1 Generelt om GIS/LINE Landmåling... 5

1 Generelt om GIS/LINE Landmåling... 5 1.1 GIS/LINE Landmåling... 5 1.2 Oppbygging av vinduer... 5 1.2.1 Bruk av mus i kartvinduet... 6 1.2.2 Skjermpresentasjon...6 1.3 Prosjektavhengige filer... 7 1.4 Prosjektuavhengige filer... 8 1.4.1 Koderegister... 8 1.4.2 Symbolregister... 8 1.4.3 Koordinatsystemregister... 8 1.4.4 Instrumentregister... 9 1.4.5 Prosjektkopier av parameterfiler... 9 1.5 GIS/LINE Landmåling Prosjektmal... 9 1.6 Kontroll av koordinater ved import... 9 1.6.1 Parametre kontroll av importerte punkter... 9 1.6.2 Importert punkt finnes på K-Register... 11 2 Landmålingsprosjekt... 13 2.1 Redigere prosjektmal... 13 2.1.1 Filnavn :... 13 2.2 Nytt landmålingsprosjekt... 13 2.3 Administrative parametre... 14 2.4 Beregningsparametre... 14 2.5 Koordinatsystemer... 15 2.6 Gjennomsnittsparametre... 19 2.7 Parameteroppsett, Quadrisnap... 19 2.7.1 Navning av objekter... 19 2.8 Enheter... 20 2.9 Instrumentregister... 20 2.10 Utskrifter... 22 2.10.1 Pridat... 23 2.10.2 Vis dokfil... 28 2.10.3 Gi start sidenr... 28 2.10.4 Lukk dokfil... 28 2.11 Indekser landmålingsprosjekt (Indeksere prosjekt)... 28 2.11.1 Rutestørrelse... 28 3 Rediger-menyen... 29 3.1 Redigermenyen... 29 3.1.1 Kopier punkt og lim inn punkt... 29

4 Koordinater og observasjoner -menyen... 31 4.1 Generelt om koordinater... 31 4.1.1 Punktliste... 31 4.1.2 Editor for punkter... 32 4.1.3 Eksportere koordinater til Ascii-fil... 33 4.1.4 Importere koordinater fra Ascii-fil... 38 4.1.5 Les punkter fra KOF til KREG... 41 4.1.6 Hente punkter fra globalt prosjekt... 42 4.1.7 Koordinatfilter... 42 4.1.8 Parametre digitalisering... 42 4.1.9 Digitaliser punkt... 42 4.1.10 Snap punkt... 42 4.2 Observasjoner... 43 4.2.1 Generelt om observasjoner... 43 4.2.2 Siktliste... 44 4.2.3 Observasjonstype... 45 4.2.4 Målenummer... 45 4.2.5 Instrumentnummer... 46 4.2.6 RPS... 46 4.2.7 O-editor... 46 4.2.8 Definere prefiks observasjoner... 47 4.2.9 Eksportere observasjoner til Ascii-fil... 47 4.2.10 Importere observasjoner fra Ascii-fil... 48 4.2.11 Les landmålingsobs fra KOF til OREG... 48 4.2.12 Les nivellementsobs fra KOF til OREG... 50 4.2.13 Lese satellittvektorer fra KOF til OREG... 54 4.2.14 Observasjonsfilter... 56 4.3 Feltminne... 56 4.3.1 Overføre til feltminne... 57 4.3.2 Overføre fra feltminne... 58 4.3.3 Tolk kikkertdata til KOF... 59 4.3.4 Tolk satelittvektorer til KOF... 59 4.3.5 List rediger rådatafil... 60 4.3.6 List/Rediger KOF-fil... 60 5 Beregninger... 61 5.1 Trigonometriske beregninger... 61 5.1.1 Beregn Alle Punkt...61 5.1.2 Polar... 61 5.1.3 Enpu... 64 5.1.4 Polygondrag... 66 5.2 Kommunaltekniske beregninger(komtek)... 70 5.2.1 Areal... 71 5.2.2 Veg... 76 5.2.3 Ortogonal utsetting... 82 5.2.4 Ortogonal innmåling... 83 5.2.5 Stikdat... 84 5.2.6 Plan... 87 5.3 Transformasjoner... 92 5.3.1 Plan konform(tosys- Transformasjon mellom to systemer)... 92 5.3.2 Transformasjon mellom naboakser(toson - Transformasjon mellom akser/soner)... 94 5.3.3 Translasjon... 95

6 Kart-menyen... 97 6.2 Tegneregler... 97 6.2.1 MER punktnavn... 98 6.2.2 MER symbol... 99 6.2.3 MER observasjoner... 100 6.2.4 MER Feilellipser...100 6.2.5 MER tomter... 100 6.2.6 MER veger... 100 6.2.7 MER Grenselinjer... 101 6.2.8 Tegneparameterfil... 101 6.3 Retningsvinkel og avstand... 101 6.3.1 Lagre fiktive observasjoner... 102 7 Appendix - BASIS... 105 7.1 Felles koordinat og observasjons format: KOF... 105 7.1.1 Datablokker (DB)... 105 7.1.2 Oversikt over formater... 111 7.1.3 Eksempel på KOF-format... 112 7.1.4 Koding i felt... 113 7.1.5 Generelt om satsmåling... 116 7.1.6 Litt om geodetisk grunnlag... 121 7.1.7 Problemer ved overgang mellom to system... 122 8 Ordforklaring... 123 9 Feltminnetyper... 127 9.1 GEODIMETER SYSTEM 400/4000... 127 9.1.1 Generelt... 127 9.1.2 Kabelkobling... 127 9.1.3 Geodat 126... 128 9.1.4 GDT 400... 129 9.1.5 Geodimeter/rpu... 130 9.1.6 GDT 402 & GDM 500-600... 131 9.1.7 Overføringen av data... 133 9.1.8 Programgenerering... 133 9.1.9 Koding i felt... 135 9.1.10 Koding ved fri oppstilling... 140 9.1.11 Format på rådatafil... 140 9.1.12 Korreksjoner for trykk og temperatur... 142 9.2 WILD'S/LEICA S FELTMINNER... 143 9.2.1 Generelt... 143 9.2.2 GRE 3... 144 9.2.3 GRE 4... 146 9.2.4 REC-modul via GIF 10 eller totalstasjon... 147 9.2.5 Leica totalstasjoner... 148 9.2.6 GSI via PCMCIA-kort... 148 9.2.7 Koding i felt... 149 9.3 REC 500 (HUSKY HUNTER)... 156 9.3.1 Generelt... 156 9.3.2 Kommunikasjonsparametre og kabelkobling... 156 9.3.3 Dataoverføringen...156 9.3.4 Koding i felt... 157 9.3.5 Format på rådatafil... 161 9.4 POWERSET & SDR33... 164 9.4.1 Generelt... 164 9.4.2 Koding i felt... 164 9.4.3 Format på rådatafil... 168

9.5 TDC1 - GPS-FELTMINNE... 170 9.5.1 Generelt... 170 9.5.2 Koding i felt... 170 9.5.3 Format på rådatafil... 173 9.6 Leica NA200x/300x digital niveller... 178 9.6.1 Generelt... 178 9.6.2 Overføring av data... 178 9.6.3 Koding i felt... 179 9.6.4 Format på rådatafil... 180 9.7 Zeiss DiNi 10/20 digital niveller... 184 9.7.1 Generelt... 184 9.7.2 Overføring av data... 184 9.7.3 Koding i felt... 184 9.7.4 Format på rådatafil... 185 9.8 PENTAX DC-1... 190 9.8.1 Innstilling og kobling av dc-1... 190 9.8.2 Overføringen av data... 190 9.8.3 Koding i felt... 190 9.8.4 Format på rådatafil... 195 9.9 GEOTRACER RTK GPS-FELTMINNE... 198 9.9.1 Generelt... 198 9.9.2 Programgenerering... 198 9.9.3 Koding i felt... 199 9.9.4 Format på rådatafil... 203 9.10 Andre Feltminnetyper... 210

