Fylkestinget. Møteinnkalling. Sted: Fylkestingsalen, her Dato: 10.-11. og 12.06.2013 kl.

Fylkestinget Møteinnkalling Sted: Fylkestingsalen, her Dato: 10.-11. og 12.06.2013 kl.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 SAKSLISTE SAK (ARKIV)SAKSNR. TITTEL VEDTAK 30/13 13/6517 Forberedt forslag fra representanten Helge Thomassen(PP):Laks i Glomma Et nasjonalt næringspolitisk prosjekt 1 31/13 Kontrollutvalget 13/5745 Rapport fra selskapskontroll i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS Saksordfører: Jan Wibe 6 32/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/6082 Økonomi- og aktivitetsrapportering per 1.tertial 2013 Saksordfører: Berit Havaråen 12 33/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 12/965 Budsjettjustering 2013 - investeringer Saksordfører: Mari Gjestvang 15 34/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/6651 Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014-220.000 i 2020, foreløpige rammebetingelser og investeringsopplegg Saksordfører: Njål S. Føsker 20

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 35/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/5247 Revisjon av fylkeskommunens innkjøpspolitikk Saksordfører: Heidi Lundstedt 50 36/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/4876 0412/32/476 - Ringsaker videregående skole - Brumunddalshallen - Bruk av bundet fond Saksordfører: Svein Borkhus 58 37/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 13/6245 Gnr/bnr 39/93 i Tynset kommune (Holmen) - Avhending til Tynset kommune Saksordfører: Helge Thomassen 65 38/13 Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid 11/7066 Endring i aksjonæravtalen i Eidsiva Energi AS Saksordfører: Kjell Arne Hanssen 71 39/13 Komite for kompetanse og kultur 12/12282 Delegasjon av myndighet på kulturminneområdet Saksordfører: Tonje Granmo 80 40/13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/5323 Hedmark Trafikk FKF - Særregnskap og årsmelding 2012 Saksordfører: Frode Knutzen Midtlund 99

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 41/13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/983 Regional plan Forollhogna villreinområde Saksordfører: Tor Andre Johnsen 133 42/13 Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging 12/846 Handlingsprogram 2014-2017 for fylkesveger Saksordfører: Terje A. Hoffstad 188 43/13 Valgnemnda 13/6549 Hedmark fylkeskommune Blæstad AS - valg av styrerepresentanter 210 Saker som vil bli ettersendt: Komite for økonomi, eiendom og regionalt samarbeid: Nord Østerdal videregående skole Utbyggingsavtale med grunnlag i reguleringsplan for Nord-Østerdal videregående skole Sjukehus Arkiv (Saken er unntatt offentlighet) Saksordfører: Rune Øygarden Avvikling av Trafikkpedagogisk Senter AS Saksordfører: Frank Willy Bjørneseth Komite for samferdsel, miljø og overordnet planlegging: Rv 3/25 refusjon av planmidler fra bompengeselskapet til Statens vegvesen Saksordfører: May-Liss Sæterdalen Status RFF Innlandet/Årsrapport 2012 og søknad til nytt VRI program for Hedmark og Oppland Saksordfører: Christian Haugen Komite for kompetanse og kultur: Høring på delplaner Sykehuset Innlandet HF Saksordfører: Kristian Tonning Riise

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 Saknr. 13/6517-5 Saksbehandler: SAK 30/13 Forberedt forslag fra representanten Helge Thomassen(PP):Laks i Glomma Et nasjonalt næringspolitisk prosjekt Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/13 Fylkestinget 10.06.2013 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet bes forberede en sak som skal føre til at en sjølgående og levedyktig laksestamme i Glomma blir et nasjonalt næringspolitisk prosjekt. Hamar, 16.05.2013

Sak 30/13 S A K S U T R E D N I N G: Forberedt forslag fra representanten Helge Thomassen (PP): Laks i Glomma Et nasjonalt næringspolitisk prosjekt Bakgrunn Hedmark fylke har som visjon å få 220 000 innbyggere innen 2020. Det betyr en befolkningsvekst på ca 25 000 innbyggere i løpet av syv år. Befolkningsveksten begrenser seg så langt stort sett til Hamarregionen i tillegg til Elverum. Ellers sliter kommunene med fraflytting og bortfall av arbeidsplasser. For å nå vedtatt visjon satses det stort på samferdsel med utbygging av E-6 til Hamar og E 16 til Kongsvinger. I tillegg planlegges utvidet kapasitet på tog med dobbeltspor til Hamar. Bortfall av arbeidsplasser i primærnæring og industri er et stort og økende problem. Politisk og administrativ tiltak innrettes mot stadige redningsaksjoner for ulønnsomme industriarbeidsplasser. Nytt stort sykehus for Mjøsregionen kan på lang sikt øke attraktiviteten med påfølgende befolkningsvekst i dette området. På kort sikt vil etablering av IKEA i Ringsaker være en vitamininnsprøyting, igjen for Mjøsområdet. For det øvrige Hedmark satses det på attraktivitet som turisme i ulike varianter på Finnskogen og i Femundsmarka. Glomma er det som binder Hedmark sammen. Elva kan utvikles til å bli en enda større ressurs for de kommunene som sogner til elva. Flere av disse kommunene i Hedmark sliter med fraflytting og bortfall av arbeidsplasser. Fakta Glomma som er mer enn 70 mil lang renner gjennom fire fylker og 29 kommuner, 13 av disse er i Hedmark. Sideelvene er mange og store. De viktigste er; Vangrøfta, Tunna, Sivilla, Folla, Atna, Imsa, Åsta, Oppstadåa, Nøra, Rena og Flisa i Hedmark. I Sør-Trøndelag kan nevnes Håelva. I Akershus renner Vorma, Leira og Nitelva inn i Glomma. I Østfold er det Rakkestadelva som gjør sitt inntog før Glomma renner ut i havet ved Fredrikstad i et østre og vestre løp. Gjennomsnittlig vannfall på strekningen mellom Aursunden og Vormas munning er 145 cm per km, men størst i den øvre delen. Fra Vormas munning til utløpet i Fredrikstad er det gjennomsnittelige fallet 90 cm per km, ca to tredjedeler av det totale fallet på denne strekningen er sør for utløpet av Øyeren. Det er 19 demninger og 22 kraftstasjoner i elva. Glomma står for ca 10 % av vannkraftproduksjonen i Norge. Det er bare to skikkelige innsjøer i Glomma, det er Aursunden og Øyeren i Akershus. Glommafylket er Hedmark Glomma er den viktigste elva i norske skogsområder. Det gjelder både målt i størrelse og hva den har betydd som transportvei og energikilde. Fiske i Glomma Norges lengste elv har enorme muligheter for sportsfiskeren, og tar vi med sideelvene, er mulighetene nesten uendelige.

Sak 30/13 Det er vanlig å regne at det er 22 fiskeslag i Glomma, men den viktigste og mest anerkjente ferskvannsfisken - laksen, mangler. Vänernlaksens frie gang Dette er et treårig interreg-prosjekt som avsluttes i år. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Hedmark, forskere fra Høgskolen i Hedmark og NINA deltar i prosjektet. Det vil ta lang tid før en stor sjølgående laksestamme er etablert. Mellom Trysil og Väneren er det 11 kraftverk som må gjøres framkommelig for laksen. På sikt er målet å gjøre Trysil til et lakseeldorado. Kristianias lakseeldorado Allerede i 1871 foreslo Norges jeger og fiskeforbund (NJFF) å gjøre Glomma til Kristianias lakseeldorado ved å gjøre elva lakseførende. 39 kommunestyrer ga sin tilslutning til prosjektet i løpet av 1872. Laksetrappa i Sarpefossen ble deretter bygget av trematerialer i 1876. 121 laks og 262 sjøørret gikk opp trappa frem til 1883, da ble den revet fordi vedlikeholdet ble for kostbart. Det ble fanget laks så langt opp som til Fetsund. Vurdering Avklaring Å etablere en egen laksestamme i Glomma med oppgang fra havet er prøvd tidligere med begrenset suksess. Prosjektet ble stoppet på grunn av dårlig konstruksjon av laksetrappen i Sarpefossen og kostbart vedlikehold. I dag bør det ikke være noen fysiske hinder som kan stoppe et prosjekt med å etablere en egen laksestamme i Glomma Bosetting i Hedmark Hedmark har en svakt økende befolkningsvekst, men ikke i en takt som tilsier 220 000 innbyggere i 2020. Glåmdalen generelt og Østerdalen spesielt sliter med å beholde sine innbyggere. Spesielt ungdom er opptatt av arbeidsplasser og en trygg framtid i sine kommuner. Det er tretten kommuner i Hedmark som direkte sogner til Glomma. Skal vi skape nye arbeidsplasser må vi tenke nytt og stort, kanskje litt utradisjonelt. Laks i Glomma kan også bety nye kompetansearbeidsplasser i form av oppdrettsanlegg for settefisk samt høyere utdanning innen oppdrett og turisme. En beslutning om å innføre laks i Glomma er positivt og kan være samlende for hele fylket, begrense fraflytting og bety nye og spennende arbeidsplasser. Laks som merkevare Det er i dag 22 forskjellige fiskeslag i Glomma, men laksen som er den viktigste ferskvannsfisken mangler. Vill laks er det ultimale for en sportsfisker. Han reiser gjerne langt og betaler godt for å oppleve et døgn eller to i ei lakseelv. Markedet for mange laksefiskere er begrenset. Med den forventede befolkningsøkning i det sentrale østlandsområdet vil behovet for spennende og utfordrende tilbud for rekreasjon stige i takt med befolkningsøkningen. Befolkningsøkningen i det sentrale østlandsområdet og behovet for spennende og varierte arenaer for rekreasjon understreker behovet for å etablere en laksestamme i Glomma.

