RISØR KOMMUNE. Virksomhetsplan 2016 HELSE. Versjon 2.0. Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

RISØR KOMMUNE Virksomhetsplan 2016 HELSE Versjon 2.0 Vi skal vokse - gjennom Kunnskap, Regional utvikling og Attraktivitet

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 2 1) HOVEDMÅL, SATSINGSOMRÅDER OG DELMÅL... 3 2) RISØR KOMMUNES VERDIER... 4 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE... 4 3) ANSVARSOMRÅDE OG ORGANISERING... 5 3.1 ANSVARSOMRÅDE... 5 3.2 ORGANISERING... 5 4) VIRKSOMHETENS ARBEID MED TILTAK I 2016... 7 4.1 KUNNSKAP... 7 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet... 7 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett... 7 4.2 REGIONAL UTVIKLING... 7 4.2.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeid... 7 4.2.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen... 8 4.3 ATTRAKTIVITET... 8 4.3.1 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut... 8 4.3.2 Vi skal ha mer besøk... 8 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING... 8 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR... 8 4.6 KLIMA OG MILJØ... 9 5) VIRKSOMHETENS ANSVAR I BUDSJETTVEDTAKET... 10 6) TJENESTEPRODUKSJON... 11 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE... 11 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET... 13 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse... 13 6.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse... 13 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET... 13 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen... 13 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA... 13 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET... 13 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet... 13 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år... 14 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 14 7) ORGANISASJONSUTVIKLING: ENHETENS UTVIKLINGSARBEID... 15 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR... 15 7.1.1 Satse på ledere... 15 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon... 15 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner... 15 7.1.4 Likestillingstiltak... 16 7.2 SAMARBEID MED ANDRE... 16 7.2.1 Internt i Risør kommune... 16 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk... 16 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor... 17 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE... 17 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser... 17 7.3.2 Enhetsleders kommentar... 17 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse... 17 7.4 INTERNKONTROLL: HMS... 17 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet... 17 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering... 17 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik... 17 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser... 17 8) ØKONOMISKE RAMMER OG FORUTSETNINGER... 18 9) SAMLET VURDERING AV ENHETENS UTFORDRINGER... 19

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 3 1) Hovedmål, satsingsområder og delmål Hovedmålet Vi skal vokse er kommunens overordnede mål som alle andre mål skal peke mot. Satsingsområdene kunnskap, regional utvikling og attraktivitet er områder hvor kommunen ønsker å ha spesiell fokus i kommuneplanperioden for å nå hovedmålet om å vokse. Innenfor hvert satsingsområde er det satt to mål. Folkehelse og levekår, klima og miljø er gjennomgripende tema i hele kommuneplanen, og skal være det for all vår virksomhet.