Arkeologiske befaringer i forbindelse med omlegging av E6 i Balsfjord og Storfjord kommuner

Arkeologiske befaringer i forbindelse med omlegging av E6 i Balsfjord og Storfjord kommuner Kommunedelplan Nordkjosbotn- Storfjord grense og tiltak Nordkjosbotn-Jernberg i Balsfjord kommune, samt reguleringsplan Balsfjord grense-hatteng i Storfjord kommune Ingvild Larsen og Camilla Olofsson

Forsidesbilde: Tulle-Perstein. Naturstein som fungerer som grensestein. Steinen har fått sitt navn etter en reindriftssamisk tenåring som satt på steinen og dro i sitt toradige trekkspeil. Flyttingene til Skaidi opphørte i 1938 eller 1939. Foto: Ingvild Larsen 2

Innhold 1. Bakgrunn... 5 2. Balsfjord kommune... 6 2.1 Nordkjosbotn-Jernberg... 6 2.2 Nordkjosbotn-Heimly... 6 2.3 Skáidi... 6 1. Våningshus og fjøs (178375)... 6 2. Hustufter (178376)... 7 3. Tulle-Per-stein (178358)... 7 4. Høylåvetuft og sommerfjøstuft (178377)... 7 5. Kjølegrop (178378)... 8 6. Kjølegrop (178380)... 9 7. Sommerfjøstuft (178373)... 9 8. Ildsted, trolig fra teltboplass (178371)... 9 9. Gammetuft (178370)... 10 10. Gammetuft (178367)... 10 11. Gammetuft (178369)... 10 Informantopplysning om huldresagn... 10 Konklusjoner vedrørende Skáidi... 11 2.4 Heggeli... 11 1. Reingjerdan, stedsnavn på kart (175480)... 11 2. Informantopplysning om reingjerde (175479)... 11 3. Informantopplysning om teltboplass (178039)... 11 4. Gammetuft (175478)... 12 5. Ildsted fra lavvu / teltboplass (175481)... 13 6. Hustuft (175483)... 13 7. Fjøstuft (175482)... 14 3

8. Jorde med løsfunn av krittpipehode (175484)... 14 Informantopplysning om skatt... 14 Konklusjoner vedrørende Heggeli... 15 Videre saksbehandling av kulturminnene på Heggeli... 16 2.5 Bjørnbåsen-Trangen... 18 2.6 Øvergård... 18 3. Storfjord kommune... 21 3.1 Kommunegrensen-Oteren... 21 3.2 Oteren... 22 Referanser... 24 Vedlegg 1. Rapport over dateringsresultat... 25 4

1. Bakgrunn I mars 2011 varslet Statens vegvesen oppstart av reguleringsplan for omlegging av E6 mellom Nordkjosbotn i Balsfjord kommune og Hatteng i Storfjord kommune samt utbedring langs E6/E8 i Nordkjosbotn, en 1800 meter lang strekning i retning mot Tromsø til Jernberg. Reguleringsplanen var i tråd med vedtatte kommunedelplaner i Balsfjord og Storfjord kommuner. I Balsfjord tok reguleringsplanen utgangspunkt i vedtatt alternativ 2. Etter innspill fra Fylkesmannen og NVE ble det krevd supplerende konsekvensanalyser for veglinja. Sametinget varslet befaring i april 2011 som ble påbegynt samme år. Befaringen ble gjennomført etter henvendelse fra en privatperson om at alternativ 2 ville komme i direkte konflikt med automatisk fredete samiske kulturminner på Skáidi. Da både Fylkesmannen og NVE varslet innsigelser til reguleringsplan etter alternativ 2, vedtok kommunen i september 2011 att kommunedelplanen fra 2007 skulle oppheves og ny prosess startes opp med kommunedelplan for E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense. Kommunen anbefalte at den nye traseen skulle følge alternativ 2, men i tilfredsstillende avstand fra Nordkjosvassdraget. Etter ytterligere innspill framkom at alternativ 3 var mest egnet å gå videre med. Derfor ble varsel om oppstart og høring av planprogram til endret kommunedelplan etter alternativ 3 lagt ut i mai 2012. Planen ble lagt ut på høring høsten 2012 og vedtatt i mars 2013. Vi gjennomførte en rekke befaringer i 2012 og 2013. Resultatet legges fram i foreliggende rapport. I november 2012 ble reguleringsplanen E8 Nordkjosbotn-Jernberg lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Sametinget hadde etter befaring ingen merknader til planen. I januar 2014 ble forslag til endring av kommunedelplan for E6 Nordkjosbotn-Storfjord grense lagt ut til offentlig ettersyn og høring. Endringsforslaget bygger på tidligere kommunedelplan og omfatter en heva veglinje i området fra Bjørnbåsen til Trangen. Alternativ 3A er ellers identisk med alternativ 3. Videre ble alle tidligere alternativer (1, 2, 3, 4, 5 og 7) lagt ut på ny høring. Årsaken til dette var at vegvesenet ønsket at alle alternativ skulle behandles i kommunestyret for å ha større fleksibilitet med henhold til valg av trasé. I forhold til befart alternativ 3A ba vi om at kjente kulturminner ble merket på plankartet. De øvrige alternativene er ikke å anse som tilstrekkelig undersøkt i henhold til KML 9. I Storfjord kommune foretok Sametinget en rekke befaringer langs traséen som vist i kommunedelplanen i 2012. Vi ga en foreløpig uttalelse 16.10.2012. Vegvesenet oversendte 21.02.2013 et nytt alternativ da traséen i kommunedelplanen var i konflikt med naturverdier og kulturminner. Sametinget uttalte 27.02.2013 at det nye forslaget, som stort sett følger dagens vei ved kommunegrensen, er positivt i forhold til kjente kulturminner. Dersom det likevel skulle bli aktuelt å gå videre med førstnevnte trasé i kommunedelplanen, hvor E6 flyttes lengre mot øst, må det gjennomføres en detaljvurdering og eventuell dispensasjonsprosess for å finne gode løsninger. 5