Sak 30/13 Lakseturisme Vi har mange gode lakseelver i Norge, vi finner dem langs hele kysten. Felles for alle er at det er attraktivt å fiske i dem og det er kostbart. Lakseturisme er et godt innarbeidet begrep langs kysten. Lakseturisme kombineres gjerne med jakt og utgjør en viktig næringsvei i flere kommuner. De beste elvene har på denne måten skapt mange og varierte arbeidsplasser som har gitt gode inntekter til oppsittere og kommuner. Lakseturisme åpner nye muligheter for turistnæringen i Hedmark og kan være samfunnsmessig lønnsomt. Laksetrapper Passering av 19 demninger kan bli en utfordring selv om de fleste alt i dag har laksetrapper. Selv om det er utviklet laksetrapper som fordeler fisk etter størrelse kan utvikling av helt nye laksetrapper i et slikt prosjekt bli et forskningsobjekt som kan få nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Utvikling av nye laksetrapper kan bli et forskningsobjekt også med internasjonal oppmerksomhet. Finansiering/omfang Vänerlaksens frie gang er organisert som et interregprosjekt. Laks i Glomma kan bli et så stort og omfattende prosjekt at nasjonale myndigheter må inviteres med som faglig og økonomisk bidragsyter. Miljøvernavdelinger i berørte fylker, Høgskolen i Hedmark og NINA vil være naturlige bidragsytere i tillegg til Innovasjon Norge. Green Valley Attraktivitet er en gjenganger i all planlegging rundt befolkningsvekst. I Glåmdalsregionen, som også kan kalles Green Valley vil laks i Glomma utvilsomt være et utfyllende, naturlig og attraktivitetsbyggende element. Regionen er viden kjent for skog, friluftsliv, jakt og fiske. Gjennom generasjoner er det opparbeidet kunnskap om drift og vedlikehold av naturens egne ressurser. Fylkets Green Valley med Norges mest bærekraftige ressurs fra skogen, solid vannkraftproduksjon og et ledende fornybar energieventyr innen bioenergi viser at regionen tenker bærekraft, fornybart og fremtidsrettet. Dette er sammenfallende elementer med prosjekt laks i Glomma og det burde forventes at nasjonale myndigheter også kan bidra i et slikt pilotprosjekt i Norges største vassdrag. Dette for å styrke regionens attraktivitet og mangfold. Regional planstrategi 2012 2015 har som overordnet mål: Framtidstro og optimisme skal prege hele Hedmark. I Fylkesrådets forord til den regionale planstrategi påpekes det at Regional planstrategi skal binde sammen nasjonal, regional og lokal politikk til beste for Hedmark. Basert på kunnskap om viktige utviklingstrekk, skal vi sammen peke på de områder som må ha oppmerksomhet for aktiv planlegging i kommende fireårsperiode, men med et betydelig lenger tidsperspektiv. Laks i Glomma er et utmerket eksempel på hvordan vi kan binde sammen lokal, regional og nasjonale interesser.

Sak 30/13 Innlandoffensiven Det arbeides politisk og administrativt for å skape arbeidsplasser, entusiasme og påfølgende økt bosetting i Hedmark fylke i tråd med den regionale planstrategi. Laks i Glomma kan være et bidrag til denne offensiven. Oppsummering/slutning - For å beholde de unge og unge voksne i regionen og for å arbeide målrettet mot Hedmark fylkes visjon, 220 000 innbyggere i 2020 kan Laks i Glomma ha en positiv effekt. - å etablere en egen laksestamme har vært prøvd tidligere, men strandet på dårlig konstruksjon og kostbart vedlikehold av laksetrapp i Sarpefossen - prosjektet kan være samlende, det er ikke kontroversielt og er gjennomførbart - prosjektet kan være samfunnsmessig lønnsomt og bør løftes opp som et nasjonalt prestisjeprosjekt - prosjektet kan gi utfordringer som utvikling av nye laksetrapper - prosjektet kan utløse nye studier i Hedmark innen ferskvannsfisk - en sjølgående laksestamme i Glomma krever konsekvensutredning og forutsigbarhet gjennom tilstrekkelig finansiering, direkte fra statsbudsjettet, fylkeskommunen, berørte kommuner og næringslivet i regionen. Forslag til vedtak Fylkesrådet bes forberede en sak som skal føre til at en sjølgående og levedyktig laksestamme i Glomma blir et nasjonalt næringspolitisk prosjekt.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 Saknr. 13/5745-3 Saksbehandler: Øivind Nyhus SAK 31/13 RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL I ØSTNORSK FILMSENTER AS OG FILM3 AS Saksnr.: Utvalg Møtedato 11/13 Kontrollutvalget 16.04.2013 31/13 Fylkestinget 10.06.2013 Kontrollutvalgets innstilling til vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar rapporten fra selskapskontrollen i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS til orientering. Behandling/vedtak i Kontrollutvalget den 16.04.2013 sak 11/13 Behandling: Hedmark Revisjon IKS presenterte revisjonsrapporten. I samsvar med sekretariatets forslag fattet kontrollutvalget følgende enstemmige Vedtak: Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar rapporten fra selskapskontrollen i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS til orientering.

Sak 31/13 Trykte vedlegg: Innlandet revisjon IKS og Hedmark Revisjon IKS: Rapport fra selskapskontroll i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS. Hamar, 22.03.2013

Sak 31/13 S A K S U T R E D N I N G: RAPPORT FRA SELSKAPSKONTROLL I ØSTNORSK FILMSENTER AS OG FILM3 AS Bakgrunn. Kontrollutvalget i Hedmark fylkeskommune fattet i møte 13.03.12 sak 12/12 følgende vedtak: 1. Det gjennomføres i 2012 selskapskontroll i Film3 AS og Østnorsk Filmsenter AS. 2. Utgiftene til selskapskontrollen fordeles likt mellom Oppland og Hedmark fylkeskommuner. 3. Det forutsettes at Hedmark Revisjon IKS og Innlandet Revisjon IKS selv organiserer den praktiske gjennomføringen av arbeidet. 4. Bestillingen av selskapskontrollen refereres i kontrollutvalget. Vedtak med tilsvarende innhold ble fattet i kontrollutvalget i Oppland fylkeskommune 25.01.12 sak 4/12. Fakta. Problemstillingene for prosjektet har vært følgende: Eierskapskontroll: 1. Fører Oppland og Hedmark fylkeskommuner kontroll med sine eierinteresser i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS? a. Hvilke rutiner har fylkeskommunene etablert for å følge opp og evaluere sine eierinteresser i selskapene? b. Er rutinene gode nok, og blir de fulgt? 2. Utøves fylkeskommunenes eierinteresser i samsvar med fylkestingenes vedtak og forutsetninger, aktuelle lovbestemmelser og etablerte normer for god eierstyring og selskapsledelse? Forvaltningsrevisjon: 1. Hva er bakgrunnen og begrunnelsene for den endringen som ble gjort i regnskapsføringen i 2009, bl.a. gå inn på om forholdet til mulig skatteplikt kan ha hatt betydning? 2. I hvilken grad gir dagens regnskapspraksis muligheter for innsyn, styring og kontroll med bruken av selskapenes midler?

Sak 31/13 Revisjonsselskapenes vurderinger og konklusjoner, slik de framgår av rapportens sammendrag, går ut på følgende: Eierskapskontroll: Oppland fylkeskommune fører gjennom eierskapsutvalget og årlig behandling av eiermeldinger kontroll med sine eierinteresser i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS. Fylkeskommunen mangler rutiner mht avklaring av saker før generalforsamling og det er svakheter mht oppfølging av rutiner for rapportering til politisk nivå i etterkant av generalforsamlinger. For Hedmarks fylkeskommunes vedkommende er det etter hva vi forstår ikke etablert rutiner for avklaring av saker med politisk nivå i forkant av generalforsamling, eller rapportering tilbake til fylkesordfører (fylkesting) eller fylkesråd i etterkant av generalforsamling. Vedtak i Hedmark Fylkestings sak 26/09 pkt. d er ikke i samsvar med vedtektsendring gjennomført for de to filmselskapene i løpet av 2012. Vedtektsendringene medfører at filmselskapene ikke har et økonomisk formål og at det ikke kan tas ut utbytte fra selskapene. I det nevnte vedtaket er det forutsatt at de to filmselskapene skal kommersialiseres over tid. Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS drives i det alt vesentligste i samsvar med de to fylkeskommunenes vedtak og forutsetninger. Film3 AS har ikke etablert bransjeråd i samsvar med vedtak i FT-sak 13/09 (Oppland) og FT-sak 26/09 (Hedmark). Styret i Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS har ikke registrert seg i www.styrevervregister.no. Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS har etterlevd bestemmelsene i aksjelovens kapittel 5 og 6, om hhv generalforsamlingen og selskapets ledelse, så langt de er undersøkt. Styreleder fikk i fullmakt til å stemme på vegne av Hedmark fylkeskommune på generalforsamling i Film3 AS i 2012. Forholdet er ikke heldig, uten at det kan sies å være i direkte strid med aksjeloven. Forholdet er for øvrig ikke i samsvar med KS Bedrift sine styrevettsregler fra 2008. Eier som ikke kan møte på generalforsamlingen bør fortrinnsvis gi fullmakt til en annen eier. Forvaltningsrevisjon: (noe forkortet): Etter vårt syn blir ikke aktiviteten i selskapene synliggjort i resultatregnskapet eller i note til regnskapet. I regnskapet framkommer kun driftsinntekter som omfatter en liten del av de samlede inntektene til selskapet, og som det er vanskelig å se hvor stammer fra. Det kan derfor være risiko for manglende styring og kontroll med bruken av midlene. Av høringssvaret fra Østnorsk Filmsenter går det fram at praksis for føring av regnskapet er endret med virkning fra 2012. Her framkommer alle utgifter og inntekter, herunder tilskudd. Vi har fått bekreftet at også Film3 har endret regnskapspraksis på samme måte.

