1 Åpningsinnlegg 18. april 2016, kl. 11:15 Statssekretær Ronny Berg Tema: Havbruk i norsk bioøkonomi (Programkonferansen HAVBRUK 2016 drivkraft i norsk bioøkonomi). Konferansen arrangeres annet hvert år og er den viktigste arenaen for å formidle havbruksforskning i Norge. Arrangør: Norges Forskningsråd i samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) og Tekna Havbruk og Fiskehelse Sted: Bodø [Innledning] Kjære alle, Æ er glad for å være her sammen med dere i dag. Havbruksforskning er et svært aktuelt tema. Æ synes også dere har en spennende overskrift på denne delen. Havbruk som drivkraft i norsk bioøkonomi er en flott tittel. Innen 40 år er bioøkonomi det bærende prinsippet i europeisk økonomi, ifølge OECD. Norge har naturressursa og en kompetansebase som egner seg godt til å utnytte de mulighetan som ligger i det å kunne utvikle bioøkonomien videre. Dette vil æ komme tilbake til senere i foredraget mitt. Men dette er jo først og fremst en forskningskonferanse som markerer avslutninga på et 10 år langt forskningsprogram, og oppstarten av et nytt Havbruksprogram.
2 Veksten og utviklinga i havbruksnæringa er et eventyr. Den suksessen havbruksnæringa opplever hadde ikke vært mulig uten den forskningsinnsatsen som legges ned av dere her i salen og andre. Forskning og utvikling er en av de viktigste kildan til innovasjon og langsiktig vekst, til å kunne utvikle fôr, ny teknologi og sikre trygge og sunne sjømatprodukta og medisina. Hadde vi ikke hatt forskninga på fiskesykdom gjennom for eksempel havbruksprogrammet, hadde norsk havbruk langt fra hatt dagens omfang og status. Betydninga av forskning blir mer og mer aktuelt. Vi vil ha mer forskning her til lands 1. Det mener også folk flest. En undersøkelse som Opinion nylig offentliggjorde forteller at om lag tre firedeler av de spurte mener norske myndigheter må investere mer i forskning, og at næringslivet må bruke mer på forskning 2. Slide 2 [Trua på fisken i havet] Dessuten har nordmenn trua på fisken i havet. Det vi kan bli enda flinkere til, det er å utnytte råstoffet fra fiske og oppdrett maksimalt. I dag leverer havet ca. tre prosent av verdens matbehov, og da er havbruksnæringa regna inn. Enkelte forskere anslår at lakseoppdrett kan vokse fra dagens 1,2 mill. tonn til 5 mill. tonn i 2050. 3 Det betyr at vi må vi legge til rette for at: Oppdrett må øke i volum, også på «ukjente» arter Vi kan høste av flere arter. Blant annet krill, tang og tare, må økes 1 Opinion har intervjuet 1010 nordmenn over hele landet på oppdrag fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. (Aftenposten, 27. mars 2016) 2 Opinion har intervjuet 1010 nordmenn over hele landet på oppdrag fra Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen. (Aftenposten, 27. mars 2016) 3 Verdiskaping basert på produktive hav, Rapport fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA), s. 43.
3 Graden av foredling må øke Og det må bli mindre svinn. Forventningan er stor, kravan er stor og utfordringan er stor. Det blir innlysende at det er behov for mer kunnskap og forskning. Da er det godt å vite at Norge har verdensledende miljøer innenfor havforskning. Slide 3 [Marin forskning og marine næringer] Denne regjeringa satser på marin forskning og marine næringa. Det viser alle budsjettan vi har lagt frem. *** Så regner æ med at alle i dette rommet har fått med seg den siste tidas debatt i median om marin forskning og næringsliv. Han står fortsatt på at man skal ha utrolig sterk vilje for å kunne tolke hans uttalelsa dit at han skal legge føringa eller politisk innblanding på forskning. Når han sier at Havforskningsinstituttet skal være næringsvennlig, betyr det at de skal forske på problemstillinga som er viktige både for næring og myndigheta. Og at de skal ha en god dialog med næringsliv, andre forskningsmiljø og forvaltning om forskninga si. Så er det også forskjell på fag og politikk. Storting og regjering prioriterer altså hvilke områda det skal forskes på og bevilger penga til forskning. Men forskningsmetoda og forskningsresultata skal vi selvsagt ikke blande oss inn i. Det er overhodet ikke snakk om å kneble forskninga eller innskrenke forskeran sin ytringsfrihet. Det har han aldri tatt til orde for. *** Det er et enormt potensial i fiskeri- og havbruksnæringa. Politikeran har lagt
