Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003.

Orkdal kommune Infeksjonsforebyggende plan Orkdal Helsetun OKTOBER 2003. 1

Innhold 1 INNLEDNING.... 3 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN.... 3 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN.... 3 2.1 LOV OG FORSKRIFT.... 3 2.2 VIKTIGE DOKUMENTER I SMITTEVERNARBEIDET.... 3 3 MÅL FOR SMITTEVERNARBEIDET.... 4 4 ANSVAR FOR SMITTEVERNARBEIDET... 4 4.1 OVERORDNET ANSVAR.... 4 4.2 ANSVAR VED ORKDAL HELSETUN... 4 5 GENERELT OM TILTAK MOT SMITTE.... 5 5.1 AVFALL.... 5 5.2 TØY... 6 5.3 GULE STAFYLOKOKKER... 6 5.4 URINVEISINFEKSJONER... 8 5.5 DIARE... 8 5.6 LUFTVEISINFEKSJONER... 9 5.7 TUBERKULOSE.... 9 5.8 HEPATITT B.... 9 6 PROSEDYRER... 11 7 SKJEMA... 31 8 DOKUMENTASJON AV AVVIK FRA PROSEDYRE... 33 9 EVALUERING... 33 10 UNDERVISNING... 33 11 MONITORERING AV ANTIBIOTIKABRUK.... 33 2

1 INNLEDNING. 1.1 EN KORT ORIENTERING OM SMITTEVERN. Smittevern er betegnelse på alle enkelttiltak som er med på å hindre at infeksjoner oppstår og spres i institusjonen. Infeksjonskontrollprogram er et program som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge og motvirke sykehusinfeksjoner/sykehjemsinfeksjoner. Formålet for et infeksjonskontrollprogram er å redusere risikoen for at infeksjoner oppstår hos pasienter og personell, eller spres mellom disse. Dette søkes oppnådd ved utarbeidelse av prosedyrer, undervisning, kontroll med gjennomføring av prosedyrer og tiltak, løpende evaluering og registrering av infeksjoner. Alle helseinstitusjoner har plikt til å utforme et infeksjonskontrollprogram og å lage et egnet system for å gjennomføre og vedlikeholde dette. Dette er nedfelt i Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner- sykehusinfeksjoner, fastsatt av Sosial- og helsedepartementet. Internkontrollsystem. Et infeksjonskontrollprogram er en del av institusjonens internkontrollsystem. 2 LOVER OG FORSKRIFTER INNEN SMITTEVERN. 2.1 LOV OG FORSKRIFT. Grunnlaget for arbeidet med smittevern er: Lov om vern mot smittsomme sykdommer av 1. 1.1995. Forskrift om smittevern i helseinstitusjoner - sykehusinfeksjoner. Fastsatt av Sosial- og helsedepartementer 5.7.1996 2.2 VIKTIGE DOKUMENTER I SMITTEVERNARBEIDET. Smittevernloven, veileder. Smittevern i helseinstitusjoner- sykehusinfeksjoner. Statens helsetilsyn/ Folkehelsa 1996. Smittevernloven, veileder. Definisjon og klassifikasjon av sykehusinfeksjoner. Statens helsetilsyn/folkehelsa 1996. 3

Smittevernloven,veileder. Forebygging av blodsmitte i helsevesenet.statens helsetilsyn/folkehelsa. Håndbok i hygiene og smittevern for sykehjem og langtidsinstitusjoner; Isabel Noguiera,Ullevål sykehus. 3 MÅL FOR SMITTEVERNARBEIDET. Målet for smittevernarbeidet ved Orkdal Helsetun er primært å beskytte mot, og bekjempe allerede oppståtte sykehusinfeksjoner hos beboerne. Sekundært er målet å beskytte personalet mot infeksjoner. Hensikten er å gjøre oppholdet for beboerene tryggere og arbeidsmiljøet sikrere for alle som arbeider ved institusjonen. 4 ANSVAR FOR SMITTEVERNARBEIDET. 4.1 OVERORDNET ANSVAR. Nasjonalt folkehelseinstitutt er ansvarlig for overvåkingen av sykehusinfeksjoner på landsbasis og har plikt til å holde sentrale myndigheter orientert og gi råd om eventuelle tiltak Fylkeslegen skal påse at det utarbeides et infeksjonskontrollprogram som fungerer i institusjonen. Tilsynsloven 3,2 omtaler fylkeslegens ansvar: Fylkeslegen skal føre tilsyn med det infeksjonsforebyggende arbeidet i helseinstitusjonene og påse at alle har et infeksjonskontrollprogram med tilsfredstillende faglig standard og tilpasset institusjonens virksomhet og at dette fungerer. 4.2 ANSVAR VED ORKDAL HELSETUN Styrer har det overordnede ansvaret for smittevernet i institusjonen. Styrer har ansvar for at det utarbeides et infeksjonskontrollprogram i institusjonen, og skal godkjenne dette. Avdelingssykepleiere har det faglige og administrative ansvar for det infeksjonsforebyggende arbeidet i sin avdeling/enhet. Det er viktig med kontinuerlig arbeid pga stort turnover av ansatte/arbeidstakere. Kommunelege I har det øverste medisinsk-faglige ansvaret for det infeksjonsforebyggende arbeidet i kommunen. Den enkelte arbeidstaker har gjennom sitt arbeide ansvar for å forebygge at infeksjoner oppstår og spres i institusjonen. 4