Sak 31/13 Det er i rapporten gitt følgende anbefalinger: Oppland fylkeskommune bør vurdere om sammensetningen av eierskapsutvalget bør tilsvare styrkeforholdet mellom posisjon og opposisjon i fylkestinget. Hedmark fylkeskommune bør vurdere å etablere rutiner for hvordan eierskapet skal følges opp gjennom året. Rutinen bør inneholde fremgangsmåte for å avklare saker i forkant av generalforsamlinger og rapportering tilbake til politisk nivå etter generalforsamling. Eierskapsutvalget i Oppland fylkeskommune bør sørge for at: det etableres rutine for avklaring av saker i forkant av generalforsamlinger etablert rapporteringsrutine i etterkant av generalforsamlinger etterleves de mottar protokoll fra alle generalforsamlinger, og at protokollene blir journalført i fylkeskommunens saksbehandlingssystem. Det vises til vedlagte rapport. Fylkesrådet I Hedmark fylkeskommune skriver i sin høringsuttalelse av 06.03.13, jf. vedlegg til rapporten, blant annet: For Hedmark fylkeskommunes vedkommende er det nevnt at det ikke er etablert rutiner for avklaring av saker på politisk nivå i forkant av generalforsamling, og heller ikke for tilbakerapportering i etterkant. Revisor anbefaler at det etableres slike rutiner for hvordan eierskapet kan følges opp gjennom året. Fylkesrådet er enig i revisjonens anbefaling, og slik rutine er allerede etablert gjennom opprettelse av administrativt eiersekretariat fra 1.1.13 som støtte for fylkesrådets løpende eierskapsoppfølging. I revisjonens rapport påpekes også at det er manglende samsvar mellom den vedtektsendring som ble vedtatt på selskapenes generalforsamlinger våren 2012 og fylkestingets vedtak i sak 26/09 punkt d. Vedtektsendringen medførte at filmselskapene ikke har et økonomisk formål og at det ikke kan tas ut utbytte. I nevnte fylkestingsvedtak punkt d fremgår det at driften av selskapene på sikt bør tilstrebe å være kommersiell. Fylkesrådet finne i likhet med revisjonen at det manglende samsvar på dette punktet mellom eiers vedtak og selskapets vedtekter er uheldig, og vil se på hvordan dette skal kunne løses. I høringsuttalelsen fra Oppland fylkeskommune av 13.03.13, jf. vedlegg til rapporten, heter det blant annet: Innlandet revisjon peker på at Oppland fylkeskommunes oppfølging av selskapene har en mer improvisert form enn det som oppleves fra Hedmarks side. Fylkesrådmannen vil vurdere en gjennomgang av organisering og rutiner for å sikre en tilfredsstillende oppfølging, som samtidig gir en best mulig måloppnåelse kulturelt og næringsmessig. En styringskonferanse tilsvarende det Hedmark fylkeskommune avholder årlig kan være én tilnærmingsmåte. Den politiske representasjonen i Oppland fylkeskommunes Eierskapsutvalg har vært drøftet i utvalgets møte 17.09.12. Det ble vedtatt at Eierskapsutvalget skal bestå av politisk ledelse i Oppland fylkeskommune og i tillegg opposisjonsleder, til sammen seks personer.

Sak 31/13 Vurdering. Det framgår ovenfor at Østnorsk Filmsenter AS og Film3 AS med virkning fra 2012 har endret praksis for føring av regnskapet, slik at alle utgifter og inntekter, herunder tilskudd framkommer. Sekretariatet mener dette gir bedre muligheter for innsyn, styring og kontroll med bruken av selskapenes midler, jf. problemstillingene referert foran. Revisjonen anbefaler at Hedmark fylkeskommune vurderer å etablere rutiner for hvordan eierskapet skal følges opp gjennom året. Ifølge fylkesrådet er slik rutine etablert gjennom opprettelse av administrativt eiersekretariat fra 1.1.13 som skal være en støtte for fylkesrådets løpende eierskapsoppfølging. Anbefalingen fra revisjonen synes således etterkommet.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 Saknr. 13/6082-4 Saksbehandler: Trond Rebne SAK 32/13 Økonomi- og aktivitetsrapportering per 1.tertial 2013 Saksnr.: Utvalg Møtedato 122/13 Fylkesrådet 22.05.2013 32/13 Fylkestinget, komitebehandling 03.06.2013 32/13 Fylkestinget 10.06.2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning Behandling/vedtak i Fylkesrådet den 22.05.2013 sak 122/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget tar økonomi- og aktivitetsrapporten til etterretning

Sak 32/13 Trykte vedlegg: - Økonomi- og aktivitetsrapport per 1.tertial 2013 Hamar, 16.05.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Sak 32/13 S A K S U T R E D N I N G: Budsjettgrunnlaget fremgår av Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjettet for 2013, vedtatt av Fylkestinget i møte 10.12.2012 (Ft-sak 95/13). I møte 11.02.2013 vedtok Fylkesrådet spesifisering av driftsbudsjettet for 2013 på 3-sifret ansvar og hovedtjeneste (Fråd-sak 24/13). Mål/delmål for fylkeskommunens virksomhet fremgår av Økonomiplan 2013-2016/ Årsbudsjett 2013 under den enkelte hovedtjeneste og er også tatt inn i tertialrapporteringen. Kommentarer og i den grad det er mulig også konkrete resultater pr. 1.tertial er tatt inn i sammenheng med tabellene. Fylkeskommunens økonomiske situasjon ved utgangen av 1.tertial indikerer balanse for 2013. I Kommuneproposisjonen 2014 som ble lagt fram 7. mai 2013, er anslaget for kommunesektorens skatteinntekter 2013 holdt uendret. Bakgrunnen for dette er bl.a. en lønnvekst som er lavere enn forutsatt i statsbudsjettet for 2013. Fylkesrådet har derfor heller ikke i denne omgang funnet grunnlag for å endre fylkeskommunens skatteanslag for 2013. Likviditetsutviklingen gjennom første tertial har vært tilfredsstillende og i gjennomsnitt noe bedre enn i de foregående årene. I første tertial har gjennomsnittlig likviditetsbeholdning vært på omtrent 595 mill. kroner, mens den var på om lag 535 mill. kroner i tilsvarende periode i 2012. Økningen i andelen av fylkeskommunens lånegjeld med flytende rente og noe fallende pengemarkedsrenter i første tertial gir grunnlag for å anslå at brutto renteutgifter for fylkeskommunens lånegjeld vil kunne bli noe mindre enn anslått i årsbudsjettet. Imidlertid medfører lavere pengemarkedsrenter i forhold til anslagene i årsbudsjettet også at blant annet rentekompensasjonen for transporttiltak og skoleutbygging vil kunne bli mindre enn beregnet i årsbudsjettet. Samlet sett anslås det på nåværende tidspunkt at netto renteutgifter for disse forholdene vil kunne bli omtrent som budsjettert. Når det gjelder fylkesveginvesteringer ligger prognosen ca. 36 millioner kroner over disponibel ramme for året. Forventet merforbruk skyldes i hovedsak en kombinasjon av kostnadsoverskridelser og forseringer under programområde Mindre utbedringer som i h t FT Sak 31/12 om status og gjennomføring av Handlingsprogram 2010-13 og innspill til HP 2014-17 må sluttfinansieres i 2014. For øvrig er utviklingen på bygningsmessige investeringer stort sett som forutsatt.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 Saknr. 12/965-34 Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 33/13 Budsjettjustering 2013 - investeringer Saksnr.: Utvalg Møtedato 123/13 Fylkesrådet 22.05.2013 33/13 Fylkestinget, komitebehandling 03.06.2013 33/13 Fylkestinget 10.06.2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett 2013 endres som følger: 1. Investeringsbudsjett økes i 2013 med 50,0 mill. kroner og fordeler seg på følgende måte: - Storhamar vgs, kjøp av biltilsynstomta, 14,0 mill. kroner - Fylkesveginvesteringer, merforbruk, 36,0 mill. kroner. Midlene dekkes inn gjennom tilsvarende reduksjon av investeringsrammen for fylkesveger i 2014. 2. Endringene i investeringene finansieres med økt låneopptak i 2013 på 50,0 mill. kroner Behandling/vedtak i Fylkesrådet den 22.05.2013 sak 123/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt.

