Lønner det seg å studere i utlandet? Jannecke Wiers-Jenssen NIFU STEP studier av innovasjon, forskning og utdanning www.nifustep.no
Tema Rasjonaler for studentmobilitet Hva vet vi om utbytte av utdanning i utlandet? Presentasjon av resultater fra Norsk undersøkelse, Kandidatundersøkelsen 2002 Hvordan kan vi øke kunnskapen om utdanning i utlandet? Presentasjon av pågående nordisk forskning
Samfunnsmessige rasjonaler for utenlandsstudier Utdanningsmessige Kulturelle/ Sosiale Økonomiske Politiske
Individuelle rasjonaler for studentmobilitet Nye impulser Annerledes utdanning Dedikert
Utdanning i utlandet lønnsomt? For hvem? - Myndighetene? - Næringslivet? - Utdanningsinstitusjoner? - Enkeltindivider? Med hensyn til hva? - Jobbmuligheter? - Lønn? - Bruk av internasjonal kompetanse i jobb? - Selvrealisering?
Internasjonal forskning om mobile studenter Dreier seg ofte om studenter som kommer fra utviklingsland til vestlige land eller studenter på utvekslingsprogram som ERASMUS Fokuserer sjelden på hva som skjer etter endt utdanning: overgang fra utdanning til arbeidsmarked
NIFU STEPS Kandidatundersøkelse 2002 Survey om overgang fra utdanning til arbeid Utført 3,5-5 år etter endt utdanning (November 2002) Komparativ studie med informasjon om MOBILE og IKKE-MOBILE kandidater Universitetskandidater innenfor de fleste fagområder, i tillegg høgskolekandidater på utvalgte fagområder (sykepleie, ingeniør, fysioterapi) Svarprosent: 56% For mer informasjon og rapport, se http://www.nifustep.no/norsk/innhold/prosjekter/kandidatundersoekel sene/spesialunders_kelser/kandidatundersoekelsen_2002
Tre grupper kandidater MOBILE STUDENTER uteksaminert i utlandet (gradsstudenter/eksamensstuderande/free movers) N=914 MOBILE STUDENTER uteksaminert i Norge (delstudenter/utbytesstudenter) N=286 IKKE-MOBILE studenter N=1100
Indikatorer - karrieredimensjoner Vertikale: Sysselsetting/ arbeidsledighet Jobbsøking Overutdanning Lønn Horisontale: Arbeid i utlandet Arbeid i internasjonale firma Bruk av språkkunnskaper Off. vs. privat sektor
Sysselsetting og ledighet Flere mobile enn ikke-mobile studenter har opplevd arbeidsledighet etter endt utdanning Ledigheten blant mobile studenter høyere også når vi kontrollerer for andre forhold i regresjonsanalyser 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Unemployed in the first phase after graduation Unemployed Nov. 2002 (3.5-5 years after graduation) Unemployed at some stage beween graduation and Nov. 2002 MOBILE graduated abroad MOBILE graduated in Norway NON-MOBILE
Jobbsøking antall søknader Mobile studenter søker flere jobber før de kommer i arbeid 14 12 10 8 6 4 2 0 Mobile, uteksaminert i utlandet Mobile, uteksaminert i Norge Ikke-mobile
Jobbsøking ulike strategier Vanligste strategi i alle grupper er er å søke på annonse De som er uteksaminert i Norge bruker, og får i større grad jobb gjennom sitt profesjonelle nettverk Mobile studenter, særlig de som er uteksaminert i utlandet benytter seg i større grad av venner, og bruker private arbeidsformidlere De mobile benytter i snitt flere søkekanaler
Overkvalifisering En høyere andel av utenlandskandidatene opplever seg som overutdannede (20 mot 16 prosent) Blant kandidater med utdanning innenfor økonomi og administrasjon er forskjellen mellom utenlandskandidater og de som er utdannet i Norge statistisk signifikant (30 mot 19%) Forskjellene er ikke så store, men holder seg når vi kontrollerer for andre variable i regresjonsmodleller
Lønn På undersøkelsestidspunktet (3,5 5 år etter endt utdanning) har utenlandskandidatene i snitt høyere lønn Når det kontrolleres for andre forhold reduseres lønnsgapet betraktelig, men blir ikke borte Mye av lønnsforskjellene kan forklares med at flere av utenlandskandidatene er ansatt i privat sektor
Arbeid i utlandet 80 75 70 65 60 55 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Considered searching for employment abroad Searched for employment abroad Offered employment abroad Employed abroad at some stage after graduation Mobile grad. abroad Mobile grad. domestically Non-mobile Employed abroad Nov. 2002