5 GENERELT OM TILTAK MOT SMITTE. Det må skjelnes mellom vanlige hygieniske regler og smittevern mot de enkelte sykdommer. Vanlige hygieniske regler innebærer: Vanlig rengjøring. Rent tøy på personale og beboere. Rent tøy på senger. Hygienisk håndtering av tøy. Hygienisk håndtering av urin og avføring og annet biologisk materiale. Vanlig stell av pasientene. Vanlige hygieniske krav i vaskeriet. Hygienisk standard på kjøkken og ved matservering. Hygienisk behandling av avfall Hovedhensikten med dette er to: Estetisk. Det skal ikke se skittent ut og en skal så langt det er mulig unngå lukt og andre sjenerende ting. Ved en god hygiene vil antall bakterier generelt gå ned, og dermed virke sykdomsforebyggende. Smittevern mot de enkelte sykdommer vil ta for seg den enkelte sykdom, hvordan den smitter og spesifikke tiltak mot denne sykdommen. En smittevernplan vil hovedsakelig konsentrere seg om denne delen. De første prosedyrene i denne planen vil imidlertid konsentrere seg om de mer hygieniske reglene. 5.1 AVFALL. GENERELL INNFØRING. En skjelner mellom smitteavfall og vanlig avfall. Smitteavfall er det som har vært i direkte kontakt med bakterier som gir sykdom. På et sykehjem er dette hovedsakelig gule stafylokokker og bakterier ved diare. Disse smitter ved kontaktsmitte, og ikke gjennom luften. HVEM SKAL BESKYTTES: Det er å hindre spredning av bakteriene til andre beboere som er aktuelt. Gule stafylokokker er ikke farlig for personale. Diare er mindre farlig for personale enn for beboere. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Kun det som har vært i kontakt med pasienter med smitte er smitteavfall. Er det pakket inn i plastsekker kan ikke smittestoffet gå gjennom plastsekken og er ufarlig. Det trengs derfor ikke spesielle forholdsregler ved transport. Avfallet er spesialavfall som tas hånd om av HAMOS. ANNET AVFALL: 5

Annet avfall bør behandles hygienisk slik at det unngås lukt og sjenanse, og for å få bakterieantallet rent generelt i avdelingen ned. 5.2 TØY. GENERELL INNFØRING. Sykdom smitter sjelden med tøy. Kun det som er i kontakt med pasienter med smitte regnes som smittetøy. HVEM SKAL BESKYTTES. På et sykehjem er det hovedsakelig gule stafylokokker og bakterier ved diare som er aktuelt. Det er derfor hovedsakelig beskyttelse av smitteoverføring til beboerne som er aktuelt. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Ved stell av personer med diare og med gule stafylokokker skal det brukes smittefrakk. Også sengetøy som er brukt av personer med slik smitte er smittetøy. I vaskeriet brukes det frakk og hansker ved håndtering av smittetøyet. Alt annet er ikke smittetøy. Gardiner osv i et rom er ikke smittetøy. Det er ikke nødvendig med stellefrakker ved stell av friske pasienter eller ved håndtering av tøy som ikke er smittetøy. Mange liker likevel å bruke stellefrakker. Dette er selvsagt i orden, men er ikke del av et infeksjonsforebyggende program. ANNET TØY: Annet tøy bør behandles hygienisk. Dette for å redusere antall bakterier generelt i avdelingen, og på grunn av vanlig hygiene og å unngå sjenanse. 5.3 GULE STAFYLOKOKKER. GENERELL INNFØRING. Den infeksjonen som en kan regne med gir mest problemer, særlig ved tidligere mottak av pasienter fra sykehus, er betennelser med gule stafylokokker. HVEM SKAL BESKYTTES. Gule stafylokokker slår seg ned i sår, og angriper hyppigere personer med nedsatt immunforsvar. Dette gjelder de eldre beboerne på sykehjem. Av personalet på et sykehjem regner man med at 1/3 alltid har gule stafylokokker i nesa. 1/3 har gule stafylokokker i nesa fra tid til annen, og 1/3 har ikke gule stafylokokker. Det er de eldre beboerne ved Orkdal Helsetun som skal beskyttes mot infeksjoner i sine sår. For personalet, som altså ofte har gule stafylokokker i nesa allerede, er bakteriene ufarlige. Infeksjonsforebyggende arbeide når det gjelder gule stafylokokker er derfor ikke for å 6