Sak 33/13 Vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkeskommunens årsbudsjett 2013 endres som følger: 3. Investeringsbudsjett økes i 2013 med 50,0 mill. kroner og fordeler seg på følgende måte: - Storhamar vgs, kjøp av biltilsynstomta, 14,0 mill. kroner - Fylkesveginvesteringer, merforbruk, 36,0 mill. kroner. Midlene dekkes inn gjennom tilsvarende reduksjon av investeringsrammen for fylkesveger i 2014. 4. Endringene i investeringene finansieres med økt låneopptak i 2013 på 50,0 mill. kroner Utrykte vedlegg: - Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013 Hamar, 25.04.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Sak 33/13 K O R T U T G A V E Budsjettjustering 2013 - investeringer I fylkestingets opprinnelige vedtatte budsjett for 2013 ble det vedtatt et investeringsvolum på 426,4 mill. kroner. I denne saken fremmer fylkesrådet forslag om å øke dette ytterligere med 50,0 mill. kroner, til 476,4 mill. kroner. Endringene er fordelt på følgende måte: - Storhamar vgs, erverv av biltilsynstomta (jf FT-sak 26/13) 14,0 mill. kroner - Fylkesveginvesteringer, merforbruk 2013 36 mill. kroner. Midlene dekkes inn gjennom tilsvarende reduksjon av investeringsrammen for fylkesveger i 2014. Endringene i investeringene foreslås dekket ved økt låneopptak. Storhamar vgs, erverv av biltilsynstomta (tidligere Hamar trafikkstasjon) Biltilsynstomta eies av Statsbygg, og er i dag det eneste tomteområdet som kan gi grunnlag for en fremtidig utvidelse av Storhamar videregående skole ved samme lokasjon. Med grunnlag i FT-sak 15/07, er det gjort flere henvendelser til Statsbygg med sikte på å få ervervet biltilsynstomta som grenser mot Storhamar videregående skole. Statsbygg har tilbudt Hedmark fylkeskommune å erverve tomta til 14 mill. kr, som er takst og som er basert på at biltilsynstomta benyttes til formålet «Offentlig/anlegg for idrett, sport og lek». Tilbudet er også basert på en videresalgsklausul som innebærer at Statsbygg sikrer seg fortjenesten ved ev. omregulering og salg av biltilsynstomta helt eller delvis til privat formål. I FT-sak 23/13 godkjente fylkestinget kjøp av biltilsynstomta. Fylkesveginvesteringer, merforbruk 2013 Det var i 2012 et merforbruk under fylkesveginvesteringer på 14,2 mill. kroner, som i stor grad skyldes kostnadsoverskridelser på fv.24 Malungen Sjøenden. Dette merforbruket er saldert mot investeringsrammen for 2013. Vegvesenets prognose for 2013 overstiger saldert investeringsramme med 36 mill. kroner. Fylkesrådet foreslår å dekke opp merforbruket i 2013, slik at gjennomføringen av øvrige prosjekt vil gå som planlagt og at tilleggskrav som følge av forsinkelser unngås. Ettersom prosjektene med kostnadsoverskridelser er oppført i forslag til handlingsprogram 2014-2017 med reviderte kostnadsoverslag, kan beløpet på 36 mill. kroner reduseres på disse prosjektene i 2014 uten at det får konsekvenser for handlingsprogrammet forøvrig.

Sak 33/13 S A K S U T R E D N I N G: Budsjettjustering 2013 - investeringer Innledning I fylkestingets opprinnelige vedtatte budsjett for 2013 ble det vedtatt et investeringsvolum på 426,4 mill. kroner. I denne saken fremmer fylkesrådet forslag om å øke dette ytterligere med 50,0 mill. kroner, til 476,4 mill. kroner. Endringene er fordelt på følgende måte: - Storhamar vgs, erverv av biltilsynstomta (jf FT-sak 26/13) 14,0 mill. kroner - Fylkesveginvesteringer, merforbruk 2013 36 mill. kroner. Midlene dekkes inn gjennom tilsvarende reduksjon av investeringsrammen for fylkesveger i 2014. Endringene i investeringene foreslås dekket ved økt låneopptak. Investeringer og finansiering endringer i 2013 Storhamar vgs, erverv av biltilsynstomta (tidligere Hamar trafikkstasjon) Fylkestinget vedtok i sak 15/07 benevnt Hamar katedralskole - Opsjon for 2. byggetrinn - Skolebruksplan for region 3 - Fremtidig behov for elevplasser blant annet at nabotomten til Storhamar videregående skole, - biltilsynstomta, søkes ervervet. Biltilsynstomta eies av Statsbygg, og er i dag det eneste tomteområdet som kan gi grunnlag for en fremtidig utvidelse av Storhamar videregående skole ved samme lokasjon. Med grunnlag i FT-sak 15/07, er det gjort flere henvendelser til Statsbygg med sikte på å få ervervet biltilsynstomta som grenser mot Storhamar videregående skole. Statsbygg har tilbudt Hedmark fylkeskommune å erverve tomta til 14 mill. kr, som er takst og som er basert på at biltilsynstomta benyttes til formålet «Offentlig/anlegg for idrett, sport og lek». Tilbudet er også basert på en videresalgsklausul som innebærer at Statsbygg sikrer seg fortjenesten ved ev. omregulering og salg av biltilsynstomta helt eller delvis til privat formål. I FT-sak 26/13 godkjente fylkestinget kjøp av biltilsynstomta og at kjøpet finansieres ved låneopptak. Fylkesveginvesteringer, merforbruk 2013 Det var i 2012 et merforbruk på fylkesveginvesteringer på 14,2 mill. kroner som er saldert mot investeringsrammen for 2013. Vegvesenets prognose for 2013 overstiger saldert investeringsramme med 36 mill. kroner. Prognosen er basert på betalingsplaner fra entreprenørene og er knyttet til prosjektene: Fv 653 Engerdalsetra-Sølenkletten Fv 24 Malungen-Sjøenden Fv 290 Åkroken-Skjuleng 6,7 mill. kroner 20,0 mill. kroner 8,6 mill. kroner

Sak 33/13 Utfordringen i 2013, som er siste året i handlingsprogramperioden 2010-13, er å få sluttfinansiert kostnadsøkningen på ovennevnte prosjekter uten at det går ut over nye prosjekt som startes opp i 2013. Det er derfor nødvendig å se to år under ett. En tilpasning av aktivitetsnivået til saldert investeringsramme for 2013 vil medføre at pågående prosjekt bremses opp. Dette er uheldig og vil utvilsomt medføre krav om dekning av økte riggkostnader og de komplikasjoner forsinkelse medfører for entreprenørene, siden avtalt gjennomføringsplan endres. Tiltak som startes i år er i første rekke gang- og sykkelvegprosjekter langs fv 2, 3 og 5 på Brøttum, fv 79 Aslak Bolts gate v/maxi. Disse prosjektene har kommet så vidt langt i anbudsprosessen at utsettelse vil medføre kostnadsøkninger ut over den generelle prisstigningen. En forskyvning av gang- og sykkelvegprosjektene i tid vil dessuten medføre endringer i Handlingsprogrammet for 2014-17 som nå er ute på høring. Av hensyn til årsavslutningen i 2013 og kostnadsbildet totalt sett vil en løsning hvor fylkeskommunen foretar forskyvning mellom år når det gjelder veginvesteringer og bevilger ekstra midler mot tilsvarende reduksjon i 2014, være å foretrekke. Ettersom prosjektene med overskridelser er oppført i forslag til handlingsprogram 2014-2017 med reviderte kostnadsoverslag, kan et beløp på 36 mill. kroner reduseres for disse prosjektene i kommende handlingsprogram uten at det får konsekvenser. Fylkesrådet foreslår å dekke opp merforbruket i 2013, slik at gjennomføringen av øvrige prosjekt vil gå som planlagt og at tilleggskrav som følge av forsinkelser unngås. Finansiering av investeringene Investeringsendringene på til sammen 50,0 mill. kroner foreslås dekket ved økt låneopptak.

HEDMARK FYLKESKOMMUNE Fylkestinget Møte 10.06.2013 Saknr. 13/6651-1 Saksbehandler: Hilde Anette Neby SAK 34/13 Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014-220.000 i 2020, foreløpige rammebetingelser og investeringsopplegg Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/13 Fylkesrådet 22.05.2013 34/13 Fylkestinget, komitebehandling 03.06.2013 34/13 Fylkestinget 10.06.2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget legger til grunn at det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014. Behandling/vedtak i Fylkesrådet den 22.05.2013 sak 124/13 Behandling: Fylkesrådets innstilling enstemmig bifalt. Vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: Fylkestinget legger til grunn at det foreløpige økonomiske opplegget som beskrives i saken brukes som grunnlag for strategier, satsingsområder og investeringsopplegg for det videre arbeidet med for Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014.

Sak 34/13 Trykte vedlegg: - Tidsplanen for arbeidet med Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014, rev pr 24.04.2013 Utrykte vedlegg: - Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013 Hamar, 14.05.2013 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder

Sak 34/13 FYLKESRÅDETS VURDERING OG KONKLUSJON: Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014-220.000 i 2020, foreløpige rammebetingelser og investeringsopplegg Fylkesrådet legger her fram sine foreløpige vurderinger av en del sentrale forhold knyttet til utarbeidelsen av Økonomiplan 2014 2017/Årsbudsjett 2014. Utgangspunktet for vurderingene er basert på fylkesrådets tiltredelseserklæring, hvor ett av hovedmålene er å føre en politikk som fører til at vi har 220.000 innbyggere i 2020. Som fylkesrådet har redegjort for tidligere, er ett av hovedvirkemidlene her samarbeid. Fylkesrådet har i den forbindelse spesielt pekt på kommunene, som gjennom regionrådene, vil ha en sentral rolle i utformingen av politikken for å nå 220.000 innbyggere i 2020. Fylkesrådet konstaterer med stor tilfredshet at regionrådene har tatt utfordringen i forhold til målet om økt befolkningsvekst i Hedmark. Regionrådene har i sine strategi- og handlingsplaner satt seg mål å øke antall innbyggere som sammen nærmer seg fylkesrådets mål. For flere av de satsningsområder regionrådene har spesifisert, vil det være naturlig og nødvendig å samarbeide med fylkeskommunen, både politisk, faglig og økonomisk. Fylkesrådet vil i arbeidet med Økonomiplan 2014 2017/Årsbudsjett 2014 jobbe videre med å få fram konkrete samarbeidsprosjekter innenfor de områder hvor det er naturlig med fylkeskommunal deltakelse. I den regionale planstrategien er det definert fire prioriterte satsingsområder som det skal samarbeides om i kommende fireårsperiode: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Attraktivitet Klima, energi og naturressurser I regjeringens framlegg til Kommuneproposisjonen 2014 er det bl.a. bebudet en betydelig satsning til fornying og opprustning av fylkesvegene. Dette er innfasing av midler som er satt av i Nasjonal Transportplan 2014 2023. Fordelingen av disse midlene legges fram i statsbudsjettet for 2014. Det samme gjelder også fordeling av investeringsmidler, som i forbindelse med forvaltningsreformen i 2010 ble gitt en særskilt fordeling for perioden 2010 2013, bl.a. med bakgrunn i bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter for denne perioden. Det ble lagt opp til at midlene f.o.m. 2014 skulle fordeles etter objektive kriterier. En realvekst i midlene fylkeskommunene disponerer til vegformål vil kunne gjøre det mulig å forsere de prosjekter som nå ligger inne i framlegget til handlingsprogram for fylkesveger for perioden 2014 2017. Det er i Kommuneproposisjonen 2014 ikke foretatt noen beregninger av de økonomiske utslag dette vil gi for den enkelte fylkeskommune. Dette vil komme når statsbudsjettet 2014 legges fram. Fylkesrådet vil derfor komme tilbake til dette i opplegget til Økonomiplan 2014 2017/Årsbudsjett 2014.

Sak 34/13 K O R T U T G A V E Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014-220.000 i 2020, foreløpige rammebetingelser og investeringsopplegg Av tidsplanen for arbeidet med Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014, som ble delt ut til fylkestinget i deres møte i mars 2013, fremgår det at det skal utarbeides en strategi- /rammesak til juni-tinget. Dette skal så legges til grunn og være førende for det videre arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet til høsten. Det er forutsatt at man legger inntektsforutsetningene i kommuneproposisjonen til grunn i en slik strategi-/rammesak. Regjeringen la frem Kommuneproposisjonen 2014 den 7. mai 2013.

Sak 34/13 S A K S U T R E D N I N G: Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014-220.000 i 2020, foreløpige rammebetingelser og investeringsopplegg 1. Innledning Av tidsplanen for arbeidet med Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014, som ble delt ut til fylkestinget i deres møte i mars 2013, fremgår det at det skal utarbeides en strategi- /rammesak til juni-tinget. Denne saken legges til grunn og er førende for det videre arbeidet med økonomiplanen og årsbudsjettet til høsten. Det er forutsatt at man legger inntektsforutsetningene i kommuneproposisjonen til grunn i en slik strategi-/rammesak. Regjeringen la frem Kommuneproposisjonen 2014 den 7. mai 2013. Oppdatert tidsplan for økonomiplan/årsbudsjettprosessen følger som eget vedlegg til denne saken. 2. Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør Fylkeskommunen har to sentrale oppgaver å ivareta som tjenesteprodusent og som samfunnsutvikler. Det innebærer at fylkeskommunen har en sentral rolle i utøvelsen av regional politikk. Som tjenesteprodusent har fylkeskommunen ansvaret for videregående opplæring, fylkesveger, kollektivtransport og tannhelsetjenesten. Dette er viktige tilbud som også er med på å legge grunnlag for at Hedmark kan ha et desentralisert bosettingsmønster. Fylkesrådet ser det derfor som viktig, spesielt innenfor disse områdene, å føre en politikk som støtter opp om målsettingen om en god utvikling for alle i Hedmark. Fylkeskommunen er også gitt en sentral rolle som samfunnsplanlegger og planforvalter i henhold til plan- og bygningsloven. Fylkesrådet er opptatt av å utvikle fylkeskommunen som en viktig aktør i det regionalpolitiske samarbeidet og derigjennom fremstå som en sentral utviklingsaktør. Dette kan skje ved å delta i ulike prosesser og nettverk sammen med kommunene, næringslivet og andre aktører. Regional utvikling stimuleres gjennom samordning og samarbeid på tvers av institusjonsgrenser, blant annet gjennom samarbeid med privat sektor. En slik form for regionalt samarbeid vil kunne gi gode muligheter for å sikre økt vekst og gode levekår for de som skal arbeide og bo i Hedmark. Fylkesrådet mener fylkeskommunen har utviklet god kompetanse når det gjelder å koordinere samarbeidet på tvers av organisasjoner og forvaltningsnivåer.

Sak 34/13 De regionale planene er eksempler på styringsverktøy som er grunnlaget for koordinering av kommunenes og andre samarbeidsaktørers planlegging og gjennomføring av tiltak for regional samfunnsutvikling. Fylkesrådet vil understreke at det må legges til rette for god dialog i planprosesser ved utarbeidelsen av planene, for å sikre at de aksepteres av samarbeidsaktørene og at den ønskede samhandlingsgevinsten oppnås. Fylkesrådet mener at fylkeskommunen kan medvirke til å oppnå en balanse i samfunnsutviklingen gjennom de virkemidlene som fylkeskommunen rår over som regional utviklingsaktør og gjennom en mer direkte politisk styring i rollene som eier, forvalter og myndighetsutøver. Saker/prosesser som det for fylkesrådet vil være strategisk viktig politisk sett å jobbe med fremover i forhold til arbeidet med regional utvikling er bl.a. knyttet til: Forsvaret, videreutvikling og strukturendringer muligheter og konsekvenser for Hedmark. Her vil bl.a. oppfølging av stortingsmeldingen Kompetanse for en ny tid som ble lagt frem i mars 2013 bli viktig. Innlandsoffensiven - videre arbeid og oppfølging. Her vil fylkesrådet arbeide videre med konkretisering og hvordan den skal følges opp, herunder se på om det også er andre områder enn skog og tre som man kan enes om.. Utvikling av høyskole/universitet, herunder bl.a. oppfølging av FT-sak 18/13 om etablering av og avsetning av midler til et høgskole/universitetsfond i Hedmark. Sykehusstruktur og oppfølging av prosessen rundt det. Attraktivitet. Fylkesrådet vil konkretisere hvordan en vil bruke de 4,5 mill. kroner som ble avsatt i årsbudsjett 2013 knyttet til attraktivitet. Næringsutvikling økt fokus på utvikling der vi har naturgitte fortrinn satsing på sterke klynger og fagmiljøer som motorer. 3. Befolkningsmålet om 220.000 innbyggere i 2020 Fylkesrådet har som ett av hovedmålene i sin politiske plattform å føre en politikk som fører til at vi i 2020 har 220.000 innbyggere i Hedmark. Dette er en ambisiøs målsetting, spesielt ut i fra at mange av de virkemidler som er aktuelle disponeres av andre enn fylkeskommunen (kommuner, stat, andre fylkeskommuner, næringsliv, mv.). Noe av nøkkelen for å få økt bosetting i fylket, er derfor samarbeid. I den regionale planstrategien er det med bakgrunn i regionale utviklingstrekk og utfordringer definert følgende prioriterte satsingsområder som det skal samarbeides om i kommende fireårsperiode: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Attraktivitet Klima, energi og naturressurser

Sak 34/13 Planstrategien legger det overordnede strategiske grunnlaget for fylket. Som styringsdokument skal den danne grunnlaget for arbeidet med vekst og utvikling i Hedmark de kommende år. Gjennom samarbeid, spesielt på de fire definerte satsingsområdene, skal vi oppnå bedre kultur for læring, bedre kommunikasjoner og økt attraktivitet i fylket. I løpet av prosessen med å utvikle regional planstrategi ble arbeidet med tre regionale planer igangsatt, regional plan for opplevelsesnæringer, regional samferdselsplan og regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg er det igangsatt et arbeid for å utvikle en regional plan for kompetanse og næringsutvikling. Dette er planer som skal bygge opp under utvikling i Hedmark og Innlandet. 3.1 Fylkeskommunens overordnede mål I Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013 ble det forelagt en målstruktur bestående av overordnede mål og hovedmål samt delmål og resultatindikatorer innenfor hvert hovedmål. Fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør og tjenesteutøver, fylkesrådets tiltredelseserklæring, nasjonale føringer og regional planstrategi var utgangspunktet for videreutviklingsarbeidet. I gjeldende økonomiplan er det definert følgende overordnede mål (A-F) - sortert under hver av de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien, og der befolkningsmålet om 220.000 innbyggere i 2020 ligger som en overbygning: De overordnede målene skal bidra til at Hedmark fylkeskommune kan fylle sin rolle som regional utviklingsaktør. Kjernen i det regionale utviklingsansvaret er å skape en helhetlig og villet samfunnsutvikling i Hedmark fylkeskommune. Satsingsområde kompetanse og næringsutvikling A. Bidra til å høyne utdanningsnivået blant Hedmarks befolkning B. Bidra til å utvikle kompetanse som etterspørres av næringslivet i Hedmark og bidra til innovasjon og nyskaping som gir arbeidsplasser C. Bidra til internasjonalt samarbeid som styrker utvikling og innovasjon og tilfører Hedmarksamfunnet impulser og vekstkraft fra utlandet. Satsingsområde attraktivitet D. Gjennom høy attraktivitet og et godt omdømme, bidra til at en større andel av befolkningsveksten på Østlandet skjer i Hedmark. Satsingsområde infrastruktur E. Bidra til en sikker og fremdriftsrettet infrastruktur med god framkommelighet på veg, gode kollektivløsninger og sikkerhet for alle grupper. Satsingsområde klima, energi og naturressurser F. Bidra til at det regionale utviklingsarbeidet og tjenesteutviklingen skal være bærekraftig og tilpasset fremtidige klimautfordringer.