4 rammevilkåran for hvordan havbruksnæringa skal vokse. Da trenger vi en solid og uavhengig forskning. Det er den som kan gi oss svaran på de utfordringan næringa har. Slide 4 [Kampen mot lakselusa] Lakselus er næringas største utfordring. De tradisjonelle kjemikalian mot lakselus virker dårligere og dårligere. I stadig større områda blir lusa nå resistent. Det er helt klart alarmerende nyheta når NRK melder at lusemedisin dumpes i norske fjorda. Næringa må finne andre metoda 4. Forskera ved Nofima viser til at kostnadan ved å bekjempe lakselus har økt formidabelt i de siste åran. Fra 2012 har prislappen økt fra 1,2 milliarda kroner, til en anslått kostnad på 5 milliarda kroner i 2015. Det er en femdobling fra 2012. 5 Spørsmålet er om vi ikke nå trenger å tenke nytt? Derfor blir æ glad når æ høre at en stor aktør som Marine Harvest sier at de skal knekke lakselusa uten bruk av kjemikalia. De har mistet trua på å fortsette å behandle lakselus med medikamenta og kjemikalia. 6 Akva Group i samarbeid med Sinkaberg-Hansen og Egersund Net har kastet seg inn i kampen om nye utviklingstillatelsa med en ny subsea-merd. Her er tanken at laksen skal svømme under lakselusa. 7 4 Presseklipp Opoint,23. februar 2015, Stein Mortensen, HI 5 Presseklipp Opoint, Lakselusparasitten koster 5 milliarder i året, 2. mars 2016. 6 Presseklipp Opoint, 8. mars 2016, Marine Harvest prøver å knekke lusa med andre metoder. 7 Presseklipp Opoint, 10. mars 2016, Fisken skal svømme under lakselusen.
5 Slide 5 [Utviklingstillatelser teste ut nye løsninger/ innovasjon] Bak mæ her ser dere eksempla på at noen tenker nytt om fremtidas oppdrett: Salmars havmerd, Helixir fra Måsøval Fiskeoppdrett og Nordlaks' oppdrettsskip. Vi trenger å utvikle banebrytende teknologi som kan bringe havbruksnæringa fremover. Her skal utviklingstillatelsa være med og legge til rette for fremtidsretta teknologi. Ny teknologi kan hjelpe næringa til å løse de miljø- og arealutfordringan de nå møter. Det vil kunne bli mulig å legge til rette for oppdrett i nye områda, innerst i fjorda og lengre til havs, og åpne muligheta for vekst i næringa og samfunnsmessige gevinsta. Ordninga legger til rette for å løfte teknologi fra forskningsfasen og over i utviklingsfasen frem mot kommersialisering. Bakgrunnen for at det er etablert utviklingstillatelsa, er at vi ser at dagens ordninga ikke åpner for å prøve ut ny teknologi i tilstrekkelig grad. Det gjelder særlig muligheten til å prøve ut ny teknologi som krever store investeringa, og hvor det samtidig er stor usikkerhet om konseptet vil lykkes. Utviklingsprosjekt vil også kunne gi store muligheta for norsk leverandørnæring. Det er viktig i en tid da norsk økonomi er i omstilling. Norge er en viktig eksportør av kompetanse i oppdrettsindustrien. Leverandørindustrien opplever økende interesse fra utviklingsland som ønsker hjelp til å etablere en egen oppdrettsindustri. Det bekrefter også Norad 8. Det er gledelig at det til nå er kommet inn 13 søknada på utviklingstillatelsa. Fiskeridirektoratet har 8 Opoint presseklipp dette har blitt eksportsuksess til Saudi Arabia, 4. april 2016,
6 allerede innvilget én søknad (SalMar har fått tildelt 8 tillatelsa for en periode på 7 år). Det blir spennende å følge med videre på utviklingsprosjektan. Slide 6 [Om strategiarbeidet - bioøkonomi] Fremtidas industri vil bli påvirka av Det grønne skiftet. For å henge med i denne utviklinga må vi endre måten vi tenker på, og ikke minst, vi må endre måten vi produserer på. Regjeringa sin nasjonale bioøkonomistrategi er en del av denne utviklinga. Bioøkonomien skal bidra til grønn vekst og nye kunnskapsbaserte arbeidsplassa. Det betyr at vi må omstille binæringan som allerede fins. I tillegg må vi skape ny industri- og næringsaktivitet. [Bedre utnyttelse av marint råstoff og nye produkter, nye arter] Mulighetan som ligger i de blå ressursan våre, vil derfor være en viktig del av strategien. Vi må utnytte bioråvaran våre mer effektivt, mer lønnsomt og mer fremtidsretta. Ny kunnskap og teknologi er en forutsetning for å lykkes. Samtidig må vi investere i forskning. Forskning skal hjelpe oss å utnytte det marine råstoffet så optimalt som mulig. Det gjelder både prinsippet om å utnytte hele fisken, og det å satse på nye marine arta. Det meste av restråstoffet fra havbruksnæringa blir utnytta. Hovedutfordringa er å få tilgang til enda mer restråstoff ved at mer av laksen blir foredla i Norge. Marine olja kan illustrere hvilke muligheta som ligger her. Her har ressursan og kompetansebasen vår bidratt til at sterke internasjonale industrimiljøa har valgt å etablere seg i Norge. Slike kompetansetunge produkta og kompetansearbeidsplassa er gull verd for Norge. Slide 7 [Nye produkter og nye arter]