beskytte personalet. HVORDAN SMITTER GULE STAFYLOKKER. Gule stafylokokker smitter ved kontaktsmitte. Det betyr direkte kontakt med gule stafylokokker, oftest med hendene, som så overfører stafylokokkene ved direkte kontakt med en annen beboer. Smitte gjennom luften er kun aktuelt ved svær lungebetennelse med stafylokokker og enkelte andre ekstreme tilfelle. I slike tilfelle må det innhentes råd fra infeksjonsmedisiner. Det skal ikke med i en smittevernplan. Smitte gjennom luften er i praksis ikke aktuelt på et sykehjem. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Ved stell av sår må det foregå så sterilt som mulig. Dette gjelder sår både med og uten stafylokokker. Håndhygiene er det viktigste. Ved stell av infiserte sår er det viktig med hånddesinfeksjon. Det som brukes ved stell av infiserte sår er smitte avfall. Stellefrakkene som brukes er smittetøy. Sengetøyet er smittetøy. Det brukes hansker. HVORDAN GULE STAFYLOKOKKER IKKE SMITTER. I og med at det ikke smitter gjennom lufta, er ikke resten av rommet hvor pasienten er smittefarlig. Det er ikke nødvendig med streng isolering. Gardiner og andre tekstiler som er i rommet er ikke smittefarlig. 7

Matavfall og servise er ikke smittefarlig. Når smittestedet er tildekket, trenger en ikke smittefrakk og hansker ved arbeid i rommet. Det trengs ikke desinfeksjon av rommet, kun vanlig rengjøring. Kun ved søl av puss og ting som har vært i direkte kontakt med materie, skal det flekkdesinfiseres av akkurat den flekken som har vært i kontakt med smitte. Når smitteavfall først er i sekker, kan ikke bakteriene gå gjennom de lukkede sekkene, og frakt av det er ikke smittefarlig. 5.4 URINVEISINFEKSJONER. GENERELL INNFØRING. Vanlig hud er god beskyttelse mot infeksjoner. Slimhinner har ikke samme motstandskraft. Ved kateterisering er beboeren derfor utsatt for urinveisinfeksjon. Bakteriene som kommer inn og gir infeksjon er hovedsakelig vanlige avføringsbakterier. Ved så steril teknikk som mulig, vil en nedsette antall urinveisinfeksjoner. Spesielt hos kvinner kan vanlige tarmbakterier vandre inn og gi urinveisinfeksjon. Det er derfor viktig med renslighet ved stell nedentil og derved redusere antall bakterier. 5.5 DIARE. GENERELL INNFØRING. Det er en rekke forskjellige bakterier som kan gi diare. HVEM SKAL BESKYTTES. Beboerne ved Orkldal Helsetun har nedsatt immunforsvar, og angripes derfor lettere av diare enn pleiepersonalet. En diare vil også både fysisk og mentalt sette dem tilbake. Infeksjonsforebyggende program er derfor først og fremst beskyttelse for beboerne. Men personalet kan også smittes, og infeksjonsforebyggende program er også ment som beskyttelse av pleiepersonalet. HVORDAN DIARE SMITTER. Hovedprinsippet er at bakterier fra avføringen spises av andre personer. Vanligvis skjer dette ved at en får bakterier på hendene ved stell av pasienten.. Disse bakteriene overføres til mat, som så spises. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Når en av beboerne har diare som en regner med skyldes infeksjon, er det viktig med smitteregime som innebærer smittefrakk, hansker og streng håndhygiene med hånddesinfeksjon. Streng hygiene er nødvendig ved tillaging og servering av mat. Her igjen er håndhygiene det viktigste. 8

