Byggenæringens fremtidsbarometer

Transkript

1 Byggenæringens fremtidsbarometer BNL-rapport 2/13

2 Foto: Thomas Tryti Pilgrim Innhold Innhold Om undersøkelsen 4 Oppsummering 5 Utviklingen de siste årene 6 Bedre tiltro til egen enn til landets økonomi 6 Framtidsutsikter 6 Stadig flere forventer høyere overskudd 6 Stabil ordrereserve 8 Bedre rustet for svingninger 8 Bedriftene forventer stabilt antall ansatte 9 Tydelige konsekvenser av konkurransen fra utlandet 9 Regionale forskjeller 12 Ordrereserve 12 Sprikende forventninger til resultat 12 Størrelse betyr lite for resultatet 13 Ulike hindre for investeringer 14 Bransjeforskjeller 15 Forventninger til resultat 16 Utvikling av ordrereserven 16 Bedre rustet mot svingninger 17 Stabil bemanning 17 Hva hindrer investeringer? 18 Konkurranse fra utlandet 19 Ulike utfordringer mellom store og små bedrifter TreindustrieN 22 Vedlegg 24 Bransjefordelingen 24 Regionfordeling 28 BNL-rapport _nr

3 Om undersøkelsen Byggenæringens Landsforening (BNL) gjennomfører årlig en spørreundersøkelse blant bransjeforeningenes medlemsbedrifter. Omkring spørsmål stilles om ulike forhold ved bedriftene og hvordan de ser på den økonomiske fremtiden. Undersøkelsen er sendt ut på e-post til over 36 bedriftsledere. 31% 1 bedrifter Over 1 bedrifter har svart denne gangen. Det gir en svarprosent på over 31 prosent. Den høye svarprosenten gjør undersøkelsen representativ også for flere av bransjene. Denne rapporten gir en oppsummering av bedriftenes vurderinger av egen situasjon, bransjen og byggenæringens utsikter. Det er en overvekt av større bedrifter sammenlignet med byggenæringen som helhet. Av BNLs bransjer er det bare TEF og Utleieforeningen som har få respondenter. Disse tallene har derfor noe høyere feilmargin enn de andre bransjene og er utelatt fra oversiktene. Undersøkelsen ble gjennomført i tidsrommet 3. januar til 16. januar 13. I noen av spørsmålene sammenlikner vi mest svar vi har fått fra tidligere års undersøkelser. Antall bedrifter som har svart ligger stabilt på mellom 95 og 1 på alle spørsmålene. Feilmarginen i undersøkelsen er +/- 3 prosent hvis ikke annet er eksplisitt oppgitt. Svarene i undersøkelsen er ikke veid. Det innebærer at hver bedrift teller like mye selv om det er store forskjeller i størrelsen på bedriftene. På de spørsmålene der forskjellene mellom bedriftene er store og forskjellig avhengig av størrelser vil det bli presentert spredning etter omsetning. Det er ikke mulig på bransje/regionnivå pga. antallet respondenter i de ulike kategoriene. I gjennomsnitt har bedriftene i undersøkelsen 7-8 ansatte. Oppsummering Hovedbildet for de over 1 bedriftene i undersøkelsen er at byggenæringen går godt og bedre enn tidligere år. Forventningene til overskudd er relativt høye og mange bedrifter rapporterer om en voksende ordrereserve. Relativt mange bedrifter forventer å ansette flere i året som kommer. Samtidig er bildet sammensatt. For bedriftene som er tilknyttet bransjeorganisasjonen er framtidsutsiktene gjennomgående mindre bra, enn for resten av byggenæringen. Det er også regionale forskjeller som gjør at bildet for den enkelte bedrift kan være svært annerledes enn hva hovedfunnene i denne undersøkelsen tilsier. Konkurransesituasjonen blir stadig hardere for mange av bedriftene. Importen av billige utenlandske byggevarer utfordrer byggeindustrien, stadig flere offentlige infrastrukturkontrakter går til entreprenører utenfor Norge og håndverkene opplever sterk konkurranse fra svart arbeid i privatmarkedet. utfordring som skaper usikkerhet i markedet er de stadig nye kravene til byggene som kommer med ujevne mellomrom. Dette er en utvikling som har forsterket seg de siste årene. Det er store utfordringer knyttet til kvalifisert arbeidskraft på riktig sted. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft er et hinder for investeringer og en utfordring for omdømmet til byggenæringen. Nye hus og veier stiller stadig høyere krav til de som bygger dem, uten at utdanningssystemet har vært i stand til å svare godt nok på de utfordringene det har gitt. De aller fleste bedriftene i byggenæringen tjener penger og skaper stabile arbeidsplasser for sine ansatte. Svarene i årets undersøkelse bygger opp under det og forventingene gode til året som kommer. 4 5