1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 1.1 GIS/LINE Landmåling GIS/LINE LANDMÅLING er et programsystem for innsamling, beregning og presentasjon av alle typer landmålingsdata. For å kunne utnytte systemet effektivt, bør en kjenne hovedtrekkene i oppbyggingen av programmet. Videre er det en stor fordel å kunne bruke Windows. Vi anbefaler alle våre nye brukere å starte med et Grunnkurs i GIS/LINE Landmåling. 1.2 Oppbygging av vinduer I GIS/LINE Landmåling brukes følgene vinduer: Toppvindu Kartvindu Høyrevindu Utvalgsvindu Statuslinje Toppvinduet og høyrevinduet brukes for beregningsprogrammer og diverse vise- og listefunksjoner. Det er forhåndsbestemt hvilke vinduer de ulike programmene skal kjøres i. 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 5

For mer informasjon om visning av punkt og observasjoner i kartvindu, se 1.2.2 Skjermpresentasjon 1.2.1 Bruk av mus i kartvinduet Nedenfor følger en oversikt for bruk av mus i GIS/LINE Landmåling: Venstre Mustast Utvalg av punkt fra kartet til editering/beregning. Shift Venstre Mustast Utvalg av sikt fra kartet til editering mm. Dobbeltklikk Venstre Mustast Punktets koordinater/verdier blir hentet opp i dialog. Dobbeltkli kk Shift Venstre Mustast Siktet blir hentet opp i dialog Ctrl Venstre Mustast For utvalg av flere punkt fra kartet til editering. Ctrl Shift Venstre Mustast For utvalg av flere sikt fra kartet til editering. Venstre Mustas t under beregning i En kan stoppe beregningen ved å klikke med Venstre utjevningsmodulen. Mustast i status-vinduet. Det er kun i utjevningsmodulen en kan avbryte beregningen på denne måten. Høyre Mustast Aktiviserer en meny med funksjoner som er tilpasset det aktuelle utvalget av punkter og/eller observasjoner. 1.2.2 Skjermpresentasjon Punktsymbol Man kan velge om punktsymbolene skal knyttes til punktets status eller kode. Hvis punktsymbol knyttes til status vil punktene standard bli presentert slik : Form Farge Type punkt Trekant Rød G Gitte koordinater i X,Y og H X Gitte koordinater i X og Y eller H Gitte koordinater i H Sirkel Grønn E Punkt beregnet i ENPU/DRAG Sort U Utjevnet punkt beregnet i UTJEVN Firkant Gul P Polare punkt beregnet i POLAR Kryss Rød T Teoretiske punkt Prikk grå N Nullstilte punkt Et punkt som er med i et utvalg blir tegnet med valgt markeringsfarge. 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 6

Observasjonssymboler Figur 0-1 Noen observasjonskombinasjoner (R=Retning, A =Avstand, V=Vertikalvinkel) I figuren over ser vi noen forskjellige kombinasjoner av observasjoner. Heltrukken linje ut fra et punkt betyr at retningen er målt, en hake til høyre for siktelinjen betyr at avstanden er målt fra dette pu nkt, og en skrå hake til høyre for siktelinjen betyr at vertikalvinkelen er målt fra dette punkt. D obbel heltrukken strek fra et punkt betyr at minst en satellittvektor er målt fra dette punkt. Hvis vektoren er målt dobbelt og er definert hver sin vei er linjene heltrukne. Va nligvis presenteres observasjonene med sort farge. Unntakene er: Blå: De siktene som er med i et utvalg. Lilla: Siktet er fiktivt. 1.3 Prosjektavhengige filer Under sees en liste over noen av de filtypene GIS/LINE Landmåling kan benytte: Etternavn Filtype DDE Polygondragdefinisjon DOK Dokumentasjons- /resultatfil DRE Polygondragregister FRE Flateregister/tomteregister KOF Felles koordinat- og observasjonsformat KRE Koordinatregister KRT Temporært koordinatregister * LPM Prosjektmal LPP Prosjektavhengige parametre ORE Observasjonsregister 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 7

ORT Temporært observasjonsregister * PRE Planregister RDF Rapportdefinisjon RDT Rådata fra feltminner RRE Rutenettsregister VRE Veiregister * : Ved unormale avslutninger av programmet vil ikke temporære filer slettes automatisk. Disse kan da slettes manuelt. Rutenettsregister Et rutenettsregister blir alltid automatisk opprettet. Rutenettsregister nyttes for å kunne peke på punkt/sikt i kartet. Dersom en får problem med dette, kan en kjøre en ny indeksering av rutenettsregisteret, se Indeksere prosjekt. 1.4 Prosjektuavhengige filer I tillegg til de prosjektavhengige filtypene benytter GIS/LINE Landmåling filer som ikke er knyttet til noe spesielt prosjekt. Ved installasjon legges disse på katalog \LandParam, vanligvis under \GISLINE\privatesettings\. Tabellen under viser en oversikt over disse filene. GIS/LINE Landmåling gir mulighet til redigering samt at man kan lage projektkopier som i enkeltprosjekter kan benyttes i stedet for standardfilene. Standard filnavn VGLWIN.KOD VGLWIN.DPR VGLWIN.IRG Filtype Koderegister Koordinatsystemregister Instrumentregister 1.4.1 Koderegister Registeret inneholder punktbeskrivelser farge og symbol for den enkelte kode. 1.4.2 Symbolregister Symbolregisteret er felles for alle GIS/LINE-moduler. 1.4.3 Koordinatsystemregister Registeret inneholder forhåndsdefinerte koordinatsystemer. I tillegg vil brukerdefinerte koordinatsystemer bli lagt inn her. Redigering Redigering av koordinatsystemregisteret er tilgjengelig gjennom kommandoen Koordinatsystemparametre i menypunktet Land->Landmålingsprosjekt->Parametre landmålingsprosjekt. 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 8

1.4.4 Instrumentregister Registeret inneholder data som er karakteristiske for de instrumentene en bruker. Redigering Redigering av instrumentregisteret er tilgjengelig gjennom kommandoen Instumentregister i menypunktet Land->Landmålingsprosjekt->Parametre landmålingsprosjekt. 1.4.5 Prosjektkopier av parameterfiler Som nevnt er det mulig å lage prosjektkopier av parameterfilene, dette gjøres som følger : Filtype Koordinatsystemregister Instrumentregister Kopieringsmetode Manuell kopiering fra fil : VGLWIN.DPR til prosjektnavn.dpr Manuell kopiering fra fil : VGLWIN.IRG til prosjektnavn.irg NB! Prosjektkopier av Koordinatsystemregister og Instrumentregister kan benyttes i det aktuelle prosjektet. 1.5 GIS/LINE Landmåling Prosjektmal En prosjektmal beskriver hvilke parameterfiler og parameterverdier som skal benyttes i landmålingsprosjektene. Du kan ha en eller flere prosjektmaler, og ved opprettelse av nye prosjekt får du spørsmål om hvilken mal som skal benyttes. En prosjektmal inneholder følgende informasjon : Administrative parametre Beregningsparametre Gjennomsnittsparametre Tegneparametre 1.6 Kontroll av koordinater ved import Ved import av punkter fra ASCII-filer til GIS/LINE Landmåling s koordinatregister utføres flere kontroller blant annet for å forhindre at importert punkt overlagrer eksisterende punkt med samme navn. 1.6.1 Parametre kontroll av importerte punkter Denne dialogen vises hvis man importerer filer som inneholder punktnavn som finnes på K- Registeret fra før. 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 9

