byggenæringens BNLs medlemsundersøkelse 2016
Foto: istock
Innhold Forord 4 Om undersøkelsen 5 Markedstrender 6 Utviklingen de siste årene 7 Forventninger til 2016 7 Resultat 7 Bemanning 10 Konkurranse fra utlandet 12 Tildelingskriterier for oppdrag 13 Kompetansebehov 14 Lærlinger og lærebedrifter 15 Andre konjunkturfaktorer 16 Arbeidsledighet NAV og AKU 16 Sysselsetting 16 Norges- Bank Styringsrente 16 NHOs markedsindeks- Byggevirksomhet 16 Oljeinvesteringer 17 Salg og igangsetting av boliger 17 3
Må ikke for sterke nedturen i sør-vest BNLs konjunkturbarometer for 2016 viser at krisen i oljenæringen påvirker særlig bedriftene i byggenæringen på Sør-Vestlandet. Samtidig oppleves konkurransen mot utenlandske aktører som tøff. Medlemsundersøkelsen viser at markedet fortsatt er godt, men i enda større grad nå enn tidligere bekrefter den at byggenæringen består av mange markeder, og særlig de regionale forskjellene er større enn tidligere, hvor krisen ram mer tydeligst blant bedriftene i Roga land. Undersøkelsen bekrefter også at bedriftene er mer usikre nå enn tidli gere når det gjelder bemanningen. Der krisen rammes hardest på Sør-Vestlandet, skal det også investeres i store infrastrukturprosjekter som blant annet fergefri E39. For å sikre verdiskaping og sysselsetting er det viktig at offentlige byggherrer aktivt bidrar til å drive langsiktig leverandørutvikling. Erfaringene og kompetansen fra offshore og maritim sektor, sammen med anleggskompetansen vil være avgjørende for å realisere prosjektene. BNL er bekymret for at dagens strategi fra Nye Veier AS og Jernbaneverket bidrar til å bygge oss til ledighet. Det er særlig det ensidige prisfokuset og størrelsen på kontraktene som gir grunn til bekymring. I undersøkelsen svarer hele 67 prosent av bedriftene at pris «svært ofte» eller «alltid» vin ner frem som det viktigste tildelingskriteriet. I et europeisk marked der tilgangen til billig arbeidskraft er nesten ubegrenset, gir politikerne en god grunn til å våkne. Det skal bygges for opp mot 1000 milliarder frem mot 2040. Gjennom disse prosjektene må vi legge til rette for verdiskaping og sysselsetting. Undersøkelsen bekrefter at bedrifter tar inn lærlinger for å sikre at kompetansen blir videreført, men også at de føler et samfunnsansvar til å påta seg denne oppgaven. Lærlingklausulen er svært viktig for samfunnet og for byggenæringen. Men den må følges opp ved at offentlige byggherrer etterspør på en slik måte at det å ha lærlinger, blir et konkurransefortrinn for bedriftene som satser på lærlinger. Jon Sandnes Administrerende direktør i BNL 4
Om undersøkelsen Byggenæringens Landsforening (BNL) gjennomfører årlig en spørreundersøkelse blant bransje foreningenes medlemsbedrifter. Spørsmål stilles om ulike forhold ved bedriftene og hvordan de ser på den økonomiske fremtiden. Undersøkelsen er sendt ut på e-post til over 3300 bedriftsledere. I overkant av 800 bedrifter har svart. Det gir en svarprosent på ca. 25 prosent. Denne rapporten gir en oppsummering av bedriftenes vurderinger av egen situasjon, bransjen og byggenæringens utsikter. Det er en overvekt av større bedrifter i undersøkelsen sammenlignet med bygge næringen forøvrig. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 4. januar til 17. januar 2016. I noen av spørsmålene sammenlikner vi mest svar vi har fått fra tidligere års undersøkelser. Svarene i undersøkelsen er ikke veid. Det innebærer at hver bedrift teller like mye selv om det er store forskjeller i størrelsen på bedriftene. Det er ikke presentere tall brutt ned på alle bransjer/fylker i fylker eller bransjer hvor under 25 bedrifter har svart, deres svar er imidlertid alltid inkludert i BNL-tallene. I gjennomsnitt har bedriftene i undersøkelsen 17-18 ansatte. Norsk Utleieforening, Norsk Eiendom og TEF har under 25 medlemmer som svarte i undersøkelsen og deres tall er derfor ikke tatt med pga. svært høy feilmargin. Finnmark og Aust- Agder har under 25 medlemmer svart i undersøkelsen, og de tallene er derfor ikke tatt med pga. svært høy feilmargin. Feilmarginen i undersøkelsen er +/- 3 prosent hvis ikke annet er eksplisitt oppgitt. For første gang inkluderes også medlemmer av foreningen VKE - Varme, Kulde, Energi, i undersøkelsen. De ble medlem av BNL fra 1.1.2016. 5