4 Utviklingen de siste årene med overskudd er stigende. Flere forventer høyere overskudd og færre forventer å gå i null. Figur 2. Bedriftene er spurt om de forventer at inneværende år blir bedre, uendret eller dårligere enn året før. * BNLs medlemsbedrifter har større tiltro til landets økonomi enn på samme tid som i fjor. 36,3 prosent av bedriftene mener at landets økonomi vil bli bedre i 13 enn i 12. Tilsvarende tall for fjorårets undersøkelse var 17,2 år prosent. Dette kan skyldes blant annet flere positive signaler fra viktige økonomier som Tyskland og USA, i tillegg til at verdensøkonomien totalt sett går bedre. 6 Figur 1. Bedriftene er spurt om de forventer at inneværende år blir bedre, uendret eller dårligere enn året før. For sin egen bedrift og for landet. Alle bedrifter fordelt på år. Grafen viser bare de som har svart bedre. Mange av bedriftene i byggenæringen har vært gjennom en svært tøff periode med store svingninger i arbeidsmengden. Noe av årsaken til at flere planlegger større marginer kan derfor henge sammen med det økte behovet for sikkerhet og økonomisk trygghet. Dette er en sunn utvikling i næringen. Samtidig er det viktig å merke seg at dette er forventninger til resultat, ikke det endelige økonomiske resultatet for bedriften. Forventningene er vanligvis høyere enn det endelige resultatet Bedre Dårligere 5 Bedre tiltro til egen enn til landets økonomi I de siste fem årene har respondentene hatt større tiltro til egen bedrifts økonomi enn til Norges økonomi. Forventningene til egen bedrifts økonomi hadde en liten nedgang i 12, men har tatt seg noe opp igjen. Om lag halvparten av bedriftene tror at fremtiden blir bedre for deres egen økonomi i 13 enn den var i 12. Skepsisen til økonomien på nasjonalt nivå i 12 så ikke ut til å smitte over i særlig stor grad på hvordan bedriftene vurderte situasjonen for egen del. Solide statsfinanser gjør at det offentlige satser på både investeringer både i bygg og infrastruktur. Økt politisk oppmerksomhet på boligbygging påvirker sannsynligvis framtidsutsiktene også noe. Framtidsutsikter Nesten halvparten av bedriftene svarer at de forventer at det kommer til å gå bedre i år enn i fjor. Andelen bedrifter som svarer at de forventer at det kommer til å gå dårligere i år enn forrige år har vært fallende de siste fem årene og faller også fra 12 til 13. Samtidig ser det ut til andelen bedrifter som forventer dårligere utvikling har stabilisert seg rundt prosent av bedriftene. Svarene reflekterer at byggenæringens bedrifter opplever en stabil vekst i aktivitetsnivået. Når 9 prosent av bedriftene svarer at det vil gå like bra eller bedre enn fjoråret, så handler det mye om utsikter til fortsatt vekst innen store markeder Egen økonomi blir bedre neste år Norges økonomi blir bedre neste år som ROT (rehabilitering, ombygging og tilbygg) bolig og infrastruktur. Undersøkelsen avdekker både geografiske og bransjevise forskjeller, som viser et betydelig mer nyansert bilde enn det som framkommer av totaltallene. Stor-Oslo-regionen, Stavanger og Bergensområdet er mest positive, mens innlandet, Midt- Norge og Nord-Norge er mer avdempet i sin framtidstro. Av bransjene er det særlig bedrifter i som skiller seg ut med en mindre positiv fremtidstro. Stadig flere forventer høyere overskudd Over 9 prosent av bedriftene i byggenæringen forventer å gå med overskudd i 13. Forventningene til overskudd er bedre enn i 12, men ikke så gode som de var i 11. Det er en svak tendens til at den totale andelen som forventer å gå * Alle bedrifter fordelt på år Figur 3. Bedriftene er spurt om de forventer at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? * 5 Med overskudd over 6% 45% 4 Med overskudd mellom 3% og 6% 35% Med overskudd under 3% 25% Omtrendt i 2 Med underskudd 15% 5% * Alle bedrifter fordelt på år 6 7