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 4 2) Risør kommunes verdier Risør kommune har besluttet at følgende verdier skal være fremtredende i vår organisasjon: Løsningsorientert Være fleksibel, kreativ og søke etter gode løsninger Benytte ansattes ressurser og bidra til tverrfaglig samarbeid Ta initiativ, vise engasjement og ta ansvar Gi konstruktiv tilbakemelding Være en miljøbevisst kommune Trygghet Utvikle ansattes kompetanse Arbeidsoppgavene skal harmonisere med egen kompetanse Arbeidsplassen skal være fri for mobbing og baksnakking Holde avtaler Åpenhet Det er riktig å si fra om feil og mangler Sikre god informasjonsflyt Størst mulig grad av medvirkning Gjensidig åpenhet mellom enhetene, ledelse og ansatte være en vi-kommune Likeverd Behandle hverandre med respekt Bli hørt og sett Være inkluderende Ulikhet er en styrke 2.1 TILTAK FOR Å FREMME VERDIENE Ha verdidokumentet tilgjengelig for alle ansatte. Verdidokument til alle nyansatte. Ha innholdet i verdidokumentet oppe som tema på personalmøter. Verdidokumentet skal ligge til grunn for hvordan vi jobber.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 5 3) Ansvarsområde og organisering 3.1 ANSVARSOMRÅDE I forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjonsog skolehelsetjeneste er følgende formålet med tjenesten: o Fremme psykisk og fysisk helse o Fremme gode sosiale og miljømessige forhold o Forebygge sykdommer og skader Helsestasjonen jobber ut fra Helse- og omsorgstjenesteloven. I «Veileder for helsestasjon og skolehelsetjeneste» står helsestasjonens oppgaver mer utfyllende. Jordmor følger Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorgen (IS - 1179 fra 2005). Denne er senere revidert og lagt til Hvordan avdekke vold? Nyere veiledere utgitt av den norske gynekologforening og Helsedirektoratet. Ved tilsyn fra Fylkesmannen vil vi få avvik om vi ikke følger veilederne. Dette ut fra at vi ikke da utfører en forsvarlig tjeneste jf. 4 i Helse- og omsorgstjenesteloven. Helsesøster og jordmor har felles Nasjonal faglige retningslinjer for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familien (IS-2057 fra 2014) SLT-koordinator 3.2 ORGANISERING Kommunalsjef helse og omsorg Stab: Kommuneoverlege Helse Leder Helse 7,35 årsverk NAV med flyktningog sosialkontortjenester NAV leder Barneverntjeneste Barnevernleder Enhet for habiliteringstjenester Enhetsleder Enhet for omsorg Enhetsleder Helse består av helsesøstre (4,4 årsverk), jordmor (0,5 årsverk), fysioterapeut (0,5 årsverk), merkantil (0,9årsverk), leger (0,25 årsverk) og ungdomskontakt/sltkoordinator (0,8 årsverk). Leger og fysioterapeuter med avtale er ikke medregnet. 0,75 årsverk helsesøsterstilling er knyttet opp mot asylmottaket. Denne stillingen er finansiert av midler fra UDI. (449.000 kr er lagt inn i ramma mot asyl) Helsesøstertjenesten ble styrket med 0,45 årsverk fra og med 01.01.15. Dette er på bakgrunn av at regjeringen økte bevilgingen til kommunene for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Regjeringen øker bevilgingen til kommunene ytterligere i 2016 for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Kommunen følger opp dette med å legge 839.000 kr inn i ramma. I 2016 har vi økt den merkantile stillingen fra 0,8 årsverk til 0,9 årsverk og en helsesøsterstilling fra 0,93 årsverk til 1.0 årsverk. I tillegg skal vi

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 6 lyse ut en 50% helsesøsterstilling i løpet av våren. Vi har per i dag ei psykiatrisk sykepleier som går i 20% av denne stillingen (midlertidig). I statsbudsjettet øremerka de 100 millioner på landsbasis til helsestasjon/skolehelsetjeneste. Vi vil i løpet av våren søke på disse pengene. Vi har året 2015 hatt 27 % stilling i skolehelsetjenesten finansiert av midler fra Helsedirektoratet. Dette utgår fra januar 2016. Vi har som mål å ansette en psykolog i løpet av 2016. Det har vist seg vanskelig å få psykologer til å søke denne stillingen, men vil arbeide med å dette på plass.