Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling.

Evenes kommune Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Møterom 2. etg., Rådhuset Dato: 26.03.2015 Tid: 13:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av vara. Vara møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Svein Erik Kristiansen Ordfører H Petter Paulsen Varaordfører H Rune Hamnes Medlem H Sisilja Viksund Medlem H Ragnar Fronth Medlem H Viveka Teräs Medlem H Marianne Bergvik Medlem H Sissel Lind Høgås Medlem H Frank Høgås Medlem H Trude Hagland Medlem AP Arne Martin Hauan Medlem AP Alf Kolsing Medlem AP Oddbjørn Martinussen Medlem AP Svein Nilsen Medlem SP Birgitte Rørvik Bruun Medlem SP Sondre Markusson Medlem SV Sidsel Haldorsen Medlem FRP NB: Sisilja Viksund har meldt forfall, og Sissel Storelv innkalles. Bogen i Ofoten, 18.3.2015 Svein Erik Kristiansen Ordfører -1-

-2-

Saksnr PS 9/15 PS 10/15 Innhold Godkjenning av protokoll forrige møte Vekstkraft Ofoten PS 11/15 Kommunereformen - Framdrift og status (3) PS 12/15 PS 13/15 PS 14/15 PS 15/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR EVENES OG TJELDSUND KOMMUNER Budsjett 2015 - Regulering I Evenes som Friluftslivets år kommune Referatsaker Ved møtestart vil kommuneoverlege Barbro Hætta orientere og ETS medisinske senter. -3-

-4-

PS9/15Godkjenningavprotokollforrigemøte -5-

Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 17.03.2015 2014/16-416/2015 / 026 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 10/15 Kommunestyret 26.03.2015 Vekstkraft Ofoten Rådmannens innstilling: 1. Evenes kommune slutter seg til arbeidet og arbeidsformen med prosjektet Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft. Når samfunnsanalysen er ferdigstilt, skal den forelegges kommunestyret. 2. Evenes kommune slutter seg til søknad om tilskudd for gjennomføring av hovedprosjekt, fase 2. Dokumenter i saken: Rapport fase I: Samfunnsanalyse Ofoten: http://www.evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/680-rapport-vekstkraft-iofoten Saksopplysninger: Kommunestyret fattet slikt vedtak i møte 9.9.2014 under sak 38/14: Evenes kommunestyre slutter seg til arbeidet og arbeidsformen med prosjektet «utviklingsprogram for byregioner», og ber om at den ferdigstilte samfunnsanalysen gjøres kjent for kommunestyret. Det vises til rapport fra fase I. Ofoten regionråd har behandlet saken med slikt vedtak: Ofoten regionråd søker på vegne av byregionen Narvik om deltakelse i fase 2 av Byregionprosjektet, og anbefaler at alle kommunene i Ofoten deltar. Dette krever vedtak i alle kommunene før søknaden leveres 1. mai. Tema for søknaden vil ta utgangspunkt i konklusjonene i samfunnsanalysen utført av Analyse & Strategi og har også en samhandlingsdel med Sør-Troms regionen. «Framtidsdugnad Ofoten og Sør- Troms» implementeres i denne delen. Prosjektledelse av fase 2 legges til Ofoten regionråd. -6-

