UNINYTT Aktuelt fra fra UNINETT Nr. 1/2014 1 2010 Utvidelser i Arktis Nasjonalt UNINETT planlegger fi berforbindelse til Ny Ålesund arkiv for forskningsdata BOX SKYTJENESTE ENKLERE VISUALI 8 16. 12 20. 14 12. FRA FOR IDÉSKISSE STUDENTER OG NYE SERING TJENESTER AV OVER TIL STOR GEVINST FRA UNINETT ANSATTE VÅKINGSDATA JON BING (1944 2014): UNINETT MANNEN SOM ELSKET KONFERANSEN 2010 ELEFANTER
LEDER Innhold Uninytt nr. 1 2014 8 Box skytjeneste for studenter og ansatte 12 Enklere visualisering av overvåkingsdata 3 Leder Nye tjenester på flere hold 4 Nasjonalt arkiv for forskningsdata Ny tjeneste fra NorStore 5 Ny finansiering av nasjonal e infrastruktur Betydelig økning i årlig bevilgning 6 Tjenester fra UNINETT ecampus Opptak, samhandling og arkitektur 8 Box skytjeneste for studenter og ansatte Personlig lagring av alle typer filer 10 Agora for samhandling og samarbeid Verktøy for brukere av administrative systemer 12 Tenketank: Enklere visualisering av overvåkingsdata Nye tjenester på flere hold Etter en lang og grundig prosess, har de fire breddeuniversi tetene og Forskningsrådet blitt enige om ny organisering og finansiering av den nasjonale e infrastrukturen i Norge. De oppgavene som i dag håndteres av UNINETT Sigma skal overføres til et nytt datterselskap i UNINETT, et selskap som vil få større ansvar og mulighet for finansiering av infrastruktur til vitenskapelig databehandling og lagring. Denne nyheten kommer samtidig med at NorStore prosjektet, som koordineres av UNINETT Sigma, lanserer et nasjonalt arkiv for lagring av forskningsdata. ecampus prosjektet går inn i en ny fase, der en større del av innsatsen vil dreie seg om å hjelpe institusjonene i UH sektoren med å få tatt i bruk de tjenestene programmet har utviklet innenfor samhandling og forelesningsopptak. ecampus lanserer nå en kampanje med en besøksturné til institusjonene, med kurs, møter og demonstrasjoner og tilhørende informasjonsmateriell og fysisk dekor til bruk på institusjonene. Etter hvert vil det både vises og merkes at ecampus har vært på besøk. 14 Jon Bing (1944 2014): mannen som elsket elefanter 14 Jon Bing (1944 2014): Mannen som elsket elefanter 16 UNINETT CERT sertifisert av TERENA Betryggende håndtering av informasjon 18 Den sikre siden: Hvordan sikre informasjonshåndteringen i Box 21 Beste praksis: Driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde ecampus har også tatt fatt i utfordringene og mulighetene som ligger i å digitalisere eksamensprosessene innenfor høyere utdanning. Her vil programmet koordinere et nasjonalt prosjekt som skal sørge for pilotering av løsninger, og utrede et grunnlag for felles, nasjonale tjenester på dette viktige området. I dette nummeret av Uninytt kan du også lese minneord over Jon Bing, som nylig gikk bort. I tillegg til å være en foregangsmann innenfor Internett og ny teknologi, var Jon Bing også engasjert i UNINETT Norids virksomhet. Gjennom sin stilling som leder ved Institutt for rettsinformatikk, samarbeidet han med Norid i ulike sammenhenger, blant annet om utgivelsen av boka Internet Governance infrastructure and institutions. Vi ønsker god lesing av årets første nummer av Uninytt! Uninytt utgis av UNINETT Ansvarlig redaktør: Petter Kongshaug uninytt@uninett.no NO 7465 Trondheim Telefon: 73 55 79 00 22 Aktuelt: Felles nasjonalt prosjekt for digital eksamen Trådløs nettilgang på flyplasser blir permanent tjeneste UNINETT ecampus på turné Petter Kongshaug Administrerende direktør Foto: GT Trykk: Skipnes Kommunikasjon Layout: HK Forsidefoto: istock Foto: UNINETT om ikke annet er oppgitt Abonnement er gratis, bestill på uninytt@uninett.no Elektronisk utgave finnes på www.uninett.no/publikasjoner 3
E INFRASTRUKTUR E INFRASTRUKTUR Foto: istock Foto: istock Nasjonalt arkiv for forskningsdata f orskningsdata. Gjennom arkivet har NorStore utviklet et rammeverk for dokumentasjon og arkivering av slike data. Publiserte metadata vil tilbys i et rammeverk med fri tilgang, noe som betyr at data kan søkes og gjenfinnes. Data lastes opp av autentiserte brukere via arkivets webgrense snitt. Brukere som allerede benytter den nasjonale e infrastrukturen vil få tilgang til tjenesten, mens nye brukere må godkjennes før NorStore kan gi tilgang, sier Jaunsen. I utgangspunktet er tjenesten fritt tilgjengelig for alle forskere som finansieres gjennom offentlige midler via Forskningsrådet. Opplasting av datasett krever autentisering med Feide eller OpenIdP. Ny finansiering av den nasjonale e infrastrukturen For første gang lanseres det nå en tjeneste for arkivering og deling av forskningsdata i Norge. Tjenesten lanseres i regi av UNINETT Sigmas NorStore prosjekt. Tekst: Vigdis Guldseth, UNINETT Sigma Som et resultat av stor etterspørsel fra norske forskere etter tjenester og verktøy for langsiktig arkivering og tilgjengeliggjøring av forskningsdata, er vi stolte over å kunne lansere en ny nasjonal tjeneste for dette, sier prosjektleder for NorStore, Andreas O. Jaunsen (bildet). Komplekse data og avanserte tjenester NorStore er en bred forskningsinfrastruktur som tilbyr lagringstjenester til alle vitenskapelige disipliner som krever tilgang til avanserte storskalaressurser for lagring, arkivering, publisering og digitale databaser. Fellesnevneren er at det dreier seg om komplekse data med behov for avanserte tjenester for å håndtere behandling eller bevaring av disse. Det er stor variasjon når det gjelder forskningsdisipliner i NorStore, og et bredt spekter av data: Sensoriske data, medisinsk bildebehandling, numeriske klimasimuleringer, språkteknologi og genomsekvensering er eksempler på forskningsområder som benytter NorStore. Forskere ønsker langsiktighet Så langt har brukerne fått tilgang til lagringsressurser som