5 Stabil ordrereserve De tre siste årene har andelen bedrifter med stigende ordrereserve vært svakt nedadgående, men 4 prosent av bedriftene i undersøkelsen svarer at ordrereserven er større i januar 13 enn i januar 12. Mange av bedriftene i byggenæringen, spesielt i blant håndverkerne, opererer med ordrereserver på 3-6 måneder. Det skyldes selvsagt at de i hovedsak tar oppdrag som kun varer i noen få måneder. Bedriftene melder også at det er hard konkurranse om oppdrag. I tillegg ser veksten i ROT-markedet ut til å avta noe. Men i et marked med lengre ventetid til realisering av oppdrag, skapes det større rom for useriøse bedrifter som går raskt inn og ut av markedet. Dermed forblir ordrehorisonten ofte ikke lengre enn tre - seks måneder som igjen gjør det vanskelig for bedriftene å planlegge langsiktig og er til hinder for investeringer både i drift og arbeidstakerne. Lavere ordrereserve fører nødvendigvis ikke til lavere tiltro til fremtiden. Blant bedriftene som melder om mindre ordrereserve er forventningene til at det skal gå bedre i 13 enn i 12 relativt stor. Under en tredel av bedriftene som har svart at ordrereserven er lavere enn på samme tid i 12 svarer at de tror 13 blir et dårligere år enn 12, ca en fjerdedel har større tro på fremtiden enn i 12 til tross for lavere ordrereserve. Figur 4. Bedriftene er spurt om hvordan ordrereserven er i januar 13 sammenlignet med januar 12? * * Alle bedrifter fordelt på år Større Mindre 13 Figur 5. Bedriftene er spurt om hvordan ordrereserven er i januar 13 sammenlignet med januar 12? Bare bedrifter som har svart at ordrereserven er lavere enn på samme tid i 12, krysset med deres tro på fremtiden for bedriften. vanskelig for bedriftene å bygge seg opp egenkapital. Selv om det er en liten reduksjon i andelen som svarer at de ikke tåler svingninger bedre fra 12 til 13, er det åpenbart at mange bedrifter opplever markedet som svært tøft og konkurransen hard. Spesielt gjelder dette for bedriftene i treindustrien. Bedriftene forventer stabilt antall ansatte prosent av bedriftene planlegger å ansette flere arbeidstakere i løpet av 13. Bare prosent av bedriftene i undersøkelsen planlegger å nedbemanne i 13. Dette er på linje med NAVs bedriftsundersøkelse høsten 12 som spør om planer for sysselsettingen blant bedriftene. I NAVs undersøkelse var nettoandelen som forventet økning i sysselsettingen 15 prosent, mens den i BNLs undersøkelse er en nettoandel på prosent. Andelen bedrifter som planlegger å nedbemanne har vært relativt stabilt de siste årene. I undersøkelsen er det en svak stigende tendens blant bedriftene som ikke vet hvordan antall ansatte vil utvikle seg gjennom året. I denne kategorien kan skjule bedrifter som er i tvil om de ønsker eller må nedbemanne slik at andelen bedrifter som forventer nedbemanning i praksis er høyere enn hva svarene viser. Figur 6. Bedriftene er spurt om: Tåler din bedrift svingninger i økonomien bedre nå sammenlignet med inngangen av 12? * * Svar fra alle bedriftene Ja Nei Figur 7. Bedriftene er spurt om forventninger til det totale antall ansatte for 13. * 7 Dette har i hovedsak to forklaringer. Lavere ordrereserve trenger ikke bety at bedriften opplever ordrereserven som spesielt lav, bare at den er lavere enn for et år siden. Videre er det ofte store svingninger i ordrereserven, spesielt blant de delene av næringen med kort ordrereserve. Bedriftene opplever markedet som godt, med utsikter til stabil vekst og har derfor tro på fremtiden. For bedriftene med lavere ordrereserve og lavere tro på fremtiden i 13 enn i 12 kan situasjonen være mer alvorlig. Byggenæringen hadde i 12 over 1 konkurser, selv om framtidsutsiktene var gode. Det er store variasjoner mellom bransjene og mellom landsdelene som gjør bildet for byggenæringen svært sammensatt. Bedre rustet for svingninger 12 var på mange måter var et godt år for byggenæringen. prosent av bedriftene i undersøkelsen svarer at året også har gjort dem bedre rustet mot svingninger i økonomien. Lave resultatmarginer og stort press i markedet har gjort det Dårligere enn 12 Bedre enn 12 Mindre Større Vet ikke Tydelige konsekvenser av konkurransen fra utlandet Det har vært en utvikling i hvordan konkurransen fra utlandet påvirker bedriftene i byggenæringen. Fra 9-11 svarte bedriftene at konkurransen førte til tap av markedsandeler og mer fokus på kvalitet og produktivitet. Flere bedrifter måtte permittere ansatte og bedriftene opplevde at det i noe grad påvirket lønnskravene. I er det fortsatt mange bedrifter som taper markedsandeler til utlandet, men det ser ut til å ha stabilisert seg på i underkant av 4 prosent mot tidligere om lag 7 prosent. Færre bedrifter må nå permittere ansatte på grunn av konkurransen. Dette skyldes ikke at konkurransen har blitt mindre, men at bedriftene i større grad har tilpasset seg det nye markedet * Fordelt på år 9 Flere 11 Færre Vet ikke

6 Selv om færre bedrifter svarer at de vil komme til å permittere, betyr ikke det at bedriftene er friskmeldte. Konkurransesituasjonen er krevende og det norske lønnsnivået er for mange bedrifter med på å gjøre konkurransesituasjonen svært sårbar. Men svarene i BNLs undersøkelse kan tyde på at bedriftslederne ikke opplever at dette er like tydelig for de ansatte i bedriftene som sliter. Derfor blir påvirkningen på arbeidstakernes lønnskrav også svakere. Fra 12 til 13 viser tallene en markant økning blant bedriftene i retning av økt fokus på kvalitet og produktivitet for å møte konkurransen. Når ikke flere bedrifter gjør det henger det sammen med at kvalitetsforskjellene til dels allerede er store mellom de norske og utenlandske selskapene og at det ikke er på kvalitet, men på pris taper bedriftene markedsandeler. tydelige konsekvenser Fra 12 til 13 viser tallene en markant økning blant bedriftene av økt fokus på kvalitet og produktivitet. Figur 8. Bedriftene er spurt om konkurransen fra utlandet har fått noen konsekvenser for bedriften, mulig å svare flere av svaralternativene. * Tap av markedsandeler Permittering av ansatte Reduserte lønnskrav Mer fokus på kvalitet og produktivitet * Alle bedrifter fordelt på år 11