Kommunene i Ofoten har deltatt og deltar i regjeringens Utviklingsprogram for byregioner - Utviklingsprogram for små og mellomstore byer som regional vekstkraft, som en av 33 byregioner i Norge. Det er et treårig prosjekt. De fem samarbeidende kommunene samhandler politisk gjennom Ofoten regionråd. Formålet med å delta i utviklingsprogrammet er befolkningsutviklingen, utviklingen i næringslivet og demografien som viser at vi trenger hverandre i et felles løft, og da trenger vi mer kunnskap og en felles plan. Kommunene i regionen har et spredt bosettingsmønster og delvis svakt næringsgrunnlag. Det er nødvendig å få økt kunnskap om samspill mellom Narvik som senter i denne bo- og arbeidsmarkedsregionen og omlandet. Den demografiske utviklingen viser at aldersbæreevnen fram mot 2030 vil gå ned. Narvik har de siste årene mistet mange arbeidsplasser slik at det kan ta tid før antallet er erstattet. Totalt har Narvik-regionen ca. 26 000 innbyggere. Dette er en nedgang på ca. 13 % fra 1974. De siste tre årene har situasjonen stabilisert seg noe med en økning på 274 personer. Økningen bæres av Narvik, som øker med 325 personer. Økningen antas å ha en klar sammenheng med innvandring. Organisering. Ansvar og roller: Futurum AS er prosjekteier (var søker): Edel P Storelvmo er PA (prosjektansvarlig). Prosjektansvarlig er den personen som er tildelt hovedansvaret for prosjektet innen de tildelte rammer. Prosjektansvarlig representerer prosjekteierne. (Narvik kommune og Futurum) Kirstin L Mobakken er PL (prosjektleder). Prosjektleder er den personen som leder det operative arbeidet i prosjektet. Er engasjert av PA. Prosjektleder har ansvar for planlegging, organisering, bemanning og kontroll av prosjektet. Prosjektgruppen: Gjennomfører arbeidsoppgavene sammen med PL. Prosjektgruppen består av Elisabeth Storjord, Lars Normann Andersen, Paul Rosenmeyer, Tor Asgeir Johansen med Anne Rita Niclasson som vara og Svein Erik Kristiansen med Bjørnar Pettersen som vara. Faktadel. Det skal formelt sett foreligge et vedtak i kommunestyret om at vi har deltatt og deltar i programmet. Evenes kommune har deltatt i utviklingsprogrammet siden 2014 og prosjektets arbeidstittel er Vekstkraft i Ofoten. Programmets første fase (fase 1) er å få utarbeidet en helhetlig Samfunnsanalyse for Narvikregionen i et regionalt perspektiv hvor Narvik by og omlandkommune blir sett i et samspill. Det er søkt kommunal- og moderniseringsdepartementet om tilskudd på kr. 450.000,- for å få ressurser til å utarbeide en helhetlig samfunnsanalyse. Søknaden er innvilget. Bestillingen med å få utarbeidet en helhetlig analyse har vært ute på anbud og Narvik kommune står som oppdragsgiver. Analysen skal legge vekt på næringsvirksomhet og andre relevante samfunnsområder som gir grunnlag til regional vekstkraft. Andre relevante samfunnsområder kan være skole- helse- og kulturtilbud. Når analysen er ferdigstilt, skal den presenteres for kommunestyret. -7-

For å få utbetalt tilskuddet i fase 1, stilles det fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet krav om at det foreligger et kommunestyrevedtak i kommunene som stadfester at vi deltar i programmet. Utviklingsprogrammets fase 2. Når analysen foreligger vil man velge fokusområde(r) for et hovedprosjekt, fase 2. Det må søkes på nytt til fase 2 og det er ingen automatikk i at alle fra fase 1 vil få innvilget tilskudd til å gjennomføre fase 2. Vurderinger Rådmannen anser at utredningen har betydning for alle kommuner i Ofoten, og at samspill mellom by- og omlandskommuner er forutsetning for vekst. Det anbefales at kommunestyret gir sin tilslutning til fortsatt deltakelse. Steinar Sørensen Rådmann -8-

Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 07.03.2015 2013/22-363/2015 / 020 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 11/15 Kommunestyret 26.03.2015 Kommunereformen - Framdrift og status (3) Rådmannens innstilling: Gjennomgangen av status for arbeidet med kommunereformen tas til orientering. Dokumenter i saken: Oppdatert informasjon, vårt nettsted om kommunereformen: http://www.evenes.kommune.no/startsidenkommunereformen. Kommunikasjonsplan: http://www.evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/687- kommunereform-kommunikasjonsplan-evenes-fase-1 Kommunestyret behandlet strategi for arbeidet med kommunereformen i møte 28.10.2014. Dette vedtaket er både endret og supplert i påfølgende møter 11.12.2014 og 19.2.2015. For oversiktens skyld tas inn gjeldende vedtak slik det framstår etter korrigeringene: 1. Evenes kommune har drøftet foreliggende utredning om kommunestruktur, og vedtar å arbeide videre med alternativene (i uprioritert rekkefølge): ETS-kommune Harstad m.fl. Narvik m.fl. Evenes som selvstendig kommune 2. Kommunestyret ber om at det gjennomføres kretsvise informasjons- og dialogmøter med innbyggerne som skissert i rådmannens framlegg. (Er gjennomført, min merknad) 3. Det gjennomføres innbyggerundersøkelse om foretrukket strukturalternativ etter at det er gjennomført forhandlinger for alle alternativene. 4. Kommunestyret vedtar følgende utvalg til styringsgruppe: Ordfører, rådmann, en representant for de ansatte pluss en representant oppnevnt av hvert parti i kommunestyret. Den nedsatte styringsgruppen Prosessplan: http://www.evenes.kommune.no/selvbetjening/dokumentarkiv/doc_download/688-evenes-kommunes-arbeidmed-kommunereformen -9-

styrer arbeidet med kommunereformen for Evenes kommunes vedkommende. Referat fra styringsgruppens møter forelegges kommunestyret. 5. Som utvalg til å føre formelle samtaler og forhandlinger med andre kommuner velges ordfører, varaordfører og representant fra opposisjonen: Svein Nilsen med Trude Hagland som vara. Rådmannen har møte- og uttalerett. 6. Kommunestyret ber om at status for arbeidet settes opp som sak til informasjon eller drøfting ved hvert kommunestyremøte inntil videre. 7. Foreliggende forslag til prosessplan for Evenes vedtas som retningsgivende for det videre arbeidet. 8. Foreliggende forslag til kommunikasjonsplan vedtas som retningsgivende for det videre arbeidet. (Min uthevelse, grunnlag for foreliggende sak) Saksopplysninger: Siden forrige møte i kommunestyret er det gjennomført møter innenfor samtlige alternativer som medfører endring av kommunestruktur. Så langt synes det som at arbeidet følger framdriftsplanene, og at det kan foreligge sammenlignbare intensjonsgrunnlag innen sommeren. Det legges opp til at de som har deltatt i samtalene orienterer kommunestyret om status for disse. Etter vår plan for arbeidet skal intensjonsgrunnlagene forelegges innbyggerne gjennom nye dialogmøter, og det skal gjennomføres en innbyggerundersøkelse om valg av alternativer for videre arbeid. KMD har fått utarbeidet et undersøkelsesdesign for gjennomføring av innbyggerundersøkelser (https://www.regjeringen.no/contentassets/29245efc89e440d88f0fd173b0dbc0d1/innbyggerundersokelse.pdf), så langt er det ikke inngått rammeavtaler med byrå(er) for gjennomføring. Det arbeides også med en lokaldemokrativeileder, denne antas å bli nyttig for vurderinger av problemstillinger som f.eks.: Hvordan skal folkevalgte organer organiseres og hvilken rolle skal de ha? Hvordan skal det legges til rette for innbyggernes deltakelse og medvirkning i lokaldemokratiet? Hvilke nye lokaldemokratiske ordninger kan etableres for å vitalisere og opprettholde et aktivt lokaldemokrati? Hva er mulighetene for nærdemokrati i den nye kommunen? Endelig skal KMD fremme en Stortingsmelding i løpet av mars om nye oppgaver for kommunene. Denne skal drøftes av Stortinget i juni. Dersom denne stortingsmeldingen foreligger til kommunestyrets møte, vil det bli gitt en presentasjon av meldingen. Lovproposisjonen om nye oppgaver skal etter planen behandles av Stortinget våren 2017. En annen viktig milepæl i arbeidet med kommunereformen er endringer i inntektssystemet for kommunene. Etter framdriftsplanen skal dette presenteres samtidig som kommuneproposisjonen som kommer medio mai 2016, og skal være gjeldende fra budsjettåret 2017. Dette innebærer at disse forholdene neppe kan være del av innbyggerdialog og eventuell folkeavstemming før kommunestyrets endelige vedtak innen utgang av juni 2016. Dette har størst konsekvens for strukturalternativet som medfører at Evenes kommune fortsatt er egen kommune. Debatten om dette alternativet må derfor tas uten kunnskap om denne viktige rammebetingelsen. For de alternativene som medfører endring av kommunestruktur, har endring av inntektssystemet størst interesse etter 15 20 år. Det er fastsatt at det er 2016 som legges til grunn for beregning av nytt inndelingstilskudd som erstatter basistilskudd og småkommunetilskudd m.m. -10-