Med denne dialogen setter du opp regler for hvordan programmet skal behandle import av punktnavn som finnes på K-Registeret fra før. Hvis de kriteriene som er satt opp i dialogen er oppfylt, oppfattes punktene som like og importert punkt lagres ikke. Hvis kriteriene ikke er oppfylt betraktes punktene som ulike og importert punkt behandles i henhold til det som er valgt i : Hvis ulike koordinater. Grenseverdi for avstandsforskjell Krysses av hvis grenseverdi for høydeforskjell skal sjekkes. Grenseverdi for høydeforskjell Lik status Lik kode Krysses av hvis kode skal sammenlignes Varsle redigere Krysses av hvis du ønsker å redigere/lagre punktnavn som finnes på K-Registeret fra før manuelt. Lage nytt navn Param. Krysses av hvis status skal sammenlignes Krysses av hvis du ønsker å lage nytt navn og lagre automatisk. Knappen aktivisererer en dialog som brukes til å definere hvordan evt. nytt punktnavn skal lages. Alternativene er : a) Prefiks + løpenr. b) Prefiks + Eksisterende navn c) Eksisterende navn + fuffiks 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 10

1.6.2 Importert punkt finnes på K-Register Denne dialogen vises når importert punktnavn finnes på koordinatregisteret fra før og koordinatverdiene er ulike. Dialogen viser koordinaterverdier fra både koordinatregister og importerte verdier, de koordinatverdiene som er ulike markeres med ulikhetstegn. Importert/Generert Overlagre Punktnavn Kan redigeres hvis du ønsker å gi det importerte punktet nytt navn. Overlagrer K-Register med importerte verdier for dette punktet Overlagre alle Hopp over Overlagrer K-Register med importerte verdier for dette og etterfølgende punkter. Ikke lagre importerte verdier for dette punktet Hopp over alle Ikke lagre importerte verdier for dette og etterfølgende punkter. 1 Generelt om GIS/LINE Landmåling 11

2 Landmålingsprosjekt 2.1 Redigere prosjektmal Kommandoen brukes for å redigere en prosjektmal. En prosjektmal er et standard oppsett av parametre og parameterfiler som benyttes ved opprettelse av nye prosjekter. GIS/LINE Landmålings installsjonsprogram legger automatisk inn malen VGLWIN.LPM. Med utgangspunkt i denne kan du lage en eller flere maler som er skreddersydd for dine behov. (Du kan for eksempel lage en mal pr. oppgavetype/oppdragsgiver). Sist brukte prosjektmal lagres på fila VGLWIN.INI, og vil bli foreslått som standardmal ved velg/redigere prosjektmal. Slik redigerer du en prosjektmal: Velg Fil Rediger prosjektmal. 2.1.1 Filnavn : Feltet inneholder filnavn for den aktiv prosjektmalen, med +-knappen får du tilgang på en meny med tilgjengelige kommandoer. Disse er : Valg av prosjektmal-fil Lagrer aktiv prosjektmal Lagrer aktiv prosjektmal med nytt navn Aktiviserer dialog for redigering av prosjektmalens administrative parametre Aktiviserer dialog for redigering av prosjektmalens beregningsparametre Aktiviserer dialog for redigering av prosjektmalens gjennomsnittsparametre Aktiviserer dialog for redigering av prosjektmalens tegneparametre Aktiviserer dialog for redigering av enheter Aktiviserer dialog for redigering av instrumentregister Aktiviserer dialog for redigering av koordinatsystemparametre Avslutt dialogen med Avslutt-knappen 2.2 Nytt landmålingsprosjekt Med denne kommandoen oppretter du et nytt prosjekt. Velg Land - Landmålingsprosjekt - Nytt landmålingsprosjekt. I boksen "Prosjektnavn" skriver du inn navnet på prosjektet du vil opprette. Dersom prosjektet finnes på området fra før, får du melding om at prosjektet allerede eksisterer. Overskrive Ja/Nei. 2 Landmålingsprosjekt 13

Velg "Lagre" for å opprette et nytt prosjekt, eller "Avbryt" for å avbryte kommandoen. På spørsmål om prosjektmal velger du den prosjektmalen hvor parameterfiler og oppsett skal hentes fra. Klikk på "OK". På spørsmål om rutestørrelse vil "middels" være godt nok i de fleste tilfeller. Klikk på "OK". For mer informasjon om valg av rutestørrelse, se avsnitt Rutestørrelse 2.11.1. Parametre landmålingsprosjekt Kommandoen brukes for å redigere prosjektets parameteroppsett. Feltet viser navn på aktivt prosjekt Aktiviserer dialog for redigering av administrative parametre Aktiviserer dialog for redigering av beregningsparametre Aktiviserer dialog for redigering av gjennomsnittsparametre Aktiviserer dialog for redigering av tegneparametre Aktiviserer dialog for redigering av Enheter Aktiviserer dialog for redigering av instrumentregister Aktiviserer dialog for redigering av koordinatsystemparametre 2.3 Administrative parametre Her legger du inn administrative opplysninger, som senere kan tas med i dokumentasjonen. Slik legger du inn de administrative dataene: Velg Adm. Param i parameteroppsett-dialogen Fyll ut feltene i boksen. Velg "Ok". I feltene for marger vil topp og bunn relatere seg til linjer, mens venstre marg er antall karakterer. I feltet Globalt prosjekt gir du navn på «globalt» prosjekt. Du kan skifte mellom «arbeidsprosjekt» og globalt prosjekt og klippe/lime punkter mellom disse. 2.4 Beregningsparametre Her velges beregningsparametre for kommandoene POLAR, ENPU og Polygondrag (utjevning har et eget parameteroppsett). Parameterene som kan settes opp her er : Refraksjonskoeffisient: Antatt refraksjonskoeffisient angis. Normalverdi er 0.13-0.17 2 Landmålingsprosjekt 14

Antatt standardavvik på retning (ENPU): Angis i gon. Normalverdier for sekundteodolitt er 0.0008-0.0012 gon. Denne parameter nyttes KUN i program ENPU. Antatt konstant del standardavvik avstander (ENPU): Angis i m. Normalverdi er ca 0.005 m. Denne parameter nyttes KUN i program ENPU. Antatt standardavvik økning pr. km (ENPU): Angis i m/km. Normalverdi er ca 0.005 m/km. Denne parameter nyttes KUN i program ENPU. Utjevning av avstander i DRAG: Prop : Likt : Gapet i draget utjevnes proporsjonalt med avstanden i forhold til totallengden på draget. Gapet blir utjevnet likt på målte avstander. Dobbelmåling av polarpunkt: Midle : Endelig verdi på polarpunkt beregnes som gjennomsnittet av målingene fra to stasjoner. Korteste avst. : Endelig verdi på polarpunkt beregnes ut fra nærmeste stasjonspunkt. Avstander ved utsetting: Kartplan: Ved beregning i programmer i Beregninger - Komtek beregnes avstandene slik de er i kartplanet. Ellipsoidisk: Ved beregning av avstander blir avstandene korrigert til ellipsoidisk høyde. Terrengnivå: Ved beregning av avstander blir avstandene korrigert til den høyden de måles i. Ved korreksjon til høyde nyttes høyde på stasjon hvis denne finnes, hvis ikke nyttes gjennomsnittshøyde definert i Fil - Parameteroppsett - Gjennomsnittsparametre. 2.5 Koordinatsystemer Her defineres det geodetiske grunnlaget, Datum og referansesystem. I tillegg til egendefinerte koordinatsystemer er det forhåndsdefinert noen forskjellige systemer som kan velges: NGO 1948 ED50 EUREF89 2 Landmålingsprosjekt 15