7 Regionale forskjeller Byggenæringen er Norges største distriktsnæring. Markedssituasjonen er derfor også ulik fra landsdel til landsdel. Det kan også være til dels store forskjeller for bedrifter som også ligger geografisk nært. Svarene i undersøkelsen i år kan tyde på at de geografiske forskjellene er mindre enn tidligere år. Det fortsatt Osloregionen og Rogaland som har sterkest forventninger til vekst og bedre tider, mens utsiktene ser ut til å være dårligere i innlandet. Dette er en trend vi også har sett tidligere, og det ser ut til at det også vil være slik i 13. Spesielt boligmarkedet går godt i Osloregionen og Rogaland, samtidig som politisk fokus på intercity på Østlandet og ferjefri E39 på Vestlandet skaper forventninger om ytterligere store og langsiktige infrastrukturinvesteringer. Figur 9. Bedriftene er spurt om de forventer at 13 blir bedre, uendret eller dårligere enn 12. * Dårligere enn 12 Bedre enn 12 Figur 11. Bedriftene er spurt om de forventer at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? * Med overskudd over 6% Med overskudd mellom 3% og 6% Med overskudd under 3% Omtrent i Med underskudd * Bedriftene fordelt region, Innlandet består av fylkene Hedmark og Oppland, Sørlandet av Aust og Vest- Agder, Telemark og Vestfold Ordrereserve Utviklingen i ordrereserven følger i stor grad de samme regionale forskjellene som forventningene til resultat. I Rogaland og Osloregionen er det et stort flertall av bedrifter med bedre ordrereserve, mens det i Innlandet bedriftene sliter med ordrereserven. Sprikende forventninger til resultat Det er store forskjeller i forventningene til resultat i de ulike delene av landet. I Rogaland forventer over 85 prosent av bedriftene å gå med overskudd over 3 prosent, mens det tilsvarende tallet for Innlandet og Sørlandet og Telemark er 64 prosent og 68,7 prosent. Sørlandet og Telemark skiller seg negativt ut med å være den regionen med størst andel bedrifter som svarer at de forventer å gå med underskudd. Det har vært stor aktivitet i regionen de siste årene, men ved inngangen til 13 er det færre store prosjekter under oppføring og mindre enn på flere år er planlagt. Det er ventet at markedet vil ta seg opp igjen frem mot Rogaland Rogaland Mindre Større Innlandet Innlandet Osloregionen Osloregionen * Bedriftene fordelt på region. Innlandet består at Oppland og Hedmark, Osloregionen av fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud.fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud. Figur. Bedriftene er spurt om hvordan ordrereserven er i januar 13 sammenlignet med januar 12? * Agder, Telemark og Vestfold * Bedriftene fordelt region, Innlandet består av fylkene Hedmark og Oppland, Sørlandet av Aust og Vest- Agder, Telemark og Vestfold. Osloregionen av fylkene Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud. Rogaland Agder, Telemark og Vestfold Størrelse betyr lite for resultatet Det er ingen sterk sammenheng mellom størrelse og forventninger til resultat, men det er en tendens til at det er i de mindre bedriftene forventningene til overskudd er størst. Selv om det er en lavere andel av bedrifter blant de som omsetter for over 25 millioner som forventer høye overskudd, er det ingen av de som forventer å gå med underskudd. Totalt sett er det størst andel bedrifter som forventer å gå med overskudd blant de med størst omsetning. De mindre bedriftene opererer ofte med større risiko og med kortere ordrereserve, behovet for overskudd/ høyere resultater på arbeidet blir derfor viktigere siden de har mindre buffer mot dårlige tider Innlandet Figur 12. Bedriftene er spurt om de forventer at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? * -5 millioner Med overskudd over 6% Med overskudd mellom 3% og 6% Med overskudd under 3% 5- millioner -25 millioner * Bedriftene fordelt på størrelsen på omsetningen millioner Omtrent i 5-25 millioner Med underskudd Over 25 millioner 12 13

8 Ulike hindre for investeringer I alle regionene bortsett fra Innlandet, Sørlandet og Telemark svarer bedriftene at mangel på arbeidskraft et stort problem. De samme regionene opplever også at bedriftene sliter i konkurransen på pris. Langs hele kysten ser et ut til å være stor mangel på kvalifisert arbeidskraft. Det er langs kysten oljenæringen generelt står sterkest og konkurrerer med byggenæringen om den kvalifiserte arbeidskraften noe som kan forklare hvorfor det er mer problematisk langs kysten enn i resten av landet. Rogaland er den regionen der synkende omsetning/ ordretilgang er minst problematisk sammenlignet med de andre regionene. I Rogaland er det svært få av bedriftene som svarer at kostnadsnivået er et hinder for investeringer. Oljenæringen går godt og byggenæringen i Rogaland ser ut til å dra veksler på den gode betalingsevnen i oljenæringen. Men den negative siden av dette er at oljenæringen bidrar vesentlig til den sterke lønnsveksten både i offentlig og privat sektor. Bransjeforskjeller Selv om hovedbildet for byggenæringen er at det går godt, er det store forskjeller mellom de ulike delene av næringen. Blant boligprodusentenes forening,, Naml,, og Trevare sine medlemmer svarer over 5 prosent av bedriftene at de forventer at 13 blir bedre enn 12. De forholdsvis lave forventningene hos s bedrifter er et resultat av svært stor konkurranse fra nye aktører og/eller useriøse aktører. Malerne har over mange år opplevd at bedrifter som ikke forholder seg til regelverket vinner anbud. For er bildet mer sammensatt og vil bli behandlet i en egen del av rapporten. Figur 13. Bedriftene er spurt om hva som er hindre for at bedriften skal kunne investere mer. * Figur 14. Bedriftene er spurt om de forventer at 13 blir bedre, uendret eller dårligere enn Svak kostnadsmessig konkurranseevne Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft Reduserte salgspriser Synkende omsetning/ordretilgang Dårligere enn 12 Bedre enn 12 Rogaland Trøndelag og Møre Vestlandet Innlandet Agder, Telemark og Vestfold Nord- Norge BNL Naml T revare * Svarene fordelt på region. * Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening

9 Forventninger til resultat Det er svært store forskjeller i utsiktene til resultat mellom bransjene. Det skyldes i stor grad de grunnleggende forskjellene i bransjene. Forventningene til overskudd er spesielt store blant Naml sine medlemmer som gjennomgående ser svært positivt på fremtiden i undersøkelsen. Blant Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg () sine bedrifter har også store forventninger til overskudd, men overskuddet forventes å være lavere. Dette representerer normalsituasjonen for bransjen. I industrien er det lavere forventninger til overskudd og det er også blant disse bransjene flest bedrifter styrer mot underskudd i 13. Dette gjelder spesielt bedriftene i og i Trevare. Utvikling av ordrereserven Bedriftene i Naml er de som svarer mest positivt på ordrereserveutviklingen, det henger sammen med en relativ lav ordrereserve i tidligere år. Et godt marked for bygging av leiligheter og økte investeringer i infrastruktur, fører også til at markedet for Naml sine bedrifter øker. I de bransjene med størst andel bedrifter med positiv utvikling svarer rundt prosent av bedriftene at ordrereserven er redusert i løpet av det siste året. Situasjonen kan derfor være svært alvorlig for enkeltbedrifter selv om bransjen som helhet har en positiv utvikling Figur 15. Bedriftene er spurt om de forventer at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? * Boligprodusen -tenes Med overskudd over 6% Med overskudd mellom 3% og 6% Naml Med overskudd under 3% Omtrent i * Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening. Trevare Med underskudd Trevare og s bedrifter har et flertall av bedrifter som melder om en reduksjon i ordrereserven, det forsterker inntrykket av den negative utviklingen i lønnsomheten for den norske byggeindustrien. Endringene i ordrereserven kan også forklares med at stadig mer av produksjonen har gått over til å bli spesialbestillinger og «just in time» leveranser. Dermed blir det ikke så relevant å snakke om ordrereserver for disse bedriftene. Den fleksibiliteten hos bedriftene blant annet formet av etterspørsel fra kundene og et tiltak mot konkurransen fra utlandet. Bedre rustet mot svingninger Noe uventet ser det ut til å være bedriftene i forening som har størst andel bedrifter som svarer at de tåler svingninger bedre nå enn på samme tid i fjor. Det kan henge sammen med at de har brukt den tøffe markedssituasjonen til å gjøre grep for å tilpasse seg utviklingen og effektivisere egen produksjon. De delene av industrien som i hovedsak bruker trevirke befinner seg i den andre enden av skalaen, og treindustrien er den eneste bransjen hvor flertallet av bedriftene svarer at de tåler svingninger dårligere nå enn for ett år siden. Byggmesterne har hatt en mer positiv utvikling enn entreprenørene, men de har en større andel også svarer at det står dårligere til nå enn for ett år siden. Entreprenørene har i større grad større prosjekter med mer langsiktige kunder som fører til en lengre ordrereserve og gir de dermed bedre mulighet til å planlegge driften for lengre perioder. Samtidig opplever både byggmestere og entreprenørene hard konkurranse fra utenlandske selskaper og utenlandsk arbeidskraft. Stabil bemanning Annenhver bedrift i og Boligprodusentene planlegger å ansette flere neste år. er den eneste bransjen der det er flere bedrifter som svarer at de planlegger reduksjoner i bemanningen, enn det er som svarer at bemanningen skal holdes uendret eller lavere Figur 17. Bedriftene er spurt om: Tåler din bedrift svingninger i økonomien bedre nå sammenlignet med inngangen av 12? * Ja Nei Trevare * Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening Figur 18. Bedriftene er spurt om forventninger til det totale antall ansatte for 13, fordelt på år. Færre Flere Vet ikke Figur 16. Bedriftene er spurt om hvordan ordrereserven er i januar 13 sammenlignet med januar 12? 6 Mindre Større 5 4 Økt fokus på boligbygging og varslede høyere investeringer i forklarer trolig de positive forventningene til bedriftene i og. Markedsutsiktene for infrastruktur og boligbygging er gode både på kort og lang sikt, noe som gjør det mulig for bedriftene å planlegge mer langsiktig og dermed ansette flere. Til tross for at mange bedrifter tror på en positiv utvikling er det en vesentlig andel av bedriftene som planlegger nedbemanning. Det viser at markedet er svært sammensatt og at nasjonale trender ikke nødvendigvis gjør seg gjeldende over hele landet og i alle deler av næringen. BNL Alle Entreprenørforeningen e Rørleggerbedrifters * Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening. Maler- og Utleieforening (NU) Naml norske e Murmestres Trevare Byggevareindustrien opplever hardere konkurranse fra utlandet og økning i importen av byggevarer, samtidig som volumet på eksporten ikke øker. Spesielt gjelder dette som også rammes av endring i næringsstrukturen og situasjonen i papirindustrien. Til tross for at 12 på mange måter var et godt år for byggenæringen var det ikke flere enn prosent av bedriftene i undersøkelsen som svarte at året har gjort de bedre rustet mot svingninger