bidrar til å forenkle forvaltning av data og databehandling. Nå kan NorStore også imøtekomme forskernes ønske om en tjeneste som tilbyr langsiktig arkivering. Brukermassen i Norstore har økt jevnt siden oppstarten i 2010, og behovet for lagringstjenester øker både i omfang og kompleksitet. De siste årene har vi registrert økende etterspørsel fra forskere og beslutningstakere etter tjenester og verktøy som skal bidra til å styrke den vitenskapelige prosessen. Gjennom den nasjonale tjenesten for arkivering og deling av forskningsdata i Norge, er vi kommet et godt stykke videre i å nå dette målet, fastslår Andreas O. Jaunsen. Han forventer at lanseringen av arkivet vil bidra til økt bruk av NorStore og et bredere nedslagsfelt. Fri tilgang til data I Norge er det et nasjonalt strategisk mål å kunne tilby fri tilgang til offentlige data, deriblant Datasettene skal være tilgjengelige og nedlastbare fra arkivet for en periode på ti år, men større datasamlinger som er av unik nasjonal verdi skal kunne arkiveres på ubestemt tid. Pilot i første omgang Den nye arkivtjenesten tilbys i første omgang som en pilottjeneste. Dette skyldes at det mangler en god nasjonal tjeneste for elektroniske ID er for data objekter, som betyr at det foreløpig ikke vil være mulig å referere til datasettene i arkivet i publikasjoner. Det jobbes med å etablere en langsiktig nasjonal tjeneste for elektroniske ID er for datasett i arkivet slik at de kan publiseres offentlig. Dette vil gjøre det mulig å henvise til datasett fra andre kilder, som for eksempel CRIStin. Fakta UNINETT Sigma er koordinator for den nasjonale e infrastrukturen i Norge Drift av tjenestene og ressursene utføres av et nasjonalt konsortium som består av UiT Norges arktiske universitet, NTNU, Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og UNINETT Sigma E infrastrukturen finansieres av Norges forskningsråd og de fire universitetene www.norstore.no/services/archive Andreas O. Jaunsen, andreas.jaunsen@uninett.no Tekst: Mattis Daae, UNINETT I midten av mars kunngjorde Forskningsrådet at investering og drift av tungregning og lagrings løsninger for forskningsdata i Norge skal organiseres og finansieres på en ny måte. Tidligere har nasjonal e infrastruktur vært koordinert av UNINETT Sigma. Med den nye modellen vil det bli opprettet et nytt selskap 1. januar 2015, som i likhet med UNINETT Sigma vil være et datterselskap i UNINETT. Det nye selskapet får et nasjonalt ansvar for elektronisk forskningsinfrastruktur, og vil få et større strategisk ansvar, sterkere operativ styring og mer langsiktig finansiering enn det UNINETT Sigma har hatt. Viktig infrastruktur Tungregning og lagring av vitenskapelige data blir stadig viktigere for dagens forskere. Særlig forskere innenfor klimamodellering, materialteknologi, fysikk, kjemi, geofag og språkteknologi har et stort behov for forutsigbar regnekraft og lagring av data. For å sikre dette vil Forskningsrådet øke den årlige bevilgningen til e infrastruktur fra 17 millioner i år til 29 millioner de neste to årene, og 25 millioner de neste åtte årene. Universitetene skal dekke kostnader tilsvarende 50 millioner hvert år. www.uninett.no/sigma 4 5
ECAMPUS ECAMPUS Webmøter: Adobe Connect Med webmøtetjenesten Adobe Connect kan du enkelt opprette og organisere flerparts webmøter med studenter og kolleger direkte fra din egen PC. Dere kan dele lyd, bilde, chat, dokumenter, skjerm og applikasjoner. Tjenesten kan brukes til nettbaserte møter, kollokvier og undervisning. Den er også velegnet for gjennomføring av webinarer, og kan brukes til å gjøre opptak. Tjenesten er tilgjengelig for ansatte og studenter. Tjenester fra UNINETT ecampus Personlig lagring og deling: Box Med Box kan du lagre alle typer filer i skyen og nå dem fra ulike enheter, som nettbrett, smarttelefon og PC, via nettleser, app eller synkroniseringsklient. Tjenesten gjelder alle typer filer, og det er ingen begrensinger i lagringskapasitet. Blant annet kan du lagre videofiler opp til fem gigabyte, og med forhåndsvisning og avspilling i nettleseren som kan integreres mot for eksempel Fronter, slipper du å bruke lagringsplass i LMS-et til slike filer. Tjenesten gjør det også enkelt å dele filer med andre på tvers av institusjonsgrenser i Norge og resten av Norden. Dette skjer på en sikker måte, med avtaleverk innenfor norsk lov. Filoverføring: FileSender Med filoverføringstjenesten FileSender kan du utveksle store filer med kolleger og studenter på en rask, enkel og sikker måte. FileSender er et sikkert og praktisk alternativ når filene er for store til at de bør sendes som e-postvedlegg. Filene kan overføres til én eller flere mottakere, enten de befinner seg innenfor eller utenfor universitets- og høgskolesektoren. Skal du overføre til noen utenfor UH-sektoren, får de en midlertidig tilgang samtidig som de mottar varsel om overføringen. Filene overføres via en server hos UNINETT, noe som ivaretar sikkerhet og integritet. Videoopptak: Camtasia Relay Med Camtasia Relay kan du ta enkle opptak fra din egen PC eller smarttelefon for bruk i undervisningen. Systemet gjør opptak av det som skjer på skjermen sammen med lyd og bilde fra innebygd eller tilkoplet kamera og mikrofon. Det ferdige opptaket sendes til en sentral server. Her konverteres opptaket til et utvalg av formater for avspilling på ulike enheter og i ulike programmer. Du mottar en e-post med lenke til de ferdige filene. Opptak Samhandling Arkitektur Forelesningsopptak: Mediasite Med Mediasite kan du ta opp, lagre og publisere hele forelesninger. Mediasite er et komplett system for forelesningsopptak, og tilbyr opptak av det foreleseren sier synkronisert med en VGA-kilde, i de fleste tilfeller lysbilder. Opptaket gjøres normalt fra fastmontert utstyr i et auditorium, og lagres på en sentral server. Avspilling av opptak kan gjøres på de fleste plattformer: Windows, Mac, Linux, IOS, Android og Blackberry. Tilleggsmodulen My Mediasite tilrettelegger for at enkeltpersoner kan produsere innhold på sin egen datamaskin og publisere dette til Mediasite, på lignende vis som med Camtasia Relay. Tjenester fra UNINETT ecampus i 2014 Produksjonstjenester: Webmøter: Adobe Connect Lagring og fildeling: Box Filoverføring: FileSender Forelesningsopptak: Mediasite Opptak: Camtasia Relay Videokonferanse Eksperimenter og piloter: Forelesningsopptak: Matterhorn Strømming: Wowza Videodatabase: MINA www.uninett.no/tjenester support.ecampus.no 6 7