S34 (Jysk-Fynsk og Skjællandsk afbildning) Spesialnett Datum Store halvakse: I stedet for å bruke en kule brukes oftest en omdreiningsellipsoide. Den store halvaksen er parallell med ekvatorplanet. Benevnes ofte med bokstaven a. 1 / Flattrykning: Omdreiningsellipsoidens avvik fra kuleform (flattrykning) uttrykkes matematisk vha. formelen: f = (a-b)/a, der a og b er hhv. store og lille halvakse. Referansesystem: Navn akse : For NGO1948, ED50 og EUREF89 kan Akse eller Sone velges. Sentralmeridian: Meridian på ellipsoiden som er sammenfallende med (tangerer) projeksjonsflaten (når skalafaktoren er 1). Skalafaktor: Målestokksfaktor langs sentralmeridianen. Add konst Nord: Koordinattranslasjon i forhold til ekvator i nordlig retning. Positiv når origo ligger nord for ekvator. Add konst Øst: 2 Landmålingsprosjekt 16

Koordinattranslasjon i forhold til sentralmeridianen i vestlig retning. Positiv når origo ligger vest for sentralmeridianen. Rotasjon av 1. aksen: Rotasjon av første aksen i 360 graders system. Projeksjon: Foreløpig er kun Gauss-Krugers konforme avbildning implementert i GIS/LINE Landmåling. Aksesystem: Disse parametrene kan defineres for egendefinerte systemer. Retning akse 1: Positiv første-akse. Enten nord eller sør. Retning akse 2: Positiv andre-akse. Enten øst eller vest. Navn akse 1, 2 og 3: Her kan man døpe navnene på de tre aksene. Navnene kan kun inneholde en karakter. Rotasjonsretning: Positiv retning på horisontalvinkler. Enten med eller mot urviseren. Nullretning: Her velger hvilken himmelretning null på retningsvinkelen skal ha. OK Godta og lagrer koordinatsystem parametere. Ny: Dersom en ønsker å definere sitt eget koordinatsystem kan en gjøre det ved å trykk på "Ny". Slett: Et egendefinert koordinatsystem kan slettes ved å trykke her. Enheter: I denne dialogen kan man definere hvilke enheter størrelsene avstand, vinkel, temperatur, trykk skal ha. Foreløpig er det kun vinkel som kan endres mellom 400 gon og 360 grader. NGO1948: Det geodetiske grunnlaget "System NGO1948" er et nasjonalt koordinatsystem som benytter Gauss-Krüger projeksjon, som er en konform, transversal projeksjon. For at målestokksfortegningen skal være mindre enn 1:10000 er Norge dekket av 8 soner, dvs 8 aksesystemer med plane x,y-koordinater. X-aksene peker nordover og har sitt origo i 58º Nord. Y-aksene peker Østover og har origo i den aktuelle sentralmeridianen. ED50: Europeisk datum 1950 (ED50) benytter Hayfords internasjonale ellipsoide fra 1924 og projeksjonssystemet UTM. UTM projeksjonen er i prinsippet den samme som Gauss konforme projeksjon, men projeksjonen er forminsket med faktoren 0.9996. Koordinatsystemets akser i grunnrissplanet er betegnet (N,E). N står for grid northing, og E for grid easting. Origo ligger i ekvator. E er gitt et konstant tillegg på 500 000 m for å unngå negative E-verdier (y-verdier). 2 Landmålingsprosjekt 17

EUREF89: Tips: Dersom ED87 skal velges kan en bruke ED50 siden de samme parametrene benyttes. EUREF89 er et felles geodetisk datum for Europa som er bygd opp av nesten 100 stasjoner i Vest-Europa. EUREF89 kan oppfattes som en frysning av WGS84 slik som WGS84 var i 1989. For praktiske formål kan koordinater i EUREF89 antas å være de samme som i WGS84. S34 ( Jysk-Fynsk og Skjællandsk afbildning): I dansk landmålingspraksis anvendes bla. System 1934. Dette systemet benytter en gaussisk projeksjon og består av Jysk-Fynsk og Skjællandsk avbildning. Spesialnett: Når dette er valgt vil ikke beregningsprogrammene utføre samtlige korreksjoner. For avstander korrigeres det for instrumentfeil, atmosfære og skråavstand. Retninger blir ikke påført noen korreksjoner. Vertikalvinkler eller høydeforskjeller får alle vanlige korreksjoner bortsett fra loddavvik (det korrigeres for refraksjon). NB! Man kan ikke utjevne satellittvektorer når spesialnett er valgt. Eksempel på beregning av datum parametere for lokal akse La oss si at vi har to systemer: NGO akse 3 og et lokalt koordinatsystem som baserer seg på NGO akse 3, men som der det er rotert og forflyttet i x og y retning. Den konforme 2D transformasjonen fra NGO til det lokale system følger følgende formel: Xlokal = a1 X NGO + b1 Y NGO + cx Y lokal = -b1 X NGO + a1 Y NGO + cy Der konstantene er definert slik: a1 = -0,2753449823245 b1 = 0,9613454845729 cx = 100222.4447 cy = -255653.9536 rotasjon = 117,7584154508 gon = asin(b1) = acos(a1) skala = 1.0000000 Beregning av datumparametre gjøres slik: a1 b1-0.2753449823245 0.9613454845729 A = b1 a1 0.2753449823245 = 0.9613454845729 - cx 100222.4447 x = cy = - 255653.9536 2 Landmålingsprosjekt 18

- 273367.5212 A*x = - 25955.3128 Datumparametre: Add konst nord for NGO : -6430707.9193 Add konst nord = -6430707.9193-273367.5212 = 6704075.4405 Add konst øst = -25955.3128 rotasjon = -105.9825739057 deg 2.6 Gjennomsnittsparametre Disse parametrene brukes til å korrigere observasjoner. Dersom verdiene er lagret på punktene brukes disse isteden. Gjennomsnittsparametre brukes bl.a. ved omdanning av satellittvektorer og polar GPS-beregning. Hvis rotasjon, loddavvik eller målestokkdeformasjon er kjent i nettet kan verdier for dette settes inn. Observasjonene vil da bli korrigert for dette før en utjevning. Fortegnet på de beregnede tilleggsukjente er definert slik at den blir lik den korreksjon som må til på en observasjon for at den skal passe inn i nettet. Positivt loddavvik betyr at geoidehøyden avtar i den aktuelle aksens retning. Eksempel: Negativ målestokk: Nettet er "krympet" i forhold til avstander som er målt. Avstandene må derfor korrigeres slik at de blir kortere for at målingene skal stemme overens med nettet. Dersom rotasjonen er negativ er nettet rotert mot urviserne i forhold til det observasjonene indikerer. 2.7 Parameteroppsett, Quadrisnap Dialogen parameteroppsett - Quadrisnap brukes til å sette opp regler for navning av objekter. 2.7.1 Navning av objekter Punkter I dialogen under defineres hvordan punktnavn skal genereres ved overføring fra bakgrunnsbasen. Punktnavn kan tilordnes på tre forskjellige måter : 2 Landmålingsprosjekt 19