10 Lave resultatmarginer og sterk konkurranse i markedet har gjort det vanskelig for bedriftene å bygge seg opp egenkapital. Selv om det er en liten reduksjon i andelen som svarer at de ikke tåler svingninger bedre fra 12 til 13, er det åpenbart at mange bedrifter opplever markedet som svært tøft og konkurransen hard. Hva hindrer investeringer? Det er store forskjeller mellom bransjene i hva bedriftene svarer at hindrer investeringer. Byggevareindustrien skiller seg ut ved at en nesten doblet så stor andel som i de andre bransjene svarer at svak kostnadsmessig konkurranseevne hindrer investeringer. De svarer også at lavere salgspriser fører til at investeringer ikke blir gjennomført. Konkurransen fra utlandet er hard og økende, samtidig som det særnorske kostnadsnivået gjør at eksporten ikke er i stand til å øke tilsvarende. Byggevareindustrien har også den desidert høyeste andelen som opplever at økte priser på vareinnsatsen forsinker investeringene. Spesielt gjelder dette trevirke som er blitt dyrere. Det er særlig håndverkerbransjene og som trekker fram mangelen på kvalifisert arbeidskraft som et stort problem. Spesielt gjelder dette for Naml sine bedrifter som har opplevd vekst det siste året, og blant rørleggerne hvor det over flere år har manglet fagfolk. Dette bekrefter NAVs bedriftsundersøkelse hvor 22 prosent av bedriftene i Bygge- og anleggsvirksomhet har alvorlige problemer med rekrutteringen. NAV har i samme undersøkelse beregnet at det mangler 8 arbeidstakere innenfor bygge- og anleggsvirksomhet. Spesielt er det arbeidsledere, tømrere, elektrikere og bygningsingeniører som mangler. NAV anslår videre at det mangler 39 fagarbeidere innen bygge- og anleggsarbeid, samtidig som NAVs egen statistikk viser at det i januar 13 var over 9 arbeidsledige innen bygg og anlegg. Bedriftene i forening er de som opplever størst problemer knyttet til offentlige rammebetingelser. Det kan i hovedsak forklares gjennom innføring av stadig nye regelverk som påvirker planleggingen og byggingen av nye boliger, som blant annet Tek og uavhengig kontroll. Konkurranse fra utlandet Det er svært forskjellig hvordan de ulike bransjene merker konkurransen fra utlandet. Spesielt for deler av industribransjene, malerne og murerne fører konkurransen til at over 5 prosent av bedriftene i undersøkelsen taper markedsandeler. Dessverre har det ført til at nesten prosent av malerne og murerne ikke tar inn like mange lærlinger som de skulle ønske. I praksis byttes norsk arbeidskraft ut med utenlandsk i disse bransjene. Mange bedrifter hos murerne forsøker å svare på konkurransen med økt fokus på kvalitet og produktivitet, men bygge markedet er prissensitivt og det finnes mange useriøse aktører som ikke overholder regelverket. Industribedriftene er de bransjene hvor flest opplever konkurransen. I motsatt ende finner man boligbyggerne og rørleggerne, forklaringen på det er todelt. Rørleggerne har på mange måter en beskyttelse gjennom tydelige offentlige krav til godkjenning. Entreprenørene eksponeres svært mye for konkurransen fra utlandet. Det har vært en politisk ønsket utvikling å invitere utenlandske aktører inn i infrastrukturmarkedet for å økt konkurranse ved store byggeprosjekter. Entreprenører tilpasser seg gjennom å inngå samarbeid med utenlandske aktører eller bruker de som underentreprenører eller også mer utenlandsk arbeidskraft. De siste årene har det vært en økning i den offentlige byggeaktiviteten samtidig som det er mangel på kvalifisert arbeidskraft i Norge. For å kunne øke kapasiteten ser det ut til at entreprenørene i større grad enn resten av byggenæringen har vært nødt til å gå ut av landet for å finne kvalifisert arbeidskraft. Figur 19. Bedriftene er spurt om hva som er hindre for at bedriften skal kunne investere mer. Utvalg av svaralternativene. * Figur. Bedriftene er spurt om konkurransen fra utlandet har fått noen konsekvenser for bedriften, mulig å svare flere av svaralternativene. * Svak kostnadsmessig konkurranseevne Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft 8 Ikke aktuelt Økt samarbeid med utlandske bedrifter 7 Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft 6 Reduserte lønnskrav Færre lærlinger ved bedriften Tap av markedsandeler Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg () Maler- og byggtapetsermestrenes Forbund () Utleieforening (NU) Naml norske e Rørleggerbedrifters Anleggsgartnere Landsforening VVS () e Murmestres Landsforening () Trevare Byggevareindustrienforbundet Byggmester- Trevare * Svarene fordelt på bransje. * Svarene fordelt på bransje

11 Ulike utfordringer FOR store og små bedrifter Det er i de største bedriftene konkurransen fra utlandet ser ut til øke fokuset på kvalitet og ikke minst produktivitet. Flere utenlandske aktører som kan konkurrere om de største jobbene har ført til prispress som både reduserer resultatet, gjør driften mindre forutsigbar og dermed legger ytterligere press på produktiviteten. Små og mellomstore bedrifter er de som i størst grad svarer at konkurransen fra utlandet har ført til inntak av færre lærlinger. Fortsatt tar svært mange bedrifter inn lærlinger, men hver enkelt bedrift tar inn færre enn tidligere. Svært mange av bedriftene i byggenæringen er små og mellomstore, når de ikke er i stand til å ta inn så mange lærlinger som ønskelig skaper det ytterligere mangel på kvalifisert arbeidskraft. Små og mellomstore bedrifter er ikke skjermet fra konkurransen fra utlandet. Rundt 7 prosent av alle bedriftene svarer at de opplever konkurransen, det både uavhengig av størrelse og region bedriften driver i. Konkurransen skjer både med produktet og arbeidskraft, uavhengig av den fysiske avstanden til grensen. ulike utfordringer Flere utenlandske aktører som kan konkurrere om de største jobbene har ført til prispress Figur 21. Bedriftene er spurt om konkurransen fra utlandet har fått noen konsekvenser for bedriften, mulig å svare flere av svaralternativene. * millioner 5- millioner -25 millioner 25-5 millioner 5-25 millioner Over 25 millioner 15 5 Mer fokus på kvalitet og produktivitet Tap av markedsandeler Færre lærlinger ved bedriften Permittering av ansatte Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft Økt samarbeid med utlandske bedrifter Ikke aktuelt * Svar fra alle bedriftene fordelt på omsetning. 21

