Du er i bildet Lokale forskrifter : Klikk på Kommuner. 5. Bla eller rull deg ned til den aktuelle kommunen. 6. Klikk på den aktuelle kommunen. Forskriftene ligger ordnet alfabetisk. 7. Klikk på aktuell forskrift, bla deg ned til Innhold klikk på denne og forskriftens ordlyd vises, eventuelt at forskriften står oppført uten at du behøver å klikke på innhold. Du kan trykke på (oversikt)(hele forskriften)(neste). Trykk på blå pil (merket Tilbake ) mot venstre på verktøylinjen for å komme tilbake til MKH. Trykk på blå pil flere ganger for å komme helt tilbake til MKH. Avdelingsledere må selv gjøre seg kjent med lokale forskrifter og vedtekter slik som bestemmelser om verneområder og kommunale vedtekter for avfallshåndtering. Se rutinen over for å finne fram. Avedelingslederne skal ha et system for oversikt over lokale bestemmelser knyttet til tilskuddsordningene i skogbruket. Hver avdelingsleder skal ha en perm tilgjengelig med slik inndeling/skilleark: 1. Forskrifter om tilskuddsregler og andre relevante forskrifter på fylkesnivå (dvs forskrifter som ikke er lagt inn i lovdata). 2. Forskrifter om tilskuddsregler og andre relevante forskrifter på kommune nivå, herunder vernskog forskrifter m.fl. (dvs forskrifter som ikke er lagt inn i lovdata).

Side 30 av 53 Avdelingsleder skog har ansvaret for å gjøre driftsansvarlige kjent med innholdet i kjøperavtaler. Miljø- og kvalitetsleder har ansvaret for å gjøre kjent, endringer eller nye bestemmelser i lover og forskrifter som berører miljøaspekter ved skogbruksaktiviteter. Miljø- og kvalitetsleder skal gå igjennom lover og forskrifter 2 ganger pr år i forkant av ledelsen gjennomgang. 1.10 Forbedringsarbeid 1.10.1 Avviksbehandling Definisjon av avvik Med avvik menes en utførelse som ikke er i samsvar med Levende Skog standardene eller med kvalitetsstandardene for skogbruksvirksomheten. Avvik er også tilfeller hvor gjennomføringen av aktivitetene ikke er i samsvar med prosedyrene i dette miljø- og kvalitetssystemet eller hvor lover, forskrifter eller andre pålagte krav eller retningslinjer ikke er fulgt opp. Observasjon brukes om mindre mangler i forhold til krav og prosedyrer, eller om avvik som er under behandling, eks hjulspor som er planlagt utbedret. Avviksrapportering 1. Avvik skal rapporteres fra operatør til driftsansvarlig til Avdelingsleder skog så snart dette er praktisk mulig og senest innen 1 uke etter at avviket er oppdaget. Operatør (eller skogeier ved virkeskjøp) rapporterer avvik på ukesrapport/terminrapport tømmerdrift/rotkjøp, resultatrapport tømmerdrift/rotkjøp, eller på resultatrapport skogkultur til driftsansvarlig (skogeier rapporterer på resultatrapport tømmerkjøp). 2. Driftsansvarlig fyller ut avviksrapport på grunnlag av avviksrapporten fra operatør eller på grunnlag av egne oppdagelser (stikkprøve). I de tilfeller der Avdelingsleder skog / Avdelingsleder skog foretar stikkprøver, føres eventuelle avvik direkte inn i avviksjournal. Avviksrapporten skal inneholde frist for korrigerende tiltak. Avviksrapporten oversendes Avdelingsleder skog som noterer OK eller endringer i korrigerende tiltak (innhold eller frist). Kopi av avviksrapporten sendes driftsansvarlig dersom Avdelingsleder skog endrer driftsansvarligs forslag til tiltak. 3. Avdelingsleder skog fører avviket inn i egen avviksjournal med frist for korrigerende tiltak. Ved mistanke om større brudd på Levende Skog standardene skal Avdelingsleder skog gjøre dette kjent for kjøper av virket. Revisor i Det norske Veritas skal på samme måte informeres. 4. Driftsansvarlig påfører korrigerende tiltak og dato på dette når tiltaket finner sted og sender ny kopi av avviksrapporten til Avdelingsleder skog.