Markedstrender I starten av 2015 var det knyttet usikkerhet til utviklingen i boligmarkedet, men gjennom året tok markedet seg opp. Utviklingen i boligprisene gjorde at aktiviteten ble høyere enn først antatt, noe som bedret markedssituasjonen i næringen. Boligprisvekst og stabil lav rente gjør at flere, spesielt i forbrukermarkedet, investerer i bolig. Dette ser ikke ut til å ha bremset vesentlig til tross for noe økt ledighet. Flere forhold i norsk økonomi har bidratt til en positiv utvikling i byggenæringen de siste årene. Befolknings- og inntekstvekst har økt husholdningenes etterspørsel etter nybygg og fritidsboliger. Avtagende lønnsvekst, høyere arbeidsledighet bidrar til et litt med usikkerhet utviklingen i husholdningenes etterspørsel, og dermed også markedsutsiktene til delene av byggenæringen som er rettet mot husholdningsmarkedet. I løpet av de siste årene har antall personer sysselsatt på korttidsopphold økt i Norge. Ifølge SSB er en av fire på korttidsopphold ansatt i bygge- og anleggsnæringen med lavere etterspørsel vil noen av disse trolig ikke komme tilbake og markedsnedgangens effekt på arbeidsledigheten bli mindre. Til tross for dette er det av NAV per januar 2016 registrert høyere arbeidsledighet i Bygg og anlegg enn i de fleste andre næringer. Oppsigelsene i oljesektoren er til en viss grad absorbert i arbeidsmarkedet og i noen tilfeller bidratt til å dempe lønnspresset blant og tilgangen til ingeniører. Hvis nedbemanningene i oljerelatert sektor fortsetter vil det imidlertid kunne skape svikt i lokale markeder. Nedgangen for bedriftene i Rogaland og andre deler av Sørlandet et trolig et resultat av reduksjonen i oljeinvesteringene. Fortsatt lav oljeprisen vil redusere veksten i sysselsettingen og lønnsutviklingen. Dette vil igjen kunne redusere husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester, noe som igjen redusere aktivitetsnivået i byggenæringen. På den andre siden har kronekursen svekket seg mot utenlandsk valuta som en følge av oljeprisfallet. Dette bedrer den kostnadsmessige konkurranseevnen til norske eksportbedrifter. De negative virkningene av oljeprisfallet er dermed til en viss grad kompensert i form av bedrede utsikter for norske eksportbedrifter. Det virker imidlertid rimelig å anta at det er de negative effektene som er størst. Veksten i innenlandsk etterspørsel vil derfor trolig og konsekvensene spre seg ut over Rogaland for byggenæringen. Offentlige tiltak som økte investeringer i infrastruktur, mottak av flyktninger og mer nødvendig vedlikehold av offentlige bygg vil dempe effektene for byggenæringen, men det vil trolig også være behov for mer generelle arbeidsmarkedstiltak for å unngå svikt i etterspørselen fra privatmarkedet som er svært viktig for mange små og mellomstore bedrifter som ikke konkurrerer om de offentlige anbudene. 6
Utviklingen de siste årene Befolkningsveksten har vært høy og det er bevilget rekordsummer til infrastruktur. Samtidig reduseres investeringene i oljenæringen. Det kan se ut til at BNLs medlemmer fortsatt klarer seg godt, men de regionale forskjellene har blitt større, og bedriftene rapporterer om større usikkerhet spesielt knyttet til sysselsetting. 100 Forventninger til 2016 80 I årets undersøkelse svarer en av tre at de forventer at det skal 60 gå bedre enn i fjor. Det er på linje med resultatene fra fjorårets undersøkelse. Lavere 40 forventninger trenger ikke nødvendigvis å bety at bedriften har negative forventninger til resultat. 