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 7 4) Virksomhetens arbeid med tiltak i 2016 4.1 KUNNSKAP 4.1.1 Vi skal ha skoleresultater over landsgjennomsnittet Helsesøster er fast til stede på alle skolene i Risør (se punkt 6.1.1) Risør kommune har som mål å ha skoleresultater over landsgjennomsnittet. Det er mange ting som kan påvirke læring i negativ retning. Det kan være vanskelig å ta imot kunnskap dersom hodet til barn/unge er fylt med bekymringer. Vi har mange samtaler med barn og unge som omhandler psykisk helse, atferd og vansker med relasjoner til venner og familie, og hvordan håndtere dette. Lavterskeltilbud bidrar til å komme tidlig inn. Vi jobber for å komme inn i skolen med et undervisningsopplegg for 3., 5., og 7.klasse på barneskolen og på alle trinn på ungdomsskolen som omhandler psykisk helse. Vi tar utgangspunkt i Psykologisk Førstehjelp (Raknes). For å oppnå gode skoleresultater vet vi at hjemmets oppfølging har stor betydning. Helsestasjonen jobber mye med tanke på tidlig innsats med oppfølging av utsatte familier. Vi har her spesielt fokus på tidlig tilknytning og styrking av foreldrerollen. Fast tilstedeværelse av ABUP og sped- og småbarns-teamet på helsestasjonen. Helsestasjonen deltar i TILF (Tidlig Innsats i Lærende Fellesskaper). TILF skal bidra til å oppdage vansker på et tidlig tidspunkt SLT-arbeid med ungdomskontakt Elin Evensen 4.1.2 Vi skal utvikle talenter innen kunst, kultur og idrett Dette er ikke aktuelt for oss i Helse. 4.2 REGIONAL UTVIKLING 4.2.1 Vi skal styrke det interkommunale samarbeid Helsestasjonen er ikke med i et interkommunalt samarbeid, men har faste møter fire ganger i året med de andre helsestasjonene i Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli. (Øst i Agder) Helsestasjonene i øst i Agder har samarbeidet for å bli godkjent som Ammekyndig helsestasjon. Det er opprettet en egen gruppe med en representant fra hver helsestasjon som kontinuerlig jobber med temaet amming. Jordmor har faste møter med jordmødre fra de andre kommunene i Aust-Agder. Helsestasjonene øst i Agder samarbeidet ved innføring av nytt fagprogram i 2012. Risør helsestasjon var pilotkommune i denne sammenhengen og har hatt en del ansvar i denne forbindelsen frem til utgangen av 2014.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 8 4.2.2 Vi skal delta aktivt i utvikling av regionen Oversikt over helsetilstanden (U) punkt 6.4.3 i HP/ØP 2015-2018 I samarbeid med Rådmannen (hovedansvar) og øvrige enheter 4.3 ATTRAKTIVITET 4.3.1 Vi skal være en kommune hvor flere flytter inn enn ut Helsestasjonen må fremstå som en positiv og dyktig tjeneste der foreldre, barn og unge opplever de får den hjelpen de trenger. For kommunen vil det være viktig å tilrettelegge for at innvandrere blir en positiv ressurs for lokalsamfunnet. Helsestasjonen samarbeider med NAV om gjennomføring av ICDP veiledning som i denne sammenhengen er et foreldreveiledningsprogram til bruk i grupper med innvandrere. Andre kommuner kan kjøpe plasser for sine flyktninger. 4.3.2 Vi skal ha mer besøk Risør helsestasjon gir et tilbud til turister om konsultasjon hos jordmor og helsesøster ved behov. 4.4 ORGANISASJONS- OG TJENESTEUTVIKLING Det er fra januar 2015 ny organisering av helsestasjonen. Enheten heter nå Helse. Tilhørende denne enheten er helsesøstre, jordmor, fysioterapeut, helsestasjonslege, sekretær, ungdomskontakt/slt-koordinator og fremtidig psykolog. Leder av enheten er helsesøster Line H. Refsland. Fremtidige helsetjenester - Det er behov for å se helsetjenestene i sammenheng for å møte de økte forventningene til det kommunale helsetilbudet. Helsestasjonen er en del av utredningen om samordning av helsetjenester i kommunen. 4.5 FOLKEHELSE OG LEVEKÅR Folkehelsemeldingen 2012-2013: Regjeringen vil bidra til å videreutvikle og styrke de forebyggende helsetjenestene til barn og unge. En styrking og videreutvikling av tjenesten er et viktig tiltak for å styrke det forebyggende arbeid mot barn og unge. Folkehelse inngår i alt arbeid som gjøres i Helse og er en viktig bidragsyter med tanke på dette. Jordmor snakker med gravide om kost, livsstil, svangerskapsplager, rusbruk /tobakk/medisiner. Helsesøstre treffer alle barn og deres foreldre. Viktige temaer i møte med dem er kost, aktivitet, psykisk helse, rus, samspill, helse og trivsel Ammekyndig helsestasjon «verdens beste vaksine», men også nærhet og tilknytning. Veiing og måling 3.klasse og 8.klasse, oppfølging i etterkant. Vi har vurdert å knytte oss til prosjektet Friskus som er en måte å organisere oppfølgingen i etterkant av veiingen. Vi har sett at dette er et veldig omfattende prosjekt, så derfor legger vi det bort. Vi må i løpet av 2016 se på hvordan vi i Risør vil følge opp veiingen. Dette blir et samarbeid mellom helsesøstre, fysioterapeut og Frisklivssentralen. Vaksinering smittevern som bidrar til å unngå alvorlige sykdommer i befolkningen.