2. Balsfjord kommune 2.1 Nordkjosbotn-Jernberg Vi har foretatt en overfladisk befaring av strekningen Nordkjosbotn-Jernberg uten at det ble registrert automatisk fredete kulturminner. Området består av oppdyrket innmark. Der er heller ingen tidligere kjente kulturminner. 2.2 Nordkjosbotn-Heimly Området er delvis befart tidligere i forbindelse med reguleringsplan Nordkjosbotn Sør. Den resterende strekningen ble befart 3. juni 2012. Området er kupert og bevokst med spredt bjørkeskog. Langs denne strekningen ble ikke automatisk fredete kulturminner. 2.3 Skáidi Vi har registrert en rekke kulturminner på Skaídi. Kulturminnene er fra reindriftssamisk sommerboplass, samt ikke-samisk gårdsbosetning og seter. Et viktig næringsgrunnlag for gårdsbosetningen var laksfiske i elva. Da gårdsbosetningen ble flytett opp til hovedvegen fortsatte bruken av Skáidi som seter. Vår informant Karen Gove Bakkevold er født i 1934. Hennes man Olaf Bakkevold er født på seteren i 1931. De av hans søsken som er født sommerstid er også født på seteren. Olafs far Alfred og onkel Artur arvet hver sin del av området, som var brukt av deres beste- og olderforeldre. Ifølge informanten regnet de seg ikke som samer, men hadde i hovedsak kvensk identitet. Ifølge Karen Gove Bakkevold husker hennes mann Olaf, men framfor alt to av hans brødre (Adrian Bakkevold, født i 1926, og Karl Vollan i Nordkjosbotn) de svenske reindriftssamene som hadde boplass på vestsiden av vegen på samme tid som deres familie brukte seteren. Reindriftssamenes flyttinger opphørte ca 1938-39. Seteren var i bruk til 1952. Skáidi er et til dels åpent sted i gran- og løvskogen. Det er dyrket granskog på deler av området, som har undervegetasjon av lyng. I de åpne partiene er undervegetasjonen gress og urter. Området er svært overgrodd og der er med stor sikkerhet flere kulturminner enn dem som var mulig å registrere. 1. Våningshus og fjøs (178375) Karen Gove Bakkevold viste oss en tuft etter et våningshus og et stort fjøs (34W 0446472, 7676619) på setervollen. Fjøset er trolig fra tiden rundt 1850-årene. Våningshuset stod fremdeles da hun kom til plassen første gang for 49 år siden. 1 Hun har vært med på å slå og hesje høy her. Tuftene er over 100 år men ikke automatisk freda. Dette fordi kulturminnene trolig ikke kan anses som samiske. 1 Opplysningen ble gitt i 2011. Huset var der således fortsatt i 1962. 6

2. Hustufter (178376) Inne i skogen er en stor åpen plass med svært høy vegetasjon av bringebærkratt, gress og urter. Her er det ifølge informanten flere hustufter. En av disse er etter et langt hus av stein, torv og tre (34W 0446524, 7676586). Denne var så overgrodd at det ikke var mulig å måle den under rådende vegetasjonsforhold. I huset bodde to familier, en i hver sin del. Bakkevoldsslekten har et fotografi av Olafs oldermor inntil dette huset. Det er litt uvisst hvor lenge huset sto, men en slektning, født i 1957, har vært inne i huset. Slektningens far og Olaf har tatt steinheller fra tuften. Hustuften er over 100 år men ikke automatisk fredet mht etnisk tilhørighet. T. v. Karen Gove Bakkevold viser plassen hvor det er flere hustufter, bland annet etter et langt hus av torv, stein og tre. Vegetasjonen er svært høy sommerstid. Foto: Camilla Olofsson. T.h. Grensestein med navnet Tulle-Per-stein, mot Ø. Foto: Ingvild Larsen. 3. Tulle-Per-stein (178358) Karen Gove Bakkevold viste oss en naturstein, som fungerer som grensestein (34W 0446529, 7676573). Den er uregelmessig, ligger i bakken og er i nederkant inntil tre meter høy, i overkant en meter. Diameteren er på inntil tre meter (Ø-V) og to meter (N-S). Steinen er bevokst med rogn, furu, bjørk, lav og delvis med mose. Steinen kalles Tulle-Per-stein. Svensksamene hadde med seg en gutt eller ung man, som ble kalt for Tulle-Per. Han var trolig av Labba- eller Blindfolket. Han hadde et toraders trekkspill som han ikke kunne spille på, men han satt på steinen og dro i trekkspillet så det hørtes forferdelig ut. Olafs bror, som er født i 1914, husker gutten, som den gang trolig var tenåring. Svensksamenes flyttinger til stedet opphørte i ca 1938-39. 4. Høylåvetuft og sommerfjøstuft (178377) Bak den røde nybygde hytta på seteren skal det være en del groper med uviss funksjon. Disse er ikke oppsøkte. Ved hytta er også rester etter en høylåve som fremdeles sto for få tiår siden. Grunnsteinene ligger igjen på koordinat 34W 0446522, 7676501. På stedet er også en sommerfjøs som fortsatt var i bruk på 1950-tallet. Karen Gove Bakkevold husker at det var kubas inne i fjøsen og at det sto MV 1934 på en stokk, men fjøsen er eldre enn så. V betyr Vollan. Disse kulturminnene er ikke automatisk freda. 7