20 Det har vært flere år med vekst og høy aktivitet i byggenæringen. Det som skiller årets 0 undersøkelse fra fjorårets er en markant Inntak av Bedriften Å ha Lærlinger Viktig for å Vet nedgang for oljenæringen lærlinger og har tilstøtende lærlinger næringer bidrar og sikre med ikke sikrer lærlinger er et positivt til kvalifisert nedbemanninger bedriftens og dertil fordi økende det arbeidsledighet. sam- arbeidsmiljøekraft til Dette arbeids-kan også fremtidige er billig funnsan- svar til og muligheter faget i det bidra til å påvirke rekrutteringsbehokraft bedriftenes arbeids- forventninger kommende året. Lavere forventinger på Sør-Vestlandet Som nevnt er en av de markante funnene i årets undersøkelse at det er store forskjeller mellom de ulike fylkene. Dette slår også ut når det gjelder bedriftenes forventinger til egen økonomi. Rogaland og Vest-Agder skiller seg ut negativt, mens det er større optimisme enn gjennomsnittet i Oppland. Figur 2. Sammenlignet med året før hvilke forventninger har du Fig 2 til følgende: Egen bedrifts økonomi for dette året utvalg av noen fylker. Netto forventninger. - - - - Vest-Agder Rogaland Oppland Hele BNL Figur 1. Hvilke forventninger har du til egen bedrifts økonomi i 2016 sammenlignet med 2015. Fig 1 6 5 2009 2010 Dårligere Uendret Bedre 46% 33% 21% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Resultat Tradisjonelt sett er marginene gjennomgående små i Fig 1 byggenæringen. Dette skyldes at næringen er konjunkturutsatt og at store svingninger i aktiviteten kan gi bedriftene lite rom for 6 å bygge seg opp nødvendig egenkapital. Dette bildet er imidlertid ulikt fra bransje til bransje. I årets undersøkelse er forskjellene 5 størst 46,6% 50,2% 51,3% 46,5% 48,2% når man ser på de fylkesfordelte tallene. 45% 47% 46% 37,1% 39% 42,2% 42,2% Andelen i 2016 som forventer de høyeste overskuddene er 34% 33% fallende i undersøkelsen, 27,7% samtidig er det en svak oppgang i 22,1% 21% bedrifter som forventer å gå omtrent i 0 eller med overskudd under 15% 11,6% 16% 3 prosent. 1,5 prosent av bedriftene 11,3% tror 9,6% allerede nå de vil ha underskudd som sluttresultat i 2016. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Dårligere Uendret Bedre 7
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fig 1 Dårligere Uendret 6 50,2% Bedre 51,3% 5 46,6% 46,5% 48,2% 45% 47% 46% 37,1% 39% 42,2% 42,2% 34% 33% Fig Figur 3 3. Forventninger 27,7% til resultat 2016. 22,1% 21% 15% 11,6% 16% 5 11,3% 9,6% 44% 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Fig 3 5 43,6% 44% 38,7% 42% 36,7% 32,9% 28,7% 12,3% 8,9% Dårligere Uendret Bedre 44% 44% 27% 15% 11% 1% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Med overskudd mellom 3% og 27% 6% Med overskudd over 6% Med overskudd under 3% 12,6% 12,3% 14% 12% 15% Omtrent 8,2% i 0 11% 9% 11% Med underskudd 1,2% 2,2% 1,9% 2% 2% 1% 2011 2012 2013 2014 2015 2016 I årets undersøkelse Med overskudd har vi også mellom spurt 3% og bedriftene 6% om forventninger Med til resultat overskudd i 2015. over 6% Selv om ikke bedriftene er ferdige med årsregnskapene Med overskudd for 2015, under har 3% de trolig bedre oversikt over resultatforventningen Omtrent i 0til 2015 enn 2016. Forventningene er stabile, men noen Med underskudd forskjeller er verd å bemerke. Vesentlig flere forventer å gå med underskudd i 2015 sammenlignet med 2016. Samtidig er det få som allerede på nåværende tidspunkt ikke tror de kan få endret en negativ start på året for 2016. Figur 4. Forventninger til resultat i 2015 og 2016. Fig 4 5 26% Overskudd over 6% 27% 44% Overskudd mellom 3% og 6% 15% 15% Overskudd under 3% 12% 11% Omtrent i 0 1% Med underskudd Hva tror du driftsresultatet etter skatt ble for din bedrift i 2015? Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 2016? Det er i feltet mellom 3-6 prosent hvor forskjellen er størst. Trolig er det der mange sikter tidlig på året, men de ender både over og under til slutt. Sett isolert på disse to spørsmålene vil 2016 bli et bedre år enn 2015 var. Forskjellene kan både skyldes overoptimisme tidlig på året til resultatet, men også reelle markedsendringer. FYLKEFORSKJELLER Ser man på forventninger til resultat fordelt på fylke, er det Fig 4verdt å merke seg Rogaland. I alle fylker bortsett fra Rogaland 5 er det høyere forventninger 44% til resultat i 2016 enn hva de tror de oppnådde i 2015. I Rogaland er det først og fremst en økning av bedrifter 26% som 27% styrer mot 0-resultat. De andre fylkene som har lavere forventninger til overskudd enn gjennomsnittet er typiske 15% 15% 12% 11% oljerelaterte fylker. Telemark, Vest- Agder og Møre og Romsdal 1% har alle lavere forventninger enn de andre fylkene, Hordaland Overskudd Overskudd Overskudd Omtrent i 0 Med er et over unntak 6% langs mellom 3% kysten. under Noen 3% av de samme underskudd geografiske og 6% tendensene ser i forventninger om underskudd. 