Tjeldsund kommune fattet slikt vedtak i møte 10.03.2015: Det utredes følgende 2 alternativer: - ETS-kommunene - Harstad m/flere. Dette innebærer at Tjeldsund på nytt er ute av Ofoten-alternativet. Vurderinger: Etter rådmannens vurdering arbeider Evenes kommune systematisk og godt med kommunereformen. Det er en styrke for arbeidet at kommunestyret er løpende orientert, og fortløpende kan gi styringssignaler og foreta eventuelle endringer av kursen. Det samme gjelder for styringsgruppen, hvor ansatte er gitt representasjon. Det hadde selvsagt vært en styrke for prosessen om betingelser som Nye oppgaver og ansvar for kommunene Endringer i inntektssystemet Veileder om lokaldemokratiet allerede var på plass. Rådmannen legger imidlertid til grunn at det neppe vil være omfattende endringer i nye oppgaver og myndighet fra det som kommer i Stortingsmeldingen nå i mars og det som blir det endelige resultatet. Evenes kommune kan være bekjent av prioritering av informasjon og innbyggerdialog. I så måte er vi langt foran de fleste kommuner en kjenner til. Dette arbeidet er ressurskrevende, og vil måtte gå ut over andre oppgaver. Samtidig vurderes kommunereformen uansett utfall av arbeidet som den viktigste saken på svært mange år. Rådmannen vil derfor forsvare de ressurser som benyttes, men vil som tidligere påpeke nødvendigheten av at det foretas et retningsvalg om ikke lenge, jf. også prosessplan for Evenes kommunes arbeid med reformen. Steinar Sørensen Rådmann -11-

Styringsgruppe kommunereformen Referat fra møte nr. 4: Styringsgruppe kommunereformen Møte gjennomført 24.1.2015 kl. 14:00 16:30 i formannskapssalen, rådhuset. Til stede var: Svein Erik Kristiansen Arne Martin Hauan møtte for Trude Hagland Viveka Teräs møtte for Sisilja Viksund Svein Nilsen Sidsel Haldorsen Bjørn Eirik Strømsnes møtte for Hermod Iversen Steinar Sørensen Ikke møtt: Sondre Markusson Møteleder: Møtesekr.: Svein Erik Kristiansen Steinar Sørensen Sak 1: Oppsummering etter første runde med forhandlinger Det er gjennomført et første drøftingsmøte innenfor alle tre alternativene. Svein Erik Kristiansen med supplering av andre deltakere refererte fra disse, og styringsgruppen gjorde opp status så langt. Vedtak enst.: Gjennomgangen tas til orientering. Sak 2: Evt. grensejusteringer for Evenes? Styringsgruppen drøftet mulig grensejustering for Evenes da problemstillingen tidvis dukker opp i debatten. Problemstillingen er så langt mer aktuelle for noen alternativer enn andre. Vedtak enst.: Styringsgruppen anser så langt deling av kommunen som en lite aktuell problemstilling, men ber om dette tas opp som tema ved neste runde med folkemøter. Styringsgruppen peker også på -12-