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 9 God oppfølging av barn som sliter med psykiske og sosiale vansker. Ha alkohol som tema der det er naturlig i konsultasjonene. Vold skal være et tema i våre konsultasjoner og er et område vi vil ha fokus på i 2016. SLT-koordinator har skrevet en handlingsplan Vold i nære relasjoner for Risør. 4.6 KLIMA OG MILJØ Helsestasjonen kildesorterer papir og risikoavfall. Helsestasjonen oppfordrer elever til å gå til skolen. Helsestasjonen oppfordrer generelt til fysisk aktivitet.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 10 5) Virksomhetens ansvar i budsjettvedtaket Helsestasjonen ble styrket med 835.000 som ble lagt inn i ramma. Dette er styrking av helsestasjonen i henhold til sentrale føringer.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 11 6) Tjenesteproduksjon 6.1 ANTALL OG UTVIKLING I ANTALL BRUKERE Nye retningslinjer om tjenester, mer komplekse og tidkrevende saker med barn og ungdom, samt mer tid på flyktninger (bosetting, familiegjenforening og enslige mindreårige) har bidratt til at arbeidsmengden på helsestasjonen har økt. I tillegg ble det i desember 2013 opprettet asylmottak i Risør med plass til 130 beboere med mulighet opptil 190 beboere ved behov. I desember skal det være plass til 190 beboere. Dette påvirker helsestasjonen da alle nye asylsøkere har en kartleggingssamtale hos helsesøster. Helsestasjonen er et lavterskeltilbud som er et unikt tilbud til å oppdage og jobbe med utfordringer på et tidlig tidspunkt. I barnets første leveår er det kun helsestasjonen som har jevnlig kontakt med foreldrene. Helsestasjonen arbeider i et forebyggende perspektiv der tidlig innsats står sentralt. Vi arbeider for at barn og unge skal ha det bra og utvikle seg normalt. Helsestasjonen Jordmortjeneste tilbud om svangerskapsoppfølging til alle gravide. Dette innebærer kontroll av mors helse og barnets vekst, samtaler om kost, levesett, psykisk helse, rettigheter, amming og forberedelse til foreldrerollen for blivende mor og far. Tilbud om fødselsforberedende kurs til alle gravide og deres partnere med jordmor og helsesøster. Hjemmebesøk til alle nyfødte og deres familier av jordmor innen 3 dager etter hjemkomst fra sykehuset og i tillegg innen 14 dager av helsesøster. Dette er nye retningslinjer fra staten. EPDS-samtale med mor seks uker etter fødsel. (En kartlegging av fødselsdepresjon) Tilbud om 11 individuelle konsultasjoner fra barnet er 0-4 år. I tillegg kommer ekstrakonsultasjoner ved behov. (6 uker, 6mnd, og 1 år er også legen med) Tilbud om 4 konsultasjoner i gruppe. (1 mnd., 2mnd., 4mnd. og 8mnd.) Risør helsestasjon er godkjent ammekyndig helsestasjon. Risør helsestasjon ble godkjent i november 2010. Det er nå rundt 20% av landets kommuner som har fått denne godkjenningen. Risør var her tidlig ute. Fysioterapeut er med på gruppe (4 mnd.) og 2/1/2 års konsultasjonen. Tannpleier er med på gruppe (8 mnd.) Fysioterapeut følger opp enkeltbarn med behov for fysioterapi i kortere og lengre perioder. Skolehelsetjenesten Fast tilstedeværelse på alle skolene i Risør. Risør barneskole hver mandag og onsdag. Søndeled barneskole hver tirsdag. Hope barneskole annenhver onsdag en halv dag. Risør ungdomsskole hver tirsdag og torsdag. Risør videregående skole hver mandag og fredag. Pågangen etter helsesøster på skolene er fortsatt økende.