6 5 60 50 40 30 20 Hva tror du driftsresultatet etter skatt ble for din bedrift i 2015? Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 2016? Figur 5. Forventinger til resultat i 2015 og 2016, fylker. Østfold Akershud Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Med overskudd over 6% Omtrent i 0 Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Hele BNL Med overskudd mellom 3% og 6% Med underskudd 10 0 8 Østfold Akershud Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Vest-Agder Rogaland Hordaland ogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Hele BNL
BRANSJEFORSKJELLER 10 Det er forskjeller mellom bransjene til forventningene til resultatet. Blant 8 medlemmene i MLF og Norsk Trevare er det flest som forventer underskudd, det er imidlertid svært lave andeler. Ingen bedrifter i Byggevareindustrien, 6 EBA, NAML, NML, Treindustrien, Rørentreprenørene Norge og VKE forventer underskudd. Boligprodusentene er den bransjen hvor de har høyest forventninger til resultat, men de har også svært høye kapitalutgifter pga. investeringer i tomter, noe som stiller høyere krav til resultat enn i de andre bransjene. Oslo Hele BNL Hordaland Møre og Rogaland Telemark Vest- Romsdal Agder Figur 6. Forventninger til resultat 2016 bransjefordelt. 8 7 6 5 Boligprodusentene Byggevareindustrien Byggmesterforbundet EBA MLF Naml Rørentreprenørene Norge NML Norsk Trevare Treindustrien VBL VKE Hele BNL Med overskudd over 6% Med overskudd mellom 3% og 6% Med overskudd under 3% Omtrent i 0 Med underskudd mindre enn 3% 9
Bemanning Statistikk fra NAV per januar 2016 viser registrert høyere arbeidsledighet i bygg og anlegg enn i de fleste andre næringer. Det er større usikkerhet når det gjelder bedriftens bemanning nå enn tidligere år. I 2016 svarer flere bedrifter at de vil ansette enn nedbemanne, men andelen som sier de skal ansette er noe fallende og andelen nedbemanne stigende, slik at forskjellen mellom de to kategoriene er mindre i årets undersøkelse enn tidligere. "Vet ikke" andelen fortsetter å være stigende, noe som trolig henger sammen med den noe usikre markedssituasjonen på kort sikt, spesielt i oljeavhengige regioner. Det har i hovedsak vært et stabilt godt marked de siste tre årene. Det er derfor noe overraskende at andelen som svarer at de vil holde antallet ansatte fortsetter å falle for tredje år på rad. Figur 7. Har bedriften planer om å endre antallet ansatte første halvår 2016? Fig 6 Endre bemanningen Det er dobbelt så mange som svarer at de vil ansette fremfor å redusere bemanningen. Samtidig er det en relativt høy andel Fig 6 permittere. Kategoriene er ikke gjensidig utelukkende så samme bedrift 6 kan svare at de både skal redusere bemanningen og permittere. Det er flere som vil ta inn lærlinger enn som svarer de planlegger 5 å ansette. Mange velger å rekruttere ansatte til bedriftene gjennom å ta inn lærlinger, samtidig som det å ansette lærlinger etter fullført læretid ikke alltid anses som å ansette og dermed ikke kommer med i den delen av statistikken. Sammenliknet med i fjor ser vi en liten økning bedrifter som skal ta inn lærlinger. Uendret Øke antall ansatte Nedbemanne vet ikke Figur 8. Har bedriften planer om å endre bemanningssituasjonen de neste 6 måneder? 6 5 Ta inn lærlinger Permittere Redusere bemanning 34% 52% 13% 71% 19% 14% 72% 13% Uendret Nedbemanne Øke antall ansatte vet ikke Ansette 28% 57% 15% 6 8 10 Ja Nei Vet ikke Ta inn lærlinger 34% 52% 13% Permittere 71% 19% 10 Redusere bemanning 14% 72% 13%