5.6 LUFTVEISINFEKSJONER. GENERELL INNFØRING. Dette gjelder forkjølelse, influensa og lungebetennelse. Eldre har nedsatt immunforsvar. De blir fortere smittet, og de får mer komplikasjoner. En influensa kan være farlig for en eldre person. I tillegg blir de satt sterkt tilbake både fysisk og mentalt. HVEM SKAL BESKYTTES. Et infeksjonsforebyggende program er derfor hovedsakelig ment å beskytte beboerne på sykehjemmet. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Hovedbeskyttelsen er vaksine mot influensa og peneumokokk.prinsippene er at alle som ønsker seg vaksine, og det ikke foreligger kontraindikasjoner, får influensavaksine hvert år. Pneumokokkvaksine varer i 10 år og gis etter vurdering av tilsynslegen. Personale med luftveisinfeksjon bruker munnbind. 5.7 TUBERKULOSE. GENERELL INNFØRING. Her i landet er det spesielt to grupper som er smittefarlig med tuberkulose: innvandrere og eldre norske personer. Eldre personer er ofte blitt smittet i sin barndom/ungdom. I blant har de hatt sykdommen og blitt bra. Sykdommen har så ligget i ro i mange år. Når de så blir gamle og immunforsvaret svekkes, bryter sykdommen ut igjen. HVEM SKAL BESKYTTES: Et infeksjonsforebyggende program er prinsipielt ment å beskytte både beboere, besøkende og personale. Men tuberkulosekontroll på beboere er praktisk ugjennomførbart. I praksis blir derfor programmet hovedsakelig å beskytte personalet. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Personale må ha gjennomgått tuberkuloseundersøkelse. Alle som ikke er vaksinert, eller ikke har beskyttelse mot tuberkulose, må BCG vaksineres. Når det gjelder beboere vil nærmere undersøkelse kun skje hvis vedkommende har symptomer på tuberkulose. 5.8 HEPATITT B. GENERELL INNFØRING. Hepatitt B er et virus som gir leverbetennelse Det smitter ved blod. Selv små blodmenger er smittefarlig. Hepatitt B er en sjelden sykdom her i landet. En kan ha hatt sykdommen uten at 9

det har gitt kliniske symptomer. En kan være smittebærer i år etterpå. En kan altså være smittefarlig uten å vite om at en har sykdommen HVEM SKAL BESKYTTES. På et sykehjem er det hovedsakelig ved injeksjoner at smitte kan overføres. Hovedsmittemåte er at en stikker seg på kanyler. Et infeksjonsforebyggende program er altså for å hindre smitte av personalet. HVORDAN DETTE GIR SEG UTSLAG I ET INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROGRAM: Det er to hovedprinsipper: å hindre stikkskader av kanyler, og å hindre utvikling av Hepatitt B når en har stukket seg. Å hindre stikkskader betyr riktig håndtering av kanyler. Dette innebærer også bruk av godkjente avfallsbokser for kanyler. Er ulykken først ute, er det viktig å få vite om den en har injisert har Hepatitt B eller ikke. Dette kan konstateres ved blodprøve. Kun hvis vedkommende har Hepatitt B, eller det ikke er mulig å vite hvem en har brukt kanylen på, er det nødvendig med mer utførlige tiltak. 10

6 PROSEDYRER ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for HÅNDHYGIENE Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 1 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre overføring av smitte fra beboer til beboer. DETTE ER DEN VIKTIGSTE AV ALLE PROSEDYRER. ANVENDELSESOMRÅDE Håndvask: Vask alltid hendene før og etter all pasientarbeid, skylleromsarbeid, tekstil- håndtering på lintøyrommet, matservering, oppvask og medikamenthåndtering. Hvis en er forkjølet, må hendene vaskes hver gang en har brukt lommetørkle. Hånddesinfeksjon: Hånddesinfeksjon med sprit brukes ved stell av sår, inklusive sår med gule stafylokokker, stell nedentil ved diare, ved stell av øyeinfeksjoner og når en legger inn venekanyle. Hansker brukes ved: Håndtering av all kjent smitte, nedentilstell, stomipleie, sårstell, rengjøring etter søl med biologisk materiale, og ved sterile prosedyrer ( kateterisering, innleggelse av venekanyle, stell av venekanyle og sentralt venekateter.) ANSVAR Alle BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Håndvask: Nærmere instruks om grundig håndvask er slått opp på alle skyllerommene. 11

Neglene skal være korte. Ingen bruk av ringer. Spritvask: Spritvask er istedet for håndvask. Sprit gnis i hendene til de er tørre. Hånddesinfeksjonsmiddel skal være på hvert smitterom Beholderne kokes mellom hvert smitterom Hansker: Hendene må vaskes grundig både før og etter bruk av hansker. Hansker kastes etter bruk. UTSTYR. Såpe fra dispenser. Papirhåndkle. Sprit fra dispenser Hansker. EVALUERING 12