SKYTJENESTER SKYTJENESTER Foto: istock Box skytjeneste for studenter og ansatte Dette er den første internasjonale skytjenesten som er spesialtilpasset for norsk forskning og høyere utdanning. Personlig lagring av alle typer filer Gjennom Box lagres filer i skyen, og gjøres tilgjenge lig fra ulike enheter via nettleser, app eller synkroniseringsklient. Box er et institusjonsalternativ til Dropbox, med avtaleverk som tilfredstiller alle relevante krav i norske lover og forskrifter. Med den stadig økende mengden av webbaserte tjenester i markedet, er det viktig å komme med tjenester som er tilpasset vår institusjon og våre brukere, sier Tommy Due Løvaas ved Høgskolen i Oslo og Akershus, en av institusjonene som har bidratt i pilotfasen. En felles anskaffelses- og tilpasningsprosess sparer oss for mye plunder og heft, og gjør det enkelt å komme i gang med tjenesten, fastslår han. Tjenesten gjelder alle typer filer, og det er ingen begrensninger i avtalen for hvor store datamengder som kan lagres. Det er mulig å lagre videofiler opp til 5 gigabyte. Med forhåndsvisning i nettleser som kan integreres i for eksempel Fronter, slipper man å bruke lagringsplass på slike filer. Enkelt å dele på tvers Tjenesten gjør det enkelt å dele filer med andre, på tvers av institusjonsgrensene. Det eneste som kreves er at brukerne logger på med Feide. Siden avtalen er inngått på nordisk nivå, kan Box også brukes til samhandling og deling med Box-brukere innenfor forskning og høyere utdanning i de andre nordiske landene, under en avtale som tilfreds stiller lovverket i det enkelte land. Første internasjonale skytjeneste for norsk UH-sektor Det er forventet at stadig flere IKT-tjenester, også innenfor UH-sektoren, vil hentes fra skyen. UNINETT og sektoren jobber målrettet innenfor området, og Box er den første felles skytjenesten som leveres tilpasset sektoren. Erfaringene fra pilotperioden viser at dette er en tjeneste som er enkel å ta i bruk, sier Ørjan Dypvik Pettersen fra Høgskolen i Narvik. Våre brukere er godt fornøyde med tjenesten, og vi ser fram til å kunne tilby den på permanent basis. En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra NTNU, UiO og sekretariatet for informasjonssikkerhet ved UNINETT har gjennomført en risikoog sårbarhetsanalyse for tjenesten, og det er inngått en kontrakt og databehandleravtale tilpasset norsk lov. Tilpasses til institusjonens tjenesteportefølje Det er opp til den enkelte institusjon hvilke brukere som skal få tilgang til tjenesten, og hvilken type data den skal brukes til. Dermed kan institusjonen tilpasse bruken til sine øvrige samhandlings- og lagringstjenester. Box er for eksempel ikke et saksbehandlings- og arkivsystem, til dette brukes dedikerte systemer, som det nye verktøyet Public 360. Avtalen er basert på en nordisk rammeavtale som er inngått av NORDUnet, og som har en varighet på fire år. Tjenesten bestilles fra UNINETT av den enkelte institusjon, og kan tilbys både til ansatte og studenter. Alle institusjoner tilknyttet forskningsnettet i Norge kan få tilgang til tjenesten. Box en skytjeneste for personlig lagring, deling og synkronisering av filer mellom ulike enheter som nettbrett, smarttelefon og PC er nå tilgjengelig for alle. Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Box personlig lagring og deling Tilgjengelig for ansatte og studenter Alle typer filer tilnærmet ubegrenset lagringsplass Kontrakt og databehandleravtale som tilfredsstiller norsk lovgivning Avtaleperiode: ut juli 2017 Mer informasjon, priser og bestilling: www.uninett.no/box Frode Indseth, frode.indseth@uninett.no 8 9
SAMHANDLING SAMHANDLING Agora for samhandling Foto: Monica Kvaale og samarbeid Agora er navnet på det samhandlingsverktøyet UNINETT tilbyr til brukere av administrative systemer i UH sektoren. Agora forbedres kontinuerlig for å gjøre tilgangen til informasjon enklere, og gjøre det lettere for brukerne å samarbeide Tekst: Jørgen Lauvsnes, UNINETT Alle ansatte i UH sektoren som har en Feide konto, og hvor virksomheten har åpnet for at Feide kan bruke Agora, har tilgang. Gruppetilhørighet styrer opplevelsen Når du har logget inn, vil ikke tilknytningen til virksomheten være det som definerer din opplevelse av Agora, men hvilke grupper du er med i. Det kan være grupper innenfor egen virksomhet eller på tvers i sektoren. Her vil du kunne finne informasjon, kommunisere i fora og lese dokumenter som omhandler de systemene og arbeidsoppgavene du har. Du kan også opprette egne grupper, både åpne og lukkede, for å ha egne arenaer for samarbeid og samhandling. I tillegg til egen funksjonalitet i Agora, finner du lenker til en del andre tjenester som kan brukes til kommunikasjon og samarbeid, som telefonkonferanser, webmøter, filoverføring og møteplanlegging. Disse verktøyene er tilgjengelige for alle brukere av UNINETTs tjenester som benytter Feide pålogging. Lage og delta i grupper I en gruppe kan du dele dokumenter, samarbeide og kommunisere. Du kan også skape innhold i form av wikier. Mulighetene er