Bedriftene i Rogaland skiller seg ut når det gjelder andelen som svarer at de skal nedbemanne i løpet av de 6 første månedene av 2016. Forskjellen mellom de andre fylkene er mindre, men det er en tendens til at fylkene langs kysten i større grad planlegger nedbemanning enn resten av fylkene. Bildet er imidlertid ikke entydig, Hordaland og Sogn og Fjordane ligger under gjennomsnittet i andelen bedrifter som forventer nedbemanning. Over 50 prosent av bedriftene i Oppland svarer at de skal øke bemanningen første halvår 2016, Hedmark-bedriftene er også blant de mest positive. Etter lengre tids svake marked vokser det i innlandet igjen. Rogaland skiller seg ikke overraskende negativt ut når det kommer til å øke bemanningen, men også der svarer over 9 prosent av bedriftene at de skal ansette i løpet av første halvår. Det er bare i Rogaland og Vest-Agder hvor det er flere som skal nedbemanne enn øke antallet ansatte. 8 7 Bransjeforskjeller Spesielt 6 blant EBA, malerne, NAML og Rørentreprenørene Norge 5 er det mange som planlegger å ta inn lærlinger. De samme bransjene planlegger også ansette, med unntak av malerne. VKE og Byggevareindustriens forening sine medlemmer har også en høyere andel som planlegger å ansette enn gjennomsnittet. Samtidig er det i bransjer som er i topp når det gjelder å ta inn Boligprodusentene Byggevareindustrien Byggmesterforbundet EBA MLF Naml lærlinger (NAML) og å ansette (VKE) hvor andelen bedrifter som skal redusere bemanningen er høyest, sammen med Norsk Trevare og Treindustrien. Permittering blir brukt hos de fleste bransjene, men minst blant Byggmesterforbundet. Ja Nei Vet ikke Norge NML Rørentreprenørene Norsk Trevare Treindustrien VBL VKE Hele BNL Figur 9. Netto forventinger til endringer i bemanningen første halvår noen utvalgte fylker. 40 35 30 25 20 15 10 5 0-5 -10-15 -20-25 -30 Rogaland Vest-Agder Telemark Møre og Romsdal Østfold Akershus Sør-Trøndelag Buskerud Hordaland Hedmark Nordland Nord-Trøndelag Sogn og Fjordane Oslo Vestfold Troms Oppland 5 Figur 10. Har bedriften planer om å endre bemanningen første halvår 2016, bransjefordelt. Boligprodusentene Byggevareindustrien Byggmesterforbundet EBA MLF Naml Rørentreprenørene Norge NML Norsk Trevare Treindustrien Lærlinger Permittere Redusere bemanning Ansette VBL VKE Hele BNL 8 7 6 5 11
Konkurranse fra utlandet BNL har tall tilbake fra 2009 om hvordan BNLs bedrifter opplever konkurransen fra utlandet. Et stort flertall av bedriftene opplever at konkurranse fra utlandet fører til tap av markedsandeler. Et stort flertall av bedriftene opplever at konkurranse fra utlandet påvirker muligheten til å vinne oppdrag. Når vi vet at det offentlige innkjøpere som Vegvesenet, og Jernbane ofte har lavest pris som eneste kriterium, bidrar de utenlandske selskapene til å presse prisene. Laveste pris er ikke alltid det som er det beste tilbudet totalt sett. Det er verdt å merke seg at den økte konkurransen fra utlandet har ført til økt bruk av utenlandsk arbeidskraft. Her ser vi en vesentlig endring bare det siste året. Samtidig viser årets undersøkelse at det er en reduksjon i andelen bedrifter som svarer at konkurransen fører til at de tar inn færre lærlinger. Den negative utviklingen Telemark Hele BNL Troms Oppland Hedmark som vi først så i Vest-Agder 2014, og som ble forsterket i 2015 har stoppet og - er snudd i årets undersøkelse. Det kan skyldes at bedriftene fanget opp - signalene om lærlingklausul som ble varslet av regjeringen allerede - i januar 2015. Regjeringen har startet arbeidet med en Rogaland lærlingklausul for offentlige oppdrag, men den har trolig ikke gitt effekt i markedet. Denne utviklingen følger BNL nøye. 8 7 6 5 Figur 11. Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedriften? 2009-2016. 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Tap av markedsandeler Færre lærlinger ved bedriften Permittering av ansatte Bedre samarbeid/samhold i bedriften Reduserte lønnskrav Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft Mer fokus på kvalitet og produtivitet I fjor valgte vi å gi flere svaralternativer til spørsmålet om hvilke konsekvenser bedriftene mener utenlandsk konkurranse gir. Vi presenterer 2016 svarene i egen graf. Selv om mange bedrifter lever godt med denne konkurransen at konkurranse fører til at mange retter større fokus på kvalitet og produktivitet, svarer mange at det også fører til tap av markedsandeler, og færre faste ansatte. Offentlige kunder 2016 Andre private kunder 2016 Figur 12. Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedriften? Kryss av for inntil de tre mest aktuelle - 2016. 5 9% Økt samarbeid Permittering av ansatte Reduserte lønnskrav Bedre samarbeid/samhold i bedriften Mindre fokus på kvalitet og produktivitet Endringer i arbeidsmiljøet Færre lærlinger ved bedriften Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft Færre faste ansatte Mer fokus på kvalitet og produktivitet Tap av markedsandeler 32% 35% 15% 3%3% 12% 45% 31% 7% 2% 6% Andre byggselskap 2016 15% 46% 25% 4% 2% 8% 12 Forbrukere 2016 9% 42% 34% 7% 2% 6%
Tildelingskriterier for oppdrag 5 Det offentlige er en stor kunde av byggenæringen og står for opp mot 40 prosent. Det er derfor vesentlig at det offentlig går foran med å være en krevende kunde og gå foran når det gjelder hvilke kriterier som skal veie tyngst for tildeling av oppdrag. Det er, ifølge bedriftene, det offentlige som oftest etterspør med pris som eneste kriterium i anbudet. Private kunder er flinkere enn det offentlige til å etterspørre andre kriterier enn pris. Spesielt innenfor næringsbygg, ser vi en trend til at kundene krever mer av leverandørene. Det brukes i større grad funksjonskrav i kontraktene, det gir insentiver til innovasjon og bedre løsninger for kundene. Tallene i årets undersøkelse er på nivå med tallene fra tidligere år. Økt samarbeid Permittering av ansatte Reduserte lønnskrav Bedre samarbeid/samhold i bedriften Mindre fokus på kvalitet og produktivitet Endringer i arbeidsmiljøet Færre lærlinger ved bedriften Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft Færre faste ansatte Mer fokus på kvalitet og produktivitet Tap av markedsandeler Figur 13. Hvor ofte er pris eneste kriteriet ved tildeling av anbud? Offentlige kunder 2016 32% 35% 15% 3%3% 12% Andre private kunder 2016 9% 45% 31% 7% 2% 6% Andre byggselskap 2016 15% 46% 25% 4% 2% 8% Forbrukere 2016 9% 42% 34% 7% 2% 6% 6 8 10 Alltid Svært ofte Ganske ofte Ganske sjelden Svært sjelden Vet ikke 13
Kompetansebehov Det er stor etterspørsel etter fag- og svennebrev. Fire av ti av bedrifter i undersøkelsen sliter med å få tak i fagarbeidere. Til tross for varslede oppsigelser i oljebransjen og økt ledighet blant ingeniørene er det høy andel av bedrifter som har forsøkt, men ikke fått tak i ingeniører. Omtrent halvparten av bedriftene som har forsøkt har ikke fått tak i fagarbeidere med fag-/ svennebrev. Det er nesten like mange bedrifter som har forsøk å rekruttere fagskoleingeniører som vanlige ingeniører. 17 prosent av bedriftene har ikke fått tak i kvalifiserte lærlinger, det er imidlertid nesten 4 ganger så mange som har lykkes med å finne lærling. Grunnen til at feltene ikke lar seg summere til 100 prosent er at ikke aktuelt/vet ikke andelen er tatt ut. Lave tall viser derfor at bedriftene trolig ikke har forsøkt/har behov for den aktuelle arbeidskraften. Figur 14. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innen følgende kategorier? Andre Lærlinger Økonomer Fagarbeidere med fag-/svennebrev Fagskoleingeniører Ingeniører 22% 21% 23% 43% 6% 11% 5% 62% 17% Sivilingeniører 14% 9% 6 8 10 41% Bransjeforskjeller Hos MLF, NAML, Treindustrien og VBL er det flere bedrifter som svarer at de ikke fikk tak i kvalifiserte fagarbeidere enn som fikk det. Dette er på linje med tidligere år, spesielt har det for anleggsgartnerne over tid vært mangel på kvalifisert arbeidskraft bransjen vokser og mange infrastrukturoppdrag øker oppdragsmengden. Det viser at rekrutteringssvikten rammer alle delene av næringen, både industri og håndverk. 8 6 5 Figur 15. Får din bedrift tak i kvalifisert arbeidskraft innenfor følgende kategorier? fagarbeider med fag/svennebrev. 7 Boligprodusentene Byggevareindustrien Byggmesterforbundet EBA MLF Naml Ja Nei Vet ikke Rørentreprenørene Norge NML Norsk Trevare Treindustrien VBL VKE Hele BNL Ja Nei 5 10 14 8 6 e n et A LF ml e L re en L E L