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for AVFALL Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 2 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre lukt og sjenanse. Få ned bakterieantallet generelt. Forebygge spredning av smitte. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Gjelder all håndtering av avfall. ANSVAR Pleiepersonale. Vaktmester. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN SMITTEAVFALL: Smitteavfall er avfall som har vært i direkte kontakt med smitte: Utstyr ved stell av sår med gule stafylokokker. Avfall ved søl og stell av infeksiøs diare. Avfall ved søl og stell ved andre infeksjoner. Avfallet skal kastes i gul sekk. Sekken lukkes og has opp i risikoavfallseske. Når dette er gjort, er ikke avfallet smittefarlig lenger, og kan fraktes som vanlig avfall. I søppelrommet lagres avfallet separat og hentes som spesialavfall til destruksjon. MATAVFALL: På avdelingskjøkkenet har en søppelbøtte med plastikkpose. Når plastposen er full, knyttes den igjen og legges i sort plastsekk. 13

VANLIG AVFALL: Kastes i sorte plastsekker. AVFALL TILSØLT MED BIOLOGISK MATERIALE: Kastes i søplesekken på skyllerommet. Søplesekkene hentes hver morgen av vaktmester som frakter dem til søppelrommet. I helgene/på helligdager må avdelingens personale selv kjøre søppelsekkene til søppelrommet. 6. EVALUERING 14

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Administrative prosedyrer Gjelder for RENGJØRING VED SØL AV BIOLOGISK MATERIALE Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Prosedyre nr.; 3 Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre lukt og sjenanse. Hindre smitte gjennom biologisk materiale. ANVENDELSESOMRÅDE Ved søl av blod, urin, avføring, oppkast og sårvæske. 3. ANSVAR Pleiepersonale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Flekkrengjøring umiddelbart av avdelingens pleiepersonale. Det tørkes opp med cellestoff, og deretter anvendes Klorin Det brukes hansker. UTSTYR Cellestoff. klorin NB! Grønnsåpe skal ikke brukes. 6. EVALUERING 15

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for TØY Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 4 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres:2004 Utarbeidet av:kommunelege I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av smitte. Hindre lukt og sjenanse. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Håndtering av tekstiler. ANSVAR Alt personale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN SMITTETØY: Sengetøy ved smitte, smittefrakker og håndkle, klut og andre tekstiler brukt vedstell av smitte. Mopper er ikke smittetøy. Det er stativ med gul plastsekk på rommet ved kjent smitte. Smittetøyet has i sekken. Plastsekken lukkes og settes på skyllerommet. Vaktmester frakter sekkene til vaskeriets skittentøyrom sammen med annet skittentøy. Smittetøy vaskes ved 85 grader i 10 minutter. VANLIG TØY TILSØLT MED BIOLOGISK MATERIALE. Tøyet skylles grundig i vann på skyllerommet. Det legges deretter i plastposer som lukkes før det legges i tøysekken. Tøysekkene fraktes av portørene. I helgene/på helligdager fraktes skittentøyet av avdelingens personale til vaskeriet 2 ganger daglig. KJØKKENTØY. Nytt tøy hver morgen. Skittent tøy fraktes til vaskeriet. 16

Kjøkkentøy vaskes separat ved 85 grader. ARBEIDSTØY. Ved Orkdal Helsetun er det bestemt at alle skal bruke arbeidstøy. Arbeidstøyet skiftes hver dag ved behov. Privat tøy skal henges i garderoben Skittent arbeidstøy has i sekker i garderoben. Arbeidstøy vaskes ved 65-70 grader. Ved bruk av arbeistøy er det vanligvis ikke bruk for stellefrakker. Stellefrakk brukes i tillegg ved stell av væskende sår. 6. EVALUERING 17

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for SÅRSTELL Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 5 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av:kommunelege I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL For å hindre at det kommer infeksjon i såret. For å hindre spredning av eventuell infeksjon fra såret. ANVENDELSESOMRÅDE Ved stell av alle sår. ANSVAR Sykepleiere. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Viktig med god håndhygiene. Det skal alltid brukes hansker. Det brukes frakk. Ved væskende sår brukes det smittefrakk. Kompresser og annet utstyr er smitteavfall. Stellet foregår så aseptisk som mulig. UTSTYR Engangsutstyr. Frakker. Hansker. 6. EVALUERING ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for GULE STAFYLOKOKKER Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 6 Fastsatt av: Signatur: Dato godkjent: 18

Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av gule stafylokokker til andre beboere. GULE STAFYLOKKKER ER IKKE FARLIG FOR BETJENINGEN. ANVENDELSESOMRÅDE Ved tilfelle av gule stafylokokker. ANSVAR Pleiepersonale. Spesielt sykepleiere. Rengjøringspersonale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN DET HENVISES TIL DEN GENERELLE INNFØRINGEN OM STAFYLOKOKKER. Stell av infiserte sår, se prosedyre om sårstell. Det brukes alltid hånddesinfeksjon. Utstyr til hånddesinfeksjon skal være på rommet. Det skal brukes smittefrakk. Hansker og utstyr som er brukt ved sårstellet er smitteavfall. Alt annet i rommet er ikke smitteavfall. Smittefrakken og sengetøyet er smittetøy. Andre tekstiler i rommet er ikke smittetøy Smitteavfall skal i gule sekker, Når sekkene er lukket, er det ingen smittefare lenger. Flekkdesinfeksjon når smitte er kommet på gulvet: KLORIN. Senga vaskes når smittefaren er over med KLORIN. Rengjøring i rommet: Tørr rengjøringsmetode etterfulgt av fuktig. 19

Rengjøring etter vanlig frekvens i avdelingen. Sykepleiere som skal ta prøver: Utstyr legges på nattbordet og ikke på senga. Det bør brukes hansker. Det settes opp en gul lapp på døra. 6. EVALUERING 20

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for NEDENTILSTELL Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 7 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: Kommunelege I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av urinveisinfeksjoner. Hindre spredning av diare. ANVENDELSESOMRÅDE Brukes ved all nedentilstell. ANSVAR Pleiepersonell BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Grundig håndvask. Bruk av hansker. Hendene vaskes etter bruk av hanskene. Det vaskes grundig. Kvinner vaskes forfra og bakover. Vaskefat, klut og håndkle bringes til skyllerom direkte fra stell. Tekstiler til skittentøysekker. Vaskefat til dekontaminator. Brukte bleier, stomiposer eller kateterpose skal rett i søppelpose for å bringes til skyllerom. Eventuell WC-stol, eller toalettsete skal sprayes med Klorin etter bruk. Klorin skal om mulig få virke i 10 min. Unntaksvis kan vaskekrem og klut brukes. Det kan brukes ved toalettbesøk. 5. UTSTYR. Rent vaskefat, vann, såpe med lav ph. Klut og håndkle Vaskekrem 6. EVALUERING 21

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for URINVEISINFEKSJON Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 8 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av urinveisinfeksjon Hindre forverrelse av urinveisinfeksjon. ANVENDELSESOMRÅDE Ved urinveisinfeksjon. ANSVAR Pleiepersonell. Kateterisering er sykepleiernes ansvar. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Viktig med godt nedentilstell Se prosedyre nr 3. Ved kateterisering: Aseptisk teknikk. Sterile hansker. Hyppig bleieskift. UTSTYR. Se nedentilstell. Ferdig oppdatert brett med utstyr står på utstyrslager i 1.og2.etg. 6. EVALUERING 22

ORKDAL KOMMUNE Helse- og sosialsektoren ORKDAL HELSETUN. Gjelder for DIARE. Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 9 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre spredning av diare. ANVENDELSESOMRÅDE Når en av beboerne har diare og en regner med at diareen skyldes infeksjon. ANSVAR. Pleiepersonale. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Viktig ned godt nedentilstell. Se prosedyre nr. 3. Smittefrakk ved stell. Denne behandles som smittetøy. Det brukes engangsklut som er smitteavfall. Det meldes fra til kjøkkenet. 6. EVALUERING 23

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for ØYEINFEKSJONER Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 10 Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre overføring av øyeinfeksjoner. ANVENDELSESOMRÅDE Ved stell av øyeinfeksjoner. ANSVAR Pleiepersonell. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Hånddesinfeksjon og bruk av hansker. Vask av øyne med rene kompresser og rent vann. Vask utenfra og innover Ta ny kompress ved gjentagelse. Kompresser er smitteavfall. UTSTYR. Fysiologisk saltvann. Rene kompresser, f. eks 5x5 cm. 6. EVALUERING 24