Internasjonale firma, reisevirksomhet 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 Firm with head office abroad Firm with branch office abroad Business travel abroad Mobile grad. abroad Mobile grad. domestically Non-mobile
Bruk av språk i nåværende jobb Gjennomsnitsskåre, skala 1-4 3 2,5 2 1,5 1 Telephone, direct contact E-mail, letters Reading specialist literature Writing notes, reports etc. Presentations konferences, meetings Informal contact with colleagues Mean score on all indicators Mobile, grad. abroad Mobile, grad. domestically Non-mobile
Jobb i Norge med internasjonale dimensjoner 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Science & technology, higher level Business and administration Social sciences Humanities Medicine Health high Health low Arts Other HE Total Mobile Non-mobile
Hovedkonklusjoner Utenlandsstudentene har vanskeligere å komme inn på arbeidsmarkedet enn de som har utdanning fra Norge Lønnsnivået er litt høyere blant utenlandskandidater enn blant de som er uteksaminert i Norge Forskjellene mellom mobile og ikke-mobile studenter når det gjelder vertikal karriere er relativt moderate, men robuste på tvers av modeller Utenlandsstudenter jobber oftere i utlandet Utenlandsstudenter har oftere jobber i Norge med internasjonalt tilsnitt men på langt nær alle Effekten av utenlandsstudier er større på horisontal karriere en vertikal karriere
Lønner utenlandsstudier seg - for individene? Lett overgang til arbeidsmarkedet: Nei Lønn: Noe høyere for free movers Jobber med internasjonalt tilsnitt: Ja Selvrealisering/opplevelse: Ja
Lønner utenlandsstudier seg for myndighetene? Beror på Hvilke kriterier man måler etter Hvor mange studenter som vender tilbake Om de får benyttet sin kompetanse i arbeidslivet Hvor mye ressurser myndighetene bruker på å støtte mobile studenter Alternativkostnader
Veien videre Undersøkelsen har gitt ny informasjon om et tema det har vært forsket lite på I hvilken grad er situasjonen den samme på andre tidspunkt, og i andre land? Dette er vi i ferd med å finne ut av...
Nordisk undersøkelse - datainnsamling 2007 Nordisk kandidatundersøkelse Survey om overgang fra utdanning til arbeid Korkeakoulusta työelämään? -pohjoismainen kyselytutkimus Samnorræn könnun á högum fólks að loknu námi Norðurlendnsk kanning um gangnvirðið av hægri lesnadði Spurnarkanning um skifti frá útbúgving til arbeiði
Samnordisk utredningssamarbeid om studier i utlandet Arbeidsgruppe initiert av CSN i 2003 Studiestøttemyndighetene i alle nordiske land og selvstendige områder ble invitert Arbeidet har foregått i tre faser Fase 1 Informasjonsutveksling, planlegging Fase 2 Rapport: Studiestöd for att studera utomlands - En nordisk modell? Redigert av Hans Wreber og Peter Björk, CSN. Utgitt av FPA/KELA Fase 3: Planlegging og gjennomføring av survey
Den nordiske undersøkelsen Utviklet i Nordisk arbeidsgruppe Tar opp mange av de samme temaene som Kandidatundersøkelsen 2002 + flere tema De fleste spørsmål stilles på samme måte i alle fire land Utvalget varierer noe i de ulike landene Hvert land finansierer sin del av undersøkelsen
Samarbeidspartnere i fase 3 (survey) Norge Lånekassen NIFU STEP SIU KELA SU-styrelsen: Analyse basert på registerdata LIN Stuðulsstovurin CIRIUS: Egen undersøkelse blant utvekslingsstudenter
Hva kan vi finne ut gjennom undersøkelsen? Noen eks. Hvem velger utdanning i utlandet? Hvorfor velger utdanning i utlandet Hvilke informasjonskilder benyttes? Hvilken betydning har studiestøtten? I hvilken grad vender mobile studenter tilbake til hjemlandet? Hvilket utbytte har mobile studenter av utdanning fra utlandet i hjemlandets arbeidsmarked? Vertikal og horisontal karriere Hvilke forskjeller er det mellom eksamensstudenter og utvekslingsstudenter? Har utenlandsstudier ulik betydning for studenter fra ulike nordiske land?
Rapportering Nasjonale rapporter første halvår 2008 Nordisk rapport