12 Trevareindustrien (innredning, dører, trapper og vinduer), videreforedler prosent av trelasten i Norge. Det finnes trelast- og trevareindustri i mer enn av landets kommuner. I alt er det sysselsatt om lag 13 personer i den tremekaniske industrien. I Norge blir 7 prosent av trelasten anvendt direkte som byggematerialer. Mer enn halvparten av disse materialene finner sin anvendelse innenfor vedlikehold og rehabilitering. Selv om en vesentlig del av markedet er innenlandsk, har redusert byggeaktivitet i Europa bidratt til at markedssignalene nå er sterkt negative og prisene på trelast faller. Store deler av byggenæringen ser nå ut til kun å ha arbeid for å kunne fullføre igangværende prosjekter. Ordretilgangen har stoppet opp og ordre kanselleres i økende grad. Byggeindustrien generelt og spesielt opplever stadig vanskeligere rammevilkår. Det ser ikke ut til at det høye aktivitetsnivået i resten av byggenæringen i så stor grad smitter over på byggeindustrien. Importen av alle registrerte byggevarer øker og er nå på over 27 milliarder hvert år, mens eksporten står fast på ca. 7 milliarder. Byggenæringen blir stadig mer internasjonal og utenlandske entreprenører og arbeidstakere bruker produkter de i større grad er kjent med fra hjemlandene. Selv om det finnes norske selskaper som opererer i utlandet er det i mye mindre grad enn utenlandske i Norge. Det særnorske kostnadsnivået fører også til at konkurransen med utlandet er vanskelig. Importen øker uten at eksporten øker tilsvarende. Samtidig øker den registrerte importen mindre enn veksten i byggenæringen. Det kan bety at den norske byggeindustrien øker sine markedsandeler, men også at mye av importen ikke blir registrert i statistikken. Bransjen har svart på dette med å redusere salgsprisene, effektivisere driften og kutte i antall ansatte, uten at det ser ut til å stoppe utviklingen. I tillegg øker kostnadsnivå både til innsatsvarene og et lønnsnivå som stadig blir høyere i forhold til konkurrerende land. Figur 22. Eksport og import av byggevarer , mrd. kr (treprodukter, stein-, sement- og betongprodukter, metall- og kjeramikkprodukter, tjære- og asfaltprodukter, glass-, gips- og plastprodukter) Eksport og import av byggevarer , mrd. kr (treprodukter, stein-, sement- og betongprodukter, metall- og kjeramikkprodukter, tjære- og asfaltprodukter, glass-, gips- og plastprodukter) Import Eksport Kilde: Prognosesenteret/. Blant bedriftene i er det en stor overvekt av bedrifter som svarer at de planleggere å redusere bemanningen. Nettoandelen for bedrifter som forventer økning i sysselsettingen er 25 prosent. I NAVs bedriftsundersøkelse høsten 12 er den samme andelen. Det kan ha sammenheng med at Byggenæringens fremtidsbarometer ikke er veid ut fra bedriftenes størrelse og at situasjonen har forverret seg fra september/ november når NAV innhentet sine opplysninger, til januar når spørreundersøkelsen blant s medlemsbedrifter ble gjennomført. SSB melder i 3. kvartal 12 om redusert produksjonsvolum, kapasitetsutnytting og sysselsetting. Mange ledere melder om lavere ordretilgang, og flere melder at svak etterspørsel og økt konkurranse i hjemmemarkedet begrenser produksjonen. Lavere markedspriser. Generelle utsikter for 4. kvartal vurderes som dårligere, og det er ventet ytterligere fall i produksjon, sysselsetting og ordretilgang. Hjemmemarkedspriser er ventet å forbli uendret, mens eksportprisene er ventet å falle. Industribedriftene har flere og større hindre for investeringer enn resten av byggenæringen. Den utførende delen av næringen har mindre behov for å investere i maskiner og utstyr, samtidig som det er en fremvoksende bransje for innleie av maskiner og utstyr som flytter investeringskostnadene ut av bedriftenes regnskaper. Dette gjelder til en viss grad også deler av industrien. Både de bedriftene som definerer seg som håndverkere og entreprenører har i størst grad problemer med mangel på kvalifisert arbeidskraft. Over 4 prosent i de delene av næringen svarer at det hindrer investeringer. Mangelen på kvalifisert arbeidskraft påvirker både bedriftenes mulighet til å ta oppdrag og driver lønningene på arbeidskraften opp, noe som igjen legger press på kostnadene og lønnsnivået. Mange av byggevarebedriftene er hjørnesteiner i sine lokalsamfunn og er spesielt viktige arbeidsplasser i distriktene. De står også for en viktig foredling av naturressursene vi har i Norge. Når bedriftene i så liten grad som de gjør planlegger å ansette nye medarbeidere tvinger det ungdommer bort fra hjemstedene og er med på å avfolke distriktene. Mange av bedriftene etterlyser derfor flere muligheter til omstilling og hjelp til å finne nye markeder for deres kompetanse og tre som materiale. Ordrereserven er synkende og bedriftene blir stadig mer sårbare for svingninger i økonomien. Det gjør bedriftene mindre attraktive for investeringer og de risikerer å sakke ytterligere akterut i forhold til resten av næringslivet. 12 startet med stor ordreinngang og svært høy aktivitet, samt en dramatisk økning i importen. Annet halvår har vært rolig, ikke bare for norske produsenter, men også for importørene i følge en markedsanalyse gjennomført av Prognosesenteret på vegne av Trevare. Mange av de norske trevareprodusentene har opplevd en rolig høst med stort prispress. Dette gjelder spesielt de som lever av ny-bolig markedet. Det ser ut til at dette ikke skyldes økende import, da importen også har gått ned andre halvår innen de fleste produktkategorier. Det var de svært mange igangsettingene på slutten av 11 som var utslagsgivende for den store aktiviteten første halvår. De siste månedene i 12 har det vært økning i igangsettingstillatelser. Det er viktig å ta innover seg at den største økningen i bygging skjer innen leiligheter. Småhus og eneboligbyggingen holder seg mer stabilt. Per 1. januar 12 besto 88. husholdninger kun av en person i følge SSB. Det tilsvarer rundt 4 prosent av de 2,2 millioner privathusholdningene i Norge. Det er færre vinduer og trapper i leilighetsmarkedet enn i en enebolig. Figur 23. Bedriftene er spurt om hva som er hindre for at bedriften skal kunne investere mer. * Entreprenør Håndverk Svak kostnadsmessig konkurranseevne Industri Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft Reduserte salgspriser Økte priser på vareinnsats * Svarene fordelt på hvilken del av næringen bedriftene selv definerer sin hovedvirksomhet. Færre av leilighetene oppføres også i tre slik at det ikke skapes det behovet for andre trevarer. Det er store regionale forskjeller som gjør at utsiktene i 13 er usikre for byggeindustrien. Disse usikkerhetene forsterkes av at man ser tendenser til endringer i handlemønstre både hos forbrukere og profesjonelle, økt netthandel. Tilgangen til informasjon er som regel størst på nett, og man kan enkelt få informasjon og innhente pristilbud på produkter fra både Spania og Stjørdal