muligheten til å foreta grensejusteringer etter eventuell kommunesammenslutning er gjennomført. Sak 3: Hva er vi gode på? Styringsgruppen hadde en foreløpig gjennomgang ut fra at dette er forhold som bringes inn i samtaler i strukturalternativene samt en forberedelse til behandling av kommende stortingsmelding om nye oppgaver. Vedtak enst.: Drøftingen tas til orientering. Sak 4: Eventuelt Det forelå ingen saker. Det innkalles til nytt møte etter behov, antydningsvis siste halvdel av mars. Bogen i Ofoten, 26.2.2015 Steinar Sørensen Refr. -13-

Evenes kommune Skatteoppkreveren Evenes/Tjeldsund Saksframlegg Dato: Arkivref: 27.02.2015 2015/5-316/2015 / 210 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Anita Aarsund 76 91 91 55 Saknsnr Utvalg Møtedato 12/15 Kommunestyret 26.03.2015 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR EVENES OG TJELDSUND KOMMUNER Rådmannens innstilling Kontrollrapport 2014 datert 15.02.15 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Tjeldsund og Evenes kommuner tas til etterretning. Dokumenter i saken: Kontrollrapport 2014 av 15.02.15 vedrørende skatteoppkreverfunksjonen for Tjeldsund og Evenes kommuner. Saksopplysninger Etter kommunestyrevedtak i de to kommunene Evenes og Tjeldsund, ble det fra 1.11.07 opprettet felles skatteoppkreverkontor for Evenes og Tjeldsund kommuner. De to kommunene ble for øvrig samordnet i Sofie skatteregnskapet fra 4.9.12. Skatteoppkreveren avla årsrapport og skatteregnskap for 2014 den 19. januar 2015. Frist for avleggelse var 20. januar d.å. Med unntak av pkt. 3.1 og 3.2, er de to kommunene vurdert samlet i kontrollrapporten. Skatteoppkreverens ansvar og myndighet følger av skattebetalingsloven 2-8, som utfylles av Instruks for skatteoppkrevere, fastsatt av Skattedirektoratet 8. april 2014. Skattekontoret (Skatt Nord) har faglig ansvar og instruksjonsmyndighet overfor skatteoppkreveren i saker som vedrører skatteoppkreverfunksjonen, og plikter å yte bistand i faglige spørsmål. Skattekontoret søker gjennom målog resultatstyring å legge til rette for best mulig resultater for skatteoppkreverfunksjonen. Grunnlaget for skattekontorets styring av skatteoppkreverfunksjonen er Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkreverne av 1. februar 2011. Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på områdene intern kontroll, regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet, skatte- og avgiftsinnkreving samt arbeidsgiverkontroll. Skatt Nords stedlige kontroll 19. august 2014 omfattet området arbeidsgiverkontroll. Skattekontoret gjennomførte i 2014 i tillegg kontorkontroll av skatteoppkreverfunksjonen for områdene intern kontroll, skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. -14-