7 I tillegg til nye produkta, må vi også produsere nye arta. De siste to til tre åran har vi sett stor interesse for å dyrke tare. Departementet har gitt tilsagn om akvakultur av tare 9 til 18 ulike selskap fra Rogaland i sør til Nordland i nord. Det betyr en mulighet for å dyrke rundt 10 000 tonn tare. Som nasjon har vi også betydelige muligheta for å vokse innenfor fôrproduksjon og leverandørindustrien til havbruksnæringa, både nasjonalt og internasjonalt. I løpet av våren 2016 vil bioøkonomi-strategien bli lagt frem. [Teknologioverføring mellom havbaserte næringer] Kompetanse og teknologi i maritim sektor skal utvikles videre. Utgangspunktet må være at alle som opererer i, på og under havoverflata kan ha noe å lære av hverandre. Regjeringa vil bidra til å bygge opp en sterk norsk havklynge. I denne sammenhengen blir Bergen 30. mai en liten milepæl. Sammen med næringsministeren og olje- og energiministeren har æ invitert til en havkonferanse. Toppledera fra næringslivet, organisasjona, akademia og myndigheta skal diskutere hvilke muligheta havet gir til samarbeid og større verdiskaping. Mulighetan for blå vekst ligger der. Mye er ikke utforska. Her skal Norge være med og stake ut kursen videre! Behovet for å se på kunnskapsutvikling på tvers av sjømat, maritim og olje og gass ble påpekt i Hav21-rapporten som kom i 2012. Senere er dette blitt fulgt opp i regjeringa sin maritime strategi og gjennom masterplan for marin forskning. Slide 8 [Masterplanen oppfølging] 9 https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klarsignal-til-tareoppdrett-i-bodo/id2439180/
8 Marin masterplan skal nå følges opp av konkrete tiltak. Regjeringa vil prioritere nye områda med fremtidig verdiskapingspotensial der næringslivet ennå ikke er modent. Kunnskapsbehovan vil bli fulgt opp gjennom å utvikle et godt regelverk. Godt regelverk er en forutsetning for at den nye kunnskapen skal kunne bli til nye produkta. Det er i lys av dette vi har utlyst utviklingstillatelsa og åpna for løpende og vederlagsfri tildeling av tillatelsa for landbasert lakseoppdrett. I budsjettet for 2016 har regjeringa økt den forvaltingsretta forskninga med 17 millioner kroner til havbruk. I tillegg er havbruksprogrammet i Forskningsrådet styrka. Målet er et bedre kunnskapsgrunnlag for forutsigbar og ansvarlig vekst i norsk lakseog ørretoppdrett. Det offentlige vrir noe mer av sin innsats mot grunnleggende forskning, og løfter opp nye områda. Dette må imidlertid skje litt etter litt fordi de grunnleggende kunnskapsbehovan fortsatt er store, også i de etablerte næringan. Ett ledd i dette har vært å øke fiskeriforskningsavgiften som næringa selv betaler. Regjeringa forventer at også næringa tar større ansvar for den anvendte og markedsnære forskninga og utviklinga til bedrifta. Vi ser at næringslivet de siste åran har økt sin egen FoU-innsats. Strukturendringa innenfor fiske, havbruk og nært beslekta næringsvirksomhet har gjort at foretakan nå har større ressursa til å engasjere seg i forskning. At nettopp næringslivet deltar, er avgjørende for å sikre at kunnskapen blir tatt i bruk, at vi utvikler oss og stadig blir bedre. Å følge opp havbruksmeldinga og Sjømatindustrimeldinga betyr større investeringa til disse områdan. Det offentlige må finne en riktig balanse mellom det å investere i kunnskap om arta av stor økonomisk betydning i dag, og nye marine ressursa av
9 liten økonomisk betydning i dag. Men når det gjelder de sistnevnte, kan potensialet for fremtidig verdiskaping være stort. *** Slide 9 [Avslutning] Kjære alle, Da runder æ av med en kort oppsummering. Forskning har vært avgjørende for utviklinga av norsk havbruksnæring, og vil bare bli enda viktigere fremover. I Norge er en betydelig del av bioøkonomien blå. Lykkes vi med ansvarlig vekst, vil havet fortsatt være en utømmelig kilde for verdiskaping i Norge også etter at olja tar slutt. Lykke til med konferansen og oppstarten på det nye havbruksprogrammet. Takk for oppmerksomheten! Slide 10 [Takk for oppmerksomheten]