Med overskudd over 6% Omtrent i 0 Lærlinger og lærebedrifter Nesten Andre 90 prosent av bedriftene 5% svarer at de er godkjente lærebedrifter, men over en fjerdedel svarer at de allikevel Lærlinger ikke har lærlinger. 62% 17% Økonomer Det viser at det er et stort potensial i å øke antallet læringer også 43% 41% innenfor de allerede godkjente lærebedriftene. Det er grunn til å tro at innføringen 21% 11% av lærlingklausulen også vil bidra til at flere bedrifter velger å ta inn lærlinger, for å kunne være i 23% konkurransen om offentlige kontrakter. Fagarbeidere med fag-/svennebrev Fagskoleingeniører Ingeniører Sivilingeniører 22% 14% 9% 6% Bedriftene tar inn lærlinger for å sikre kvalifisert 6 arbeidskraft 8 10 til bedriften. Tidligere i figurer i rapporten viser at bedriftene sliter med Jaå finne kvalifisert Nei arbeidskraft med fag/svennebrev, bedriftene løser det ved å ta inn lærlinger. Lærlinger er noe bedriftene tar inn også for å sikre faget og for å ta samfunnsansvar. Grunnen til at bedriftene ikke tar inn lærlinger er svært sammensatt, men skyldes i stor grad forhold ved bedriften og markedssituasjonen. Bedriftene opplever det som et stort ansvar å ta inn lærlinger og er de ikke sikre på at de har riktige og nok arbeidsoppgaver for hele læreperioden tar de ikke inn lærlinger. Ser man på fylkestallene så utpeker Rogaland, Telemark og Vest- Agder seg ved at de er godt over snittet på andel av bedrifter som ikke tar inn lærlinger fordi de ikke har nok arbeidsoppdrag. 10 8 Figur 17. Andel bedriften som tar ikke inn lærlinger fordi ikke har nok arbeidsoppdrag. 10 Figur 16. Hvorfor tar din bedrift inn lærlinger? 8 6 6 Sogn og Fjordane Troms Nordland Oslo Østfold Buskerud Vestfold Akershus Hedmark Hordaland Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Oppland Rogaland Telemark Nord-Trøndelag Vest-Agder 80 Inntak av lærlinger Bedriften har lærlinger fordi det er billig arbeidskraft Å ha lærlinger er et samfunnsansvar Lærlinger bidrar positivt til arbeidsmiljøet Viktig for å sikre kvalifisert arbeidskraft til faget Vet ikke 70 60 50 40 30 20 10 0 Boligprodusentene Byggevareindustrien Byggmesterforbundet EBA MLF Naml Rørentreprenørene Norge NML Norsk Trevare Treindustrien VBL VKE Hele BNL 15
Sysselsette Sysselsette i prosent av befolkninga 5 Andre konjukturfaktorer Bygg og anlegg 4 3 2 1 2006-1 2006-7 2007-1 2007-7 2008-1 NAV Norge 2008-7 2009-1 2009-7 2010-1 2010-7 Industri AKU 2011-1 2011-7 2012-1 2012-7 2013-1 2013-7 2014-1 2014-7 2015-1 2015-7 Ledigheten for bygg og anlegg svinger gjennom vinteren. Normalt stiger ledigheten i desember, januar og februar før den flater ut og faller gjennom året. For industrien er det også svingninger, men ikke på langt nær så store. I antall ledige utgjør industrien og bygg og anlegg omtrent like mange. Dagens ledighetsnivå innebærer en ledighet på i overkant av 13 000 arbeidstakere. Dagens arbeidsledighetstall er de høyeste registrert av NAV siden finanskrisen. Det skyldes trolig både en kald vinter som stoppet mange prosjekter og effekten av bankenes innstramminger i utlånsmarkedet og den generelle uroen i markedet. Økt ledighet trekker også ned privatmarkedet. 2700 2600 2500 2400 2300 2200 2100 Figur 19. Sysselsatte mellom 15-74 år, Sysselsatte er venstre akse, prosent av befolkningen høyre akse. Kilde: SSB. 2006-M02 2006-M010 2007-M06 2008-M02 2008-M010 2009-M06 2010-M02 2010-M10 2011-M02 2011-M010 2012-M06 2013-M02 2013-M010 2014-M06 2015-M02 2015-M10 73 72 71 70 69 68 67 66 65 Figur 18. Arbeidsledighet NAV og AKU. Kilde: NAV/SSB. Sysselsette Sysselsette i prosent av befolkninga 8 7 6 5 4 Norges- Bank Styringsrente Mange av oppdragene både fra offentlig og privat sektor er lånefinansiert. Lav rente muliggjør dermed flere investeringer, så lenge lånetagerne har inntekt. Spesielt mange kommuner har økt belåningen noe som øker aktivitet på kort sikt, men bygger ikke stabile markeder. 