VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID



Like dokumenter
En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

EN VEILEDER TIL INDIVIDUELL PLAN

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Koordinator Ansvarsgruppe Opplæring Kari Gregersen Næss, Verdal og Inger Lise Helgesen, Levanger

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

utredningsserie Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

En guide for samtaler med pårørende

VADSØ KOMMUNE Individuell plan Skjematikk

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELL PLAN. Håndbok om individuell plan og koordinator

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Boligsosialt arbeid Asker Kommune, Seksjon Rustiltak (SRT)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

BEHANDLINGSVEILEDER. for fagpersonell vedrørende barn og ungdom operert for ANOREKTALE MISDANNELSER

Porsgrunn Kommune. Porsgrunn Åge Lundsholt fagleder

Klikk for å legge inn navn / epost / telefon

Individuell plan for palliative pasienter. Kompetanseprogram i palliasjon Kristin Eikill

Læring - utvikling - mestring

Godkjent av driftsstyret Handlingsplan mot mobbing

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

Bolig, arbeid og nettverk.

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Håndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune

FORELDRE/FORESATTE TIL BARN MED SPESIELLE BEHOV

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Sosionomenes arbeid påsse

Veileder for samhandling

Fakta om psykisk helse

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Aure kommune. System for tverrfaglig samarbeid rundt brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester i Aure

RS V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige

Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon )

BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:

Aktuelle arbeidsrettslige spørsmål, personalnettverket Sør-Trøndelag, 22. april KS Advokatene ved advokat Cecilie R. Sæther

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Om individuell plan. Festsalen, 14 mai 2007 Hanne Thommesen, tlf:

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Barn som kommer alene til Norge. Fylkesberedskapsråd Østfold Regiondirektør Ingrid Pelin Berg, Bufetat region øst

Hvordan finne ut av sine rettigheter? Frambu Simen Stokke

Individuell plan for psykisk helse (barn og unge) Verktøy for planlegging og samhandling

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Systematisk og kontinuerlig forbedring av miljøet

TVERRFAGLIG SAMARBEID[Tittel]

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

Hjertesviktpoliklinikk hvordan følge opp pasientene og få til et samarbeide med 1. linjetjenesten

VELKOMMEN SOM FRITIDSKONTAKT FRITID FOR ALLE

RUSFORUM BODØ 14.FEBRUAR Kjersti Thommesen Psyk.sykepleier og Mette Moe Ass.avd.leder/fagutvikler

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller

Den viktige hjemmetiden

SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa

Ytelsesavtale mellom. Stiftelsen Kirkens bymisjon, Origosenteret. Helse Sør-Øst RHF

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

SØKNAD INDIVIDUELL PLAN

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Nettverksamling. Ungdom, samhandling og mestring april Wenche P. Dehli, klinikkleder, barn og familieklinikken

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Individuell plan (IP)

SPoR Vestfold. Samhandling psykiatri og rus

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

RS V2 Skjema for plan og rapport - mottak/avdeling for enslige mindreårige

Mal for den gode epikrise

RUSPROSJEKT Prosjektplan

Emnekurs: Fremmedspråklig Pasient i Allmennpraksis, Muligheter og begrensninger Hva kan NAV bidra med

Å ruste barn. Derfor drifter Voksne for Barn skoleprogrammet Zippys venner i Norge. 2 Zippys venner. Utdrag fra Kunnskapsløftet

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Veileder. Kortutgave av veileder for individuell plan 2001

Egensøknad om behandling på Dagavdelingen

Forskning/samarbeidsprosjekt (15 team i landet)

Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger

Velkommen. til veiledersamling Veiledersamling Tidlig inn

DANIELSEN BARNE- OG UNGDOMSSKULE SOTRA

utredningsserie Statens helsetilsyn KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID FOR PERSONER MED LANGVARIGE OG ALVORLIGE PSYKISKE LIDELSER IK 2692

Samhandling mellom fastlege og DPS

PASIENTOPPLEVELSER I EN FRAGMENTERT HELSETJENESTE

HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET

Veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Høstkonferanse i Bodø 10. oktober 2017

Tromsø kommune v/ Byråd for helse og omsorg, pb 6900, 9299 Tromsø. Universitetssykehuset Nord-Norge v/direktør, Postboks 100 Langnes, 9038 Tromsø

Anne Brodalen, fagleder Marianne Ihle, miljøterapeut Ungdomskontakten i Ringsaker

Skolefravær Retningslinjer for forebyggende arbeid og oppfølging.

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

INDIVIDUELL KARTLEGGING av ENSLIG MINDREÅRIG ASYLSØKER / FLYKTNING

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Hva er Rusmisbrukernes interesseorganisasjon? (Rio)

Statlige føringer for pårørendes rettigheter 6. april 2016 Jurist Hanne Damsgaard

Navn: ... Ut ar beidet et t er oppdr ag f r a f ylkeslegen i Nor d-tr øndelag.