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Administrative prosedyrer Gjelder for INTRAVASKULÆRE INFEKSJONER Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Prosedyre nr.; 11 Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre intravaskulære infeksjoner. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Ved intravenøse infusjoner. 3. ANSVAR Sykepleierne. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Ved inneggelse av venekanyle: Hånddesinfeksjon og hansker. Steril teknikk. Venekanylen skiftes hver 3 dag. Skifte av infusjonssett: Ved klare væsker uten tilsetninger av medikamenter: vurderes i hvert enkelt tilfelle. Ved blodprodukter, lipidløsninger, tilsetting av medikamenter: en gang i døgnet. Sentralt venekateter: Settet skiftes hver dag. Det er viktig med steril prosedyre ved bandasjeringen. 5. UTSTYR Ferdige sett. 6. EVALUERING 25

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN. Gjelder for LUFTVEISINFEKSJONER Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 12 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I. Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hindre smitte av luftveisinfeksjoner. Hovedvekten legges på å hindre smitte gjennom luft, men kontaktsmitte er også av betydning. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Gjelder ved forkjølelse, influensa og lungebetennelse hos beboer eller ansatt. 3. ANSVAR Alle ansatte. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Hovedbeskyttelsen er vaksine mot influensa. Pneumokokkkvaksine gir god beskyttelse mot lungebetennelse. Tilsynslegen avgjør hvem som skal få vaksine. Ansatte med luftveisinfeksjon bruker munnbind ved direkte pasientkontakt og ved matservering. Munnbindet skal dekke nese og munn og skiftes når det blir fuktig, og kastes. Beboere og ansatte bruker papirlommetørklær som kastes etter bruk. Etter skifte av munnbind og etter bruk av papirlommetørkle skal hendene vaskes grundig. GOD HÅNDHYGIENE ER VIKTIG. Se prosedyre for håndhygiene. GRUNDIG RENGJØRING /DESINFEKSJON AV OKSYGENUTSTUYR OG SUG ER VIKTIG 6. EVALUERING 26

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for TUBERKULOSE Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 13 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Beskytte beboere og betjening mot tuberkulose. 2. ANVENDELSESOMRÅDE Ved ansettelse av personale. Ved langvarig hoste eller stadige bronkitter / lungebetennelse hos beboere. ANSVAR Alle ansatte. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Det er lovpålagt at alt personale skal gjennomgå tuberkulosekontroll. Alle nyansatte skal gjennomgå tuberkulosekontroll. De som har gjennomgått tuberkulosekontrolll siste året, trenger ikke ta det på nytt. Vikarer som er ansatt mer enn 2 måneder må gjennomgå tuberkulosekontroll. Det er Helsestasjonen ved Helsesøster som har ansvaret for den praktiske gjennomføringen. Resultatet av tuberkuloskontrollen oppbevares i eget kartotek. Pirquet negative uten sikkert arr etter tidligere vaksinasjon av personalet må BCG-vaksineres. Beboere over 65 år som har langvarig hoste, eller har stadige bronkitter/lungebetennelse, skal undersøkes med henblikk på tuberkulose: Det tas røntgen av lunger (dette bestemmes av tilsynslege) Hvis det oppdages tuberkulose, vil det bli foretatt miljøundersøkelse som ledes av Kommunelege I / helsesøster. 6. EVALUERING 27

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for HEPATITT B Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 14 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGEI Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Beskytte personale mot Hepatitt B. ANVENDELSESOMRÅDE Ved injeksjoner. Ved prosedyrer hvor det kan være blod med i spillet. ANSVAR Pleiepersonale. Spesielt sykepleiere. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Ved stikk i fingeren i forbindelse med injeksjon: En tar 0-prøve, det vil si blodprøve på Hepatitt B og HIV,samt ALAT En tar blodprøve av pasienten en har injisert. Om vedkommende er negativ på Hepatitt B, trengs det ikke gjøres mer. Er pasienten positiv, tas det ny prøve av den som er stukket etter 3 måneder. Vet en at pasienten er smittebærer, eller en er blitt stukket ved å stikke hånden opp i kanyleboksen og en vet det er en smittebærer i avdelingen: Kommunelege I kontaktes øyeblikkelig for spesifikt Hepatitt B immunglobulin og Hepatitt B vaksine. Ved bærertilstand hos en beboer: Sykepleiere informeres. Det skrives på rekvisisjonen til laboratoriet at vedkommende er smittebærer. En ber klienten, om mulig, om tillatelse til å informere tannlege og fotpleier. Rent blod behandles alltid som smitte. Prosedyrer som kan involvere blod, gjøres med hansker. Dette gjelder: Nedentilstell, Sårstell, Innleggelse og stell av venekanyle. Stell av sentralt venekateter. 6. EVALUERING 28

