GRATANGEN KOMMUNE SENTRALADMINISTRASJON MØTEPROTOKOLL Kommunestyre Møtested: Kantinen Astafjord Slakteri, Brattberg Møtedato: 25.02.2009 Tid: Kl 1800 21.30 Til stede på møtet Medlemmer: Eva Ottesen Håkon Kristiansen Hanne Bjerkmo Are Olaf Øien Siv Mari Andersen Selnes Roy Josefsen Kurt Andre Jenssen Arnold Paulsen Reidulf Pedersen Terje Sørensen Anita Bjørkli Karlsen Magnus Nikolaisen Tore Lundberg Yngvar Mikkelsen Martin Olsen Forfall: Varamedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Karl F Normann (konst. Rådmann), Yvonne Kvernmo (sekr.) Innkalling: 10.02.2009 Merknader: (Saksnr. 6/09 er et ubrukt saksnummer) Behandlede saker: 7/09 Underskrifter: Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blad er ført i samsvar med det som ble bestemt på møtet. Sted, dato, 25.02.2009 Hanne Bjerkmo Are (sign) Tore Lundberg (sign)
Møtet startet med at kommunestyrerepresentantene fikk omvisning v/astafjord Slakteri v/daglig leder ca kl. 18.00-18.45. Kommunestyremøtet ble formelt satt av ordfører kl. 18.45. Opprop ved ordfører. Tore Lundberg og Hanne Bjerkmo Are utpekt til å underskrive protokoll. Ingen merknader til innkallingen eller saksliste. Informasjon vedr. Arealplanforslaget for Gratangen kommune v/steinar Nygård ca kl. 18.50-20.00 hvor kommunestyrerepresentantene stilte spørsmål og kom med ytterligere innspill. Rapport vedr. Evaluering av prosjektet Administrativ organisering i Gratangen kommune ble delt ut i møtet. Etter ordinær saksbehandling var det enighet om at neste kommunestyremøte 12. mars 09 blir kl. 18.00. Ordfører orienterte om at NVE skal ha møte på Fjellkysten 9. mars kl. 14.00 vedr. 420 KV kraftledning Ofoten Balsfjord.
SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 7/09 08/1105 NOU 2007:13 DEN NYE SAMERETTEN - INVITASJON TIL DELTAKELSE I HØRINGSPROSESS
7/09 NOU 2007:13 DEN NYE SAMERETTEN - INVITASJON TIL DELTAKELSE I HØRINGSPROSESS Innstilling: Behandling: Presentasjon av forslag til uttalelse vedr. Samerettsutvalget 2 v/arnold Paulsen som var leder for gruppa som var nedsatt av Kommunestyret i forrige møte til å utarbeide forslag til uttalelse til dagens møte: Gratangen kommunestyre ber Justisdepartementet forlenge høringsfristen for Samerettsutvalget 2 med minst ett år. Som begrunnelse for ønske om utsettelse er: Fremlagte forslag innebærer nye lover/endringer i fjellloven, reindriftsloven, naturvernloven, bergverksloven og plan-og bygningsloven. Disse lovendringer vil medføre store forandringer ut fra dagens situasjon. Derfor ønsker Gratangen kommunestyre at det blir lagt opp til en enda bredere offentlig politisk debatt, både lokalt og regionalt. Slik at nye og reviderte lover som skal godkjennes av Stortinget blir sett på som godt politisk håndverk. Subsidiært støtter Gratangen kommunestyre en fremtidig revidert modell som innebærer opprettelsen av Hålogalandseiendommen. Forutsetningen er at det må legges sterkere vekt på demokratisk sammensetning og vektlegging av samfunnsmessig styring. Ved sammensetting av representanter til utmarksstyrene må en påse at ingen særorganisasjoner har flertall. Lokal- regional styring og forvaltning er best ivaretatt med bred sammensetning, der utmarksstyrene har politiske folkevalgte i flertall, øvrige medlemmer sammensettes av personer fra ulike interesseorganisasjoner, brukere, næring etc. Frp v/martin Olsen fremmet følgende forslag: NOU 2007:13. Den nye sameretten høringsuttalelse. Den nye sameretten. Dette omhandler rettigheter til den samiske befolkningen fra Troms fylke i nord til Hedemark fylke i sør. Vi er av den oppfatning at det i hovedsak er reindriftsamenes rettigheter og interesser som skal ivaretas og forsterkes. Dette inntrykk kommer allerede frem i bind A, Kapittel 1 side 31, 4 Mandat. Kartleggingskommisjonen skal utrede bruks og eierrettigheter innen reindrift (reindiftsrett rettigheter) i de samiske områder fra Troms fylke i nord til hedemark fylke i sør. I Ot.prp.nr. 25, side 11 pkt. 4.2 Organisering er 2850 personer tilknyttet reindriftsnæringen, hvorav bare 750 personer lever av reindrift sør for Finnmark fylke. Det bør da ikke herske tvil om at majoriteten av den samiske befolkning sør for Finnmark fylke ikke lever av