Sak 34/13 Disse satsingsområder og mål vil gi føringer for fylkesrådets forslag til prioriteringer og satsinger som skal innarbeides i Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014. Fylkesrådet vil også følge opp gjeldende økonomiplan, der det er lagt inn flere nye tiltak og satsninger knyttet opp mot de fire satsingsområdene i den regionale planstrategien. 4. Samarbeid som hovedvirkemiddel Hedmark har lange tradisjoner for å samarbeide med andre fylker. Oppland har vært den naturlige hovedpartneren i mange sammenhenger, slik som innen høyere utdanning, sykehusstruktur og samferdsel. Det er viktig at man fortsetter og videreutvikler samarbeidet på de arenaer der disse to fylkene kan stå sammen i samfunnsutviklingen. Sør-Trøndelag og Hedmark har også lange tradisjoner for samarbeid i fjelltraktene de to fylkene har felles, for eksempel gjennom regionrådet for Fjellregionen. Hedmark har også etablert et godt samarbeid med Värmland og Dalarne siden det første Interregprogrammet startet i 1995. Videre har vi et godt samarbeid med de fire regionrådene i fylket. Befolkningsveksten på det sentrale Østlandet gjør at forbindelsen sørover mot Oslo og Akershus fremstår som særlig viktig å fokusere på i tiden fremover. Med tanke på regionforstørring og befolkningsvekst vil det være fordelaktig at Hedmark i større grad i tiden fremover samarbeider med Oslo og Akershus. I den sammenheng er fylkestingets tilslutning gjennom FT-sak 20/13 om søknad om medlemskap i Osloregionen viktig. 4.1 Regionene I Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013 ble det skrevet at fylkesrådet ville komme tilbake til fylkestinget med en skisse for hvorledes måltallet om 220.000 innbyggere vil kunne brytes ned på regionnivå. De ulike regionrådene har i sine strategi- og handlingsplaner fulgt opp ambisjonen og målet om befolkningsvekst, og der alle har tallfestet sine egne måltall: Hamarregionen: «Hamarregionen 100.000» Glåmdalsregionen: «60.000 i 2020» Sør-Østerdalsregionen: «40.000 i 2020» Fjellregionen: «25.000 i 2020 klart vi kan» Videre har regionrådene i sine strategi- og handlingsplaner frem mot 2015 og 2016 definert sine hovedsatsingsområder man ønsker å fokusere det politiske samarbeidet i regionen på som skal bygge opp under den regionale planstrategien og målet om befolkningsvekst i Hedmark. Disse er:

Sak 34/13 Hamarregionen: Kompetanse og næringsutvikling Infrastruktur Profilering/Markedsføring Sør-Østerdalsregionen: Kompetanse Næringsutvikling Infrastruktur Folkehelse Glåmdalsregionen: Kompetanse Samferdsel Innbyggerrekruttering og næringsutvikling Fjellregionen: Næringsutvikling Rekruttering Kompetanseutvikling Kultur og idrett Infrastruktur Helse Basert på regionrådenes mål om befolkningsvekst fram til 2020, viser disse følgende tall (for Fjellregionen er veksten anslått forholdsmessig for Hedmarks-kommunene): SSB's middels nasjonal vekst %-vekst fra 2012 Antall % Glåmdal 53 339 55 662 2 323 4,4 % 60 000 12,5 % 4 338 Hedmarken 89 645 96 538 6 893 7,7 % 100 000 11,6 % 3 462 Nord-Østerdal 15 299 15 928 629 4,1 % 16 500 7,9 % 572 Sør-Østerdal 35 436 37 774 2 338 6,6 % 40 000 12,9 % 2 226 Sum, Hedmark 193 719 205 902 12 183 6,3 % 13,5 % 26 000 216 500 11,8 % 10 598 1)Utgangen av 2020 31.12.2012 2020 1) Endring 2012/20 Vekst for å nå 220.000 i 2020 Regionenes planer 2020 Avvik - SSB's prognose Som det fremgår, summerer måltallene for regionene seg til 216.500, dvs. 3.500 lavere enn målet på 220.000. 5. Overordnede økonomiske rammebetingelser Foreløpige økonomiske rammebetingelser for planperioden 2014 2017 vil bygge på: Anslagene i regjeringens forslag til Kommuneproposisjon 2014 om vekst i fylkeskommunenes frie inntekter i 2014. Anslått vekst for resten av planperioden 2015-2017 ut i fra bl.a. framskrivinger av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkningen og for aldersgruppen 16-18 år. Fylkesrådets endelige forslag Økonomiplan 2014-2017/Årsbudsjett 2014 vil baseres på anslagene i regjeringens forslag til statsbudsjett som kommer til høsten (14. oktober).

Sak 34/13 5.1 Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2013 og kommuneproposisjon for 2014 Regjeringen la 7. mai 2013 fram Kommuneproposisjonen 2014 og Revidert nasjonalbudsjett 2013, jf hhv Prop. 146 S (2012-2013) og Meld.St.2 (2012-2013). Fylkesrådet vil her gi en kort oppsummering av de punktene som er av vesentlig betydning for økonomien i Hedmark fylkeskommune. Stortingets behandling av kommuneproposisjonen og revidert nasjonalbudsjett vil finne sted i juni 2013. Som følge av den korte tiden siden fremleggelsen av kommuneproposisjonen, har fylkesrådet hatt begrensede muligheter til å gå særlig detaljert inn i saken. Det som vi har hatt fokus på for Hedmark fylkeskommune er i første rekke knyttet til: Endringer i det økonomiske opplegget for 2013. Det økonomiske opplegget for 2014, spesielt med utgangspunkt i bebudede økte ressurser til fylkesveger samt endrede fordelingsnøkler. Endringer i det økonomiske opplegget for 2013 I Nasjonalbudsjettet 2013 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 anslått til 4,1 mrd. kroner, tilsvarende 1,1 pst. Veksten i de frie inntektene ble anslått til 2,3 mrd. kroner, tilsvarende 0,8 pst. Veksten ble regnet i forhold til daværende anslag på regnskap for 2012, det vil si at det var tatt hensyn til at anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2012 var oppjustert med vel 2,6 mrd. kroner i Nasjonalbudsjettet 2013. Etter at Nasjonalbudsjettet 2013 ble lagt fram har det kommet ny informasjon av betydning for anslaget for kommunesektorens inntekter i 2013. Dette er blant annet følgende: Regnskapstall for 2012 viser at inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren ble drøyt 0,7 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. Isolert sett tilsier dette høyere skatteinntekter i 2013 enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. Anslaget på lønnsvekst i 2013 er nedjustert fra 4 pst. til 3½ pst. i Revidert nasjonalbudsjett 2013. Nedjusteringen av lønnsveksten bidrar til å trekke ned veksten i skatteinntektene. Etter en samlet vurdering er anslaget i Nasjonalbudsjettet 2013 på inntekts- og formuesskatt til kommunesektoren ikke endret. Kostnadsdeflatoren er som følge av lavere anslått lønnsvekst nedjustert med 0,3 prosentenheter til 3,0 pst. Denne nedjusteringen bidrar til å trekke opp kommunesektorens reelle inntektsvekst fra 2012 til 2013 med drøyt 1 mrd. kroner. Inntektene fra eiendomsskatt i 2012 ble 0,6 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2013. Det høyere nivået på eiendomsskatten er videreført i anslagene for 2013. Samlet sett anslås realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 til 4,9 mrd. kroner, som er 0,8 mrd. kroner høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2013. Realveksten i frie inntekter i 2013 anslås til 2,4 mrd. kroner. Det er 0,1 mrd. kroner mer enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2013.

Sak 34/13 Veksten i frie inntekter må ses i sammenheng med anslåtte merutgifter for kommunesektoren knyttet til befolkningsutviklingen. Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anslo høsten 2012 at kommunesektoren i 2013 ville få merutgifter på 3,4 mrd. kroner knyttet til befolkningsutviklingen. TBU har våren 2013 nedjustert anslaget for 2013 med 0,6 mrd. kroner. De budsjettmessige konsekvensene for Hedmark fylkeskommune for 2013 av de endringer som er beskrevet i Kommuneproposisjonen 2014, vil fylkesrådet komme tilbake til i egen budsjettjusteringssak i fylkestingets septembermøte. Det økonomiske opplegget for 2014 Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på mellom 6 og 6½ mrd. kroner. Av veksten i samlede inntekter legges det opp til at mellom 5 og 5½ mrd. kroner er frie inntekter. Dette tilsvarer en realvekst i frie inntekter på mellom 1,6 og 1,8 pst. Den varslede inntektsveksten må ses i sammenheng med konsekvenser av den demografiske utviklingen for kommunesektoren. Beregninger utført av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) indikerer at kommunesektoren kan få merutgifter i 2014 på om lag 3,3 mrd. kroner knyttet til den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 2,8 mrd. kroner må finansieres av frie inntekter. Anslagene er basert på uendret standard, dekningsgrad og effektivitet i tjenesteytingen, og er gitt disse forutsetningene et uttrykk for hva det vil koste kommunesektoren å bygge ut tjenestetilbudet for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Det understrekes at anslagene er usikre. Det heter videre i proposisjonen at den foreslåtte inntektsveksten legger til rette for styrking av det kommunale tjenestetilbudet. Eventuelle effektiviseringsgevinster som kommuner og fylkeskommuner oppnår, vil de i sin helhet beholde. Det vil kunne bidra til ytterligere styrking av tjenestetilbudet. Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får 1 mrd. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter. I Nasjonal transportplan 2014 23 er det satt av 10 mrd. kroner i planperioden til fornying og opprusting av fylkesveiene. ½ mrd. kroner av veksten i frie inntekter til fylkeskommunene er innfasing av disse midlene i 2014. Midlene gis som rammetilskudd med en særskilt fordeling i inntektssystemet. Inntektsveksten for 2014 som varsles i Kommuneproposisjonen, er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013 (kap. 3). Det innebærer at regjeringen nå varsler et nivå på kommunesektorens inntekter i 2014. Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens inntekter i 2013 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober, vil derfor inntektsveksten for 2014 som nå varsles kunne bli endret. I statsbudsjettet 2014 vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i 2014. På vanlig måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene for 2014 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet 2014. Skattøren fastsettes blant annet på grunnlag av gjeldende målsetting om at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.