ANDRE INFEKSJONSFOREBYGGENDE PROSEDYRER: KJØKKENET HAR SINE EGNE PROSEDYRER, GODKJENT AV NÆRINGSMIDDELTILSYNET. RENGJØRINGSPERSONALET HAR SINE EGNE PROSEDYRER. 29

ORKDAL KOMMUNE ORKDAL HELSETUN Gjelder for REGISTRERING Administrative prosedyrer Prosedyre nr.; 15 Fastsatt av: Signatur: Styrer Kommunelege I Erstatter prosedyre nr.: Revideres: 2004 Utarbeidet av: KOMMUNELEGE I. Dato godkjent: Dato gjelder fra: Side: KVALITETSMÅL Hensikten er å oppdage infeksjoner og utbrudd av infeksjoner raskt. Ved dette kan en sette inn mottiltak og begrense videre utbredning av infeksjonene på et tidlig stadium 2. ANVENDELSESOMRÅDE Registrering av infeksjoner og rapportering foregår på kontinuerlig basis. ANSVAR STYRER. BESKRIVELSE AV GJENNOMFØRINGEN Avdelingsykepleier på hver avdeling har ansvar for registrering av infeksjoner. Det skal bruker skjema 1: Skjema for registrering av infeksjoner. Alle skjemaer sendes umiddelbart til styrer. Styrer fyller ut samleskjema hver 3. måned (Skjema 2) Sender kopi av skjema 2 til tilsynslege / kommunelege I 5. EVALUERING 30

SKJEMA 1. 7 SKJEMA SKJEMA FOR REGISTRERING AV INFEKSJONER INDIVIDUELL REGISTRERING. FORBOKSTAVER NAVN: AVDELING: ROMNUMMER: TYPE INFEKSJON: DATO START: SKREVET INN I SAMLESKJEMA FOR REGISTRERING, DATO: Ved mer enn 3 tilfeller innen 1 måned av samme infeksjonstype i en avdeling, meldes dette til: Styrer Kommunelegen/ tilsynslegen Meldingen skjer ved å sende kopi av dette skjema. 31

SKJEMA 2. SAMLESKJEMA FOR REGISTRERING AV INFEKSJONER. F.o.m... t.o.m... Infeksjonstype Urinveisinfeksjoner Antall Sårinfeksjoner Influensa Nedre luftveisinfeksjoner Diare Øyeinfeksjoner Skjemaet leveres hver 3. måned til Styrer,tilsynslege / Kommunelege I. 32

8 DOKUMENTASJON AV AVVIK FRA PROSEDYRE. Ved avvik fra prosedyre skal det brukes anmerkningsskjema fra HMS-permen. Skjemaet leveres til overordnet. 9 EVALUERING Det foretas evaluering hvert annet år. Smittevernplanen vil bli revidert etter evalueringen. 10 UNDERVISNING. Det vil bli systematisk undervisning i innholdet av den infeksjonsforebyggende planen, med vekt på gjennomgang av prosedyrene rutinemessig. Det vil satses på at samme undervisningen vil bli foretatt i flere omganger slik at alt personell kan delta. Det er obligatorisk fremmøte. Styrer har ansvar for undervisningen. Ved senere nyansettelser: Avdelingssykepleier vil ha ansvar for all opplæring. Det vil utarbeides sjekklister, hvor infeksjonsforebyggende undervisning vil være ett punkt. Etter evaluering og revidering hvert annet år, vil det bli undervisning av alt personale etterpå. 11 MONITORERING AV ANTIBIOTIKABRUK. Det er betydelig bruk av antibiotika ved Orkdal Helsetun,og feilaktig bruk kan ha negative konsekvenser for miljø,økonomi og i høyeste grad for den enkelte pasient. Forebyggende tiltak som stadig oppdatering av ansatte ved internundervisning og utarbeidede retningslinjer for antibiotikabruk vil kunne begrense problemet. Mesteparten av antibiotika kommer til anvendelse ved Orkdal Helsetun ved følgende tilstander: Luftveisinfeksjoner Urinveisinfeksjoner Øyeinfeksjoner 33

Sårinfeksjoner Det er viktig at det blir tatt adekvate prøver som CRP ved akutte luftveisinfeksjoner samt prøver til mikrobiologisk laboratorium av urin og sårinfeksjoner. Sterk /stygg lukt samt urinstix har ingen plass i diagnostikken av urinveisinfeksjoner. For overvåking av total antibiotikabruk kan bestillingslister samt kassasjonslister brukes i samråd med tilsynsfarmasøyt. 34