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 12 Alle i 1.klasse får undersøkelse av lege og helsesøster Vaksinering av skolebarn (2.klasse, 6.klasse, 7.klasse og 10.klasse) Måling av lengde/vekt og oppfølging i etterkant av det. (3.klasse og 8.klasse) Fast undervisning i skolen (kosthold 4.klasse, pubertet 5.klasse og seksualitet 10.klasse) Undervisning på forespørsel fra lærere. Individuelle samtaler med alle i 8.klasse. Prat ut fra et utfylt helseskjema og trivsel. Alle jentene i 9.klasse får tilbud om å være med på jentegruppe. Helsesøster i samarbeid med ungdomskontakt. Planlegging og gjennomføring av undervisning Psykisk Helse i skolen. (barne- og ungdomsskolen) Helsestasjon for ungdom Åpent hver tirsdag fra 14 17. Turnuslege er tilgjengelig på helsestasjon for ungdom. Ungdommene kan komme uten timeavtale. Flyktninghelsetjeneste Minst en samtale/undersøkelse med alle flyktninger som kommer til Risør. Oppfølging av enslige mindreårige flyktninger med minst en samtale ved ankomst. Her blir det ofte mer enn en samtale. Tilbud til alle flyktninger som har barn om å bli med på ICDP-veiledning for flyktninger i gruppe (12 treff). Asylmottaket Alle får samtale/undersøkelse med helsesøster og tilbud om vaksiner. Tuberkuloseovervåking av alle. Stillingsstørrelsen knyttet opp mot asyl må kontinuerlig vurderes. Barn på asylmottaket har krav på den samme oppfølgingen som faste innbyggere. Ungdomskontakt ÖPP - et alkoholforebyggende program som brukes inn mot foreldregruppen på ungdomsskolen. Kjærlighet og grenser Steg 9 på ungdomsskolen - Steg 9 gjennomføres på 8. trinn, og bygger videre på de tema som ble introdusert for elever og foreldre på 7. trinn. Steg 9 går over to timer for elevene på dagtid, og to timer på kveldstid for foreldrene. Dette i samarbeid med helsesøster. Ungdata - SLT-koordinator har ansvar for praktisk gjennomføring i kommunen. Ungdatatallene er et viktig grunnlag for de prioriteringer som blir gjort med tanke på forebygging. Jentegruppe - et tilbud til jenter på 9. trinn. Det etableres to jentegrupper i løpet av året (høst og vår). Hver gruppe består av 8 jenter, og går over 10 ganger. Dette i samarbeid med helsestasjonen. SLT-modellen skal sikre at de ressursene som allerede finnes hos kommunen og politiet blir mer samkjørt og målrettet. Ungdomskontakten/SLT-koordinator koordinerer dette arbeidet. Ungdomskontrakter initieres av politiet/politijuristen i de saker der ungdom har begått lovbrudd. I samarbeid mellom ungdommen og dens foreldre og SLTkoordinator utformes en kontrakt som alternativ til ordinær straff. I samarbeid med ungdomskontakten i psykisk helse besøker ungdomskontakten alle 7. klassene og snakker med dem om ungdomstid, ungdomsskole og psykisk helse.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 13 Ungdomskontakten er sekretær for barne- og ungdomsrådet. Ungdomskontakten har da ansvar for all praktisk tilrettelegging, og planlegger møtene i samarbeid med ordfører. I samarbeid med NAV har Ungdomskontakten ansvar for planlegging og gjennomføring av 2 årlige dialogmøter med familiefokus. Psykolog Kommunen har vedtatt å ansette en kommunepsykolog. Stillingen har vært utlyst to ganger uten å få kvalifiserte søkere. Stillingen er nå lyst ut på nytt. En kommunepsykolog kan bidra med god tidlig intervensjon hos barn og unge som sliter psykisk og/eller sosialt i samarbeid med andre som arbeider med barn og unge. En kommunepsykolog kan bidra aktivt inn i kommunens innsats for folkehelse og annet arbeid på systemnivå. Veiledning av andre ansatte i kommunen som arbeider med barn og unge. Psykologens oppgaver i kommunen vil utarbeides etter ansettelse i kommunen. Annet Helsestasjonen bruker mye tid på foreldreveiledning. To helsesøstre har hatt PMTOopplæring. (8 kursdager) ICDP (foreldreveiledning) brukes på helsestasjonen for de minste barna og deres foreldre. Alle foreldre får tilbud om parkurset Godt samliv når barnet er ca. 1-1 1/2 år. Mange konsultasjoner angående psykisk helse og atferdsproblematikk. Kjærlighet og Grenser rusforebyggende program over 8 uker. Koordinatorarbeid TILF observasjonsgruppe. 