reindrift. Og deres interesser i relasjon til ILO-konvensjonen nr. 169, Art 14 er i svært liten grad ivaretatt. I så henseende må utredningen til Samerettsutvalget 2 betegnes som svært mangelfull. Ved direkte spørsmål 13.01.09, på et folkemøte i Lavangen, til leder Jon Gauslå ble det bekreftet at utvalget ikke hadde skilt på sedvaneretten til norrøn og stedlig samisk befolkning i arbeidet med utredningen. Man hadde altså bare vært opptatt av reindriftas rettigheter til å lage et forslag til organisering av den nye allmenningen. Konsekvensen av forslaget til Samerettsutvalget 2 er dessverre derfor blitt at de stedlige samene utenom reindrifta i Nordland og i Troms har fått et mye svakere urfolksvern enn samene i Finnmark. Dette svakere urfolksvernet avspeiles også i eierorganets sammensetning når vi skjeler til Finnmark. I fornorskningspolitikkens ånd ble det i 1935 pålegg av den Norske stat at kombinasjonsdrift med bufe og reinsdyr, som da var en vanlig levevei i våre områder, ikke var tillatt. Tamreinhold som inngikk i slike bruk skulle avskaffes. Beitearealene ble lagt ut som konsesjonsområder der enkelte familier skulle tåles å drive reindrift som enenæring. Urett som dette fra tidligere tider som er begått mot denne del av befolkningen, burde helt klart ikke diskvalifisere de stedlige samene som oppebærer sedvanerette i relasjon til ILO konvensjonen 169, om urfolks rettigheter. Dette burde Samerettsutvalget 2 gått nærmere inn på og kommet med forslag som retter opp denne urett som tidligere er begått. Dette pålegget ligger faktisk i mandatet. Befolkningen i Nordre-nordland og Sør-Troms er i stor grad etterkommere av urbefolkningen som har bodd og har sitt sedvanemessige livsgrunnlag i disse områdene fra urgammel tid, forskjellige kildemateriale bekrefter dette. To av disse kildene er Major Peter Schnitlers beretninger om befolkingen i området og grense eksaminasjonsprotokoller 1742 1745, bind 2 og fogd Niels Knags Jordebog fra 1694 hvor de skildrer bosetningen i kyst- og fjord distriktene. Her ble tamreinhold i kombinasjon med husdyr, jakt, fangst og fiske ansett for å være basisnæringer. Disse beretninger viser at kombinasjonsdrift bufe/tamreinhold, skriver seg så langt tilbake i tid da områdene ble underlagt lover og regler (administrasjon). Enda i dag er gammer som var brukt i forbindelse med den tids næring, arvet av etterkommere. Disse gammene er vedlikeholdt og brukes fremdeles til gjeterbu for småfe samt kulturformål av sameforeninger i regionen. Reindrift: De som i dag har reindrift i våre områder er hovedsakelig tilflyttere fra indre Finnmark. De kom til våre områder for 35 40 år siden. Tilflytterne fikk tildelt konsesjon til reindrift av den norske stat, både på privat og statsgrunn, uten at befolkningen i området ble informert eller rådspurt. I denne prosessen ble det ikke tatt hensyn til de stedlige samers soleklare sedvanerett. Reindriftsutøverne fra indre Finnmark er tilflyttere som ikke har sedvanerett eller tradisjonell oppholdsrett i våre områder, slik som ILO - konvensjonen 169, artikkel 14 krever. Gielas reinbeitedistrikts representant i SRU 2 forsøker i sitt skriv, dokument 180, å få samerettsutvalget 2 med på å nærmest bortforklare den egentlige meningen i ILO
Konvensjonen 169 artikkel 14. For øvrig er flere av punktene i samme skriv ment å frarøve rettighetene fra den stedlige samebefolkning. Eksempelvis elgjakt, der det står: som tilsvarende i Sverige, hvor samebyene nærmest har ensidig rett til elgjakt. I dette skrivet ønsker reindrifta samme ordning for konsesjonsområdene i Norge. I samme skriv, dokument 180, brukes uttrykket og andre samer. Dette er etter vår mening, for å vinne sympati for reindriftas begrep urfolksrettigheter til land og vann. Men den egentlige meningen i overfor nevnte skriv, på flere punkter, er å frarøve de andre samer deres rettigheter. Kartleggingskommisjon: I utvalgets lovforslag om å oppnevne en kartleggingskomisjon vil vi tillegge følgende: Denne kommisjonen må pålegges å utrede sedvane- og eierrettigheter på generelt grunnlag for hele den stedlige og opprinnelige urbefolkningen i regionen. Når kartleggingskomisjonen begynner sitt arbeid, må lokale sameforeninger i områdene konsulteres. Deres førstehånds kjennskap til områdene er uvurderlig. Urfolksrettigheter handler om å anerkjenne, ikke om verken å tildele eller frata rettigheter. Hålogalandsallmenningens styringsorgan: Når det gjelder Hålogalandsallmenningens hovedstyre mener vi følgende: Sametingets 2 oppnevnte representanter skal være fra Troms og Nordland fylke. Videre mener vi at utmarksstyrene skal oppnevnes av kommunene i regionen med særlig vekt på ivareta urfolksperspektivet. Vi går imot kvotering av nærings- og andre særinteresser. Vi anser reindrifta og landbruket å være tilstrekkelig vernet gjennom sine respektive lover. AP ba om gruppemøte ca 15 minutter. AP v/roy Josefsen fremmet følgende forslag etter gruppemøtet: Gratangen kommunestyre ber Justisdepartementet forlenge høringsfristen for Samerettsutvalget 2 med minst ett år. Som begrunnelse for ønske om utsettelse er: Fremlagte forslag innebærer nye lover/endringer i fjelloven, reindriftsloven, naturvernloven, bergverksloven og plan-og bygningsloven. Disse lovendringer vil medføre store forandringer ut fra dagens situasjon. Derfor ønsker Gratangen kommunestyre at det blir lagt opp til en enda bredere offentlig politisk debatt, både lokalt og regionalt. Slik at nye og reviderte lover som skal godkjennes av Stortinget blir sett på som godt politisk håndverk. Dersom Hålogalandsallmenningen skulle bli en realitet forutsetter Gratangen kommunestyre at det må legges sterkere vekt på demokratisk sammensetning og vektleggingen av samfunnsmessig styring. Ved sammensetting av representanter til utmarksstyrene må en påse at ingen særorganisasjoner har flertall.
Lokal- regional styring og forvaltning er best ivaretatt med bred sammensetning, der utmarksstyrene har politiske folkevalgte i flertall, øvrige medlemmer sammensettes av personer fra ulike interesseorganisasjoner, brukere, næring etc. SP v/anita Bjørkli Karlsen fremmet følgende forslag: Gratangen kommunestyre ber Justisdepartementet forlenge høringsfristen for Samerettsutvalget 2 med minst ett år. Som begrunnelse for ønske om utsettelse er: Fremlagte forslag innebærer nye lover/endringer i fjelloven, reindriftsloven, naturvernloven, bergverksloven og plan-og bygningsloven. Disse lovendringer vil medføre store forandringer ut fra dagens situasjon. Derfor ønsker Gratangen kommunestyre at det blir lagt opp til en enda bredere offentlig politisk debatt, både lokalt og regionalt. Slik at nye og reviderte lover som skal godkjennes av Stortinget blir sett på som godt politisk håndverk. Dersom en forlengelse av høringsfristen ikke imøtekommes støtter Gratangen kommunestyre en fremtidig revidert modell som innebærer opprettelsen av Hålogalandseiendommen. Forutsetningen er at det må legges sterkere vekt på demokratisk sammensetning og vektleggingen av samfunnsmessig styring. Ved sammensetting av representanter til utmarksstyrene må en påse at ingen særorganisasjoner har flertall. Lokal- regional styring og forvaltning er best ivaretatt med bred sammensetning, der utmarksstyrene har politiske folkevalgte i flertall, øvrige medlemmer sammensettes av personer fra ulike interesseorganisasjoner, brukere, næring etc. Ordfører refererte forslaget fra AP og SP og ulikheter som fremkom i 3. avsnitt. SP trakk sitt forslag og støtter AP`s forslag omforent forslag fra AP og SP. Votering: Frp`s forslag: 14 stemte mot forslaget, 1 stemte for. Punktvis votering vedr. omforent forslag: 1. avsnitt : Enstemmig vedtatt 2. avsnitt : Enstemmig vedtatt 3. avsnitt med endring (jfr. forslag fremmet fra AP): 14 stemmer for og 1 stemme mot Vedtak: Gratangen kommunestyre ber Justisdepartementet forlenge høringsfristen for Samerettsutvalget 2 med minst ett år. Som begrunnelse for ønske om utsettelse er: Fremlagte forslag innebærer nye lover/endringer i fjelloven, reindriftsloven, naturvernloven, bergverksloven og plan- og bygningsloven. Disse lovendringer vil medføre store forandringer ut fra dagens situasjon. Derfor ønsker Gratangen kommunestyre at det blir lagt opp til en enda bredere
offentlig politisk debatt, både lokalt og regionalt. Slik at nye og reviderte lover som skal godkjennes av Stortinget blir sett på som godt politisk håndverk. Dersom Hålogalandsallmenningen skulle bli en realitet forutsetter Gratangen kommunestyre at det må legges sterkere vekt på demokratisk sammensetning og vektleggingen av samfunnsmessig styring. Ved sammensetting av representanter til utmarksstyrene må en påse at ingen særorganisasjoner har flertall. Lokal- regional styring og forvaltning er best ivaretatt med bred sammensetning, der utmarksstyrene har politiske folkevalgte i flertall, øvrige medlemmer sammensettes av personer fra ulike interesseorganisasjoner, brukere, næring etc.