mange når det gjelder gupper: Internt på institusjonen, etter organisering eller interesser Prosjekter internt eller på tvers av institusjoner Arbeidsgrupper og prioriteringsråd i UNINETT regi Agora på mobile enheter I siste halvdel av mars lanseres AgoraMobile i Appstore og på Google play. App en er en leseapplikasjon, og her kan du logge inn på Agora for å lese fora, dokumenter og wikier fra alle de gruppene du deltar i. Du kan dermed lese dokumenter uavhengig av hvor du er og uten annet utstyr enn din mobiltelefon. Utvikles ut fra brukernes ønsker Agora videreutvikles hele tiden, og vi vil gjerne ha innspill til hvordan tjenesten kan bli bedre. Det kan være forbedring av eksisterende tjenester, eller innspill til ny funksjonalitet. Våren 2014 vil den første merkbare endringen være en oppgradering av den visuelle profilen på tjenesten. Samarbeidstjenester via Agora: Filoverføring (FileSender) Webmøter (Adobe Connect) Telefonkonferanse Enkel møteplanlegging (Foodle) AgoraMobile Informasjon tilgjengelig overalt Kan lagre dokumenter offline for lesing på fly eller lignende Finnes gratis i Appstore og på Google play Egen login som kobles til din FEIDE identitet første gang du logger på Kan foreløpig bare brukes til å lese informasjon, ikke skrive eller publisere Informasjon om tjenesten: www.uninett.no/samarbeidsportal Tilgang til tjenesten: agora.uninett.no (krever Feide-pålogging) Jørgen Lauvsnes, jorgen.lauvsnes@uninett.no 10 11
tenketank TENKETANK TENKETANK overvåkingsopplegg i snart ti år under prosjektbetegnelsen perfsonar. Etter hvert som datamengden har økt og det har oppstått nye tjenester og nye behov, ser vi at den grunnleggende datamodellen er helt avgjørende for at målesystemene skal fungere optimalt. Optimalt i denne sammenhengen betyr at ytelsen er best mulig, at systemet skalerer, og at koden er enkel å vedlikeholde, sier Øslebø. Behov for forenkling Han forteller at UNINETT etter hvert har jobbet fram et alternativ til de modellene som har vært i bruk innenfor de europeiske og amerikanske nettmiljøene. Den norske varianten er enklere, den skalerer bedre og er enklere å vedlikeholde, samtidig som den gir langt bedre ytelse. «Den grunnleggende datamodellen er helt avgjørende for at målesystemene skal fungere optimalt.» Arne Øslebø, UNINETT Enklere visualisering av overvåkingsdata Vi startet fra scratch med en enkel informasjonsmodell, som var en beskrivelse av den informasjonen vi ønsket å gjøre tilgjengelig. Deretter laget vi en datamodell basert på standarder fra IETF (Internet Engineering Task Force). Modellen er generell og fungerer for alle typer overvåkingsdata, og har vist seg å skalere når det oppstår nye behov. Det siste eksempelet er overvåking av SIP telefoni, som kunne implementeres uten omfattende endringer i programkoden. Store datamengder gir liten nytte hvis de ikke kan bearbeides og visualiseres på en god måte. Jo flere og mer differensierte overvåkingsdata, jo enklere må overvåkingsmodellen være. UNINETT varianten, som har prosjektbetegnelsen perfsonar NC, er tatt i bruk i det norske forskningsnettet, og gir tilgang til forskjellig type overvåkingsdata, både fra system og nett. Det å enkelt kunne kombinere data fra både nett og system overvåking er spesielt aktuelt nå i forbindelse med utvikling av skytjenester for sektoren, der både system og nett er distribuert, under streker Arne Øslebø. Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT Internett med sitt mylder av bokser og forbindelser må overvåkes, og det samles inn store datamengder for å kunne lokalisere feil og sikkerhetstrusler. Utfordringen er å kunne innhente overvåkingsdata på en enkel måte, dernest å forenkle korrelering og visualisering av dataene. Målepåler i nettet Se for deg at det oppstår et problem med kvaliteten under en videokonferanse. Den effektive feilsøkingsmetoden er at den som avdekker et problem, kan feilsøke uten å involvere mottakeren eller andre aktører, forklarer Arne Øslebø fra innovasjons og utviklingsgruppa i UNINETT. En løsning er å utplassere såkalte målepåler rundt omkring i nettet, ideelt sett i et globalt system med et globalt register for alle målepålene. Nettforskere både i Europa og USA har forsket på slike Nye, avanserte webgrensesnitt Arne Øslebø forteller at de nå konsentrerer seg om visualisering av måledata. Vi drukner i data, og det er stort behov for å forenkle i alle ledd. Vi jobber med å lage nye webgrensesnitt slik at måledata kan presenteres på en enkel og pedagogisk god måte, sier han. I februar representerte Øslebø UNINETT på en workshop for utviklere og brukere av perfsonar i Washington. Til tross for at omfattende målinger viser klart bedre resultater for UNINETT modellen, er det ikke gjort over natta å overbevise et tungt fagmiljø. «Killing your darling» er en tung prosess selv innenfor seriøse, tekniske miljøer, og særlig når det ligger et stort antall årsverk med utvikling og forskning bak. Brukergrupper av forskere og professorer var imidlertid veldig positive, og vi håper nå at en del av ideene bak den norske varianten vil bli tatt inn i den eksisterende perfsonar modellen, avslutter Arne Øslebø. www.perfsonar.net software.uninett.no/perfsonarnc www.ietf.org Arne Øslebø, arne.oslebo@uninett.no Foto: Mattis Daae, UNINETT 12 13