6.2 OPPLEVD TJENESTEKVALITET 6.2.1 Resultat av siste brukerundersøkelse Det er lenge siden vi har gjennomført brukerundersøkelse på helsestasjonen. Helsestasjonen må gjennomføre en brukerundersøkelse i løpet av 2016. 6.2.2 Tiltak iverksatt som følge av forrige undersøkelse Vi har foreløpig ingen undersøkelse å jobbe ut fra 6.3 MÅLT TJENESTEKVALITET 6.3.1 Status og mål for indikatorer i kommuneplanen Det er ingen indikatorer i kommuneplanen som går direkte på helsestasjonen 6.3.2 Status på utvalgte kvalitetsindikatorer i KOSTRA 6.4 INTERNKONTROLL: TJENESTEKVALITET 6.4.1 Kommunens mål for kvalitetsstyringsarbeidet Risør kommunes overordnete kvalitetsmål er tilfredse innbyggere, medarbeidere og politikere. Brukertilfredshet skal måles hvert andre år for alle tjenester som leveres av virksomheten.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 14 Alle virksomheter skal bruke risikoanalyser og sjekklister for å redusere risiko for uønskede hendelser (driftsfeil). Om feil, mangler eller avvik likevel skulle oppstå skal feilene rettes og logges, slik at feilstatistikken kan avdekke hvor virksomhetene har systemfeil (forbedringspotensiale). Virksomhetens ulike enheter skal bruke QM+ for å logge avvik og forbedringsforslag for å kunne få fram sammenlignbare og målbare data for den kvalitet som leveres. Ledermøter skal ha som fast punkt på dagsorden: "Kvalitetsrapport", med grafiske avviksoversikter, minimum to ganger årlig. I personalmøter skal ledelsen informere om status i kvalitetsregnskapet: avviksoversikt, trender og tiltak. 6.4.2 Vurdering av avviksrapportering siste år Helsestasjonen rapporterer veldig få avvik inn i Qm+. Det har ikke vært mye å rapportere. Ansatte sier de er komfortable med systemet. Vi vil i 2016 ha fokus i personalmøtene på hvilke saker som det eventuelt er aktuelt å rapportere. Helsestasjonen opplever stort arbeidspress i forhold til arbeidsmengden. 6.4.3 Tiltak for å redusere avvik Helsestasjonen har mangler i internkontrollsystemet. Vi har hatt som mål å få dette på plass i løpet av 2014. Vi har jobbet for å få på plass internkontrollsystemet, men ser at dette arbeidet kommer til å strekke seg ut i 2015. Internkontrollsystemet er stort sett ferdig utarbeidet og vi vil i 2016 få disse rutinene inn i Qm+. Helsestasjonen har hatt opplæring i Qm+ og hvordan melde avvik. Dette skal brukes aktivt av alle på helsestasjonen til å sende eventuelle avvik. Vi må ha på plass en god rutine på dette.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 15 7) Organisasjonsutvikling: enhetens utviklingsarbeid 7.1 KOMPETANSEUTVIKLING OG REKRUTTERING DE NESTE 4 ÅR - med fokus på 2016. 7.1.1 Satse på ledere Organiseringen på helsestasjonen er nå avklart. Helsesøster Line H. Refsland er leder for enheten Helse. Leder for Helse må bruke tid på å få til en god enhet som samarbeider godt og jobber mot felles mål. 7.1.2 Utvikle en lærende organisasjon Vi må i større grad bruke internkontroll for å utvikle tjenesten. Helse har faglig dyktige medarbeidere. Det er viktig å ha et klima på jobb der gode ideer deles og lyttes til. Jordmor og helsesøstrene har minimum fire år på høyskole/universitetsnivå. Jordmor har videreutdanning i rus og to helsesøstre har videreutdanning i psykisk helse hos barn og unge og den ene av disse har også videreutdanning i barn av psykisk syke. Leder helse har tatt utdanningen praktisk pedagogisk utdanning. Ei helsesøster tar videreutdanning i familieterapi som gir 60 studiepoeng og som er deltid over to år. I møte med barn og unge er det viktig å se dem i et familieperspektiv. Det å ha en helsesøster med videreutdanning i familieterapi vil være en nyttig kompetanse på helsestasjonen både i møte med familier og som veileder for de andre på helsestasjonen. Hun er ferdig våren 2016. Ei helsesøster startet høsten 2015 videreutdanning i psykisk helse hos sped- og småbarn som er deltid over to år og gir 60 studiepoeng. Dette er nyttig kunnskap for å styrke relasjonen mellom foreldre og barn. Hun er ferdig våren 2017. Begge helsesøstrene som går på videreutdanning har faste drypp fra sin utdanning på personalmøtene. Vi vil prioritere kurs blant ansatte som går på satsningsområder i kommuneplanen. Tidlig innsats er et område vi vil prioritere i 2016. Noen kurs er nødvendige for å holde oss oppdatert for eksempel på vaksiner og smittevern. Vi satser på kurs/videreutdanning som går over tid. 7.1.3 Lære å arbeide i nettverksorganisasjoner Ei helsesøster er barneansvarlig i kommunen og deltar på nettverkssamlinger sammen med barneansvarlige i andre kommuner og avdelinger på sykehuset i Arendal.