RN B 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai. Bjørn Arild Gram (Sp), nestleder i KS

RN B 2016 Kommuneproposisjonen 2017 Kommentarer fra KS pr 11. mai Bjørn Arild Gram (Sp), nestleder i KS

Disposisjon Makrobildet Revidert Kommuneproposisjonen 2017 Inntektssystemet Integreringsmeldingen Kommuneloven Regionreformen

Norge, annerledeslandet, men på en ny måte 3

Nedgangen er så langt først og fremst konsentrert til oljetilknyttede næringer og regioner 4

Finansdepartementet, Norge Bank og SSB venter fortsatt moderat og kortvarig nedgang 5

Ny tiltakspakke for Sør - og Vestlandet I alt 900 mill, herav 250 mill til kommunene f ordeles på kommunene etter antall ledige utover 3,1 pst går til 64 kommuner, med 3,9 mill kr i snitt pr kommune samme ubyråkratiske ordning som i 2009 ingen søknadsprosess, enkel rapporteringsplikt, må settes i gang i løpet av året, ubenyttede midler inndras Kommunene i Rogaland og Agder hadde gjennom KS gitt innspill om mulige motkonjunkturtiltak på til sammen 4,6 mrd kroner 6

Kommunesektoren følger frontfagmodellen Årslønnsvekst, anslag 2016 2017 SSB(mars): Hele økonomien 2,5 2,4 NHO: Industrien 2,4.. KS: Kommunesektoren 2,4 2,2 Kommunesektoren har høyere lønnsvekst når industriens lønnsvekst snur nedover, men lavere lønnsvekst når den snur oppover følger av det å være «følger» Over tid har kommunesektoren hatt noe lavere årslønnsvekst enn industrien, men lik vekst i time - lønnskostnader 7

Lave renter og høy lønnsvekst har gjort pensjon dyrere kostnadene kan gå noe ned framover Veksten i pensjonskostnader i 2015 ble 2 mrd kroner lavere enn budsjettert folketrygden dekker mer av uførepensjonene E ffekten av lavere lønnsvekst er foreløpig motvirket av lavere rente Tilpasning av tjenestepensjonen til ny folketrygd var tema for lønnsforhandlingene, enighet om hovedprinsipper 8

Færre arbeidsinnvandrere har gitt lavere befolkningsvekst Befolkningsveksten har falt markert siste året nær 20.000 personer lavere enn i 2011-12 som tilsvarer tallet på flyktninger som kan få oppholdstillatelse i år En utfordring er at flyktninger ikke integreres like lett i arbeidsmarkedet og bidrar til økt produksjon krever mer offentlig innsats 9

I n vesteri n ger i kom m u n esektoren øker m er en n i n n tektsveksten, m en m i n dre en n i staten De viktigste driverne er felles: Befolkningsvekst og vedlikeholdsetterslep 10

Mange årsaker til høye investeringer og økende gjeld Sterk befolkningsvekst/sentralisering, investeringene kommer i forkant, men kompenseres først over tid Statlige satsinger, rentekompen - sasjonsordninger For lavt nivå på løpende vedlikehold Premieavviket binder egenkapital Nto driftsresultat for lavt for selv et normalnivå på investeringene Økt avdragstid, gjelda hoper seg opp Økte inntekter og lave renter har gjort gjeld lettere å bære har stimulert til økt låne - finansiering av investeringene 11

Rentebinding og renteeksponering en viss sårbarhet for renteuro Rentebærende fordringer og gjeld for kommunesektoren Mrd kr Sep 2015 Gjeld, utenom rentekomp. 362 - Fordringer inkl utlån 133 = Netto rentebærende gjeld 229 - Selvkostanlegg 60 = Renteeksponert gjeld 169 1 pst økt rente = 1,7 mrd 12

Norske renter falt i 2015, men økte for kommunene økte kapitalkrav, særlig for Kommunalbanken 13

Kredittforetakene taper terreng, markedslån vinner økt sårbarhet for finansiell uro 14

KOMMUNEØKONOMI

Nto driftsresultat for 2015 ble det beste siden 2006 etter flere svake år Større inntekter og lavere kostnader i 2015 kompensert for skattesvikt med 1,2 mrd kroner i RNB, resultatet ble merskatt på 0,8, til sammen 2 mrd kr pensjonskostnader ble 2 mrd lavere enn forventet Skatteanslaget for 2016 oppjustert med 0,7 mrd 16