itografi Jon Bing (1944 2014): Mannen som elsket elefanter Med Jon Bings bortgang i januar i år, har Norge mistet en stor kulturpersonlighet og fagmann, og flere generasjoner jurister har mistet en kunnskapsrik og raus samtalepartner og mentor. For UNINETT Norid og det internasjonale domenemiljøet var Jon Bing en visjonær og framsynt støttespiller med betydelig internasjonal tyngde. Tekst: Elisabeth Farstad, UNINETT UNINETT Norids engasjement i rettsinformatikkmiljøet, blant annet ved å inspirere til å støtte forskning rundt Internet Governance. Han var regnet som en fremragende fagmann, og Professor dr juris Jon Bing Bøgata 7, 0655 Oslo T 22 67 54 00 F 22 85 01 02 M 909 67 659 jon.bing@binghodneland.no Oslo 20.07.2013 Version 1.0 Jon Bing var engasjert innenfor en rekke områder, både som jurist, forfatter og samfunnsdebattant. Han debuterte som skjønnlitterær var æresdoktor ved rekke universiteter i verden. stereolitografi" ble en del av mitt vokabular for omtrent tre år siden. Der er et fint, men forfatter allerede i 1967, Samtidig var han en ydmyk, varm og raus person og etterlater seg en med en åpen og leken tilnærming til faglige de ord. "Litografi" betyr "steintrykk", på 1800-tallet ble det brukt til masseproduksjon av omfattende litterær problemstillinger. Gjennom mange år og helt til det bilder, men i dag er det produksjon mest brukt innenfor flere om kunsttrykk siste åpnet han sitt fra hjem en hver håndpreget, første mandag i litografisk stein. sjangere. Bing var en synlig samfunnsdebattant, måneden for nåværende og tidligere studenter til "stereolitografi" og ble regnet har som ikke ekspert noe på etiske med spørsmål steintrykk samtaler å og gjøre. nettverksbygging. Det er Gjennom den dette teknologien har som ofte knyttet til teknologi og opphavsrett. Det var han gitt flere generasjoner jurister også UNINETT som "3D-skrivere". Jon Bing som på 1970 tallet Uttrykket sto fram i "stereolitografi" pressen og Norids to jurister stammer varige fra minner 1986 og verdifull da Charles W Hull hevdet at hvert eneste hjem dag ville eie datamaskin, noe for mange å lage møtte gjenstander med et smil den gangen. ved suksessiv utskrift av tynne lag med en slags plast, kunnskap. te en metode Til tross for sviktende helse, bidro Jon Bing til flere på toppen Som av jurist det andre. er han tillagt Slike æren skrivere for å ha ble prosjekter populære i regi av UNINETT blant så arkitekter, sent som sist høst. som slik "skrev ut" Han påtok seg moderatorrollen for seminaret ved r av bygninger funnet opp basert faget på rettsinformatikk, arkitektenes og tegninger. markeringen Senere av tiårsjubileet er for andre Domeneklagenemnda, som vanlig iført et av sine utallige slips og mer spektakulære han sto i sin tid bak opprettelsen av el på utnyttelsen nåværende blitt Senter omtalt. for rettsinformatikk En tegning med som elefantmotiv. gjorde Han det stilte mulig også villig å opp "skrive som ut" en pistol, traff gjesteskribent i Uninytt. Han leverte teksten i sitt tene med ved betydelig Universitetet kraft. i Oslo, Men der andre han var eksempel eget dokumentoppsett, er kanskje prydet enda med en vignett mer med fantasieggende. I de professor. fiolett elefant med snabelen i en optimistisk krøll rivere ble gjenstandene laget av en slags flytende form for harpiks eller plast. I andre sammen med hans formelle signatur. Han var en banebryter når det gjaldt å forstå nettets r er det syntetisk vev slik at sykehus kan "skrive ut" syntetisk hud til bruk for juridiske implikasjoner, og bidro i en årrekke innenfor Jon Bings gjestebidrag hadde tittelen «Stereolitografi», eller og viser arterier. til fulle hans underfundige Et siste og eksempel er feltet styring av Internett Internet Governance adde eller andre situasjoner, eller årer vener blant annet i en av ICANNs komiteer, der han ga lekne tilnærming til fenomener han var opptatt av. ografen som det internasjonale skytes opp miljøet til del den i sin omfattende internasjonale Vi hedrer Jon romstasjonen Bings minne med å ISS, gjengi gjestebidraget på nytt på neste side. slik at man der kan kunnskap. Han spilte en avgjørende rolle for ut" reservedeler det vil gjøre det mulig å erstatte spesialproduserte deler uten å sende p i en romferje eller på annen måte. orandrer man perspektiv, ser man jo at dette er en ny form for distribusjon av varer. Hvor 14 anger er det ikke at et lite plastdeksel på miksmasteren eller barbermaskinen går i stykker, Jon Bing, professor dr. juris, Universitetet i Oslo Stereolitografi GJESTESKRIBENT Ordet "stereolitografi" ble en del av mitt vokabular for omtrent tre år siden. Der er et fint, men misvisende ord. "Litografi" betyr "steintrykk", på 1800- tallet ble det brukt til masseproduksjon av grafiske bilder, men i dag er det mest brukt om kunsttrykk fra en håndpreget, litografisk stein. Men "stereolitografi" har ikke noe med steintrykk å gjøre. Det er den teknologien som ofte omtales som "3D-skrivere". Uttrykket "stereolitografi" stammer fra 1986, da Charles W. Hull patenterte en metode for å lage gjenstander ved suksessiv utskrift av tynne lag med en slags plast, det ene på toppen av det andre. Slike skrivere ble populære blant arkitekter, som slik "skrev ut" modeller av bygninger basert på arkitektenes tegninger. Senere er andre og mer spektakulære eksempel på utnyttelsen blitt omtalt. En tegning som gjorde det mulig å "skrive ut" en pistol, traff avisspaltene med betydelig kraft. Men andre eksempel er kanskje enda mer fantasieggende. I de første skrivere ble gjenstandene laget av en slags flytende form for harpiks eller plast. I andre versjoner er det syntetisk vev slik at sykehus kan "skrive ut" syntetisk hud til bruk for brannskadde eller andre situasjoner, eller årer vener eller arterier. Et siste eksempel er stereolitografen som skytes opp til den internasjonale romstasjonen ISS, slik at man der kan "skrive ut" reservedeler det vil gjøre det mulig å erstatte spesialproduserte deler uten å sende dem opp i en romferje eller på annen måte. Og forandrer man perspektiv, ser man jo at dette er en ny form for distribusjon av varer. Hvor mange ganger er det ikke at et lite plastdeksel på miksmasteren eller barbermaskinen går i stykker, og hvor det viser seg praktisk vanskelig og veldig tidkrevende å finne en erstatning. Tenk om du da bare fant frem til tegningen og skrev delen ut på hjemmets stereolitograf. Antakelig klarer vi ikke helt i dag å skjønne hvilke muligheter denne utnyttelsen av nettet vil kunne representere. Samtidig er det en interessant prinsipiell endring. Vi jurister er vant til å sondre mellom en tegning en arkitekttegning eller en teknisk tegning og det huset eller gjenstanden tegningen representerer. Stereolitografen visker ut denne sondringen. Det vil få juridiske konsekvenser, og de gleder vi oss til å vurdere. Og det gir et nytt eksempel på hvordan informasjonsteknologien visker ut grenser mellom det som i en tidlig fortid ble sett på som forskjellige landegrenser blir borte, media smelter sammen og verden forandres. "Konvergens" er et stikkord som angir at fjernsynsnett blir datanett og datanett blir fjernsynsnett, at tekst, bilder og lyd er løftet bort fra ett bestemt bærende medium og flyter rundt i nettene forhåpentligvis til forbrukeres glede og beste. Systembolaget i Sverige hadde en reklame som sa: "Det er förbjudit at sälja sprit över nätet." Frydefullt pekte vi på at det ikke bare var forbudt, det var umulig. Men stereolitografen er kanskje et signal om at Systembolaget vil le sist: Når kan vi vente oss nettbartenderen? 11
SIKKERHET SIKKERHET Foto: Mattis Daae, UNINETT UNINETT CERT sertifisert av TERENA I februar ble UNINETT CERT sertifisert av den europeiske forskningsnettorganisasjonen TERENAs Trusted Introducer Service, som ett av kun åtte sikkerhetsteam som så langt har oppnådd dette nivået. Tekst: Øyvind Eilertsen, UNINETT UNINETT CERT (computer emergency response team) er UNINETTs sikkerhetsteam for UH-sektoren. Blant oppgavene er håndtering og koordinering av sikkerhetshendelser, rådgivning, trafikkovervåking og varsling om uønskede hendelser. Betryggende håndtering av intformasjon For UNINETTs kunder innebærer dette en ytterligere sikkerhet for at all informasjon som blir lagret av UNINETT CERT blir håndtert på en betryggende måte. Dessuten sikrer sertifiseringen at UNINETT får tilgang til de beste informasjonskildene og -nettverkene internasjonalt, noe som igjen vil komme kundene til gode. Under sertifiseringsprosessen er UNINETT CERT blitt vurdert opp mot en modell for sikkerhetsteam (SIM3-modellen - Security Incident Management Maturity Model) som er utviklet av TERENAs Trusted Introducer Service, TI. Modellen beskriver 45 parametere innenfor fire kategorier: Organisasjon Menneskelige ressurser Prosesser Verktøy For å oppfylle kravene til sertifisering, må teamet tilfredsstille et visst minimumsnivå for samtlige parametere. Nivået varierer fra parameter til parameter. Omfattende prosess UNINETT CERT startet sertifiseringsprosessen i januar 2013 med en formell henvendelse til TI. For de aller fleste parameterne behøvde vi ikke å gjøre større endringer i metoder og arbeids prosesser, men fikk økt bevissthet rundt dokumentasjon av disse, sier leder for UNINETT CERT, Ryne Sydskjør (bildet). Teamet fant også at de gjennom gående hadde en felles forståelse av sikker hetsarbeidet, og at den stemmer overens med gjeldende god praksis for sikkerhetsteam. Størstedelen av sertifiseringsarbeidet ble dermed å utvikle og tilpasse dokumentasjon i henhold til kravene i SIM3-modellen. For UNINETT CERT har dette vært et svært nyttig arbeid, blant annet gjennom formell bekreftelse og dokumentasjon av de facto arbeidsoppgaver og autorisasjoner som tidligere har vært tatt for gitt. Ny og mer omfattende dokumentasjon vil også gjøre det enklere for nye medarbeidere å raskere komme inn i tankegangen og arbeidsprosessene i UNINETT CERT. The Trusted Introducer Service (TI) Internasjonale kontakter og samarbeid over landegrensene er svært viktig for effektivt å kunne håndtere angrep mot systemer og infrastruktur og annen datakriminalitet. Håndtering og utveksling av sensitiv informasjon forutsetter gjensidig tillit mellom sikkerhetsteamene. I Europa har TERENA opprettet TF-CSIRT for å støtte opp under et slikt samarbeid, og for å bygge opp og sikre en infrastruktur for europeiske sikkerhetsteam basert på tillit, ble The Trusted Introducer Service (TI) etablert i 2000. TI fungerer som et «clearing house» for sikkerhetsrelatert informasjon som blir distribuert mellom sikkerhetsteamene. TF-CSIRT har møter tre ganger årlig. Som en del av disse blir det avholdt lukkede møter for TI-medlemmene hvor det er mulig å presentere og diskutere sensitive spørsmål, for eksempel om nye angrep som medlemmer har blitt utsatt for. Videre har TI etablert et hierarki av nivåer for «modenhet» i sikkerhetsteam, samt en prosess for godkjenning (akkreditering) av teamene. Bare team som er akkreditert eller sertifisert, er å betrakte som medlemmer i TI. Tre nivåer TI opererer med følgende tre nivåer for sikkerhetsteam: Listed For å bli listet, må et nytt team bli anbefalt av minst to TI-medlemmer, og ingen medlemmer må reise alvorlige innvendinger. Per februar 2014 er cirka 210 sikkerhetsteam listet av TI. Accredited Bare listede team kan søke om akkreditering. Et akkreditert sikkerhetsteam skal tilfredsstille god praksis på et visst nivå, og blant annet følge CSIRT code of practice. To akkrediterte team bistår i akkrediteringsprosessen, blant annet med fysisk besøk i lokalitetene til søkerteamet. UNINETT CERT er et av de eldste sikkerhetsteamene i Europa, og var blant de første teamene som ble akkreditert i forbindelse med at TI ble opprettet i 2000. Per februar 2014 har TI cirka 100 akkrediterte team. TI gjennomfører en kvartalsvis sjekk av at kontakt informasjonen er oppdatert og at teamet har tilstrekkelig beredskap. Certified UNINETT CERT: www.uninett.no/tjenester/cert Trusted Introducer: www.trusted-introducer.org TF-CSIRT: www.terena.org/activities/tf-csirt cert@uninett.no for rapporter om sikkerhetshendelser cert-info@uninett.no for andre henvendelser Bare team som har akkreditert og fulgt opp kravene til akkreditering i minst åtte måneder («in good standing»), kan søke om sertifisering. Sertifiseringen blir gjennomført av TI med støtte fra andre akkrediterte/sertifiserte team, for eksempel for å gjennomgå og verifisere dokumentasjon som ikke foreligger på engelsk. Sertifiseringsprosessen må være gjennomført i løpet av ett år. UNINETT CERT er altså et av bare åtte team i Europa som har denne sertifiseringen. 16 17
DEN SIKRE SIDEN den sikre siden Hvordan sikre informasjonshåndteringen i Box Tekst: Øivind Høiem, UNINETT Foto: istock/rvlsoft Vi må ha et bevisst forhold til hvilken informasjon vi velger å legge ut i skyen. I 2011 hadde vi i Norge saken hvor Datatilsynet ba Narvik kommune om å redegjøre for bruken av Google Apps for håndtering av personopplysninger. Snowdens avsløringer av utbredt overvåking og informasjonsinnhenting fra NSA og andre etteretningsorganisasjoner er et annet aktuelt eksempel. UNINETT Box er lansert som den første av flere tjenester i den såkalte UH-skyen. Box er et verktøy for dokumentbehandling og samhandling. Funksjona liteten ligger et sted mellom Dropbox og mer avanserte systemer, som for eksempel Microsoft SharePoint. Box skal ikke brukes til saksbehandling eller som arkiv. Slike funksjoner ligger blant annet i verktøyet Public 360, som er under utrulling i sektoren nå. Pålogging til Box skjer med ditt vanlige Feide brukernavn og passord. Lagring og deling via Box Du kan få tilgang til dokumenter i Box fra PC, laptop, smarttelefon og nettbrett. Dokumentene kan deles med andre, og du kan bestemme hvem som kan endre innhold eller laste opp nye dokumenter. Dokumentene kan organiseres i mapper med forskjellige tilganger. Mapper kan opprettes på flere nivåer i en trestruktur. Mapper kan synkroniseres med din datamaskin slik at dokumentene er tilgjengelige når du ikke har internettilgang. Box gir mange muligheter: Du kan sende e-post med lenke til et dokument. Bare de med tilgang til mappen kan lese dokumentet, og du unngår å sende store dokumenter via e-post. Box har funksjoner for varsling ved endringer i et dokument, kommentarer, diskusjoner og oppgavehåndtering. Du kan også hente frem eldre versjoner av dokumenter. Ulike krav til beskyttelse UNINETT har laget et beste praksis-dokument UFS 136 Klassifisering av informasjon som beskriver UH-sektorens anbefalte krav til informasjonsklassifisering. Denne typen klassifisering er særlig viktig før man legger informasjon ut i skytjenester som Box, og ved bruk av mobile enheter som lesebrett og smarttelefoner. Informasjon krever forskjellig grad av beskyttelse. Beste praksis-dokumentet har følgende forslag til klassifiseringsnivåer: Åpen informasjon kan være tilgjengelig for både eksterne og medarbeidere i institusjonen uten særskilte tilgangsrettigheter. Intern informasjon kan være tilgjengelig for med arbeidere i institusjonen og eksterne med kontrollerte tilgangsrettigheter. Konfidensiell informasjon kan normalt kun være tilgjengelig for medarbeidere med strengt kontrollerte rettigheter. I spesielle tilfeller kan konfidensiell eller sensitiv informasjon også gjøres tilgjengelig for eksterne under samme strengt kontrollerte tilgangsrettigheter. I denne presentasjonen av Box brukes disse tre klassifiseringsnivåene og betegnelsene, men vær oppmerksom på at din institusjon kan benytte andre nivåer og betegnelser. Box har et bibliotek med apper og tilleggsverktøy for integrasjon mot andre systemer, som for eksempel Microsoft Office og mobile enheter. 18 19
UNINETT Fagspesifikasjon DEN SIKRE SIDEN BESTE PRAKSIS beste Forsiktig med sensitive data Alle filtyper kan lagres og utveksles med Box. Du bør likevel tenke deg grundig om før du lagrer dokumenter med konfidensielle eller sensitive opplysninger. Datatilsynet har konkludert med at virksomheter i Norge kan bruke skytjenester som innebærer at personopplysninger overføres til bedrifter i USA. Forutsetningen er blant annet at den amerikanske tjenestetilbyderen er sertifisert etter Safe Harbor prinsippene. Tjenesten Box er sertifisert etter disse prinsippene. Men du bør uansett ikke legge ut sensitive personopplysninger i skyen. Hvis du er usikker på hva som trygt kan lagres, må du sjekke retningslinjene for lagring av informasjon ved din institusjon. www.uninett.no/box www.uninett.no/skytjenester www.datatilsynet.no Teknologi/Cloud-Computing www.uninett.no/infosikkerhet Lenke til fagspesifikasjonen for klassifisering av informasjon: www.uninett.no/webfm_send/758 UH sektorens sekretariat for informasjonssikkerhet: infosec@uninett.no UNINETT organiserer ulike arbeidsgrupper med eksperter fra universitets- og høgskolesektoren. Gruppene diskuterer IT-faglige utfordringer, og blir enige om en felles beste praksis for sektoren. Anbefalingene blir sluttført først etter en periode med åpen høring. Følgende områder er dekket: Fysisk infrastruktur, AV, nettarkitektur, mobilitet, sanntidskommunikasjon, overvåking og sikkerhet. Godkjente spesifikasjoner: www.uninett.no/ufs praksis Sikker informasjonshåndtering i Box Sørg for konfidensialitet, integritet og tilgjengelighet for all informasjon ved din institusjon. Håndter informasjon i henhold til den sikkerhetsklassifiseringen som gjelder. Ikke del konfidensielle eller sensitive opplysninger med uautoriserte personer. Bruk mapper med begrenset adgang for å lagre intern, konfidensiell eller sensitiv informasjon. Dokumenter klassifisert som Åpen kan lagres i alle mappetyper i Box («Open», «Your company» eller «Collaborators only»). Dokumenter klassifisert som Intern må lagres i mapper som bare de som jobber i din institusjon eller navngitte enkeltpersoner har tilgang til, «Your company» eller «Collaborators only». De kan ikke lagres i en åpen mappe av typen «Open». Det er opp til den enkelte institusjon å avgjøre hvorvidt enkelte typer konfidensiell eller sensitiv informasjon kan lagres i Box. Dette må da gjøres i mappe av typen «Collaborators only» slik at kun navngitte personer har tilgang. Sensitive personopplysninger skal aldri lagres i skytjenester som Box. Send aldri intern, konfidensiell eller sensitiv informasjon fra Box som vedlegg i e post. Bruk alltid lenker til Box. Dette sikrer at kun autoriserte personer har tilgang. Konfidensiell eller sensitiv informasjon skal bare lagres på sikrede mobiltelefoner og nettbrett. Med sikring menes her kryptert lagring og pålogging med passord. Institusjonen bør ta en risikovurdering med hensyn til om informasjon av virksomhetskritisk art skal kunne lagres i Box, siden informasjonen ikke vil være tilgjengelig hvis kommunikasjonen eller selve tjenesten Box er nede. Slik informasjon kan for eksempel synkroniseres til en lokal mappe. UFS 120: Driftsstøttesystem og overføring av lyd og bilde Dette dokumentet beskriver anbefalte løsninger for driftsstøtte som er felles for flere rom. I tillegg gir det anbefalinger for ulike måter for overføring av lyd og bilde internt på campus og mot eksterne parter. Alternative løsninger for kringkasting (streaming) av forelesninger og løsninger for flerparts videokonferanser blir beskrevet. I tillegg blir felles tilleggsfunksjonalitet for videokonferansesystemer og integrasjon med unified communication løsninger gjennomgått på et overordnet nivå. klassifisering av informasjon klassifisering av informasjon klassifisering av informasjon klassifisering av informasjon DRIFTSTØTTESYSTEM OG OVERFØRING AV LYD OG BILDE 136 Utkast 05. 04. 2013 klassifisering av informasjon 136 Utkast 05. 04. 2013 klassifisering av informasjon 136 Utkast 05. 04. 2013 UFS nr.: 120 Versjon: 1.0 Status: Godkjent Dato: 31.03.2011 Tittel: Driftstøttesystem og overføring av lyd og bilde Arbeidsgruppe: AV Forfatter: Bård Støfringsdal, COWI AS Ansvarlig: UNINETT Kategori: Anbefaling 136 Utkast 05. 04. 2013 Dokumentet er ikke ment å kunne brukes uavhengig av de andre beste praksis dokumentene som inngår i dokumentasjonen fra arbeidsgruppe for AV utstyr. Støttedokumenter er blant annet UFS 116 og UFS 119. 20 21
AKTUELT AKTUELT Foto: istock Trådløs nettilgang på flyplasser blir permanent tjeneste Tekst: Lars Fuglevaag, UNINETT Trådløs nettilgang for studenter og ansatte på universiteter og høgskoler rulles nå ut som permanent tjeneste på norske flyplasser. Tjenesten leveres av UNINETT i samarbeid med Avinor. Trådløs nettilgang med eduroam på flyplasser innebærer at alle studenter og ansatte ved norske universiteter og høgskoler får gratis trådløs internettilgang på en rekke norske flyplasser. Etter en om fattende testperiode sommeren og høsten 2013, har tilbakemeldingene vært gode. Til nå er 35 UH institusjoner med på avtalen. www.uninett.no/eduroam Tom Myren, tom.myren@uninett.no Felles nasjonalt prosjekt for digital eksamen Et felles prosjekt for å koordinere innsatsen knyttet til digital eksamen ved norske universiteter og høgskoler er under etablering i regi av UNINETT og en egen arbeidsgruppe for digital eksamen. Representanter for UH institusjonene er invitert til å delta. Prosjektets mål på kort sikt er å gjøre det mulig å gjennomføre ti prosent av skoleeksamenene i norsk høyere utdanning digitalt. På kort sikt vil følgende aktiviteter inngå i prosjektet: Få på plass avtaler om programvare for gjennomføring av digital eksamen som sikrer videre pilotering Etablere nødvendige integrasjonsgrensesnitt for digital eksamen Etablere og publisere retningslinjer og beste praksis for teknologi knyttet til digital eksamen Få i gang sektorsamarbeid om erfaringsinnhenting og kravdefinering slik at vi unngår dobbeltarbeid og inkompatible løsninger Danne grunnlag for et nytt og mer langsiktig prosjekt for å få på plass varige løsninger for gjennomføring av digital eksamen basert på sektorsamarbeid www.uninett.no/digitaleksamen Nasjonal koordinator for digital eksamen, Freddy Barstad, freddy.barstad@uninett.no UNINETT ecampus på turné UNINETT lanserer en kampanje for å øke bruken av ecampus tjenester ved institusjonene. Kampanjen består av flere elementer. Deler av ecampus teamet reiser rundt til en del utvalgte institusjoner. I løpet av våren skal NTNU, UiT Norges arktiske universitet, Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Lillehammer og Universitetet i Nordland besøkes. Ved institusjonene skal ecampus representantene ha samtaler med lokale kontakter og støttepersonell, samt demonstrere tjenestene for forelesere og andre ansatte. Det er utarbeidet informasjonsmateriell som flyere og plakater til kampanjen, samt laget en spesialutgave av Uninytt. Institusjonene ecampus-dekoreres Som en del av kampanjen får institusjonene tilbud om å dekorere undervisningslokaler med egne designelementer fra kampanjen. Høgskolen i Nord Trøndelag har sagt seg villig til å være pilotinstitusjon, og vil implementere dekoren i løpet av våren. Kampanjen er tenkt å vare ut året i første omgang. Det planlegges besøk hos 5 6 nye institusjoner i løpet av høsten. www.ecampus.no/takk Lars Kviteng, lars.kviteng@uninett.no 22 23
RETURADRESSE UNINETT NO-7465 TRONDHEIM HUSK: * TERENA Networking Conference 2014 Dublin, 19. 22. mai 2014 * EUNIS 2014 Umeå, 11. og 12. juni 2014 * NORDUnet Conference 2014 Uppsala, 23. 25. september 2014 * SUHS-konferansen 2014 Trondheim, 5. og 6. november 2014