Quadri tekst Quadri objektkode (metoden anbefales ikke fordi bare de 10 første karakterene kan benyttes) Prefiks + nr. (Prefiks, startnr. og intervall settes opp ved å trykke Mer-knappen ) Du kan kombinere flere av disse metodene, innbyrdes prioritering gis i Prioritet -feltene. Tomter Kode/Bruke Quadritema Status som overføres fra Quadri. - Punkter får Kode = Quadri tema Kode/Ingen - Punkter får ikke kode Søke/Pkt. i linje - Angir søk på punkt i linje Tomtenavn kan tilordnes på fire forskjellige måter : - Brukes for å velge hvilken status du skal tildele punkter Søke/Enkeltpkt - Angir søk på enkeltpunkter Lagre automatisk - Angir om du skal lagre punkter automatisk eller vise dem for redigering/lagring =..TMTNAV = Tekst på sentralpunktet = Quadri objektkode = Prefiks + nr. (Prefiks, startnr. og intervall settes opp ved å trykke Mer-knappen ) Du kan kombinere flere av disse metodene, innbyrdes prioritering gis i Prioritet -feltene. Tillate øyer som egne flater : Hvis feltet krysses av vil øyer bli lagret både som frittstående flater og som øy under en hovedflate. 2.8 Enheter Dialogen brukes for å sette opp hvilke enheter som skal benyttes i hhv. Avstander, vinkler, temperatur. I tillegg kan du gi antall desimaler som skal benyttes på koordinater i grunnriss og h øyde. Disse verdiene benyttes i editorer, utjevningsmodulen og Pridat. Mens øvrige beregningsprogrammer vil bruke et låst antall desimaler, avhengig av det enkelte program. 2.9 Instrumentregister NB! Beregningsprogrammene POLAR, ENPU og DRAG benytter ikke antatte standardavvik fra instrumentregistret, men fra beregningsparamtre. Instrumentregister dialogen er en editor hvor en kan definere data som er karakteristiske instrument en bruker. Det er tre ulike grupper med parametre: Antatte standardavvik Referanseverdier for de 2 Landmålingsprosjekt 20

Instrumentfeil Antatte standardavvik Ant atte standardavvik må være gitt før en eventuell utjevning kan kjøres. Grunnen til dette er at når flere typer målinger (retning/avstand) og flere typer måleinstrument benyttes i en og samme utjevnin g, må målingene vektes på en slik måte at dette samsvarer med deres målenøyaktighet. Den beregnede m0 vil i stor gr ad påvirkes av disse vektene. Derfor er det svært viktig for resultatene i utjevnings- og analysemodulen at disse parametrene er i overensstemmelse med instrumentene som virkelig er brukt. Referanseverdier og instrumentfeil Referanseverdier og instrumentfeil benyttes i alle beregningsprogrammer for å korrigere observasjoner. Eksempler på slike korreksjoner er trykk, temperatur og addisjonskonstant. Slik legger en inn data i instrumentregisteret: Velg Land - Landmålingsprosjekt - Parametre landmålingsprosjekt - Instrumentregister. Velg type instrument, nr, navn og gi inn tilhørende verdier En kan velge mellom 5 forskjellige typer instrumenter. Det er satt av en nr. serie til de forskjellige instrumenttypene: Teodolitt/EDM 1-20 GPS 21-30 Teodolitt/Målebånd 31-40 Teodolitt/Latte Niveller 41-50 51-60 Velg "Lagre" for å lagre eller "Avslutt" for å avbryte kommandoen. Teodolitt/EDM Antatte standardavvik: Ulike typer standard avvik som karakteriserer et instruments målenøyaktighet (s), kan deles opp i konstant del (s ) avstandsavhengig del (s ) sentreringsdel (s s ) k a s 2 = (s k + d km s a ) 2 + s s 2 Normalverdier for en teodolitt kan være slik: Konstant del Avst.avh. del Retning 0.001 gon 0.000 gon/km Høydeforskjell 0.000 m 0.002 m/km Avstand 0.005 m 0.005 m/km 2 Landmålingsprosjekt 21

Sentrering grunnriss Sentrering høyde 0.001 m 0.003 m Referaneseverdier: Referansetrykk og referansetemperatur er verdier som kreves for at korrigering av avstandsmålinger utført med elektronisk avstandsmåler skal bli korrekt. For målte avstander uten trykk og temperatur benyttes referansetrykk og referansetemperatur ved korrigering. Instrumentfeil: Addisjonskonstant og målestokksfeil er systematiske feil i avstandsmåleren som kan bestemmes for instrumentet på en kontrollbasis. Addisjonskonstant er positiv hvis avstanden er målt for kort. GPS For satellittmålte vektorer vil standardavvik og korrelasjoner være avhengig av forhold som ikke er konstante (bla. satellitt konfigurasjon). En GPS-vektors standardavvik vil altså være avhengig av både hvor lenge og når den ble observert. Standardavvik for satellittobservasjoner blir derfor beregnet i det programmet som beregner selve vektoren. Standardavvik for GPS vektorer hentes fra instrumentregisteret når: Man ikke har tilgang på beregnede standardavvik og korrelasjoner. Dette kan velges ved importen av vektorene. Det ikke finnes standardavvik på observasjonsregisteret. Nett simuleres med fiktive observasjoner. Teodolitt/Målebånd Her kan de samme antatte standardavvik som ved Teodolitt/EDM settes inn. Referanseverdier for målebånd: Det er mulighet for korrigering av avstander målt med målebånd ved å gi det brukte målebåndets referanseverdier: kompareringsstrekk, kompareringstemperatur, vekt, tverrsnitt og elastisitetsmodul. Niveller Høydefors kjell: Standardavviket avhengig av avstanden mellom kikkert og nivellerstang. Sentrering høyde: Standardavviket for sentrering i høyde. 2.10 Utskrifter Utskriftsmenyen gir følgende valg: 2 Landmålingsprosjekt 22

Pridat Programmet gir utskrift til dok-fil av data fra punkt-, sikt-, drag- tomte- og koderegister Skrive dok-fil Gi start sidenr Lukk dok-fil 2.10.1 Pridat Med denne kommandoen kan en få listet/skrevet ut ønsket dokumentasjonsfil. Velg sidenummer for utskriftens første side Lukke åpne dok-filer Programmet gir utskrift til dok-fil av data fra punkt-, sikt-, drag- tomte- og koderegister. Tilgjengelige delrapporter vises i listeboksen til venstre. Du velger en delrapport ved enten å dobbeltklikke på den i denne listeboksen, eller ved å klikke og så trykke > knappen. Når en delrapport er valgt vil den bli flyttet over i listeboksen for Valgte delraporter. For valgte delrapporter har du følgende funksjoner : PARAM - Redigere parametre for markert delrapport SLETT LINJ E - Slett markert delrapport fra lista Når du har aktivisert de delrapportene du ønsker å ta ut starter du utskrift av rapporten med Utfør -knappen. Hvis du ikke har en DOK-fil åpne vil du får spørsmål om DOK-fil og evt. advarsel om overlagring av denne. Når du har åpnet en DOKfil vil to nye knapper vises i dialogen : Programmet kan lagre rapportdefinisjonen på filer som senere kan hentes frem igjen. Brukeren velger selv navnet på fila. Slik lager du en rapport som inneholder feil og feilgrenser for drag: Velg kommando Land - Utskrift - Skriv ut data. Klikke på delrapporten Feil/Feilgrenser drag i listeboksen med tilgjengelige delrapporter. Flere rapporter kan defineres i samme rapportbeskrivelse. Generering av rapport startes ved at man klikker på "Utfør ". Rapporten er nå lagret i dok-fila. Rapportdefinisjonsfil - Les : En forhåndsdefinert rapportbeskrivelse kan hentes inn med denne kommandoen. Rapportdefinisjonsfil Lagre : Lagrer en rapportbeskrivelse som en senere vil kunne ha behov for Avbryt: Avbryter PRIDAT-funksjonen Utfør: Genererer rapport fra den definerte rapportbeskrivelsen. Denne kommandoen gjør ingen utskrift til printer men lagrer rapporten på *.DOK filen. 2 Landmålingsprosjekt 23