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 16 7.1.4 Likestillingstiltak Bystyret vedtok i 2014 (PS 96/14) at Risør kommune støtter hovedmålene i Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder 2027 (LIM-planen) og intensjonene i det brede likestillingsarbeidet på Agder. Likestilling integreres i kommunens totale virksomhet. Helsestasjonen er en kvinnedominert arbeidsplass. Det hadde vært ønskelig med en mann i staben, men for eksempel er det veldig få mannlige helsesøstre. Helsesøster og jordmor har kompetanse på ulike seksuelle legninger slik at alle som kommer på helsestasjonen kan føle seg bra møtt uavhengig av legning. Helsestasjonen følger opp mange fremmedspråklige. Vi bruker mye tolk slik at de som kommer kan bli møtt på samme måte som de som snakker norsk. 7.2 SAMARBEID MED ANDRE 7.2.1 Internt i Risør kommune Fysioterapeut er med på 4.mnd barselgruppe og konsultasjonene med 2 1/2 åringene. Tannpleier er med på 8.mnd. barselgruppe. Helsesøster deltar på jevnlige møter i sped- og småbarns-teamet i kommunen. Helsesøster deltar på faste spes.ped.møter på barneskolen. Helsestasjonen har faste samarbeidsmøter med barnevern og NAV og ellers samarbeid om enkeltpersoner ved behov. TILF Ungdomstjenesten Kjærlighet & Grenser og jentegrupper. Vi hadde høsten 2015 et samarbeidsmøte med Psykisk Helse. Det var en positiv start på nyttig samarbeid. Psykisk helse Helsestasjonen ønsker å ha faste samarbeidsmøter med Psykisk Helse slik at vi i det daglige samarbeider på mest mulig hensiktsmessige måte Samarbeider per i dag på Risør videregående skole. Jordmor Inger U. Asdal deltar i gruppen Rus tidlig intervensjon. (Dette er en gruppe som ligger litt nede. Kommunen må se nærmere på hvordan man kan best mulig nyttiggjøre seg en slik gruppe med deres kompetanse) Helsesøster Hilde Nordal er med i kriseteamet i kommunen. Helsesøster på videregående skole har faste møter en gang i halvåret med skolen. Tverrfaglig samhandling overfor barn, unge og familier 7.2.2 Eksternt med andre kommuner eller nettverk ABUP er til stede på helsestasjonen en halv dag i måneden for å gi veiledning til ansatte i Risør kommune som jobber med barn og unge. Samarbeider ellers i enkeltsaker. Sped- og småbarns-teamet (ABUP) er til stede på helsestasjonen annenhver tirsdag for veiledning av ansatte samt oppfølging av familier. HABU Sørlandet sykehus ved behov. PPT Fylkeskommunen ved behov. Faste møter med helsestasjonene øst i Agder. Utveksling av kunnskap og erfaringer.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 17 7.2.3 Samarbeid med frivillig sektor 7.3 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 7.3.1 Siste medarbeiderundersøkelser Helse har ny leder i 2016. Det vil bli gjennomført medarbeidersamtaler i 2016. Initiativ til neste medarbeiderundersøkelse ligger hos personalavdelingen. 