3 2 1 2006-1 2006-7 2007-1 2007-7 2008-1 2008-7 2009-1 2009-7 2010-1 2010-7 2011-1 2011-7 2012-1 2012-7 2013-1 2013-7 2014-1 2014-7 2015-1 2015-7 12 10 Figur 20. Norges Bank styringsrente Kilde: Norges Bank. NAV Norge Bygg og anlegg Industri AKU 8 6 16 2500 Sysselsetting Arbeidsledigheten i Norge er stigende, men andelen ledige er allikevel relativt lav i et europeisk perspektiv. Mer alvorlig og er at andelen sysselsatte av befolkningen har vært fallende nesten sammenhengende siden 2008. Det betyr at det blir færre arbeidstakere 2700 73 som bidrar med verdiskaping og flere som er mottakere. 2600 72 Hvis denne trenden ikke snur vil de på sikt bli umulig å opprett 71 holde 2400 dagens høye offentlige forbruk, som kommer byggenæringen 69 2300 til gode, og den private etterspørselen vil også svekkes. 2200 2100 2006-M02 2006-M010 2007-M06 2008-M02 2008-M010 2009-M06 2010-M02 2010-M10 2011-M02 2011-M010 2012-M06 2013-M02 2013-M010 2014-M06 2015-M02 2015-M10 Juni 2015 70 68 67 66 65 4 2 0 Juni 2014 Juni 2013 Juni 2012 Juni 2011 Juni 2010 Juni 2009 Juni 2008 Juni 2007 Juni 2006 Juni 2005 Juni 2004 Juni 2003 Juni 2002 Juni 2001 Juni 2000 Juni 1999 Juni 1998 Juni 1997 Juni 1996 Juni 1995 Juni 1994 Juni 1993 Juni 1992 Juni 1991
Oljeinvesteringer 400 Markedet er forventet en nedgang på 7prosent i 2016, med en 350 påfølgende nominell økning i 2017. Norsk Industri skriver i sin konjunkturrapport 300 for 2016 at dette markedet også blir betjent av internasjonale 250 leverandører. For eksempel skal to av Johan Sverdrup-plattfor mene bygges i Asia, mens mye av ingeniørarbeidet også utføres utenfor Norge. Totalt sett er det norske mar 200 kedet 150ventet å følge de globale trendene, men med noen unntak. I motsetning 100 til det globale offshoremarkedet er ikke nedgangen i 2015 og 2016 like brutal, samt at det norske markedet er ventet å 50 se en svak bedring i 2017. Det ser tilsynelatende ut som de totale oljeinvesteringene 0 2015 skal 2016stabilisere 2017 seg på 2018et historisk 2019 høyt 2020 nivå og at nedgangen i investeringene går mot slutten. Vekstimpulsen fra Norsk økonomi må imidlertid kom fra andre deler av Norsk Norway, Felt i drift Norway, Fjerning Norway, Leting økonomi fremover. Norway, Rør og landanlegg Norway, Feltutbygging Milliarder NOK Norway, USD50-scenario Salg og igangsetting av boliger Tallene viser at det aldri tidligere er solgt flere boliger og at igangsettingen er den nest høyeste noen gang målt. I et nedadgående marked vil salget være høyere enn i igangsettingen, mens i et voksende marked vil igangsettingen være høyere enn salget. Når salget og igangsettingen nå beveger seg så synkront kan det tyde på at markedet er relativt godt balansert. 35 000 30 000 25 000 Figur 22. Salg og igangsetting av boliger. Kilde: Boligprodusentenes forening/prognosesenteret. Fig22 Figur 21. Oljeinvesteringer. Kilde: Norsk industri/ Rystad Energy Analyse. 200 20 000 15 000 10 000 Milliarder NOK 150 100 5 000 0 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 24856 26248 25629 25440 24259 28622 28675 28090 23196 13832 20056 23104 27129 30021 26715 25948 30887 19 420 23 233 23 774 22 435 21 861 28200 28390 30755 29340 17410 15895 22226 28224 29203 27635 25404 30150 Salg Igangsetting 50 0 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Norway, Felt i drift Norway, Fjerning Norway, Leting Norway, Rør og landanlegg Norway, Feltutbygging 17
Foto: Veidekke
Våre bransjeforeninger Boligprodusentene Byggevareindustrien Byggmesterforbundet EBA - Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg Maler- og byggtapetsermestrenes Landsforbund naml - norske anleggsgartnere, miljø og landskapsentreprenører Norsk Eiendom Norske Rørleggerbedrifters Landsforening - VVS Norske Murmestres Landsforening Norsk Trevare Norsk Uteleieforening Takentrenprenørenes Forening Treindustrien Ventilasjons- og Blikkenslagerbedriftenes Landsforbund VKE Foreningen for Ventilasjon, Kulde og Energi BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING Byggenæringens Landsforening (BNL) Telefon 23 08 75 00 Telefaks 23 08 75 01 firmapost@bnl.no www.bnl.no Middelthunsgate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 0307 Oslo