Tilgjengelige delrapporter Velg mellom ulike tilgjengelige delrapporter Tilgjengelige delrapporter FORSide Koordinater sortert etter punktnavn: Koordinater sortert etter kartblad: Koordinater sortert etter drag: Observasjoner teodolitt/edm: Observasjoner satellitt: Observasjoner niveller: Utskrift av forside: Administrative data og Beregningsparametre. Utskrift av koordinater - sortert. Utskrift av koordinater kartbladvis. Utskrift av koordinater dragvis. Utskrift av observasjoner målt med teodolitt/edm. Utskrift av satellittobservasjoner Utskrift av nivellementsobservasjoner Feil og feilgrens er - drag : Utskrift av feil og feilgrenser for drag. TOMTER KODER Utskrift av tomtenavn og definisjoner Utskrift av koderegister. Koordinater sortert etter punktnavn Kommandoen skriver ut en liste med enten alle eller et utvalg av de punktene som er på P- Registret. Fra og Til: Her gis inn et punktnavn, en karakter (bokstav eller tall). Noen eksempler på Fra og Til : Fra : A1 Til : A1000 Alle punkter fra og med A1 og til og med A1000 blir med. Fra : 0 Til : 9 Alle punkter som starter med et tall blir med. Hvis ingen ting skrives i Til og Fra betyr at alle punkter blir med. Status Her velges de punktene med en spesiell status. Alle punkter er standard. Koder 2 Landmålingsprosjekt 24

Ingen parametre Koordinater sortert etter kartblad Kommandoen skriver ut punkters koordinater sortert etter kartblad. Fra og Til: Her gis inn et punktnavn, en karakter (bokstav eller tall). Noen eksempler på Fra og Til : Fra : A1 Til : A1000 Alle punkter fra og med A1 og til og med A1000 blir med. Fra : 0 Til : 9 Alle punkter som starter med et tall blir med. Hvis ingen ting skrives i Til og Fra betyr at alle punkter blir med. Mstk. tall: Her gis målestokkstallet som skal benyttes ved beregning av kartblad Koordinater sortert etter drag Kommandoen skriver ut resultatet fra dragutjevning form av punktenes koordinater. Fra drag og Til drag: Her kan det gis et dragnummer. Noen eksempler på Fra drag og Til drag : Fra drag : 50 Til drag : 200 Alle drag fra og med 50 og til og med 200 blir med. Fra drag : Til drag : 100 Alle drag fra og med første til og med 100 blir med. Hvis ingen ting skrives i Fra og Til betyr dette at alle drag blir med. Observasjoner teodolitt/edm. Kommandoen skriver ut en liste med enten alle eller et utvalg av observasjoner. På Ordnet kan gis: Fra: Sortert etter frapunkt (stasjonspunkt). Standard. Til: Sortert etter tilpunkt (tilsiktingspunkt). Horvin: 2 Landmålingsprosjekt 25

Sortert etter stigende horisontalretning. DeltaH: Som F med utskrift av DeltaH. Fra og Til: Her angis et punktnavn, en karakter (bokstav eller tall). Noen eksempler på Fra og Til : Fra : Til : 1000 Alle sikt fra og med første sikt til og med alle sikt med fra/tilpunkt 1000 blir med. Fra: T Til: T Alle sikt med fra/tilpunkt som starter med T blir med. Utvalg: Alle: Alle sikt uansett status på stasjons- eller tilsiktingspunkt. Standard. Overordn: Overordnet nett, kun sikt mellom punkt med status G, U eller E. Valg: Trykk/Tmp: T rykk og temperatur på samme linje som resten av data. Med dette valget blir ikke koder skrevet ut p.g.a. plassproblem. Kode: Koder skrives ut, eventuell trykk og temperatur skrives på "linje 2" Observasjoner satellitt Kommandoen skriver ut en liste med enten alle eller et utvalg av satellittobservasjoner på observasjonsregistret. På Ordnet kan gis: Fra: Sortert etter frapunkt (stasjonspunkt). Standard. Til: Sortert etter tilpunkt (tilsiktingspunkt). Valg: 2 Landmålingsprosjekt 26

1 linje/obs: Følgende blir listet ut for hver observasjon : Fra, Mnr, Til, Asimut, Vert.v., Avst-s, Instrumenthøyde, Siktehøyde og Instrumentnummer. 2 linjer/obs: I tillegg til parametrene som 1 linje pr. observasjon skriver ut, vil denne også skrive ut: Kode, standardavvikene (sr, sh, sd) og korrelasjonene (rrh, rrd, rdh). Observasjoner niveller Kommandoen skriver ut en liste med enten alle eller et utvalg av nivellementsobservasjoner på observasjonsregistret. På Ordnet kan gis: Fra: Sortert etter frapunkt (stasjonspunkt). Standard. Til: Sortert etter tilpunkt (tilsiktingspunkt). Feil og feilgrenser - drag Denne kommandoen skriver ut statistiske nøkkeldata fra polygondragutjevningen. Bla. vinkelfeil og gap med tilhørende krav fra normen. Fra drag og Til drag: Her kan det gis et dragnummer. Noen eksempler på Fra drag : 50 Til Fra drag og Til drag : drag : 200 Alle drag fra og med 50 og til og med 200 blir med. Fra drag : Til drag : 100 Alle drag fra og med første til og med 100 blir med. Hvis ingen ting skrives i Fra og Til betyr dette at alle drag blir med. Koder Ingen parametre angis - hele koderegisteret skrives ut i sortert rekkefølge. Forside Ingen parametre angis, skriver forside: Administrative data og beregningsparametre. Tomter Ingen parametre angis, skriver tomtenavn og definisjon for alle tomter i tomteregisteret. 2 Landmålingsprosjekt 27

2.10.2 Vis dokfil Med denne kommandoen kan en få listet/skrevet ut ønsket dokumentasjonsfil. Slik ser du på/skriver ut en dokumentasjonsfil: Velg Land - Utskrift - Vis dokfil. Hvis du ikke har åpnet en dok-fil vil kommandoen aktiviserer Windows standard dialogboks for filvalg. Velg fil og trykk "OK" eller "Avbryt" for å avbryte kommandoen. Ellers vises åpnet dok-fil. Dokumentasjonsfilen blir listet opp på skjermen. Klikk "Skriv ut" for å skrive ut filen eller "Lukk" for å avslutte kommandoen. Når fila listes på skjermen vil den «fysiske» sideinndelingen i fila vises, hvis du skal skrive ut fra, til side er det denne sidenummereringen som skal brukes. 2.10.3 Gi star t sidenr Når en ny dok-fil åpnes starter utskriften med sidenr. 1, hvis du ønsker å starte på et annet sidenr. gis dette med denne kommandoen. 2.10.4 Lukk dokfil Med denne kommandoen kan en lukke en åpnet dokumentasjonsfil. 2.11 Indekser landmålingsprosjekt (Indeksere prosjekt) Noen ganger kan det bli krøll på indekssystemet til registrene. F.eks. kan det skje at en ikke får tak i et sikt som vises på skjermen og som ligger lagret på observasjonsregisteret. Kjører en denne kommandoen vil dette rettes opp. Slik indekserer du et prosjekt: Velg "Land - Landmålingsprosjekt - Indekser landmålingsprosjekt og navnet på det aktive prosjekt kommer opp i boksen. Velg "Reindeksering-Utfør " for å reindeksere prosjektet. På spørsmål om rutestørrelse vil "middels" være godt nok i de fleste tilfeller (se under for nærmere forklaring). Klikk på "OK". Velg "Avslutt". 2.11.1 Rutestørrelse For at pek og klikk på skjermen skal fungere raskt lagrer GIS/LINE Landmåling et indeksregister som kobler punkter, sikt, veger og tomter til et rutenett. Stor tetthet i disse objektene krever mindre rutestørrelse enn lav tetthet. En liten rutestørrelse vil gjøre søketiden lav ved klikking i skjermbildet, men opptegningen av kartet tregere. Tester som er gjort viser at det ikke bør være flere enn 150 punkt og 150 sikt i en rute for en 486/50 maskin, og ikke flere enn 400 punkt og 400 sikt for en Pentium/90. Med kommandoen "Statistikk" beregnes maks antall punkt, sikt, veger og tomter som er i en rute. 2 Landmålingsprosjekt 28