7.3.2 Enhetsleders kommentar 7.3.3 Tiltak som følge av siste undersøkelse 7.4 INTERNKONTROLL: HMS 7.4.1 Kommunens mål for HMS-arbeidet Alle virksomheter skal måle sin HMS-virksomhet: Oppslutning om de forebyggende aktivitetene og status for ulike HMS-forhold. HMS-arbeidet skal involvere alle berørte parter ved hjelp av sjekklister, spørreskjemaer og avviks- og forslagsmeldinger, jfr. 4 og 5.3 i HMS-forskrift (Internkontrollforskriften). Hensikten er å lære av hverandres erfaringer slik at feil, mangler og avvik ikke oppstår eller gjentar seg. Leder- og personalmøter skal ha grafiske avviks- og forslagsrapporter fremlagt, minimum hvert halvår. "Avviksrapport" skal være fast punkt på dagsordenen og vise utviklingen over tid og status for tiltak som er iverksatt. Det skal ikke oppstå fravær som skyldes dårlig tilrettelegging av jobben, eller som skyldes dårlige samarbeidsforhold. Medarbeidere og de som mottar våre tjenester er en del av løsningen, ikke en del av problemet. Vi har for tiden et høyt arbeidspress. Dette har foreløpig ikke resultert i høyt fravær. Helsestasjonen har et lavt fravær grunnet egen sykdom. Vi har så langt ingen hendelser tilknyttet HMS. Vi vil i 2016 vektlegge HMS-håndboka og se på interne rutiner i forbindelse HMS. 7.4.2 Vurdering av avviksrapportering Det vil i 2016 fokuseres på om vi rapporterer det som bør rapporteres. Den daglige driften på helsestasjonen går bra. Helsestasjonens høye formelle kompetanse er en stor ressurs. Det er en utfordring å prioritere oppgaver ut fra de ressurser vi har til rådighet. Helsestasjonen må jobbe videre på systemnivå for å få rutiner/internkontroll på plass. 7.4.3 Tiltak for å redusere avvik Det er kun meldt inn et avvik i 2015. Dette ble løst via Helpdesk. 7.4.4 Forebygge og håndtere uønskede hendelser

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 18 8) Økonomiske rammer og forutsetninger Staten har for 2016 bevilget 200 millioner for å styrke helsestasjon- og skolehelsetjenestene i Norge. Det ligger inne et forslag i kommunens budsjett en styrking av helsestasjonen med 0,67 årsverk fordelt på helsesøster og merkantil. Vi har i 2015 fått midler fra Helsedirektoratet for å styrke skolehelsetjenesten på videregående med 0.27 årsverk. Dette utgår fra januar 2016. Kostnadssted er flyttet for belastning av krisesenteret på kr.644.000 fra HAB til Helse. Da er korrigert i rammene til begge enheter tilsvarende.

Virksomhetsplan - Helse 2016 side 19 9) Samlet vurdering av enhetens utfordringer Helsestasjonen har over flere år fått flere og mer komplekse oppgaver/saker. Vi får mange henvendelser fra barn/unge eller deres foreldre eller lærere som går på psykisk helse, atferd og sosiale vansker. Dette er noe vi på helsestasjonen prioriterer høyt da det er en mulighet til å komme tidlig inn i noe som kan utvikle seg i negativ retning om det ikke gjøres noe. I 2015 ble helsesøstertjenesten styrket med 0,45 årsverk. I 2016 styrkes helsestasjonen ytterligere med 0,67 årsverk fordelt på helsesøster og merkantil. I desember 2013 ble det opprette et asylmottak i Risør. Det er fra og med desember 2015 plass til 190 beboere. Alle nye får en kartleggingssamtale med helsesøster. Det er hele tiden stor utskifting av beboere som medfører mange konsultasjoner hos helsesøster og mye administrering for merkantil. Vi har lovpålagte oppgaver som vi må gjøre. Utfordringen er å prioritere riktig ut fra ressurser. Helsestasjonen fungerer bra på daglig drift, men vi har hatt en utfordring på systemnivå der internkontrollsystemet var gammelt og mangelfullt. Vi har utarbeidet rutiner for de oppgavene vi har og disse vil vi få inn i Qm+ i 2016. Den nye enheten, Helse, må jobbe for å få til gode måter å samarbeide på til beste for barn og unge. Det må jobbes for at vi blir gode sammen og utnytter hverandres kompetanse. Vi må se oss i sammenheng med de andre instansene i kommunen slik at vi sammen kan gi et best mulig tilbud til barn og unge. Veien videre: Gjøre gode prioriteringer, holde rett fokus og ta vare på de ansatte i en tid med store utfordringer og knappe ressurser. Systemarbeid vs. Individ: Innføring av TILF i barnehage. Dette er ressurskrevende, og gir ikke nødvendigvis effekt på kort sikt. Se mer på hva som er nyttig å drive med på gruppenivå, som for eksempel undervisning i Psykisk Helse. Fremtidige legetjenester - Grundig gjennomgang for å møte fremtidige utfordringer på en best mulig måte. Bygge opp en god tjeneste der ulike yrkesgrupper jobber sammen som et team til det beste for barn og unge. Jobbe med godt samarbeid på alle nivåer.