RN B 2016 skattevekst Regjeringen varsler skattevekst i RN B med 700 mill kr 575 mill kommunene 125 mill fylkeskommune Regjeringe nedjusterer lønnsanslaget fra 2,7 til 2,4 prosent, men øker konsumprisindeksen fra 2,5 til 2,8 pst gir endring i deflator fra 2,7 til 2,6 I kroner 400 millioner

Kommuneprop. 2017 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 3 ¾ - 4 Demografi 2,1 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,9 Russatsinger innenfor veksten i frie inntekter 0,3 Fylkesveier? Habilitering og rehabilitering? Sum utgifter 3,3 Underliggende vekst diverse kostnadstunge tjenester 0,4 Mulig handlingsrom 0,1 0,3

Økning i kommunesektorens handlingsrom med og uten effektiviseringskrav på 0,5 pst - iflg. KM D Mrd. kroner Vekst i frie inntekter 3¾ 4 - Merkostnader til demografi - 2,1 - Merkostnader til pensjon - 0,9 - Satsinger innenfor veksten i frie inntekter - 0,3 Økt handlingsrom uten effektiviseringskrav ½ ¾ + effektiviseringskrav 0,5 pst. 1,2 Økt handlingsrom med effektiviseringskrav 0,5 pst. 1¾ 2

Vekst i kostnadstunge tjenester 230 210 190 170 150 130 110 90 Utviklingen i ressurskrevende tjenester 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år

I n ntektsveksten gir ikke økt m u l igh et for å redu sere ettersl epet i vedl ikeh ol d - Nasjonalt program for innhenting av vedlikeholdsetterslep etter modell fra riksvegnettet? Vedlikeholdsetterslepå fylkesvei = 50-85 mrd

Tjenesteområdene

Enkeltsaker med særlig oppmerksomhet Aktivitetsplikt f ra 1.1.2017 og skal gjelde for de under 30 år 300 mill til rus - i frie inntekter Ingen opptrappingsplan på rehabilitering Mulig føring til hab / rehab av frie inntekter 23

«Ny» tilskuddsordning for heldøgns omsorg Krav om netto vekst i antall plasser for å utløse ressurser fra 2019 Overgangsordning i 2017 2018

Rett til hel døgns om sorg u n ødvendig rettighetsfesting Andøy kommune Asker kommune Bergen kommune Bærum kommune Eidsvoll kommune Fet kommune Fjell kommune Flesberg Kommune Flå kommune Fredrikstad kommune Gausdal kommune Gjerdrum kommune Gjesdal kommune Grimstad kommune Halden kommune Hareid kommune Herøy kommune (M&R ) Hole kommune Hurdal kommune Hå kommune Jevnaker k ommune Kristiansand k ommune Lier kommune Lillehammer Kommune Lindås kommune Lørenskog kommune Mandal kommune Midtre Gauldal kommune Molde kommune Naustdal kommune Nedre Eiker kommune Nes kommune (Akershus) Nes kommune (Buskerud) Nore og Uvdal kommune Nøtterøy kommune Oppegård kommune Osen kommune Osterøy kommune Overhalla kommune Ringebu Kommune Ringerike kommune Rollag kommune Røyken kommune Rælingen kommune Sande kommune (M&R) Sande kommune (Vestfold) Sandefjord kommune Sarpsborg kommune Songdalen kommune Sortland kommune Stord kommune Søgne kommune Sørum kommune Time kommune Tynset Kommune Tønsberg kommune Ulstein kommune Vaksdal kommune Vanylven kommune Vennesla kommune Volda kommune Ørsta kommune Øvre Eiker kommune Øyer kommune Ålesund kommune Kommuner som sier nei 25

«Det oppleves dermed som lite helhetlig at man i lovverket foreslår å fremheve separate deler av omsorgskjeden. Ved å legge til en egen rettighetsbestemmelse om heldøgns tjenester mener vi det kan oppfattes som et steg tilbake i forhold til utvikling av helse - og omsorgstjenestene» (Asker kommune) «Dersom pasienten kan gis et forsvarlig tilbud i eget hjem, bør pasienten ikke ha rett til vedtak om at neste tilbud er langtidsplass. Dette vil skape uklarhet overfor pasienter og pårørende, og det vil påføre kommunene store problemer i forhold til utleverte forpliktelse og administreringen av disse» (Ålesund kommune) «Å gi inntrykk av at man har skapt en ny rettighet uten at en ny rettighet er skapt vil være å forlede befolkningen, og kan bidra til økt konfliktnivå i en sårbar tid for pasienter og brukere» (Hurdal kommune) Opprettelse av ventelister er et tilbakeskritt til gammel praksis. En oversiktsliste har ikke noen praktisk betydning for om brukeren får sykehjemsplass eller ikke. For å sikre befolkningen gode tjenester må det være nok sykehjemsplasser eller boliger, og nok personell. Det er det som er virkeligheten for den enkelte. (Vennesla kommune) 26