3 Rediger-menyen 3.1 Redigermenyen Under Redigermenyen finnes funksjonene: Kopier punkt og lim inn punkt 3.1.1 Kopier punkt og lim inn punkt Kopier punkt brukes for å kopiere koordinater til utklipsstavla, mens Lim inn punkt leser koordinater inn fra utklippstavla og lagrer dem i koordinatregisteret. Koordinatene lagres på utklippstavle i VGK-format, og kan også limes inn / kopieres fra editorer som for eksempel notepad. Kopiering av punkter mellom globalt prosjekt og arbeidsprosjekt bygger på disse funksjonene. Slik kopierer du punkter fra et landmålingsprosjekt til et annet prosjekt: Skift til Globalt prosjekt. Dette gjøres ved å sette redigeringsmodus til fralandmålingsprosjektet Les inn de punktene som skal kopieres i P-lista. Merk punktene som skal kopieres i P-lista Utfør meny-kommando Land Regiger - Kopier Punkt Skift til til-prosjektet med ved å sette redigeringsmodus til det landmålingsprosjektet du vil overføre punktene til Utfør meny-kommando Land Rediger - Lim inn Punkt Rediger-menyen 29

4 Koordinater og observasjoner - menyen 4.1 Generelt om koordinater Et punkt kan inneholde følgende informasjon: Hvert punkt må ha et navn på maksimalt 10 karakterer Hvert punkt må ha ett sett med x og y koordinater. Med høyde forstås ortometrisk høyde. Et punkt kan ha en kode knyttet til seg. F.eks. Godkjent bolt i fjell Når et punkt er beregnet i ENPU,UTJEVNING vil standardavviket i grunnriss og høyde legge seg i disse feltene. Etter en beregning i POLAR når punktet er beregnet fra to stasjoner og midlet, vil gapet i grunnriss og høyde legge seg i disse feltene. Hvert punkt må ha en status knyttet til seg. En liste over disse statusene finner du her. Hvis man vet geoidehøyden for et punkt kan denne legges inn her slik at observasjoner kan korrigeres for dette. Dersom ikke det ligger en geoidehøyde på punktet vil geoidehøyden tas fra gjennomsnittsparametrene. Hvis man vet loddavvikene i hhv. nordlig og østlig retning i et punkt, kan disse legges inn slik at observasjoner kan korrigeres mer nøyaktig. Dersom ikke det ligger loddavvik på punktet vil loddavviket tas fra gjennomsnittsparametrene. Når en utjevning i utjevningsmodulen er gjort i grunnriss/3d, vil et punkt få standardavvik i x og y retning. Når en utjevning i utjevningsmodulen er gjort, vil et punkt få beregnet og lagret korrelasjoner mellom xy, xh og yh. 4.1.1 Punktliste I utvalgsvinduet finnes en fane Punkter Med dette vinduet kan en gjøre utvalg på hvilke punkter en ønsker å jobbe med i editoren. Denne kommandoen styrer ikke det som tegnes opp på skjermen. Slik gjør en når en skal ta utvalg på punkter: Velg fanen Punkter i utvalgsvinduet Klikk på "Les", og Les alle. Alle punkter i prosjektet er nå i punklista. Nedenfor følger en beskrivelse av de forskjellige editeringsfunksjoner. Sentrer kommandoen settes opp ved å klikke i boksen. Er denne kommandoen aktiv vil programmet sentrere i kartvinduet dersom det punktet som velges er utenfor kartvinduet. Koordinater og observasjoner -menyen 31

a) Leser fra ønsket punktnummer til slutten av fila fra koordinatregisteret. b) Leser de punktene som ligger innenfor det rektanglet en definerer på skjermen. c) Leser alle punkt i koordinatregistret. Tømmer punktlista for punkter. Funksjonen sletter ikke punktene. Starter editoren for å redigere punkter. Se avsnitt: editor for punkter. Starter kommando som gir innsyn i punkters koordinater i et toppvindu. Skriver markerte punkter i lista til DOK-fil Sletter markerte punkter fra koordinatregisteret og utvalgsmenyen. Fjerner markerte punkter fra punktista. Funksjonen sletter ikke punktene. Redefinerer markerte punkters status. Merking av flere punkter kan gjøres på standard Windows metode ved å holde nede Ctrl tasten og peke med venstre mustast på punktene som skal være med i utvalget, enten i lista eller i kartvinduet. NB! Koordinatlista kan maksimalt takle 16000 punkt på skjermen. Prosjektet kan i prinsippet inneholde ubegrenset antall punkt RPS Redefinerer markerte punkters status. Ulike typer punktstatus: G : Gitte koordinater i X,Y og H X : Gitte koordinater i X og Y eller H : Gitte koordinater i H E : Punkt beregnet i ENPU/DRAG U : Utjevnet punkt beregnet i UTJEVN P : Polare punkt beregnet i POLAR T : Teoretiske punkt N : Nullstilte punkt 4.1.2 Editor for punkter Editor for punkter er en editor for å taste/redigere data som ligger lagret på et punkt. Utvalg av punkt som en skal redigere kan gjøres ut fra kartet eller ved hjelp av listen før en går inn i punkeditoren. Skriver innholdet i tabellen til en printer. Avslutter editoren for punkter. Her kan en definere prefiks for koordinater før en begynner å taste dem. Koordinater og observasjoner -menyen 32

4.1.3 Eksportere koordinater til Ascii-fil Kommandoen gir en mulighet til å eksportere punkters koordinater til Ascii-fil i forskjellig format: V/G.K versjon 10 V/G.K format versjon 4 03-tabell Vegpakken TMOD og NADB 04-tabell DRALIN SOSI-format GAB punkt SOSI-format enkeltpunkt MIVAREG MAPDAT NORKART IGLO KOF GeoCAD Statkraft - Deformasjonsmålinger PSION BINGO PTC DXF Punktene 9 og 11 til 15 er spesialformat som ikke vil bli beskrevet her. Gi inn navn på fil som dataene skal eksporteres til. Alle koordinater i prosjektet blir skrevet ut på denne fila i sortert rekkefølge. Ved eksport av koordinater er det mulighet for å definere et vindu slik at punkter innenfor vinduet blir eksportert. Dette gjøres ved å klikke på "Pek vindu" og deretter peke i kart eller taste inn "vinduet" i feltene for hjørnekoordinatene. I tillegg til å definere vindu, kan man gi en punktsekvens (fra/til) slik at kun enkelte punkt innenfor definert "vindu" blir eksportert. På "Fra" og "Til" gis inn et punktnavn, en karakter (bokstav eller tall) eller ingen ting. Noen eksempler på Fra og Til : Fra : T Til : T Alle punkter som begynner med T blir med. Fra : 0 Til : 9 Alle punkter som starter med et tall blir med. Med knappen "Velg status" kan punktutvalget styres vha. et "statusfilter". Sette kryss foran de punktstatusene du ønsker skal eksporteres og slå på filter. Hvis du krysser av denne knappen vil bare punkter som vises i punktlista bli eksportert. V/G.K versjon 10 Eksport til Vesla/Geonors koordinat lagringsformat 10. Kan nyttes for å pakke koordinatregisteret eller overføre data til andre systemer. Koordinater og observasjoner -menyen 33