13 Vedlegg Bransjefordelingen Figur 24. Bedriftene er spurt om de forventer at 13 blir bedre, uendret eller dårligere enn 12. Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening Sammenlignet med 12, hvilke forventninger har du til følgende: - Egen bedrifts økonomi for 13 Dårligere enn 12 Bedre enn 12 Figur 26. Bedriftene er spurt om hvordan ordrereserven er i januar 13 sammenlignet med januar 12? Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening Hvordan er ordrereserven i januar 13 sammenlignet med januar 12? Mindre Større Vet ikke Alle NU Naml norske Trevare TEF Alle NU Naml norske Trevare TEF Figur 25. Bedriftene er spurt om de forventer at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening. Figur 27. Bedriftene er spurt om: Tåler din bedrift svingninger i økonomien bedre nå sammenlignet med inngangen av 12? Bedriftene fordelt på tilknytning til bransjeforening. Tåler din bedrift svingninger i økonomien bedre nå sammenlignet med inngangen av 12? Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? Med overskudd over 6% Med overskudd mellom 3% og 6% Med overskudd under 3% Omtrent i Ja Nei Vet ikke 5 Med underskudd Alle Byggevare- industriens NU Naml norske Trevare TEF Alle NU Naml norske Trevare TEF 24 25

14 Figur 28. Bedriftene er spurt om forventninger til det totale antall ansatte for 13, fordelt på år. 7 Hvordan forventer du at totalt antall ansatte i egen bedrift vil være i 1. kvartal 13 sammenlignet med 1. kvartal 12? Færre Figur. Bedriftene er spurt om konkurransen fra utlandet har fått noen konsekvenser for bedriften, mulig å svare flere av svaralternativene. Fordelt på bransje. 8 Har konkurransen fra utlandet fått noen konsekvenser for bedriften? Kryss av for alle aktuelle. 6 Flere 7 6 Mer fokus på kvalitet og produktivitet Tap av markedsandeler 5 Vet ikke Færre lærlinger ved bedriften 5 Permittering av ansatte 4 4 Bedre samarbeid/ samhold i bedriften Reduserte lønnskrav Økt bruk av utenlandsk arbeidskraft 2 2 Økt samarbeid med utlandske bedrifter Ikke aktuelt Annet, spesifiser her Alle NU Naml norske Trevare TEF Alle NU Naml norske Trevare TEF Figur 29. Bedriftene er spurt om hva som er hindre for at bedriften skal kunne investere mer. Svarene fordelt på bransje. I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedrift i å øke investeringene? Svak kostnadsmessig konkurranseevne Manglende tilgang på kvalifisert arbeidskraft Reduserte salgspriser Synkende omsetning/ ordretilgang Lite forutsigbare rammebetingelser 2 Økte priser på vareinnsats Manglende tilgang på kreditt og finansiering Manglende ressurser til omstilling Annet Alle NU Naml norske Trevare TEF 26 27

15 Regionfordeling Figur 31. Bedriftene er spurt om de forventer at 13 blir bedre, uendret eller dårligere enn 12. Bedriftene fordelt på region. Sammenlignet med 12, hvilke forventninger har du til følgende: - Egen bedrifts økonomi for 13 Figur 33. Bedriftene er spurt om de forventer at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? Svarene fordelt på region. Forventer dere at bedriften går med overskudd eller underskudd i 13? 6 Bedre enn 12 5 Dårligere enn Med overskudd over 6% Med overskudd mellom 3% og 6% Med overskudd under 3% Omtrent i Med underskudd 2 2 Rogaland Trøndelag og Møre Vestlandet Innlandet Osloregionen Agder, Telemark og Vestfold Nord- Norge Rogaland Trøndelag og Møre Vestlandet Innlandet Osloregionen Agder, Telemark og Vestfold Nord- Norge Figur 32. Bedriftene er spurt om hvordan ordrereserven er i januar 13 sammenlignet med januar 12? Bedriftene fordelt region. Hvordan er ordrereserven i januar 13 sammenlignet med januar 12? 6 Mindre Figur 34. Bedriftene er spurt om i hvilken grad disse forholdene hindrer bedriften i å øke investeringene. I hvilken grad hindrer disse forholdene din bedrift i å øke investeringene? 6 Rogaland Trøndelag og Møre Større 5 Vestlandet 5 Vet ikke Innlandet 4 Osloregionen 4 Agder, Telemark og Vestfold Nord- Norge 2 2 Rogaland Trøndelag og Møre Vestlandet Innlandet Osloregionen Agder, Telemark og Vestfold Nord- Norge Svak Manglende kostnadsmessig tilgang på konkurranseevne kvalifisert arbeidskraft Reduserte salgspriser Synkende omsetning/ ordretilgang Lite forutsigbare rammebetingelser Økte priser på vareinnsats Manglende tilgang på kreditt og finansiering Manglende ressurser til omstilling Annet 28 29

16 Foto: Thomas Tryti Pilgrim 31

17 Byggenæringens Landsforening (BNL) Telefon Telefaks firmapost@bnl.no - Middelthunsgate 27 Postboks 7187 Majorstuen, 7 Oslo Rim design. Forsidebilde: MEW/NTB scanpix