Fosterhjemsomsorgen trenger et betydelig nasjonalt løft Det er knapphet på fosterhjem tilpasset barns behov Heving av standardsatsen er nødvendig for å rekruttere og beholde fosterhjem Staten må bekoste heving av standardsatsen

Kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) KS mener betalingsplikt som virkemiddel ikke vil fremme samarbeid sykehus/kommuner Regjeringen utsetter betalingsplikten til 2018 KS forutsetter at kommunene styrkes kompetanse - og ressursmessig S tor usikkerhet knyttet til definisjonen av målgruppen og beregningsgrunnlaget for tilbudet

P likt til øyeblikkelig hjelp psykisk helse og rus Uklart hvilke pasienter som vil være i målgruppen Akuttilbudet til DPS ene bør være utbygd før kommunale ø - hjelpsplasser Planarbeidet startet i mange kommuner, men vanskeliggjøres av manglende avklaring av målgruppe(r) finansiering

I n tegreri n gsm el d i n gen Regjeringen vil fortsatt stimulere til økt bosetting ved å videreføre ekstra engangstilskudd ved bosetting av enslige mindreårige og ved høy bosetting for 2017 Men full - finansiering av utgifter til enslige mindreårige mangler Regjeringen ønsker en stykkprisordning istedenfor refusjon av barnevernsutgifter. KS er uenig

Bra med tidl ig innsats i kval ifiseringen Asylsøkere med dokumentert identitet skal få arbeidstillatelse før asylintervjuet Alle asylsøkere skal ha 50 t samfunnskunnskap før norskopplæring Staten vil etablere forsøk med integreringsmottak må skje i regi av mottakene Dette er tiltak for raskere integrering, men hvem skal ha ansvaret? Vertskommunene må ikke pålegges mer arbeid enn de allerede har for personer i mottak

Kvalifisering, utdanning og sysselsetting: Viktigste tiltak Jobbsjansen utvides. 97 mill. til kommunene for å få innvandrerkvinner og ungdom i jobb. Ekstra år i grunnskolen for ungdom før overgang til videregående Mer arbeidspraksis i introduksjonsprogrammet mulig krav om at alle deltakere skal i arbeidspraksis Begrensede permisjonsrettigheter for kvinner i programmet tidligere tilbake og/eller program på deltid under permisjonen Programmet kan utvides inntil 4 år for enkelte grupper, som del av jobbsjansen

Barnehage Gratis kjernetid i barnehage for 2 og 3 åringer som er innvilget opphold i Norge Bidrar til inkludering Foto: NAFO/ HiOA

Videregående opplæring Øremerket tilskudd på 15 mill til tilbud for permitterte og oppsagte lærlinger positivt på tross av øremerking Foto: www.ambulanse.no Ingen økning av lærlingtilskuddet 2,5 millioner til World Skills Norway positivt at regjeringen viderefører støtten Foto: World Skills Martin Østnor og Jenny Marlen S. Fossan

Grunnskolen Kompetanse for kvalitet: 300 flere studieplasser til videreutdanning av lærere - v iktig stimulans Økt lærertetthet Effektforskning i ungdomstrinnet nyttig Tidlig innsats gjennom økt lærerinnsats i 1. - 4.trinn er styrking, men ikke satsing Foto: U.dir

I m pl em enterin g av van n direktivet et «ikke- tema» i kommuneproposisjonen Budsjettkommentar 2015 Budsjettkommentar 2016 17.05.2016

Fortsatt beh ov for styrki n g av oppryddin gs - og sikrin gstil tak for fl om, skred og overvan n 3 500 000,00 3 000 000,00 2 500 000,00 2 000 000,00 1 500 000,00 Erstatninger/reparasjon Sikringsarbeid/forebygging 1 000 000,00 500 000,00 0,00 2011 2012 2013 2014-6,9 milliarder kroner til reparasjon - 0,775 milliarder til sikring - 40-100 milliarder i fremtidige skadekostnader? 17.05.2016

