POTENSIALUNDERSØKELSE ANG. DOKTORGRADSUTDANNING PÅ NTNU GJENNOMFØRT AV

Transkript

1 POTENSIALUNDERSØKELSE ANG. DOKTORGRADSUTDANNING PÅ NTNU GJENNOMFØRT AV

2 OM UNDERSØKELSEN BAKGRUNN Utgangspunktet for denne undersøkelsen er at rekrutteringen til doktorgradstudiet for sivilingeniører er lavere enn ønskelig. Undersøkelsen er derfor designet for å kunne avdekke kjennskap til doktorgradsutdanningen blant siv.ing-studenter og hvilke drivere og barrierer som er til stede i forhold til å fortsette med doktorgradsstudier etter endt Master. Vi har lagt vekt på å intervjue studenter på år på siv.ing. Det er også inkludert studenter på HF /SVT og medisin på samme trinn som en referanse. Norfakta Markedsanalyse AS ble valgt til å gjennomføre denne undersøkelsen for NTNU Informasjonsavdelingen. UTVALG Norfakta mottok et register med navn på aktuelle studenter påført telefonnummer. Det ble gjennomført 300 intervju med siv.ing-studenter, 100 intervju med HF/SVT- studenter og 25 medisinstudenter, totalt 425 intervju. METODE Datainnsamlingen ble gjennomført med telefoniske intervju fra Norfaktas lokaler i Trondheim. GJENNOMFØRING Datainnsamlingen ble gjennomført i uke 48 i november Ansvarlig for undersøkelsen i Norfakta Markedsanalyse AS er Jarle Gulbrandsen

3 SANNSYNLIGHET FOR JOBB I PRIVAT SEKTOR, I OFFENTLIG SEKTOR ELLER SOM DOKTORGRADSUTDANNING ETTER ENDT STUDIUM % meget eller ganske sannsynlig, base n=425 Andelen som sier det vil være meget eller ganske sannsynlig at de vil ha startet et doktorgradsstudium etter endt masterstudie er dobbel så høy blant medisinerstudenter og studenter på HF/SVT i forhold til siv.ing-studentene. I tillegg er andelen som uttrykker at det er svært sannsynlig 8% blant medisinerstudentene, 5% blant studenter på HF/SVT og kun 2% blant siv.ing-studenter. Vi ser også at det er vesentlig forskjell mellom disse studentgruppene når det gjelder jobb i offentlig og privat sektor. Kun 10% av siv.ing-studentene ser for seg en jobb i offentlig sektor etter endt studium, mens tilsvarende andel blant studenter på HF/SVT er 63%. Blant de som uttrykker at det er verken eller/ganske sannsynlig/meget sannsynlig at de er i gang med doktorgradsutdanning etter endt masterstudie, er det i overkant av halvparten som sier at det er meget/ganske sannsynlig at de vil gjennomføre doktorgradsstudien ved NTNU.

4 DRIVERE FOR VALGT UTDANNINGSRETNING % Ganske eller stor betydning for valget, base n=425 På mange av disse elementene har studentene på medisin og siv.ingstudentene temmelig lik oppfatning, mens studentene på HF/SVT til dels avviker sterkt fra de to andre studentgruppene. Vi ser at studenter på HF/SVT har langt lavere forventninger til lønnsnivå enn de to ande studentgruppene og forventningene om studiet leder til et yrke med høy status og anseelse er langt lavere blant studenter på AF/SVT enn de to andre studentgruppene. Medisinstudentene og siv.ingstudentene forventer i langt større grad enn studenter på AF/SVT å komme raskt i jobb etter endt eksamen. Kun på elementet om interesse for faget er de tre studentgruppene relativt lik.

5 VURDERING AV HVOR GOD INFORMASJONEN OM DOKTORGRADSUTDANNINGEN VED NTNU ER % Ganske/meget god og ganske/meget dårlig, base n=425 Blant alle disse tre studentgruppene er det et flertall som uttrykker misnøye med informasjonen de har mottatt angående doktorgradsutdanning ved NTNU. Siv.ing-studentene har lavest andel tilfredse med denne informasjonen. Det er helt klart et potensial for å forbedre innhold og mengde informasjon om dette overfor disse studentene.

6 FRA HVILKE KILDER HAR DE HØRT OM DOKTORGRADSUTDANNINGEN VED NTNU %, base n=361 (ikke meget dårlig vurdering av informasjonen) For siv.ing-studentene er venner og andre studenter er den viktigste informasjonskilden ang. doktorgradsutdanningen ved NTNU. Nåværende doktorgradsstudenter og faglærere/veileder er også viktige informasjonskilder. Familiemedlemmer anse som en mindre viktig informasjonskilde.