Riksrevisjonen har ansvaret for revisjon av skatteoppkreverfunksjonen. Skatteetaten utfører oppgavene med kontroll av skatteoppkreverfunksjonen. Kommunestyret skal således ikke godkjenne årsregnskapet. Kommunestyret er adressat for Skatteetatens kontrollrapport. Rådmannen finner det rimelig at kommunestyret er orientert med hensyn til hvordan oppgavene som tilligger skatteoppkreverfunksjonen løses, og legger derfor fram kontrollrapporten til orientering. Vurderinger Under pkt. 2.1 Bemanning fremgår at skatteoppkreveren i årsrapporten for 2014 har uttrykt bekymring for nedgangen i ressursene til skatteoppkreverfunksjonen. Samtidig fremgår det under pkt. 3.2 Innkrevingsresultater at skatteoppkreveren har gitt avviksforklaring til litt lav måloppnåelse på enkelte av skatteartene. Dette henger blant annet sammen med at en av kontorets to medarbeidere i 50% stilling gikk av med afp 1. mai 2014. Det innebar at skatteoppkreveren i perioden 01.05.14 og ut året var alene om å ivareta kontorets oppgaver, hvilket gir et svært sårbart kontor. For å kunne utbetale de løpende skatteoppgjørene og holde skatteregnskapet à jour, var det ikke mulig for skatteoppkreveren å ta ut ferie i sommermånedene. Samtidig var det en nødvendighet å inngå en avtale med Skånland kommune knyttet til anvisning av utbetalinger, da Skatteetaten ikke gir dispensasjon fra kravet om at attestasjon og anvisning skal skje av to ulike personer, jf. skatteoppkreverinstruksen 3-4 nr. 3 med tilhørende retningslinjer. Samarbeidet med Skånland har for øvrig fungert meget godt. I tillegg så skatteoppkreveren det nødvendig å la økonomikontoret i Evenes overta innkrevingen av de to kommunenes kommunale avgifter fra 1.5.14. Dette utgjorde 0,2 stillinger. Skatteoppkreveren gikk dermed fra 70 til 90% stilling på skatt, slik at ressursnedgangen på kontoret totalt ble på 0,3 stillinger. Når alle kontorets arbeidsoppgaver skal gjennomføres med 30% mindre ressurser, sier det seg selv at det må gå ut over noe, og i denne sammenheng har det medført en noe lavere måloppnåelse på enkelte av skatteartene. Kontorets resultater, slik de fremgår i pkt. 3.2 Innkrevingsresultater, er målt for henholdsvis 2012 og 2013 avhengig av skatteart. Noe av forklaringen på den noe lavere måloppnåelsen på de respektive skattearter dette gjelder, er knyttet til skattytere som har emigrert til ukjente land, krav under konkurs og gjeldsordning, samt skattytere som har krav de betaler ned på for år forut for de to det måles på. I disse tilfeller er ikke bemanningen på kontoret avgjørende for resultatet, da det ikke er mulig å innfordre eller avskrive skattekrav for 2012 og 2013 før en vet hvor skyldner holder til, konkurser er gjennomført og kjennelse foreligger fra Ofoten Tingrett, gjeldsordningen er gjennomført eller skyldner er ferdig å betale ned tidligere krav. For enkelte skyldnere begrenser også dekningslovens 2-7 innfordringsaktiviteten. Steinar Sørensen Rådmann Anita Aarsund Skatteoppkrever Vedlegg: Kontrollrapport 2014 Evenes -15-

-16-

-17-

-18-

-19-

Evenes kommune Rådmannen Saksframlegg Dato: Arkivref: 14.03.2015 2014/80-407/2015 / 151 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Steinar Sørensen 76 98 15 01 Saknsnr Utvalg Møtedato 12/15 Formannskapet 26.03.2015 13/15 Kommunestyret 26.03.2015 Budsjett 2015 - Regulering I Rådmannens innstilling: Budsjett for 2015 reguleres i samsvar med rådmannens framlegg, avsnitt oppsummering. Rådmannen gis fullmakt til å foreta detaljert regulering. Dokumenter i saken: Vedtatt handlingsprogram og økonomiplan 2015 2018, budsjett 2015. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok nevnte plandokument i desember 2014, det er ønskelig å justere budsjett 2015 for følgende forhold: Frie midler (skatt og rammetilskudd), reduksjon som følge av folketall per 1.1.2015 og generell nedgang i nasjonal skatteinngang. Utbedring av kirken (investering), forskyving av innsats fra økonomiplanens år 2016 til 2015. Liland barnehage, endret behov for utbedring. Frie midler (skatt og rammetilskudd) Anslaget for 2014 ble redusert i desember 2014, likevel endte vi med et avvik med kr. 245.000. Frie midler for 2015 er ikke kjent før utpå 2016, så fortsatt er vi på et anslag med sannsynlig behov for senere justeringer. Anslag i budsjett for 2015 var basert på folketall per 1. juli, dessverre endte dette noe lavere ved årsskiftet samtidig som folketallet steg i landet som sådan. Dette gir en estimert svikt 249.000 i frie midler. Samtidig registreres som i fjor svikt i skatteinngangen som sådan, så langt i år estimert til 1 %. Dette gir en ytterligere svikt i frie midler med kr. 262.700. -20-

Dette gir grunnlag for en reduksjon i inntekter med kr. 511.700, som forslås dekket inn ved tilsvarende reduksjon i avsetning til disposisjonsfond, se oppsummering. Avsetningen i årets budsjett er kr. 1.605.200. Utbedring av kirken Tiltaket og tilstandsrapport for kirken forutsettes kjent. Ved en inkurie ble bevilgning ført opp i økonomiplanen for år 2016 i stedet for 2015. Dette ble oppdaget for sent i budsjettprosessen. Opprinnelig omfattet økonomiplanen (for årene 2014 2017) 2 mill. i 2014 og 3 mill. i 2015, grunnet sen oppstart ble bevilgningen for 2014 redusert til 1 million ved siste budsjettregulering. Arbeid med kirken medfører uforutsette forhold, og vår ansvarlige melder om at det utføres et godt håndverk. Når vegger og tak er utbedret har vi bedre kontroll på situasjonen, samtidig som rådmannen også håper at pågående innsamlingsaksjon vil kunne gi sine bidrag. Det foreslås at bevilgning for 2015 settes til 4 millioner eksl. mva., og at kommunestyret tar stilling til det videre arbeidet ved kommende rullering av økonomiplanen. Liland barnehage, endret behov for utbedring. Det vises til økonomiplanens C-02: Liland barnehage Vedlikehold Tiltaket omfatter utbedring og etterisolering av yttervegg mot syd/øst. Veggen er dårlig isolert noe som påvirker inneklimaet i bygget. Etterisolering, vindtekking, ny kledning og vindu, Kalkyle kr 420.000. Nytt gulvbelegg med varme i fløy kr 180 000. (Sum kr. 600.000 eksl mva.) Det har vært arbeidet med denne utbedringen etter at budsjettet ble vedtatt, og en er kommet til at foreslått løsning med varme i gulv og nytt belegg ikke svarer til forventningene. Det er videre ønskelig og omarbeide våtrom i underetasje for å gi bedre rom for stellerom og barnetoaletter. Samtidig er det nødvendig å stenge av avløp for å fjerne problem med kloakklukt. Dette gir følgende budsjettoppsett for tiltaket: Liland barnehage (opprinnelig budsjett) 600 000 Varme i gulv 125 000 Utarbeide barnewc m.m. 150 000 Usikkerhet 50 000 Summer 925 000 Opprinnelig tiltak er bevilget i driftsbudsjettet. Rådmannen anser at dette er en så vidt stor standardheving i barnehagen at tiltaket kan gjennomføres som investering, og det foreslås at tiltaket i sin helhet flyttes fra drift til investering. Bevilgning i drift foreslås tilført disposisjonsfondet, og investeringen lånefinansieres. -21-

Oppsummering Med henvisning til foranstående foreslås følgende regulering (hovedsummer, ikke detaljert oppsett): Drift Investering Frie midler 511 700 Kirken 4 000 000 Liland barnehage -600 000 Moms, kirke 1 000 000 Avsetning disposisjonsfond 88 300 Momsref, kirke -1 000 000 Liland barnehage 925 000 Moms, barnehage 231 300 Momsref barnehage -231 300 Lån -4 925 000 Summer 0 0 Vurderinger Svikt i nasjonal skatteinngang er bekymringsfull mht. kommuneøkonomien, og kommer nå for andre året på rad. Så langt er det ikke gitt signaler om at regjeringen ønsker å kompensere dette, og det er grunn til å avvente revidert nasjonalbudsjett med noe spenning. Utvikling frie midler bør følges nøye på samme måte som Evenes kommunes for budsjett som sådan. Bortsett fra nevnte avsetning til disposisjonsfond omfatter budsjettet ingen kjente reserver, og det kan bli aktuelt å trekke inn gitte bevilgninger. Foreslåtte endringer er ikke så omfattende at revidering av økonomiplanen anses nødvendig. Steinar Sørensen Rådmann -22-

Evenes kommune Fellesavdelingen Saksframlegg Dato: Arkivref: 16.03.2015 2012/17-408/2015 / C22 Saksbeh: Saksbeh. tlf: Unn Kristin Laberg 76 98 15 18 Saknsnr Utvalg Møtedato 14/15 Kommunestyret 26.03.2015 Evenes som Friluftslivets år kommune Rådmannens innstilling: Evenes kommune vedtar å være «Friluftslivets år kommune», og vil arbeide aktivt for å fylle kriteriene. Dokumenter i saken: Brev Friluftsrådenes Landsforbund. Brev Miljødirektoratet Plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Saksopplysninger 2015 er Friluftslivets år, og visjonen er Flere ut oftere!. Målet for dette året er å gi friluftslivet økt oppmerksomhet og øke deltakelsen i friluftslivet i alle deler av befolkningen. Satsningen «Friluftslivets år» skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige tjenester, næringslivet og enkeltpersoner. På bakgrunn av dette inviterer Norsk Friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund alle landets kommuner til å fatte vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Ved å fatte dette vedtaket blir kommunen også nominert til kåringen av «Årets friluftslivskommune». For å bli en Friluftslivets år kommune må det gjøres et kommunestyrevedtak, der kommunen forplikter seg til å oppfylle følgende kriterier: Støtte opp lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid. Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til lek og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid. Arrangere Ordførerens tur med Ordføreren som turleder. Stille til bålsamtale med friluftsorganisasjoner i kommunen. -23-

Vurderinger Folkehelsearbeid er et satsningsområde i Evenes kommune, og friluftslivet er en viktig del av dette arbeidet. Friluftsliv gir gode opplevelser, bedre helse og et rikere liv. Friluftsliv er en lavterskelaktivitet som kan nå alle aldersgrupper. Evenes kommune har svært gode muligheter for varierte friluftslivsopplevelser. Det å bli en «Friluftslivets År kommune» viser at kommunen tar innbyggernes friluftsliv og helse på alvor, og vil gjennom dette også være positivt for kommunens omdømme. Kommunen har en sentral rolle i å tilrettelegge for friluftsliv og støtte opp under lag og organisasjoner som skaper aktivitet i friluft. Det å være en «Friluftslivets år kommune» forplikter kommunen til å ivareta disse oppgavene. Friluftslivet er en unik arena som ikke krever spesifikke ferdigheter, og dermed kan gjøres tilgjengelig for alle. Å gi like muligheter ved å tilrettelegge for alle er et viktig aspekt ved folkehelsearbeidet. Dette vil også kunne utligne sosiale ulikheter. De fleste av kriteriene som legges til grunn for å bli en «Friluftsrådets År kommune» arbeides det allerede godt med i kommunen. Rådmannen rår kommunestyret til å fatte et vedtak om at Evenes kommune blir en «Friluftslivets År kommune». Steinar Sørensen Rådmann Per-Kaare Holdal Leder fellesavdelingen -24-

PS15/15Referatsaker -25-