PRAKSISHEFTE PRAKSIS 1

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Jobb og muligheter Follo

Vårt samspill med fastleger! Erfaringer fra arbeidet i Akutt-Teamet Psykiatrisk Senter for Tromsø og Omegn

MELDING OM BEHOV FOR INDIVIDUELL PLAN

Transkript:

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen er ivaretatt i forhold til en aktuell bruker. En slik kartlegging kan ha to formål. For det første får koordinator oversikt over hvor han eller hun står i sitt arbeid med brukeren. For det andre kan sjekklisten benyttes som et konkret utgangspunkt for veiledningen til koordinator. Noen ganger kan det være aktuelt å fravike sjekklisten. Avviket bør da kunne begrunnes. Bruker: Personlig koordinator: Dato for utfylling: FASE 1. ETABLERING 1.1. Oppnevning av personlig koordinator 1. Ansvaret for koordineringen er avklart med nærmeste overordnede 2. Koordinator er kvalifisert til oppgavene 3. Koordinator har avtale med en veileder som er kjent med koordinering som metode 4. Koordinator kan følge brukeren i minst to år 5. Navnet til koordinator er kjent for familien og eventuell ansvarsgruppe 6. Navnet til koordinator er kjent av brukerens faste kontakter i hjelpeapparatet 1.2. Utvikling av relasjonen mellom bruker og personlig koordinator 1. Koordinator oppleves som forutsigbar og støttende av brukeren 2. Koordinator ivaretar brukerens (og familiens) selvstendighet 3. Bruker og koordinator har gjort avtale om når og hvor lenge de skal møtes 4. Det er gjort avtale om hvordan brukeren kan kontakte koordinator mellom avtalene 5. Brukeren vet at hun eller han kan be om å få skifte koordinator 60

1.3. Forholdet til tiltaksnettverket 1. Koordinators nærmeste overordnede er kjent med koordinering som arbeidsform 2. Koordinator er kjent med de aktuelle delene av tiltaksnettverket 3. Ved behov søker koordinator råd og bistand fra relevante fagpersoner 4. Det er etablert ansvarsgruppe (dersom brukerens situasjon tilsier det) 5. Koordinator blir rådspurt når andre hjelpere gjør endringer i brukerenes tilbud FASE 2: KARTLEGGING 2.1. Kartlegging av brukerens situasjon og personlige ressurser 1. Koordinator har oversikt over brukerens forhistorie og personlige ressurser på følgende områder: Utdanning og yrke Personlige interesser Sosial fungering Daglige gjøremål Familieforhold Sosialt nettverk Boforhold Økonomi Psykiske problemer Somatiske sykdommer Rusmisbruk Tidligere gjennomgått behandling Egne mestringsstrategier 2.2. Kartlegging av brukerens personlige mål 1. Koordinator har oversikt over brukerens personlige mål på sentrale livsområder: Familieliv Sosialt liv Arbeid og utdanning Fritid 61

2.3. Kartlegging av brukerens behov for tiltak 1. Koordinator har oversikt over brukerens behov for å sikre livskvalitet på følgende områder: Økonomi Bolig Egenomsorg Huslige ferdigheter Transport Utdannelse Arbeid Fritidsaktiviteter Familierelasjoner Sosialt nettverk Selvfølelse Vennskap, seksualitet Livsinnhold, religion 2. Koordinator har oversikt over brukerens behov for behandlingpå følgende områder: Psykiske symptomer Somatiske helseproblemer 3. Koordinator har oversikt over brukerens behov for støtte for å kunne medvirke i oppfølgingen FASE 3: VURDERING 3.1. Helhetsvurdering av brukerens situasjon 1. Koordinator har utført en helhets- vurdering av brukerens situasjon som omfatter: Brukerens personlige ønsker og mål Familiens ønsker og mål Brukerens personlige ressurser Brukerens viktigste problemer Tilgjengelige ressurser i tiltaksnettverket 2. Koordinator har vurdert hvilke tiltak som kan være særlig relevante ut fra stress-sårbarhetsmodellen 3. Koordinator kjenner til brukerens tidligere erfaringer om hvilke tiltak som har vist seg nyttige 62

FASE 4: STRATEGIVALG 4.1. Formulering av strategi 1. Koordinator har oversikt over hvilke tiltak som er mest aktuelle ut fra brukerens behov 2. Koordinator har formulert en strategi for oppfølgingen FASE 5: PLANLEGGING 5.1. Tiltaksplan for psykososial oppfølging 1. Det er utarbeidet en skriftlig plan for oppfølgingen. For hvert tiltak omfatter planen: Målsetting Konkret innhold av tiltaket Hvem som gjennomfører tiltaket Hvordan og når tiltaket gjennomføres Når tiltaket skal evalueres 2. Brukeren har fått gjenpart av planen 3. Familien og aktuelle medarbeidere i tiltaksnettverket er informert om planen 5.2. Tiltaksplan for forebygging av kriser 1. Det er utarbeidet en skriftlig plan som omfatter: Beskrivelse av stress som kan utløse en krise hos brukeren Beskrivelse av symptomer som tyder på at en krise kan være i utvikling Plan for hvem i tiltaksnettverket som skal varsles ved tegn på kriser Skjema for endring av eventuell medisinering ved tegn på kriser 2. Brukeren har fått gjenpart av planen 3. Familien og aktuelle medarbeidere i tiltaksnettverket er informert om planen 63

FASE 6: KOORDINERING 6.1. Støtte og motivere brukeren 1. Brukeren støttes i å gjennomføre tiltakene 6.2. Følge opp tiltaksnettverket 1. Koordinator har oversikt over om brukeren får de planlagte tilbudene fra kommunale tjenester og fra psykiatrien 2. Mangler i tilbudet blir identifisert og forsøkt rettet på 3. Brukeren har en fungerende ansvarsgruppe (dersom det er behov for dette) 4. Koordinator har kontakt med sengeposten ved eventuell innleggelse i sykehus FASE 7: EVALUERING 7.1. Vurdering av resultater 1. Resultatene av oppfølgingen vurderes sammen med brukeren på avtalte tidspunkter 2. Målsetting og planer gjennomgås sammen med brukeren 3. Nødvendige endringer i målsetting og planer foretas i samarbeid med brukeren 64