7 POTENSIAL FOR DOKTORGRADSSTUIDIER VED NTNU %, base n=425 Blant siv.ing-studentene er det 1% som uttrykker at det er meget sannsynlig at de vil starte på et doktorgradsstudium på NTNU, mens andelen for de to andre studentgruppene er 4%. Potensialet i form av andelen som svarer at det er ganske sannsynlig at de vil starte et doktorgradsstudium på NTNU er 5% blant siv.ing-studentene, mens tilsvarende andel for de to andre studentgruppene er 10 og 12%. De viktigste årsakene til at det er lite sannsynlig at siv.ing-studentene ikke vil starte en doktorgradsutdanning er at de ikke ønsker å studere mer. Ønsket om å komme ut i arbeidslivet er også viktig i tillegg til at karakterene ikke er gode nok. Viktigste driverne for å gjennomføre en doktorgradsutdanning som de uhjulpet uttrykker er ønske om å jobbe innen universitets- og høgskolesektoren, at det er spennende å skape ny viten og at de ønsker å fordype seg mer. Det er også viktig at en doktorgrad kan gi bedre jobbmuligheter.

8 UTSAGN OM DOKTORGRADSSTUIDIER VED NTNU % helt eller ganske enig, base n=425 Argumentet som de fleste er enige i når det gjelder doktorgradsutdanning er at den gi et grunnlag for et internasjonalt nettverk og en internasjonal karrieremulighet. Det er også mange som er enige i at det er spennende å skape ny viten med en doktorgradsutdanning og at det kan føre til spennende jobber med doktorgradstittel. Det virker ikke som det er en viktig driver at næringslivet ønsker å ansette folk med doktorgradsutdanning. Her ser vi at medisinstudentene avviker fra de to andre studentgruppene. Den viktigste barrieren en kan se blant disse elementene er at mange sier de kommer til å være lei av å studere etter 5. året på NTNU. Betalingen under doktorgradsutdanningen ser ikke ut til å være en vesenlig barriere og heller ikke at det kan være en ensom tilværelse.

9 HVILKE ELEMENTER KUNNE ØKE SANNSYNLIGHETEN FOR Å VURDERE EN DOKTORGRADSUTDANNING VED NTNU %, base n=425 Det viktigste elementet for å vurdere en doktorgradsutdanning er at en doktorgradsutdanning ville vært mer verdsatt i næringslivet enn i dag. Det nest viktigste elementet er bedre lønn under utdanningen mens mer teamarbeid teamarbeid og bedre karakterer enn i dag er mindre viktige elementer.

10 KJENNSKAP TIL BEGYNNERLØNN PÅ DOKTORGRADSUTDANNINGEN VED NTNU %, base n=425 Det er liten forskjell i estimatet på begynnerlønnen for doktorgradsstudiet mellom de tre studentgruppene. Siv.ing-studentene svarer i gjennomsnitt at begynnerlønnen er , mens de to andre studentgruppene ligge noe over dette.

11 KJENNSKAP TIL NOEN SOM ER FERD MED Å GJENNOMFØRE DOKTORGRADSUTDANNINGEN VED NTNU %, base n=425 Knapt 60% av siv.ing-studentene kjenner noen som er i ferd med å gjennomføre doktorgradsutdanning på NTNU. Det er langt flere medisinstudenter som kjenner doktorgradsstudent. Det er ingen forskjell i potensialet for å starte doktorgradsstudiet blant studentene om de kjenner en doktorgradsstudent eller ikke.

12 KJENNSKAP TIL STUDENTER SOM HAR UTTRYKT AT DE KUNNE TENKE SEG EN DOKTORGRADSUTDANNING VED NTNU %, base n=425 Om lag 50% av siv.ing-studentene kjenner studenter som har uttrykt at de kunne tenke seg å gjennomføre en doktorgradsutdanning på NTNU. Det er langt flere medisinstudenter som kjenner slike studenter. Det er noe høyere potensial blant de som kjenner andre studenter som har uttrykt at de kunne tenke seg å ta en doktorgradsutdanning ved NTNU i forhold til de som ikke kjenner noen slike studenter. Her må vi imidlertid ta høyde for clustereffekter; At de som er mest potente til et slik studium også i større grad holder sammen.