Sak 34/13 I 2013 forventes det at pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene fortsatt vil ligge på et høyt nivå. Finanstilsynet har besluttet at pensjonsordningene med virkning fra 2014 må beregne pensjonspremier og avsetningsbehov ut fra et nytt dødelighetsgrunnlag som tar høyde for økt levealder. Dette øker kravene til pensjonspremier og pensjonsavsetninger fra 2014. Departementet vil senere i år fastsette forutsetningene for beregning av de regnskapsmessige pensjonskostnadene for 2014. 5.2 Økonomiske konsekvenser av kommuneproposisjonen for Hedmark fylkeskommune I Kommuneproposisjonen 2014 er det ikke gjort beregninger tilsvarende i Kommuneproposisjonen 2013, hvor det ble gitt anslag for inntektsveksten for den enkelte fylkeskommune. I beregninger som KS har kommet med i mail av 13. mai 2013, framgår det at Hedmark fylkeskommune under bestemte forutsetninger vil få en realvekst i de frie inntekter for 2014 på nærmere 100 mill. kroner. Vel halvparten av realveksten kommer fra styrkingen og omfordelingen av midler til fylkesveger. For 2014 foreslås fylkeskommunenes midler til fylkesveiene styrket med 0,5 mrd. kroner, og er begrunnet ut i fra et ønske om fornying og opprustning. Dette er starten på innfasing av 10 mrd. som er avsatt i Nasjonal transportplan 2014 23. Det vil videre bli endring i fordelingen mellom fylkeskommunene av samferdselsmidlene. Dette har sin bakgrunn i forvaltningsreformen i 2010 hvor ansvaret for bl.a. «øvrige riksveger» ble overført fylkeskommunene. Disse midlene ble gitt en særskilt fordeling i perioden 2010 2013, blant annet med bakgrunn i bindinger knyttet til allerede vedtatte investeringsprosjekter i denne perioden. Det ble sagt at midlene fra og med 2014 skal fordeles etter objektive kriterier. I lys av at regjeringen har bestemt at framleggelsen av nytt inntektssystem for fylkeskommunene utsettes til kommuneproposisjonen 2015, vil regjeringen foreta en ny vurdering av fordelingen av midlene. Investeringsmidlene og styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kroner i 2010 er fordelt på grunnlag av vegstandard (forfall), veglengde, innbyggertall og bindinger knyttet til investeringsprosjekter som allerede var igangsatt på tidspunktet da ansvaret for de nye vegene ble overført til fylkeskommunene. I tillegg er om lag 200 mill. kroner av rammen til investeringer fordelt skjønnsmessig. Bindingene på de igangsatte investeringsprosjektene utløper i 2013. Siden bindingene på investeringsprosjektene nå er utløpt, foreslås det å fordele midlene i 2014 etter veglengde vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Beregningene fra KS er gjort ut i fra at midlene fordeles 100 pst etter disse kriteriene. Det er også benyttet befolkningstall per 01.01.2013 og 01.07.2012 for beregning av rammetilskuddet. Erfaringsmessig har Hedmark fylkeskommune en svakere befolkningsvekst en

Sak 34/13 landet som helhet. Dette vil derfor medføre at veksten i rammetilskuddet blir noe lavere enn beregningene fra KS viser. 5.3 Forutsetninger om vekst i frie inntekter Ser en på befolkningsutviklingen i Hedmark, har denne i likhet med landets øvrige fylker vært positiv i de senere år. Følgende tabell viser befolkningsutviklingen i ettårs-perioden 01.04.2012 01.04.2013 for riket som helhet og fordelt på fylker (kilde: SSB): Befolkning 01.04.2012 01.04. 2013 Endring Antall % Riket 5 002 942 5 063 709 60 767 1,2 % Østfold 279 059 282 595 3 536 1,3 % Akershus 559 062 568 075 9 013 1,6 % Oslo 617 242 626 953 9 711 1,6 % Hedmark 192 970 193 722 752 0,4 % Oppland 187 209 187 301 92 0,0 % Buskerud 266 102 269 534 3 432 1,3 % Vestfold 236 892 239 111 2 219 0,9 % Telemark 170 166 170 865 699 0,4 % Aust-Agder 111 704 112 918 1 214 1,1 % Vest-Agder 174 723 176 669 1 946 1,1 % Rogaland 445 531 453 963 8 432 1,9 % Hordaland 492 308 499 710 7 402 1,5 % Sogn og Fjordane 108 304 108 696 392 0,4 % Møre og Romsdal 257 194 259 849 2 655 1,0 % Sør-Trøndelag 299 054 303 664 4 610 1,5 % Nord-Trøndelag 133 689 134 577 888 0,7 % Nordland 238 605 239 880 1 275 0,5 % Troms 159 156 160 917 1 761 1,1 % Finnmark 73 972 74 710 738 1,0 % Som det fremgår har Hedmark i denne perioden en befolkningsvekst, målt i prosent, på om lag 1/3 av veksten for riket. Med en tilsvarende befolkningsvekst i 2014, indikerer dette at Hedmarks del av veksten i rammetilskuddet for 2014 vil kunne bli på om lag tredjeparten av landsveksten. Dette vil i 2014 kunne gi en vekst i fylkeskommunens frie inntekter utenom overføringene til fylkesveger på om lag 15 mill. kroner. Etter fylkesrådets vurderinger, viser tallene for fylkets befolkningsutvikling at man i utgangspunktet bør ha en nøktern tilnærming til hva man skal basere seg på for frie inntekter som planleggingsgrunnlag for det kommende budsjettår og 4-årsperioden 2014 2017.

Sak 34/13 5.4 Foreløpige planleggingsrammer/drift for 2014-2017 - Hedmark fylkeskommune Med basis i foreliggende tall for framskrivning av befolkningen i Hedmark, både for totalbefolkningen og for aldersgruppen 16-18 år, ble det i vedtatt Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013 lagt til grunn en årlig vekst i de frie inntekter på ¼ % for perioden 2014-2016. Dette tilsvarer et beløp på ca. 6,0 mill. kroner årlig. En slik vekst gjorde det mulig å legge inn nye tiltak/satsinger utover i perioden, og i vedtatt Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013 ble det lagt inn følgende hovedsatsinger/nye tiltak: o «220.000 tiltak» (bl.a. utvikle attraktivitet v/stedsutvikling, markedsføring) o Flere elever fra skoleåret 2012/13, dekning o Styrking av minoritetsspråklig opplæring (fra 2014) o Vg4 Påbygg/generell studiekompetanse gradvis opptrapping fra 2013 og 2014 o Styrket kollektivsatsning (fra 2013) o Økt tilskudd til Hedmarken symfoniorkester (fra 2014) o Ungdoms OL 2016, gradvis opptrapping fra 2013 og hvert år i planperioden o Turneorganisasjonen, økt tilskudd fra 2013 med ytterligere styrking fra 2014 o Plan for opplevelsesnæringer - gradvis opptrapping fra 2013 og 2014 o Økning av ordinær drift/vedlikehold av skolebygg fra 2013, med ytterligere styrking i 2014 og 2015 o Styrking av ekstraordinært vedlikehold/fylkeskommunal bygningsmasse i 2013 og 2014 o Videreføring av grensetrafikken, togforbindelse Oslo-Stockholm over Kongsvinger/Charlottenberg (fra 2013) o Økt investeringssatsing, både i skolebygg og fylkesveger Grunnlaget for tilpasninger av driftsnivået og mulighetene for å skaffe økt handlingsrom til eventuelle nye tiltak/satsinger for neste planperiode 2014-2017 vil i vesentlig grad måtte være avhengig av å se på/gjøre vurderinger av: oppgaver/tiltak som kan reduseres, fases ut innsparinger/kostnadsreduksjoner strukturelle tiltak/endringer organisatoriske tiltak/endringer Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til en videreføring av eksisterende driftsrammer iht vedtatt Økonomiplan 2013-2016/Årsbudsjett 2013, og at eventuelt nye tiltak/satsinger prioriteres innenfor gjeldende rammer. Med bakgrunn i de signaler som er gitt i Kommuneproposisjonen 2014 om realvekst, må en forvente at Hedmark fylkeskommune vil få en vekst i de frie inntekter i 2014 ut over det som er lagt opp til i vedtatt økonomiplan. Denne veksten vil i utgangspunktet være knyttet til satsning innenfor samferdsel. Fylkesrådet vil komme tilbake til dette når den endelige fordeling er klar i forbindelse med statsbudsjettet for 2014. Da vil en også ha klart handlingsprogrammet for

Sak 34/13 fylkesveger 2014 17 som vil være rettesnor for fylkeskommunens veiprioriteringer i de nærmeste år. 6. Investeringer Fylkesrådet legger i utgangspunktet opp til å videreføre investeringsopplegget som er skissert i vedtatt økonomiplan 2013 2016. Dette betyr at det i økonomiplanperioden 2014 2017 legges opp til: Videreføring av midler til prosjektering, div. oppgraderinger i fylkeshuset, energiøkonomisering, universell utforming, brannforebyggende tiltak og fylkesveger. Sluttføring av prosjektene for Nord-Østerdal videregående skole og Storhamar videregående skole. Oppstart og sluttføring for prosjekt knyttet til Skarnes videregående skole, Trysil videregående skole og Ringsaker videregående skole. Oppstart av prosjektet for rehabilitering av Elverum videregående skole. Følgende oversikt viser investeringene i økonomiplanperioden 2014 2017 basert på en ren framskrivning i forhold til vedtatt økonomiplan 2013 2016. Som det fremgår, gir dette et samlet investeringsvolum i perioden på nærmere 1,6 mrd. kroner. Dette er ca. 100 mill. kroner lavere enn rammen i forrige økonomiplan og skyldes at et år med høyt investeringsvolum (2013) erstattes med et år med et noe lavere investeringsvolum (2017).