Data som skrives ut for et punkt og format: Navn X Y H Kode sp sh Status Ks Lag A11 F13.3 1X F13.3 F13.3 2X A6 1X F7.3 1X F7.3 2X A2 I3 I6 Passiv G.hde N.lodd E.lodd sx sy rxy rxh ryh Ko.sys Met I2 F8.3 F8.5 F8.5 F7.3 F7.3 F6.3 F6.3 F6.3 I5 I6 Punktnavn og kode venstrestilles. Data som ikke 'eksisterer' f.eks. høyde på et punkt angis bare med blanke. De 79 første karakterene er de samme som i V/G.K format 4. 03-tabell Vegpakken TMOD og NADB Overfører data i 03-tabell slik at de kan leses inn i Vegpakke, TMOD og NADB. Data som skrives ut for et punkt og format: 03 Nummer X Y H A2 1X A10 F12.3 F12.3 F12.3 Punktnummer høyrestilles. Dersom punktet mangler høyde settes H=-90000. Når punktnavn inneholder bokstav(er), vil en få spørsmål om å fortsette eller ikke første gang dette inntreffer. 04-tabell - DRALIN Overfører data i 04-tabell for DRALIN, slik at de kan brukes av programmet DRALIN for uttegning på plotter eller skjerm. Det forutsettes at en kjenner til DRALIN-kode. I starten på tekstfila MÅ 01- og 03-tabell legges inn. Punktnavn plasseres over (O) og høydepåskrift under (U). SOSI-format - GAB-punkt Overfører data i SOSI-format for GAB-punkt. Punktnavn MÅ være på form: GNR/BNR eller GNR/BNR/FNR GNR = Gårdsnummer BNR = Bruksnummer FNR = Festenummer / (skråstrek) separerer de enkelte nummer. Punktnavn som ikke inneholder / (skråstrek) eksporteres IKKE. SOSI-format - Enkeltpunkter Overfører data fra koordinatregisteret og legger de ut på en SOSI-fil på den enten den form SOSI-versjon 2.2-3.0 eller SOSI-versjon 3.1 stiller krav til fastmerker. Grensepunkt kan også legge ut via dette valg. Koordinater og observasjoner -menyen 34

Etter å ha angitt navn på SOSI-fil kan en gjøre utvalg på hvilke punkter og eventuell status på hva som skal eksporteres. I forhold til versjon 2.1 er innhold i fastmerke-identifikasjon (FMID) endret radikalt og definsjonen er nå:..fmid *...FMKOMM H4!Kommunenr...PTYPE T1! Punktype...FMINST T1! Institusjon...FMNR H5!Fastmerkenummer i tillegg er definert gammel ident som skal brukes dersom FMNR ikke er et heltall :..FMIDGML T11!Gammel ident Definisjonen er endret siden 3.0 og isteden for å legge ut..fmid legges nå ut..fmidny:..fmidny *...FMKOMM H4!Kommunenr...FMINST T1! Institusjon...FMNR T5!Fastmerkenummer INDIKATOR T1!Indikator i tillegg er definert gammel ident som kan brukes i tillegg/isteden for FMNR :..FMIDGML T11!Gammel ident I versjon 3.1 er PTYP tatt ut av identen og lagret som egen egenskap på toprikks-nivå..ptype T1! Punktype Ved eksport/import er det diverse muligheter for å kunne håndtere FMID/FMIDNY på en fleksibel måte Oppsett ved eksport I SOSI-hodet legges..komm med den verdi som legges inn her. Den verdien som settes vil også legges ut som...fmkomm på alle punktene, dersom K (Kommunenr) ikke er angitt i punktstreng. I SOSI-hodet legges..kvalitet med de verdier som legges inn her. Dersom man har brukt SOSI temakoder (1000-9999) som punktkoder i GIS/LINE Landmåling, vil punktkoden bli brukt som PTEMA ved eksport. Hvis derimot punktkoden ikke følger SOSI temakodestandard, har man to alternativer for å håndterer dette: TEMAKODE=0 - Det fører til at PTEMA alltid blir satt til det som er brukt som punktkode. Hvis et punkt mangler punktkode settes PTEMA=1000 TEMAKODE=SOSI temakode. Da vil alle punkter med punktkode forskjellig fra SOSI temakode, få PTEMA lik den temakoden en har angitt. Den verdien som settes vil legges ut som...ptype/..ptype på på alle punktene, dersom T (Type) ikke er angitt i punktstreng. Settes blank eller * legges elementet ikke ut. Den verdien som settes vil legges ut som...fminst på på alle punktene, dersom I (Institusjon) ikke er angitt i punktstreng. Settes blank eller * legges elementet ut som *. Her velges om data skal legges ut med ny SOSI-versjon med FMIDNY eller gammel SOSIversjon med FMID Ved avkrysning godtas det at en kan legge ut FMNR som alfanumerisk verdi ( dette bør normalt ikke gjøres fordi FMNR skal normalt kun bestå av tall). Dersom FMNR er alfanumerisk blir det kun lagt ut som FMIDGML når avkrysning er gjort. Dette valg er kun aktivt når en legger ut på gammel SOSI-versjon med FMID I dette felt kan en sette opp hvordan punktnavnet er bygd opp i GIS/LINE Landmåling og hvilke elementer disse skal legges ut på i SOSI-fila. Aktuelle bokstaver: I. Fleksibel oppbygning: Koordinater og observasjoner -menyen 35

T = PTYPE (Punktype) K = FMKOMM (Kommunenr.) I = FMINST(Fastmerkeinstitusjon) N = FMNR (Fastmerkenr.) M = FMIDGML (Gammel ident) B = B(egge) N + M D= Indikator (kun aktuell for FMIDNY) II. Fast oppbygning: G = Grensepunkt I. Fleksibel oppbygning Eksempel 1 Punktstreng: MMMMMMMMMM 1-10. pos. i punktnavn legges ut som..fmidgml (De tre første elementene i FMID legges ut som angitt verdier i oppsettet. FMNR legges ikke ut) Dette er antakelig den beste måten å legge ut fastmerker på inntil er får laget nytt opplegg med nummerering av fastmerker Eksempel 2 Punktstreng: KKINNNNND 1-2. pos. i punktnavn legges ut som...fmkomm (konvertering normalt nødvendig) 3. pos. i punktnavn legges ut som...fminst pos. i punktnavn legges ut som...fmnr 10. pos. i punktnavn legges ut som...indikator Eksempel 3 Punktstreng: TKKINNNNNN 1. pos. i punktnavn legges ut som...ptype 2-3. pos. i punktnavn legges ut som...fmkomm (konvertering normalt nødvendig) 4. pos. i punktnavn legges ut som...fminst 5-10. pos. i punktnavn legges ut som...fmnr Eksempel 4 Punktstreng: TINNNNNNNN 1. pos. i punktnavn legges ut som...ptype 2. pos. i punktnavn legges ut som...fminst 3-10. pos. i punktnavn legges ut som...fmnr Eksempel 5 Punktstreng: TBBBBBBBBB 1. pos. i punktnavn legges ut som...ptype 2-10. pos. i punktnavn legges ut både som...fmnr og..fmidgml Eksempel 6 Punktstreng: NNNNNNNNNN 1-10. pos. i punktnavn legges ut som...fmnr II. Grensepunktnummerering Dersom punktstreng inneholder en eller flere G'er vil punktnavnet alltid bli lagt ut som...grpnr bak koordinatene. Koordinater og observasjoner -menyen 36