Registrerte kulturminner på Skáidi, Balsfjord kommune. Kart: Camilla Olofsson. 5. Kjølegrop (178378) Karen Gove Bakkevold påviste en kjølegrop som ble brukt i forbindelse med seterdriften. Den er sirkulær, 1,3 m diameter, oppmurt av stein (koordinat 34W 0446316, 7676725). I V ligger en stor steinhelle. Kjølegropen ble brukt av Abi, Abraham Abrahamsen og hans kone Elin. Elin ble født her, hennes forfedre hadde bodd i området, bland annet i Kjempedalen. Kjølegropen hørte til Vollaneiendommen, gårdsnummer 24, bruksnummer 5. Den siste som brukte kjølegropen var Elvira, mor til Olaf Bakkevold. Denne gropen var ikke brukt som vannkilde, men utelukkende som kjølegrop. Kulturminnet er trolig ikke automatisk fredet. T.v. Kjølegrop (5) brukt i forbindelse med seterdrift. Foto: Ingvild Larsen. T.h. Hytten er plassert i en sommerfjøstuft (7). Foto: Camilla Olofsson. 8

6. Kjølegrop (178380) Vi fikk påvist en bakke hvor det skal være en eller to kjølegroper for melk, brukt i seterdriften. Våren 2012 gjenfant vi en slik kjølegrop med koordinat 34W 0446563, 7676520. Sommertid er bakken svært overgrodd av bregner. Kjølegropen er orientert SV-NØ, inngravd i nedre del av den VSV-ØNØ-gående bakken som skråner mot NØ. I inngravingens Ø del er en oppmuring av fem steiner stablet på hverandre. Gropen er inntil 1,3 m dyp, inntil 1,5 m lang og har uregelmessig form. Kulturminnet er trolig ikke automatisk fredet. I tillegg til disse to kjølegropene har vi en informantopplysning om enda en kjølegrop som vi ikke har oppsøkt. Den skal ligge lengre ned i myra enn koordinaten 34W 0446390, 7676544. Karen Gove Bakkevold husker at det var et skjul over. Det er mulig at kjølegropene opprinnelig ble tatt i bruk på den reindriftssamiske sommerboplassen, og at de senere ble gjenbrukt i forbindelse med seterdriften. Kjølegrop 6, inngravd i bakken. Foto: Ingvild Larsen. 7. Sommerfjøstuft (178373) På vestsiden av veien er en blå hytte. Den er plassert i en tuft etter en sommerfjøs, bygd av Olaf Bakkevolds far (født ca 1880). Gulvet besto av fire heller som ble hentet i skrenten like ved. Gulvet ligger igjen under den blå hytten. Sommerfjøstuften har koordinat 34W 0446430, 7676549. Kulturminnet er trolig over 100 år men ikke fredet da den ikke er samisk. 8. Ildsted, trolig fra teltboplass (178371) På koordinat 34W 0446428, 7676464 er det registrert et ildsted som det er lagt stein oppå. Ildstedet fremstår som en liten haug og er helt overgrodd av mose og gress. Ved prøvestikk påvises kull. Ildstedet består av minst 8 steiner med ytterligere 2-3 steiner oppå, omlag 0,1-0,15 m store. Det er trolig etter en teltboplass. Flere strukturer i området kan være ildsted etter teltboplasser, men det ble ikke påvist trekull. Marken er svært overgrodd. Da vi kjenner til at 9

det skal ha vært en reindriftssamisk boplass på stedet er det trolig at her er flere ildsted som ikke er mulig å påvise uten flateavdekking. Et helt overgrodd ildsted (8), som framstår som en liten haug. Foto: Ingvild Larsen. 9. Gammetuft (178370) På vestsiden av vegen, hvor terrenget er kupert med tett undervegetasjon av mose og gress, har vi registrert tre gammetufter fra den reindriftssamiske sommerboplassen. Skogen er en blandningsskog med løv- og bartrær. Det er primært granskog, men i området hvor tuftene er lokalisert er det fremst bjørkeskog. En gammetuft er oval, 3x1,5 m (NV-SØ), 0,4 m dyp, og registrert på koordinat 34W 0446460, 7676443. 10. Gammetuft (178367) Oval gammetuft, 4x1,5 m (NV-SØ) på koordinat 34W 0446474, 7676452. Tuften har ingen tydelig voll, men består primært av en 0,2 m dyp forsenkning. Den SØ delen er sirkulær og har en diameter på 1,5 m. Det er en voll i midten og det ser ut til enten å ha vært to rom eller et anneks på yttersida. 11. Gammetuft (178369) Gammetuft, 3,5x1,5 m (NØ-SV), 0,25 m dyp på koordinat 34W 0446463, 7676430. 1 m SØ for gammetuften er en fordypning, omlag 1,5x0,7 m (NNV-SSØ), 0,3 m dyp. Informantopplysning om huldresagn Karen Gove Bakkevold fortalte et huldresagn om Ingeborg Bull som var synlig på Skáidi. Hun red på en hvit hest og hadde en blå kjole og langt, lyst hår. Det knyttes ingen automatisk fredete kulturminner til sagnet. 10

Konklusjoner vedrørende Skáidi På Skáidi er det registrert både automatisk fredete og ikke fredete samiske kulturminner. De automatisk fredete kulturminnene vitner om den reindriftssamiske boplassen som var i bruk fram til ca 1938-39. Sporene etter gårdsbosetning og seter, i bruk til 1952, er ikke automatisk fredete. Kulturminnene skal likevel sees i samme kontekst. Det er neppe tilfeldig at gårdsbosetningen og seteren ble etablert i tilknytning til den reindriftssamiske sommerboplassen. Slike boplasser ble gjerne etablert der det var frodig og bra beite. Området var derfor også egnet til seterdrift. Konsentrasjonen av reindriftssamiske kulturminner på vestsiden av vegen antyder en fysisk oppdeling av området, som etter hvert ble etablert. Ingen informantopplysninger antyder noe annet enn fredlig sameksistens på stedet. Dersom traséalternativ 2 for E6 over Skaidi blir detaljregulert vil det bli nødvendig å regulere kulturminnene inn i hensynssoner for å ivareta dem, samt å foreta ytterligere undersøkelser. Undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 anses ikke som oppfylt for traséalternativ 2 over Skáidi. 2.4 Heggeli Følgende kulturminner er i 2012-2013 registrert ved Heggeli som ligger omlag en mil øst for Nordkjosbotn. 1. Reingjerdan, stedsnavn på kart (175480) Ved første befaring forhørte vis oss om stedsnavnet Reingjerdan som vises på Økonomisk kart. Gårdsfolket mente der hadde vært et reingjerde, men ikke der det angis på kart. På stedsnavnet Reingjerdan finnes et vegetasjonsskille i terrenget. Sporene etter reingjerde er å anse som automatisk fredet samisk kulturminne. Det er lite potensial for å finne fysiske spor ved arkeologisk utgraving. En paleoøkologisk analyse vil kunne påvise ved hvilket tidspunkt området ble tatt i bruk til reinbeite. 2. Informantopplysning om reingjerde (175479) Hans Heggeli (født i 1948), har vokst opp på gården Heggeli. Han har med stor sikkerhet påvist stedet hvor hans bestemor Hilde Heggeli fortalte at det skal ha vært et reingjerde (2) (34W 0446057, 7677837). Der er ingen andre fysiske spor enn et mulig vegetasjonsskille i form av tett bjørkeskog eller kratt i et område som ellers er bevokst med spredt bjørkeskog. 3. Informantopplysning om teltboplass (178039) Hilde Heggeli fortalte også til Hans Heggeli om en teltboplass like ved reingjerdet, hvor svenske reindriftsamer bodde store deler av sommeren (koordinat: 34W 0446013, 7677882). De skal ikke ha hatt gammer, men bodde i telt. Hans Heggeli har selv, som barn, sett et ildsted etter en teltboplass ved reingjerdet. Han husker ikke om bestemoren nevnte noen navn eller om det skal ha vært samme familier som holdt til på Øvergård. Han husker ikke når bestemora var født, men da hun døde for lenge siden var hun 96 år gammel. Det er derfor sannsynlig at det kan ha vært på eller rundt 1930-tallet hun traff reindriftssamene her. Det er rimelig å anta 11

at boplassen var i bruk under førstedelen av 1900-tallet. Heggeli kjenner ikke til andre aktuelle informanter. Vi har flere ganger, uten hell, forsøkt å finne ildsted etter teltboplasser i området. Det er sannsynlig at tidligere ildsted kan ha gått tapt. Vi har spurt Hans Heggeli om man kan ha ryddet området for stein i forbindelse med slåtte, noe han mener de ikke har gjort. Da det ikke fins gjenfinnbare spor etter teltboplasser har stedet ingen formell vernestatus. Registrerte kulturminner på Heggeli, Balsfjord kommune. Kart: Camilla Olofsson 4. Gammetuft (175478) Få meter fra stedet som Hans Heggeli pekte ut som teltboplass, ligger det en gammetuft (4) (koordinat: 34W 0446004, 7677881). Strukturen har utflytende voller og framstår som en oval forhøyning bevokst med gress. Størrelsen og soliditeten peker mer i retning av en fellesgamme, hvor folk og dyr bodde i hver sin del, enn mot en sommerfjøs bygd for å brukes et par måneder per år. Det er ikke påvist noen sammenhang mellom den reindriftsamiske bosetningen på stedet og tuften. Denne tufta gir et betydelig eldre inntrykk enn sommerfjøstuften (7), som var i bruk til midten av 1900-tallet. Gammetuften er rektangulær eller oval, 9,5x8,5 m (Ø-V) og består av en svært utflytende torvvoll, 2-2,5 m bred og 0,2-0,5 m høy. Den er bevokst med gress, selje og einer NØ på vollen. Terrenget ellers er bevokst med bjørkeskog. Vollen er fuktigere enn marken ellers, hvilket kan indikere at den ikke er så gammel. Prøvestikk med spade viste at vollen består av torv. Under torven er et svart, tynt lag med trekull og sot. Under dette laget er et grått, tykt 12

lag. Under det grå laget finnes et lag flerfarget jord. Deretter kommer et tykt, hardt lag, minst 0,10 m, trolig bestående av en blandning av møkk og fin sand. Dette er så dypt at steril jord kommer først på 0,45 m dybde. Det er mulig at prøvestikket er tatt like ved et ildsted da et par steiner vises i kullaget. I sjøsamiske fjøsgammer var det vanlig med ildsted for å koke dyrefôr. En kullprøve er tatt på 0,17-0,20 m dybde og sendt til datering. Resultatet viste at kullet stammer fra et tre som har levd i løpet av de siste 60 årene. Siden prøven er tatt så vidt dypt, er det lite sannsynlig at den er kontaminert med moderne materiale fra markoverflaten. Dateringen innebærer trolig at det ble fyrt i gammen ca 1950. Vår informant, født i 1948, som har bodd på gården, kan imidlertid ikke huske å ha sett gammen. Vi har spurt Hans Heggeli om muligheten av at gammen var i bruk inntil ca 1950 og at den ble revet og erstattet av den hytte (6) og fjøs (7). Det er ifølge Heggeli en mulig forklaring. Kulturminnet er ikke automatisk fredet. Tv. Prøvestikk i gammetuft (4). Foto: Camilla Olofsson. T.h. Prøvestikkets profil. Foto: Tor Mikalsen. 5. Ildsted fra lavvu / teltboplass (175481) Hele området er gjennomsøkt etter teltboplasser. Det har tidligere trolig vært flere, men vi har bare klart å gjenfinne en. Denne ligger helt nede ved Nordkjoselva (koordinat: 34W 0445817, 7677865). Ildstedet er 0,95 x 0,7 m, bestående av seks steiner, og helt overgrodd av mose og gress. Trekull er påvist ved prøvestikk med jordbor. Ildstedet er et automatisk fredet samisk kulturminne. 6. Hustuft (175483) En moderne husgrunn (6) etter bolighus brukt av Hans Heggelis tante med familie på 1940- tallet ble påvist av informanten (koordinat: 34W 0446045, 7677845). Huset ble revet på slutten av 1950-tallet. Det skal også ha vært en brønn på stedet, som vi ikke har gjenfunnet. Familien, som ikke var samisk, bodde her sommertid og hadde en eller et par kyr. Hustuften er ikke automatisk fredet. 13

7. Fjøstuft (175482) Omlag 25 meter fra hustuften ligger en fjøstuft som er en kvadratisk gammetuft, 5,5 x 5,5 m med åpninger i NØ og SV (koordinat 34W 0446027, 7677827). Vollen er 0,6-0,7 m h og inntil 1,7 m bred. Der veggen har rast innover er vollen ca 2,5 m bred. Det er sannsynlig at Heggelis informantopplysninger om fjøsen er troverdig. Sommerfjøstuft (7). Foto: Tor Mikalsen. 8. Jorde med løsfunn av krittpipehode (175484) Ved nydyrking på gårdens innmark er det tidligere funnet et krittpipehode merket med et hjerte og en krone i relieff. Pipen er lagd i et krittpipeverksted i Stockholm på 1700-tallet ifølge Arne Åkerhagen, Tobaks- och Tändsticksmuseum, Stockholm (e-post av 22.10.2012). Det er trolig at krittpipen kan sees i sammenhang med de svenske reindriftssamene. Pipen indikerer at det har vært reindriftssamisk boplass allerede på 1700-tallet. Det ble ikke gjort videre undersøkelser, som flateavdekking, da det tidligere er benyttet bulldoser, traktor og harv til ca 0,5 m dybde på jordet. Det vil derfor ikke være mulig å finne eventuelle strukturer etter tidligere reindriftsamisk opphold. Informantopplysning om skatt Hans Heggelis bror, også han bosatt på gården, fortalte et sagn om en skatt. En etterkommer av de svenske reindriftssamene på boplassen kom for noen å siden for å lete etter skatten. Opphav til sagn om skatter kan ibland være reelle hendelser med bortgjemte gjenstander. Vi har derfor vurdert å søke gjennom området med metalldetektor. Hans Heggeli mener imidlertid det er liten hensikt å bruke metalldetektor på boplassen. Noen har tidligere gjort det og fikk da mange utslag fra nyere tids gjenstander. Hans Heggeli mener at sagnet om skatten knytter seg til et annet sted, hvor flere skal ha lett etter den. Vi har ikke foretatt noen undersøkelser med metalldetektor. 14

Øvre del av krittpipe, lagd i krittpipeverksted i Stockholm på 1700-tallet, funnet ved nydyrkning på Heggeli. Foto: Ingvild Larsen. Konklusjoner vedrørende Heggeli Det er ikke merket noen flyttveier eller boplasser på Heggeli, verken på Reinbeitekommisjonens kart av 1913 eller på Walkeapääs (2009, 2012) dokumentasjon over Könkämävuoma- og Lainiouvuomasamenes flyttinger til Troms. Likevel har området vært brukt av svenske reindriftssamer, sannsynligvis gjennom lang tid, kanskje under to bruksfaser. Stedsnavnet Reingjerdan, som er avmerket på en spesifikk flate, er trolig riktig avmerket. Det kan vitne om en eldre reindriftssamisk bruksfase i den østlige delen av området, som dagens gårdsfolk ikke kjenner til. Løsfunnet av en svensk krittpipe fra 1700-tallet på et jorde like ved stedsnavnet, antyder tilstedeværelse av reindriftssamer i den østlige delen, i hvert fall så tidlig 15

som på 1700-tallet, før gården ble anlagt. Området kan ha vært i kontinuerlig bruk av reindriftssamene fram til den siste kjente bruksfasen i første halvdel av 1900-tallet. På dette tidspunkt bruktes primært den vestlige delen av undersøkelsesområdet, nærmere Nordkjoselva. Gårdsfolket har påvist et spesifikt sted hvor det har vært et reingjerde og en sommerboplass tidlig på 1900-tallet. Vår registrering av et ildsted fra en teltboplass like ved Nordkjoselva kan sees som en fysisk bekreftelse på informantopplysningene. Selv om gårdsfolket ikke husker systematisk rydding av området, kan fysiske spor etter teltboplasser ha blitt fjernet ved senere tids bruk av området. For eksempel går det en sti eller landsbruksvei gjennom området. Landruksveien skal sees i sammenheng med en form for seterdrift som gårdsfolket drev på midten på 1900-tallet. Gårdsfolket kjenner ikke til den store gammetuften som ligger på den reindriftssamiske sommerboplassen, dette til tross for at den ble datert til de siste 60 år. Det er uvisst når gammen ble bygd og tatt i bruk som sommerfjøs. Trolig stammer datert kullprøve fra den siste bruken av gammen rundt 1950. Gammen var da sannsynligvis erstattet av et større hus og fjøs ca 50 meter lengre SØ. Gammen kan også opprinnelig ha vært oppført som felles fjøs og bolig. Det er ikke utelukket at den var en til dels samisk gårdsbosetning. Friis etnografiske kart fra 1861 viser at det i området var en fleretnisk befolking med innslag av samisk. Det samme finner vi i folketellingene for området. I folketellingene for 1865 og 1875 finner vi Elen K. Johansdatter (f 1843) som er lap som forstår norsk språk. Elen var gift med Abraham Abrahamsen som står oppført på gården Heggeli i folketellingen i 1900. I 1875-tellingen har denne husholdningen norsk-lappisk språk. Sametinget har valgt å ikke definere gammetuften som et automatisk fredet kulturminner da det ikke har lot seg påvise med sikkerhet. Hans Heggeli vet ikke hvorfor familien valgte å oppføre bolig og sommerfjøs der hvor det ble bygget, annet enn tilgangen til ferskvann. Vår erfaring er imidlertid at man etablerte seter på gamle reindriftssamiske boplasser hvor det var gunstige beiteforhold. Videre saksbehandling av kulturminnene på Heggeli Det er tre automatisk freda samiske kulturminner i området. Disse er nr 175480, området med stedsnavnet Reingjerdan på kart; 175479, området med informantopplysning om reingjerde; samt 175481, ildstedet fra en teltboplass like ved Nordkjoselva. Sametinget har gitt innspill til kommunedelplanen langs strekningen Nordkjosbotn-Storfjord grense (alternativ 3A) om at det bør innarbeides områder for hensynssoner med bestemmelse eller retningslinjer, 11-8. Vi oversendte et kart med foreslått hensynssone c) merket med gult, samt hensynssone d) merket med rosa. Hensynssoner bør angis som en skravur på plankartet. For hensynssone c) forutsettes at det i planen angis hvilke hensyn som gjelder i den aktuelle sonen. I dette tilfellet foreslås sone med særlig hensyn til bevaring av samisk kulturmiljø. Hensynssone d) skal angi Samiske kulturminner fredet etter kulturminnelovens bestemmelser. Fredete kulturminner skal merkes i kartet med svart rutenettskrav. Sametinget har videre uttalt at vi ved behandling av reguleringsplan skal gis anledning til å uttale oss før vedtak. I reguleringsplanen bør kulturminnefeltet med hensynssone c) ha samme 16

avgrensning som vist på oversendt kart. Hensynssone c) bør gis følgende bestemmelse: Det tillates ikke virksomhet som kan ødelegge eller utilbørlig skjemme kulturminnene. Eksempel på dette er kjøring av anleggsmaskiner, lagring av masser, oppstillingsplasser for maskiner og redskaper eller midlertidig bebyggelse. Ved behandling av reguleringsplanen vil det videre være nødvendig å foreta en dispensasjonsbehandling av de automatisk fredete kulturminnene som tiltaket vil komme i direkte konflikt med, det vil si reingjerdene 1 og 2. Vilkår om paleoøkologisk analyse vil kunne stilles i vedtak om dispensasjon fra kulturminnelovens bestemmelser. Optimal lokalisering av prøvene må fastslås av ekspertise fra Tromsø museum. En paleoøkologisk analyse vil kunne gi svar på hvordan vegetasjonen har endret seg over tid og kulturpåvirkning av ulike typer aktivitet, for eksempel reinbeite. Kart som viser Sametingets tidligere innspill vedrørende foreslåtte hensynssoner. Gult område viser hensynssone c). Røde felt viser hensynssone d). Kart: Camilla Olofsson og Ingvild Larsen. Kulturminne 1 (175480) og 2 (175479) er automatisk fredete samiske kulturminner. Når planen innbefatter dispensasjon av automatisk fredete kulturminner er det ikke nødvendig å vise kulturminnene på plankart, men vi anbefaler at det i bestemmelsen vises til kartvedlegg hvor kulturminnene er avmerket. Forholdet til kulturminnene forutsettes avklart gjennom 17

planprosessen. En reguleringsplanbestemmelse om dispensasjon fra kulturminneloven med vilkår plasseres da under det arealformålet som området reguleres til i planen. Dispensasjonen behandles av Riksantikvaren og den blir normalt gitt på visse vilkår. I dette tilfellet vil Sametinget foreslå at vilkår for dispensasjon er gjennomføring av paleoøkologisk analyse. Ildstedet fra en teltboplass (kulturminne 5, 175481), som er automatisk fredet, blir ikke direkte berørt av tiltaket og bør bevares på stedet. For dette kulturminnet vil det være mest aktuelt at dette reguleres til hensynssone d). Det må da gis bestemmelser til hensynssonen. Sametinget foreslår følgende bestemmelse til hensynssone d): Ildstedet fra en reindriftsamisk teltboplass er et automatisk fredet samisk kulturminne som er båndlagt etter kulturminneloven. Det er ikke tillatt å sette i gang tiltak som kan skade, ødelegge eller utilbørlig skjemme kulturminnet med mindre det er gitt tillatelse til dette av kulturminnemyndigheten. Vi gjør for øvrig oppmerksom på at det med kulturminnet hører en sikringssone på minimum fem meter. Denne er en del av kulturminnet og må inngå i hensynssonen. 2.5 Bjørnbåsen-Trangen Langs den ca tre kilometer lange strekningen Bjørnbåsen-Trangen vil ny E6 gå inntil 500 meter nord for nåværende E6. Terrenget er sørvendt skrånende og bevokst med tett vegetasjon. Vi har befart området, men uten å registrere automatisk freda samiske kulturminner. Vi har en informantopplysning om at stedsnavnet Bjørnbåsen kommer av en fangstgrop for bjørn, som skal ha vært der. 2.6 Øvergård I kilder er det markert flere boplasser på Øvergård. Walkeapää viser i sin dokumentasjon over Könkämävuomasamenes flyttveier (2009) flere hvileplasser på Øvergård, brukt henholdsvis ved flytting om høsten med udelt reinhjord, og om forsommeren med reinsbukkhjord. Det er også avmerket en midlertidig boplass under flytting. Vi har gjort gjentatte forsøk på å lokalisere hvileplassene, med mager resultat. Flere boplasser har sannsynligvis gått tapt ved nydyrkning. T.v. Utsnitt fra Reinbeitekommisjonens kart (1913). T.h. Utsnitt fra tegnforklaringen. Vi har klart å gjenfinne et ildsted etter en teltboplass. Det er registrert i Askeladden med IDnummer 177206 (34W 0450951, 7677048). Ildstedet er 1,2x0,8 m (SV-NØ) og består av 6 steiner. Det er helt overgrodd av lyng og mose og ikke synlig på overflaten. Ved prøvestikk 18

med jordbor ble det påvist trekull. To steiner SØ for ildstedet har trolig ligget på kanten av teltduken. Det er tidligere registrert et steingjerde på Øvergård (ID-nummer 143574). Dette går helt ned til E6 og ved en eventuell utvidelse av veien vil det trolig være nødvendig å foreta inngrep i gjerdet. Gjerdet er ikke automatisk fredet. Árran/ildsted etter teltboplass, ikke synlig på markoverflaten. Foto mot S. Foto: Ingvild Larsen. 19

T.v. Øvergård, Balsfjord kommune. Utsnitt fra Walkeapääs (2009) kart over Könkämävuomasamenes flyttveger. T.h. Tegnforklaring. Kulturminner i nærheten av nåværende E6 på Øvergård. Kart: Camilla Olofsson 20

3. Storfjord kommune 3.1 Kommunegrensen-Oteren Vi har foretatt kontrollbefaring av tidligere registrerte kulturminner på kommunegrensen mellom Balsfjord og Storfjord kommuner. ID-nummer 59803 (beskrevet som et felt med ikke fredete, uspesifiserte utmarkskulturminner) er moderne nedgravinger med uviss funksjon. De tre groper som ligger nærmest E6 er kontrollert og avskrevet som fredete kulturminner. ID-nummer 67865 er registrert som en fangstgrop, like vest for E6. Den ser imidlertid moderne ut og er ingen fangstgrop. Kanskje kan den ha forbindelse med anleggingen av dagens E6. Dette er ikke et automatisk fredet kulturminne. På jordet like øst for E6 ble det i 2004 registrert et felt med fem gammetufter (63154). Kulturminnene er fortsatt godt synlige. Da det finnes tre fangstgroper i skråningen ned mot E6 er det mulig at de fem kulturminnene på jordet er gjenfylte og overpløyde fangstgroper og ikke gammetufter. Disse har da til sammen utgjort et sammenhengende system med åtte fangstgroper. To av de tre fangstgropene er lagt inn i Askeladden med id-nummer 143564 og 143565. Like vest for jordet, i kanten ned mot E6, ble det registrert en mulig gammetuft. Det er ikke mulig å fastsette strukturens status uten prøvegraving. Samtlige kulturminner ligger innenfor det felt som er avtegnet på kart. Felt med kulturminner ved E6 like nord for kommunegrensen i 21

Som vi har uttalt i brev av 16.10.2012 er ikke den sørlige delen av strekningen i Storfjord kommune, der vegen vil gå øst for dagens E6, fra Furumo og ned mot kommunegrensen, totalbefart i henhold til kulturminnelovens 9. I Askeladden er det avmerket to fangstgroper, en ved Furumo (143566) og en lenger SSV (130943). Konfliktnivået med disse ved valg av trasé som i kommunedelplanen er ikke avklart. Vegvesenet oversendte 21.02.2013 et nytt alternativ som følger dagens vei forbi de kjente kulturminnene. Dette da traseen i kommunedelplanen var i konflikt med naturverdier og kulturminner. Sametinget uttalte 27.02.2013 at det nye forslaget er positivt i forhold til de kjente kulturminnene. Dersom det likevel skulle bli aktuelt å gå videre med traseen i kommunedelplanen hvor E6 flyttes lengre mot øst må det gjennomføres en detaljvurdering og eventuell dispensasjonsprosess for å finne gode løsninger. Den nordlige delen av strekningen gjennom Storfjord kommune fram ti Oteren, der den nye traseen ifølge kommunedelplanen vil gå nærmere Balsfjordelva, på vestsiden av dagens E6, er befart. Det ble ikke registrert automatisk fredete kulturminner. Den reviderte traseen medfører ingen nye behov for befaringer langs denne strekningen da E6 ifølge forslaget i sin hovedsak vil følge nåværende veg. 3.2 Oteren Reguleringsplan E6 fra Balsfjord grense til Hatteng innebærer en ny veistrekning gjennom Oteren. På Reinbeitekommisjonens kart av 1913 er det avmerket flere hvileplasser både før og etter kalvingstiden. Walkeapää har i sin dokumentasjon (2010) over Könkämävuomasamenes tradisjonelle flyttveger og boplasser avmerket en hvileplass brukt ved flytting om høsten med udelt reinhjord. T.v. Utsnitt fra Reinbeitekommisjonens kart av 1913. T.h. Utsnitt fra tegnforklaringen. 22

Vi har gjort flere forsøk på å lokalisere hvileplassene. En hvileplass på Reinbeitekommisjonskartet er avmerket på Melneset. Den lot seg ikke gjenfinne og er trolig fjernet ved nydyrkning. På grunn av målestokk og eldre kartgrunnlag på reinbeitekommisjonens kart er det vanskelig å avgjøre hvorvidt en boplass, avmerket som 97, blir berørt av tiltaket. Det er mulig at det er denne boplassen som tidligere er lokalisert bak helsehuset, jf Askeladden ID-nummer 18849. På dette nummeret ble det i 1979 notert at det hadde blitt fjernet flere gammetufter ved utvidelsen av helsehuset. Hvileplassen som er merket på Walkeapääs kart ligger trolig under dagens E6, alternativt i bakken øst for E6. Denne har ikke vært mulig å identifisere. T.v. Utsnitt fra Walkeapää (2009), kart over Könkämävuomasamenes flyttveger. T.h. Tegnforklaring. Nesten hele strekningen gjennom Oteren er befart etter traseen i kommunedelplanen. Den går til dels over oppdyrket innmark. Området langs Balsfjordelva som er utmark er delvis vått. Langs de mer flate partiene er det tett med stein i marken hvilket gjør det vanskelig å identifisere ildsteder. I utmarka langs elva er det høy undervegetasjon av lyng, mose, bregner og gress, og tett skog av småbjørk og selje. Det var vanskelige befaringsforhold på Oteren. Ingen kulturminner ble funnet. Den reviderte strekningen er ikke befart, men befaringsforholdene gjør at vi vurderer potensialet for å registrere eventuelle kulturminner langs det reviderte forslaget som lite. 23

Referanser Etnografiske kart over Finnmark, J.A. Friis 1861. Dokumentasjonsprosjektet, Universitetet i Oslo, på Internett 07.10.2014: http://www.dokpro.uio.no/friiskartene/1861/1861oversikt.html Folketelling 1865-1933, Balsfjord prestegjeld: Arkivverket, Digitalarkivet, på Internett 07.10.2014: http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/person/pf01038395001587 Renbeteskommissionens af 1913 handlingar. 1. 4, Kartatlas: 17 kartblad i skalan 1:200000. Öfversikt öfver lapparnas flyttningsvägar, m.m. Karta öfver undersökningsområdet grundad på Kart over Tromsø amt och Norrbottens läns kartverk af 1886. Walkeapää, L. J. 2009. Könkämävuoma-samernas renflyttningar till Norge - Om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet. Tromsø museums skrifter XXXI. Tromsø. Walkeapää, L. J. 2012. Lainiovuoma-samernas gamla renflyttningar till Norge - Om sommarbosättningar i Troms fylke på 1900-talet. Centrum för biologisk mångfald. CBM:s skriftserie 52. Uppsala. Åkerhagen, Arne, Tobaks- & Tändsticksmuseum, Stockholm. E-post av 22.10.2012. 24

Vedlegg 1. Rapport over dateringsresultat 25