Sak 34/13 INVESTERINGER P rosjektets Bev. før BUDSJ. Tall i mill. 2013-kroner to t.ko stn. 2013 2013 2014 2015 2016 2017 14/17 FELLESTILTAK - Prosjekteringsmidler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 - Fylkeshuset, oppgraderinger, sikring 5,0 2,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 - Energiøkonomisering 9,5 1,5 1,5 1,5 1,5 0,5 5,0 SUM FELLESTILTAK 14,5 4,5 3,5 3,5 3,5 2,5 13,0 UTDANNING - Ny Nord-Østerdal videregående skole 420,9 240,0 180,9 0,0 0,0 0,0 - Elverum v.g., rehab. 435,0 0,0 3,0 100,0 100,0 100,0 303,0 - Trysil v.g., ventilasjonsanlegg, div. oppgraderinger 3,0 3,0 8,0 0,0 0,0 0,0 8,0 - Skarnes v.g., tilbygg 25,0 5,0 20,0 25,0 - Skoleinvesteringer, Region 3, forprosj. 10,0 0,0 Storhamar v.g. skole 126,0 25,0 15,0 51,0 35,0 86,0 Jønsberg v.g. skole, nytt verkstedbygg 35,0 35,0 0,0 0,0 Stange v.g. skole 14,0 14,0 0,0 0,0 Ringsaker v.g. skole 278,0 5,0 5,0 55,0 100,0 113,0 268,0 - Videregående skoler, oppgradering og univ. utform. 10,1 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 6,0 - Brannforebyggende tiltak 40,0 18,0 5,0 5,0 5,0 5,0 2,0 17,0 SUM UTDANNING 360,1 207,9 124,0 247,0 240,0 102,0 713,0 FYLKESVEGER ØKONOMIPLAN - Strekningsvise investeringer 36,7 - - Mindre utbedringer 91,5 - - Gang- og sykkelveger 50,6 - - Trafikksikkerhetstiltak 15,2 - - Miljøtiltak 5,0 - - Kollektivtrafikktiltak 1,7 - - Til disposisjon 3,0 - - Planlegging 10,3 - SUM FYLKESVEGER 214,0 214,0 214,0 214,0 214,0 856,0 SUM INVESTERINGSPROSJEKTER 426,4 341,5 464,5 457,5 318,5 1 582,0 Fylkesrådet påpeker at det knytter seg stor usikkerhet til utgiftsanslagene i investeringsbudsjettet. Spesielt for de to større skoleprosjektene i Elverum og Ringsaker vil bygging/anbud kunne gi vesentlige beløpsmessige utslag, avhengig av markedsituasjonen og kostnadsutviklingen i byggebransjen. Videre bygger de overslag og vurderinger som gjøres i den innledende fase på forutsetninger, som kan endres i forprosjektfasen. Spesielt gjelder dette i de tilfeller man skal gå inn å oppgradere/tilpasse eksisterende bygningsmasse. Fylkesrådet vil derfor understreke at noenlunde sikre utgiftsanslag, har en bare for de prosjektene hvor man har innhentet anbud. Av investeringsforhold for øvrig som fylkesrådet vil komme tilbake med en vurdering av i økonomiplanperioden er: - Universell utforming tidsperspektiv for gjennomføring. Fylkestinget har i sak 25/13 behandlet en sak hvor behovet for bygningsmessige tilpasninger er kartlagt. Beløpsmessig er det anslått et behov på 55 mill. kroner (2012-kroner) - Ajerhallen, avklaring av perspektivet for videre bruk. - Fylkeshuset, bygningsmessige tilpasninger etter at Statens vegvesen flytter ut. - Fylkesveginvesteringer avventer fordeling av ekstra midler i statsbudsjett 2014 samt forslag til prioriteringer i Handlingsprogram for fylkesveger 2014 2017. Fylkeskommunen har de senere år investert betydelige beløp i flere skoleprosjekter, både store og små. Man er og skal i gang med flere nye prosjekter. Det er imidlertid fortsatt utfordringer knyttet

Sak 34/13 til enkeltskoler. Fylkesrådet vil i økonomiplanperioden starte opp forprosjekter ved Solør og Trysil videregående skoler. Med utgangspunkt i det finansieringsopplegg som det er lagt opp til i vedtatt økonomiplan 2013 2016, er snaue 900 mill. kroner av investeringene forutsatt finansiert ved låneopptak. En videreføring av en investeringsskisse fram til 2022, som vist i Økonomiplan 2013 2016/Årsbudsjett 2013, gir følgende resultat for de større investeringsprosjektene: INVESTERINGSSKISSE 2018-2022 Tall i mill. 2013-kroner 2018 2019 2020 2021 2022 13/22 FELLESTILTAK - Prosjekteringsmidler 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 9,0 - Fylkeshuset, div. oppgraderinger 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 9,0 - Energiøkonomisering 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 13,5 SUM FELLESTILTAK 3,5 3,5 3,5 3,5 3,5 31,5 UTDANNING 0,0 - Ny Nord-Østerdal videregående skole 0,0 - Elverum v.g., rehab. 100,0 32,0 0,0 435,0 - Trysil v.g., ventilasjonsanlegg, div. oppgraderinger 8,0 - Skarnes v.g., tilbygg 25,0 - Skoleinvesteringer, Region 3, forprosjekt 0,0 Storhamar v.g. skole 20,0 100,0 206,0 Jønsberg v.g. skole 10,0 40,0 45,0 0,0 0,0 95,0 Stange v.g. skole 10,0 30,0 30,0 0,0 0,0 70,0 Ringsaker v.g skole 268,0 - Universell utforming 2,0 2,0 2,0 2,0 2,0 18,0 - Brannforebyggende tiltak 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 17,0 SUM UTDANNING 122,0 104,0 97,0 102,0 2,0 1142,0 SUM FYLKESVEGER 214,0 214,0 214,0 214,0 214,0 1926,0 SUM INVESTERINGSPROSJEKTER 339,5 321,5 314,5 319,5 219,5 3099,5 Rehabiliteringsarbeidene ved Elverum videregående skole avsluttes i 2019. I Hamar-regionen påbegynnes og ferdigstilles prosjekter knyttet til Storhamar, Jønsberg og Stange videregående skoler. Etter som byggearbeidene i 1. etappe i prosjektet for Storhamar videregående skole ble noe større enn lagt opp til i forrige økonomiplan, vil dette ha følger for en etappe 2. Dette vil fylkesrådet komme tilbake til. Det årlige investeringsnivået for fylkesveger er i oppstillingen videreført på samme nivå som i vedtatt økonomiplan 2013 2016. Som tidligere nevnt legges det opp til en vesentlig økning i de statlige rammeoverføringene knyttet til fylkesveger. Dette skyldes både en realvekst i de samlede overføringer, men også at tidligere overføringer som har blitt gitt etter forvaltningsreformen nå skal overføres etter objektive kriterier. De endelige tall vil først være klare når statsbudsjettet for 2014 foreligger, men ut i fra de beregninger KS har foretatt, og med en justering for befolkningsutvikling samt at någjeldende rentekompensasjonsordning ikke videreføres etter 2013, vil det kunne bety en ekstra rammeøkning på i størrelsesorden 45 mill. kroner.

Sak 34/13 Et finansieringsopplegg hvor snaut ½-parten av investeringene i skissen 2018 2022 lånefinansieres, gir følgende utvikling i fylkeskommunens gjeldsnivå i perioden 2013 2022: Med et opplegg som skissert vil fylkeskommunens totale lånegjeld ved utgangen av økonomiplanperioden nærme seg 2 mrd. kroner, målt i faste 2013-kroner, og utgjøre ca. 75 pst av fylkeskommunens driftsinntekter. Hedmark fylkeskommunes lånegjeld var ved utgangen av 2012 på 1 491,8 mill. kroner. Dette utgjør 55 pst av fylkeskommunens driftsinntekter. Sammenlignet med de andre fylkeskommunene har Hedmark også i 2012 en noe lavere gjeldsbelastning enn landsgjennomsnittet (64 pst). Følgende figur viser gjeldssituasjonen i landets fylkeskommuner slik den fremkommer med utgangspunkt i foreløpige KOSTRA-tall for 2012: