Husbankens søkerkonferanse 20.01 Om innovasjon og utviklingsarbeid i samarbeid med kommuner og eiendoms utviklere. Om prosjektene: Fremtidens omsorgsplasser. Demenslandsby i Norge? Senior forsker Karin Høyland SINTEF BYGGFORSK
Hvordan er det blitt reflektert rundt universell utforming som kvalitet.. Hvilken rolle kan vi som forskere kan ha i innovasjonsprosesser. Kort om prosjektene: Fremtidens omsorgsplasser. (1. fase avsluttet) Demenslandsby mulig i Norge? (I gang ) Om søkeprosessen, forventninger og oppnådde resultater.. og om prosessen som leder fram til resultatene
UU som metode for kvalitetsutvikling -brukbart til hva for hvem? Fra tilgjengelighet for rullestoler til økt brukskvalitet for alle?
Etter modell fra produktdesignerne
Hvordan ivareta brukskvalitet for alle? 1. Lovverk, standarder, veiledere på løsninger 2.Brukerforståelse som metode for kvalitetsutvikling (brukerdreven innovasjon) 3.Medvirkningsprosesser.
Brukskvalitet for hvem? Hvordan ivareta alle?
Folk i ulike livsfaser, ulike livsstiler og med ulike forutsetninger for bruk, bruker og opplever de fysiske omgivelsene ulikt. Innsikt fra elitebrukere som designmetode.
One size fits all? Eller valgfrihet der den ene løsningen ikke kan nå alle
10 Hvilke kvaliteter skal bygget forsøke å støtte opp om sett fra ulike brukerperspektiv. Bygg og fysiske løsninger
Hva skal bygget støtte? Jeg løper ofte i skogen, og en gang ble jeg stoppet av en familie. De spurte meg : Er vi på rett veg? Da måtte jeg jo si : Det kommer an på hvor dere skal? Guttorm Fløistad.
Anbefaling 13
OM INNOVASJON I OMSORG Og mulighetene er der! Mellom individ og velefrdsstat I ny teknologi I boligmassen I kunnskapsutvikling I næringslivet 15
Bedre helse i eldre år. Forebyggende arbeid Kvalitet og deltagelse i hverdagsliv tross funksjonsnedsettelser/ kroniske lidelser. (utnytte folks egne ressurser) Den andre samhandlingsreformen, støtte samspill mellom offentlig tjenester og andre aktører, frivillige, pårørende, samvirkeorganisasjoner, private aktører. Best mulig kvalitet for hver krone investert i offentlig tjenester (1. og 2. linje)..
KOGNITIV SVIKT FALL ENSOMHET De største utfordringene i eldreomsorgen Hva kan omgivelsene gjøre.. 17
Samspill mellom forskning og innovasjon erkjennelse av et problem utvikling av kunnskap forskningsbasert evaluering forskningsbasert evaluering FORSKNING INNOVASJON utgangspunkt for innovasjon innsikt forslag til løsning utvikling av løsning implementering Illustrasjon: SINTEF
"SINTEF way" metodisk tilnærming + + + + TVERRFAGLIG SAMARBEID BRUKERSENTRERT ITERATIVT HELHETLIG
SINTEFs roller i innovasjonsprosjekter Forskning og innovasjon Ny kunnskap for utvikling av nye tjenester og/eller produkter Koordinator Bidra til samarbeid mellom sektor og næringsliv Følgeforskning og evaluering Bidra til at nye løsninger har ønsket effekt
Porsgrunn Porsgrunn "Fremtidens omsorgplasser" Resultatmålet for prosjektet er å innhente, systematisere og gjøre tilgjengelig informasjon om erfaringer med omsorgsplasser. Informasjon i form av nøkkeltall fra både drift av tjenester og drift av bygg samt erfaringer med bruk av ulike sykehjem og omsorgsboligkonsepter. Målet er å gi planleggere i tidligfasen enklere tilgang til andres løsninger og erfaringer, dette som et utgangspunkt for egen planlegging. Videre vil en mer systematisk erfarings-innhenting kunne bidra til utvikling og innovasjon av nye løsninger. (?)
Om prosjektet: Prosjekt initiativ fra Porsgrunn kommune. SINTEF skrev søknaden i samarbeid med kommunen. SINTEF sto som søker. Spleiselag i Husbanken. Oppfølging fra Tone Midttun Ass. regiondirektør. Deling opplevd som uproblematisk (smidig løst). God forankring og svært god oppfølging fra Porsgrunn kommune.
Videre MÅL: I et lengre perspektiv er målet å utvikle et verktøy for kontinuerlig systematisering og erfaringstilbakeføring av løsninger. Dette både med tanke på utbedring og nybygging. I regi av Byggforsk eller Husbanken?? Del 2. Gjennom å delta i en konkret planprosess der det planlegges nye omsorgsplasser vil SINTEF Byggforsk delta og organisere aktiviteter og innspill som kan bidra til innovasjon og nytenking. SINTEF har ansvar som pådriver for å utvikle nye svar og løsninger, dette gjøres gjennom arbeidsverksteder i løpet av prosessen.
Del 1: Gjennomføre evaluering av 4 anlegg i Porsgrunn kommune. Forslag til case: Borghagen, Klyves gate 7 (bokollektiv), Frednes, Doktorløkka. (valgt ut av kommunen)
Drøfte 3-4 mulige innovasjonsretninger. Lete fram case på landsbasis (4 prosjekter) Workshop november 2012. Det er besluttet 4 temaer: OMRÅDEUTVIKLING; overordna, helhetlig og langsiktig Hvordan kan velferdssenter fungere som sykehjemsutsettende tiltak. Botilbud for de SKRØPELIGSTE. Hvordan og hva er viktig? Verksted ny TEKNOLOGI
Arbeidspakke 4: Følgeforskning. Delta i en planprosess. Følgeforskning der forskere tar del i prosessen og bidrar i form av workshops og målformulering til at innovasjon og nytenkning kan skje. Kompetanse bygges i samarbeid med ulike aktører i kommunen, noe som i seg selv bidrar til kompetanseheving og erfaringer med tverretatlig samarbeid (Plan/Helse og omsorg) Denne kompetansen blir værende i organisasjonen etter prosjektet er avsluttet. Spesielt ansvar å synliggjøre brukerperspektiv.
Intensjon Program Prosjekt Bygg Hverdagsliv 26.01.2015 28
Intensjon Program Prosjekt Bygg Hverdagsliv Evaluering 26.01.2015 29
Intensjon Tjeneste organisering Tjenestefilosofi Teknologi Fysiske omgivelser Evaluering 26.01.2015 30
31
32
Forankring på tvers i kommunen (3 møter) Helse / plan / Eiendom Forankring politisk: Bystyre møte nov.
Fra snusirkel på badet til områdeplanlegging. Verksted Porsgrunn017.06.2013 Karin Høyland SINTEF Byggforsk
35
36
37
38
Verksted Porsgrunn024.10.2013 Hvordan kan «VELFERDSSENTER» fungere som sykehjemsutsettende tiltak? NYE MULE GIR NYE MULIGHETER Karin Høyland SINTEF Byggforsk
GRUPPEINTERVJU MED BEBOERE PÅ TRYGGHETSPLASSER PÅ MULE
"Hadde vi kunnet vært i byen kunne vi sittet å kikke på folk, på bussær og guri land der kommer han gubben der igjen. Det er det som er livet å følge med på det som skjer. De fleste av oss er nyskjerrige."
"Bedre sted kan vi ikke ha og makan til "Anne" finnes ikke!"
"Det er ensomhet som er det største problem. Det er ikke til å stikke under en stol at de som kommer i omsorgsboliger blir også ensomme der. Det er min erfaring, de trur de kommer inn et fellesskap. Sånn må det være at det er noe felles fellesmåltider eller noe. De som ikke kan gå opp de blir sittende."
"Jeg har en bror som bor på Borgehagen, i sommer hadde de vært i Djurvika på tre dagers tur! Han hadde bada, til og med, og han hadde vært på elvespeilet." "Vi kunne vært mer med på livet." " Ja, man ønsker seg ikke akkurat særbehandling, man vil egentlig bare delta på det andre er med på. Nå er jo jeg mangeogåtti år men jeg vil jo gjerne være med på litt av hvert for det. "
Våre erfaringer: Brukte mer tid til prosessen (forankring) Kommunen har mye å lære av seg selv? Hva er fremtidens løsninger.. Store verksteder i starten viktig for forankring men ikke godt nok for å ta beslutning Viktig å tydeliggjøre bestiller rollen og hva skal bygget gjøre..
Målet var å gi planleggere i tidligfasen enklere tilgang til andres løsninger og erfaringer, dette som et utgangspunkt for egen planlegging. Videre vil en mer systematisk erfaringsinnhenting kunne bidra til utvikling og innovasjon av nye løsninger. Fra å beskrive løsninger på bygg til ----- forklare sammenhengen mellom drift og bygg ----- trekke frem hvorfor løsningene er fremtidsrettet ----- bidra til økt bestiller kompetanse, bredt, på tvers i kommunen. ------Kunnskap om innovasjonsprosesser.
En planleggings prosess er en prosess med mange deltagere og som tar lang tid Det forutsetter derfor: 1. utrykte mål og intensjoner. 2. kunnskap og innsikt om bruk og ulike brukerperspektiv. 3. Et felles språk for å drøfte de ulike dimensjoner av samspillet bruker/fysiske omgivelser En evaluering må ta utgangspunkt i de mål som er satt!
Oppsummering fra Porsgrunn kommune: Deltakelse i prosjektet, resultat fra evalueringene og arbeidsverkstedene har gitt verdifull kunnskap på mange områder. Det har vært nyttig både for hver enkelt og for deltakerne som gruppe å delta i prosessen. Vi mener å se klare effekter at denne måten å jobbe på åpner opp for kreativitet og nytenking. Den har gitt en større forståelse for hva som er viktig for å fremme bestemte mål og ikke minst betydningen av å se på løsninger ut fra et helhetsperspektiv der alle hensyn må tas i betraktning på en balansert måte.
Motkreftene har kanskje vært tid og utholdenhet. Vi skulle kanskje brukt noe mer tid sammen til å reflektere over det som kom fram i rapporten fra de 4 stedene og fra gruppearbeidene, hatt mot og utholdenhet til å trekke klarere føringer og konklusjoner av det vi har sett og lært. Men løpet er ikke kjørt og det er fortsatt mange muligheter til å utvikle og nyttiggjøre kunnskapen, for planleggingen nå i trinn 1 og for senere utbygging. Ønsker en videreføring av prosjektet
Demenslandsby i Norge? (pågår) Betonmast/ Norske helsehus fikk tildelt kompetansemidler for 2014. SINTEF er FoU partner Oppfølging og deltagelse: Torben Tøsse Blindheim Rådgiver i Husbanken Vest. Deltagelse i prosjektet Maida Mulaosmanovic, Seniorrådgiver Husbanken øst. Viktige og nyttige faglig bidragsyter i prosjektet. Fokus på demenslandsby kom som en del av en studietur for 1 år siden til Nederland for forbilledlige omsorgsløsninger finansiert av VRI-Østfold samt innspill fra Husbanken (Maida)!
Bygg Tjeneste Teknologi
Et pilotprosjektet der deltagerne fra ulike ståsted i et tett samarbeid mellom en eiendomsutvikler/bygg aktør, kommunale helse-og omsorgstjenesten og et forskningsmiljø skal kunne utvikle et nytt boligkonsept for eldre med kognitiv svikt/ demens. Bo konseptet skal ha potensiale for å forbedre boform og tjenesteleveranse for eldre som på grunn av komplekse helseutfordringer med kognitiv svikt ikke er i stand til å bo alene og trenger omfattende hjelp og støtte i hverdagen. En grundigere vurdering av forbildeprosjekter i inn- og utland, en forankring i faktiske driftsutfordringer fra noen engasjerte kommuner koblet med en engasjert eiendomsutvikler og byggaktør skal skaffe innsikt i hvilke muligheter og barrierer som møter en, hvis en skal oversette den Nederlanske Hogeweyk til en fullskala, norsk "Demenslandsby" eller et demens konsept i en mindre norske kommune. 61
Utviklingsprosjektet ender opp med et konsept /forprosjekt for pilot Norsk Demenslandsby Forskningsprosjektet arrangerer møteplasser, bistår med forskningskompetanse inn i prosessen samt dokumenterer diskusjoner og presentasjoner fra de ulike workshopene i et Notat. Leveranser Husbanken: Betonmast/Norske Helsehus/SINTEF: Forprosjekt/ program "Demenslandsby i Norge" SINTEF: Rapportering av prosess og presentasjoner i verkstedene. Deltagere i prosjektet utover Betonmast /Norske Helsehus: Nasjonal Kompetansetjeneste Aldring og Helse Husbanken Sandefjord kommune Arendal kommune Oslo kommune.
- Tore Borthen -"Kunnskap er av de få ressurser som ikke blir mindre av å deles " Betonmast/ Norske Helsehus Arendal kommune Oslo kommune Sandefjord kommune 63
Fremtid pilot på demenslandsby for Østfold Veum Sykehus i Fredrikstad skal legges ned når det nye Sykehuset Østfold åpner i 2015. Norske Helsehus, Betonmast og J O Odfjell har gått sammen om å overta eiendommen. Selskapet har planer om å benytte området til ulike helsetilbud, blant annet en pilot på demenslandsby og behandling av livsstilssykdommer. 64
Byggeprosjekt: Intensjon Program Prosjekt Bygg / Landsby
Bygge Prosjekt Fysiske Omgivelser Intensjon Program Krav spekk Teknologi Teknologi løsning Brukerens erfaring med løsning Ansattes erfaring med løsning Driftskostnader av løsning Tjeneste modell Tjenestefilosofi Tjeneste organisering Hverdagsliv i Inkl
"TEMA" Verksteder Nye driftsmodeller og driftsfilosofi Fysisk løsning. Teknologi Driftsøkonomi
Beboerne kan velge når de ønsker å stå opp og spise. Det finnes også en restaurant i prosjektet som også er åpen for allmenheten og et lite teater med regelmessige forestillinger. 73
Hogeweyk har et veldig variert utforming med ulike uterom. Hver uterom tjener et eller annet formål. Teatret torget er velegnet for eksempel for gatemusikanter. På promenaden er det ulike butikker, men også et alminnelig legekontor og fysioterapeut.
Valget av en modul støtter opp livsstil. Dette er basert på typologiske forskning om forskjeller i livsstil. Legger vekt på beboernes "ulike" felles hukommelse.
Helping to prepare the food, photograph: Anita Edridge
Personer med samme livsstil og interesser kartlegges nøye etter den enkeltes bakgrunn som nedtegnes i en «memorialbok» før de plasseres sammen i 7 ulike livsstilsgrupper som er tilpasset møblering, uteaktiviteter og dagligliv. Urbane (åpne, mobile og utadvendte) Tradisjonell (håndarbeid og koke poteter) Hjemmekjære (kosete, tradisjonelle og husarbeid) Indonesisk (tradisjon, nostalgi og indonesisk mat) Kulturelle (kunst, vin og vegetariske måltider) Kristne (religiøs musikk og bønn) Velhavende (manerer, klassisk musikk, ) 79
'Cultural' lifestyle, photograph: KopArt, Amstelveen
I en bærekraftig samfunnsmodell må vi tenke større Penta Helix Smart Helse Frivillige / Ideelle organisasjoner
Mot en ny samarbeidskultur... Avklaring av roller.. Felles språk. Forståelse av oppgaven som skal løses 82
Takk for oppmerksomheten! karin.hoyland@sintef.no 83 83