Kommuneloven: Viktige forslag bør støttes Ny formålsbestemmelse - vil styrke det kommunale selvstyret Lovfesting av sentrale elementer: kommunen eget rettssubjekt - ikke direkte underlagt staten k ommunen kan ta avgjørelser på eget initiativ og ansvar - alt som ikke er begrenset ved lov kommunens aktivitet bare kan begrenses gjennom lov ikke gjennom rundskriv, veiledninger, retningslinjer m.v. Lovfeste prinsipper for nasjonale myndigheter ift kommuner f orholdsmessighetsprinsippet nærhetsprinsippet f inansieringsprinsippet

Kommuneloven: Andre forslag som styrker selvstyret Lovfeste en ny og mer omfattende bestemmelse om internkontroll til erstatning for internkontrollregulering i særlovgivningen Statens egeninitierte lovlighetskontroll krever at «særlige grunner» foreligger Kommuners klageadgang mv ved pålegg på tilsyn gjort mer reell Styrke fylkesmannens rolle ved samordning av tilsyn

INNTEKTSSYSTEMET

Basistil skuddet og strukturkriteriet Halvparten av basistilskuddet vil bestå ( 6,6 mill i dagens system) Kommuner med gjennomsnittlig reiseavstand på under 25,4 km vil få trekk i den andre halvparten av basistilskuddet (6,6 mill ) Trekket i basistilskudd tilbakeføres kommunene gjennom en oppblåsing av vektene på de øvrige kriteriene i de berørte sektornøklene Netto omfordelingsvirkninger halveres i forhold til høringsutkastet Kommuner som slår seg sammen i reformperioden vil få en kompensasjon for trekk i basistilskudd i perioden fra sammenslåing er vedtatt og frem til de mottar inndelingstilskudd som ny kommune KS s krav i høringen I 2017 gjennom skjønnstilskuddet Endelig modell legges frem i statsbudsjettet for 2017

Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen (1) Fordeler ved å holde det utenfor kostnadsnøkkelen: Gjennomsiktig effekt Tydeliggjør at effekten er skjønnsmessig Berører ikke omfordelingen gjennom de objektive kriteriene i kostnadsnøkkelen Var KS s krav i høringen

Strukturkriteriet bør legges utenfor kostnadsnøkkelen (2) Ulemper ved å legge det inn i kostnadsnøkkelen: Effekten er ugjennomsiktlig Undergraver objektiviteten i kostnadsnøklene Beregningen av frivillige smådriftsulemper er skjønnsbasert Jfr siste endring fra fullt til halvt basistilskudd Gjør at omfordelingen gjennom de øvrige kriteriene i kostnadsnøkkelen blir for sterk

Kostnadsnøklene (1) Vektingen mellom delkostnadsnøkler skal oppdateres årlig KS - krav Kun én endring sammenliknet med høringsutkastet Dagens vekt på kriteriet for psykisk utviklingshemmede i delkostnadsnøkkelen for pleie og omsorg opprettholdes i påvente av ytterligere utredninger Motsvares av tilsvarende nedvekting av innbyggere under 67 år Gir mindre omfordeling enn høringsutkastet Det skal i en ny utredning også redegjøres for: Tilskudd til tidligere vertskommuner for institusjoner for psykisk utviklingshemmede, og deres pensjonsforpliktelser. Toppfinansieringsordningen for ressurskrevende tjenester.

Kostnadsnøklene (2) Departementet skal også arbeide videre med delkostnadsnøkkelen for sosialhjelp Herunder vurdere om det er mulig å konstruere et kriterium som fanger opp utfordringer ift rus og psykiatri Utdanningskriteriet skal fortsatt legges til grunn for beregningen av delkostnadsnøkkelen for barnehage flertallet av kommunene i høringen ønsket dette Det skal foretas ytterligere utredninger om kommunale veier kan inkluderes i kostnadsnøklene iflg KS krav

Regionalpolitiske tilskudd (1) Nord - Norge -/Namdalstilskuddet og småkommunetilskuddet i Nord - Norge videreføres i et samlet tilskudd Sør - Norge - tilskuddet vris i retning av mer per innbygger og mindre per kommune og suppleres med småkommunetilskuddet Småkommunetilskuddet legges derved inn i de to andre tilskuddene og gis som en sats per kommune, med en forsiktig differensiering av satsene etter distriktsindeksen Departementet skal vurdere hvordan de regionalpolitiske tilskuddene kan målrettes bedre mot kommuner med reelle distriktsutfordringer, og kommer tilbake til Stortinget på egnet måte.

Regionalpolitiske tilskudd (2) Det innføres en ny tilskuddsordning som vil omfatte mellomstore kommuner som slår seg sammen og dermed utgjør et sterkere tyngdepunkt i sin region Ordningen skal også omfatte kommuner som blir fra 9.000-10.000 innbyggere etter sammenslåing Det settes av 100 millioner til ordningen fra 2017 (halvårsvirkning). Departementet skal i statsbudsjettet for 2017 foreslå nærmere kriterier for tildeling og innretning, etter samråd med Venstre Storbytilskuddet videreføres: Det skal utredes en modell der storbytilskuddet tildeles etter flere kriterier enn antall innbyggere, og der tilskuddet gis dels som en andel pr kommune, og en andel pr innbygger Det skal særlig vurderes hvordan tilskuddet kan styrke storbyer som særlig rammes av oljeprisfall og omstilling av økonomien, herunder Stavanger og Bergen

Skjø n stil sku dd kom pen sasjon for tap v/forrige revisjon av in ntektssystem et (400 m il l. kron er) tas nå u t 1000 kroner kr per innb LOPPA -1200-1236 KÅFJORD -2400-1098 SKJERVØY -2900-999 KVITSØY -500-952 TJELDSUND -1200-946 RØST -500-929 KVÆNANGEN -1100-891 GRANE -1200-825 LUND -2400-733 IBESTAD -1000-706 BEIARN -600-577 ROLLAG -800-571 AUSTRHEIM -1600-563 VÅGSØY -3400-562 VERRAN -1300-512 NAMDALSEID -800-491 LINDÅS -7600-491 MÅSØY -600-486 SULA -4200-473 LØDINGEN -1000-464 1000 kroner kr per innb BERGEN -46600-169 STAVANGER -27400-207 TRONDHEIM -25900-140 ÅLESUND -16200-348 BÆRUM -15400-126 TØNSBERG -14100-334 LARVIK -12000-275 KRISTIANSUND (ny)-8900-363 LINDÅS -7600-491 LEVANGER -7100-363 HAUGESUND -6800-185 Kom i tillegg til INGAR. Siden dette var skjønnstilskudd dekker ikke INGAR tapet

Og slik slår dette ut for Nord - Trøndelag kommunene 1000 kroner Kroner per innb Innb. 1.7.2015 STEINKJER -2500-115 21687 MERÅKER -100-39 2539 STJØRDAL -3200-138 23145 LEVANGER -7100-363 19558 VERDAL -2300-155 14865 VERRAN -1300-512 2537 NAMDALSEID -800-491 1629 SNÅSA -800-373 2143 NAMSSKOGAN -100-114 880 GRONG -1100-442 2491 HØYLANDET -400-321 1247 FLATANGER -100-90 1108 VIKNA -500-114 4386 LEKA -200-344 582 INDERØY -500-74 6756 NORD-TRØNDELAG -21000-154 105553

Selskapsskatt Regjeringen foreslår å utsette tilbakeføringen av selskapsskatten. For kommuner med et konjunkturutsatt næringsliv vil tilbakeføring av selskapsskatten i en situasjon med stor omstilling i næringslivet kunne medføre økt usikkerhet på inntektssiden. Regjeringen vil komme tilbake til saken i kommuneproposisjonen for 2018.

I nntektssystemet for fylkeskommunene Båt og ferje Kvalitetssikring av kriteriedata båt og ferje for 2017 Innslag av refusjonsordning i nåværende nøkkel - det er et forbedringsbehov Ekstern faglig utredning utlyst av KMD - leveres vinteren 2017 KS forventer at endringer i båt - og ferjenøkkelen kommer i Kommuneproposisjonen for 2018

Eiendomsskatten

Forslag endringer i eiendomsskatteloven 1. Mulighet til å frita fritidsboliger for eiendomsskatt - I dag: Kan ikke skille mellom boligeiendom og fritidseiendom ved utskriving av eiendomsskatt. - Forslaget: Kommunestyret kan vedta at fritidsboliger skal være fritatt for eiendomsskatt i det tilfellet skatteplikten ellers omfatter boligeiendom. - Forslaget medfører også at føring i matrikkel skal være avgjørende for klassifisering av boligeiendom, fritidseiendom og næringseiendom i eiendomsskattesammenheng. - Økonomiske og administrative konsekvenser: Vedtak om frivillig fritak vil redusere kommunens eiendomsskatteinntekter. Siden ordningen er valgfri kan ikke departementet uttale seg om provenyvirkninger. KS Eiendomsskatteforum antar reglene vil få noen administrative konsekvenser for kommunen ved endring av praksis for grensedragning mellom bolig - og fritidseiendom og næringseiendom. - Det er foreslått at endringene skal gjelde fra og med skatteåret 2017.

Forslag til endringer i eiendomsskatteloven 2. Innføring av maksimumssats på to promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på boliger og fritidsboliger - I dag: Regnes ikke som første gangs utskriving av eiendomsskatt ved utviding av området for eiendomsskatt. Kommunen kan gi bolig - og fritidseiendommer maksimal promillesats (7) første gang det skrives ut skatt på slik eiendom dersom kommunen allerede bruker en slik sats på annen eiendom. - Forslaget: Laveste promillesats (2) må brukes første gang det skrives ut skatt på slik eiendom som følge av overgang til nytt utskrivingsalternativ. Skal sikre eiere av bolig - og fritidseiendommer en gradvis opptrapping av eiendomsskatt når kommunen allerede skriver ut eiendomsskatt. - Økonomiske og administrative konsekvenser: Forslaget kan få betydning for kommuner som allerede har eiendomsskatt, men ikke på bolig og fritidseiendom (gjelder 98 kommuner av 362 med eiendomsskatt). Forslaget vil medføre et potensielt inntektsbortfall frem til det år man innenfor lovens rammer kan benytte seg av maksimumssatsen. - Det foreslås at endringene skal gjelde fra og med skatteåret 2017.

Regionreform Meld St. 22 (2015-16) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Fylkesordfører/fylkesrådskollegiet 11.4.2016

N ye op pgaver u tkvi tteri n g i storti n gsm el di n gen a. vurdering av fylkesvegen etter forvaltningsreformen fra 2010. Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b. landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c. klima - og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d. styrking av de regionale forskningsfondene e. fordeling av relevante prosjektmidler f. oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDi og som bør flyttes nærmere innbyggerne g. ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur - og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar planstrategi selvstyret. h. vurdere å og avvikle overlate sentral bestemmelsen godkjenning til av det regional regionale Foto: Torbjørn Tandberg/KMD 56

N ye oppgaver utkvittering i stortin gsmeldin gen Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet Kjøp av regionale jernbanetjenester Deler av Forskningsrådets programmer Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter De deler av BUF - etat som ikke kan legges til kommunene Miljø/klima Landbruk Prosjektskjønnsmidler Foto: Torbjørn Tandberg/KMD 57

E ksi steren d e op p ga ver i sp i l l Foto: Sortland VGS Foto: Flickr «/.ansvaret for kollektivtrafikken fortsatt som h ovedregel skal ligge på det regional e folkevalgte nivå. Ansvaret for kol lektivtrafikken kan overføres til større kommu ner på de vilkår som skisseres i meldingen, og foru tsatt at det inngår et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et h elhetlig kol lektivtilbu d i regionen». - flertallsmerknad H, FrP, KrF, V Innst. S 333 (2014-15) 58

Kan samordningsmulighetene styrkes ytterligere? «For å styrke samhandlingen mellom staten og regionalt folkevalgt nivå, vil regjeringen gjennomgå de statlige regiongrensene i lys av de nye grensene for folkevalgte regioner» Meld. St. 22 (2015-16) s. 37 «Gjennomgå»/ «Endre / «Harmonisere /.? 59

Fylkeskommunale ambisjoner videre? Premisser: «Departementet vil i samarbeid med KS legge til rette for dialog mellom fylkeskommuner, slik at ulike strukturmodeller blir drøftet før fylkeskommunene skal fatte sine vedtak. Etter at fylkeskommunene har gjort sine vedtak høsten 2016, vil regjeringen foreta en samlet vurdering av regionstrukturen i lys av målene for reformen og kriteriene for regioninndelingen. Mulig oppfølging? Vurdering av hvordan ulike regionale alternativer vil møte reformens ambisjoner i et nasjonalt perspektiv? 60