SLUTTRAPPORT Virksomhetsområde: Prosjektnummer: 2014/FBM9237 (2013/1/0465) Prosjektnavn: Foreldrestøtte til barns beste Søkerorganisasjon: Mental Helse 1
Forord Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) er en medlems- og interesseorganisasjon for foreldre som har eller har hatt barna sine plassert i barnevernet som ble stiftet 17. november 2013. I 2014 gjennomførte organisasjonen prosjektet "Foreldrestøtte til barns beste" gjennom Mental Helse og Extra-midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Tusen takk! I dette prosjektet har OBF holdt to kurs for 58 foreldre som har barn plassert av barnevernet. Kursene ble holdt i Oslo med temaene brukermedvirkning og samvær, og med mange positive tilbakemeldinger. OBF har videre etablert en rådgivningstjenste for foreldre som er i ferd med å få barna sine plassert i barnevernet og for dem som allerede har barna sine plassert. Takk til referansegruppen og kursets forelesere; professor Tor Slettebø, Diakonhjemmets Høgskole og klinisk barnevernspedagog Grete L. Moen for deres engasjement, faglig påfyll og gode støtte. Og til slutt en varm takk fra prosjektleder til alle i OBF styret for deres innsats og engasjement i dette prosjektet! 2
Sammendrag Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) er en medlems- og interesseorganisasjon for foreldre som har eller har hatt barna sine plassert i barnevernet som ble stiftet 17. november 2013. Ved hjelp av Extra-midler og prosjektet "Foreldrestøtte til barns beste" har organisasjonen i 2014 holdt to kurs for foreldre som har barn plassert av barnevernet. Kursene ble holdt i Oslo med temaene brukermedvirkning og samvær. Til sammen har 58 foreldre fra hele landet deltatt. Styret i OBF, som selv har erfaring fra å ha barna sine plassert deltok på kursene som kursverter, og hver av dem opplevde dette som en utviklende erfaring. Kursene fikk mange positive tilbakemeldinger fra deltakerne. OBF har fått nye Extra-midler for å holde to tilsvarende kurs i 2015, et i Tromsø og et i Trondheim. Videre har OBF etablert en rådgivningstjenste for foreldre som er i ferd med å få barna sine plassert i barnevernet og for dem som allerede har barna sine plassert. Foreldrene som ringer eller sender e-post får tilbud om å snakke med en med barnevernfaglig utdanning eller en foreldre i styret som selv har erfaringer med å ha barnet sitt plassert av barnevernet. OBF ser at det er behov for denne rådgivningstjenesten som vil bli videreutviklet i 2015, og finansiert over organsiasjonens driftsbudsjett. Prosjektet har hatt stor betydning for Organisasjonen for barnevernsforeldre, både ved at organisasjonen er blitt bedre kjent og nådd ut til flere foreldre, og gitt anerkjennelse som en interesseorganisasjon som jobber seriøst for å bedre barnevernet. For det norske barnevernsystemet er det viktig å få løftet frem foreldres stemme på lik linje med andre aktører som barnevernsbarna, fosterforeldre og fagfolk. Foreldres erfaringer og innspill er viktig ved endringer av barnevernets rammeverk. Dette opplever vi nå at Organisasjonen for barnevernsforeldre gjør. 3
Innholdsfortegnelse Forord - side 2 Sammendrag - side 3 1. Bakgrunn for prosjektet og målsetting - side 4 2. Prosjektgjennomføring og metode - side 6 3. Resultater og resultatvurdering - side 9 4. Oppsummering, konklusjon og videre planer - side 10 5. Referanser - side 11 1. Bakgrunn for prosjektet Organisasjonen for barnevernsforeldre er en medlems- og interesseorganisasjon for foreldre som har eller har hatt barna sine plassert i barnevernet, stiftet 17. november 2013. Formålet er å samle, støtte og være et talerør for foreldre som har eller har hatt barna sine plassert av barnevernet, eller er i ferd med å få det. OBF skal arbeide for å heve kvaliteten på barnevernet i Norge gjennom dialog og samarbeid med politikere, myndigheter, fagfeltet og andre organisasjoner med tilsvarende målsetninger Organisasjonen for barnvernsforeldre (OBF) skal arbeide aktivt for å: bidra til at barn i barnevernet får det bedre, at deres rettssikkerhet ivaretas og at de får opprettholde en god relasjon med sin familie sikre bedre rettigheter og tilbud til barnevernsforeldre i alle landets kommuner bedre forståelse for at det i enhver plassering etableres godt samarbeid mellom foreldre, fosterforeldre og barneverntjenesten skape positive holdninger i barnevernet og samfunnet om barnevernsbarn og barnevernsforeldre samarbeide med både politikere, myndigheter, fagfeltet og andre organisasjoner med tilsvarende målsettinger være samlingspunkt og nettverk for barnevernsforeldre I 2013 fikk Organisasjonen for barnevernsforeldre Extra-midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til oppstart og etablering av organisasjonen (Sundt, 2015). Fagutvalget i ExtraStiftelsen hadde følgende kommentar til søknaden: Når organisasjonen er etablert kan det søkes om midler til videre utvikling av aktuelle aktiviteter i regi av organisasjonen. Barneverntjenesten har etter en omsorgsovertakelse plikt til både å følge nøye utviklingen til barna og til deres foreldre. Foreldre skal få tilbud om veiledning og oppfølging (jf. barnevernloven 4-16). Det er ikke alle steder de får det. 4
Forskningen viser at foreldre har et stort behov for hjelp og støtte, og at hjelp til foreldrene bidrar til at foreldrene blir bedre samværsforeldre og samarbeidspartnere (Ellingsen, 2007; Havik & Moldestad, 2003; Moldestad & Skilbred, 2009; NOU 2012:5; Slettebø,2004, 2008, 2009). Noen tiltak er gjort for å forbedre dette, blant annet har Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utarbeidet en veileder for barneverntjenesten om oppfølgingen av foreldre (BLD, 2009). Noen steder har det kommunale og statlige barnevernet tilbud samtale/veiledningsgrupper for foreldre og kurs for foreldre som har barna sine plassert av barnevernet. I Oslo har Kirkens Bymisjon et tilbud til denne gruppe foreldre Foreldrestøtten, som er et møtested en kveld hver måned (Haugseth, 2012). Fra 2014 har familievernet i Norge fått i oppdrag å utarbeide et tilbud om sorgbehandling for foreldre etter omsorgsovertakelse, og veiledning og støtte i forbindelse med samvær med barna plassert i i barnevernet. Foreldre har over flere år savnet en egen brukerorganisasjon tilsvarende Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn. En organisasjon som kan ha fokus på deres situasjon, og hvor de kan bli sett på som en viktig aktør i samarbeidet rundt barn og unge plassert av barnevernet. Dessuten ønsker de å samarbeide med myndighetene om utviklingen av et bedre barnevern i motsetning til de mange foreldreorganisasjoner/ nettverk som er etablert på internett og som jobber mot at barnevernet eksisterer. I Danmark har de i over 40 år hatt en organisasjon for foreldre til barn i barnevernet; ForældreLANDSforeningen (FBU). For at Organisasjonen for barnevernsforeldre skulle kunne realisere sitt formål og oppgaver er de nødt til å kunne tilby foreldrene noen konkrete aktiviteter, og dette kan ikke baseres kun på frivillig arbeid fra foreldrene selv. Erfaringer både fra Landsforeningen for barnevernsbarn og FBU (ForældreLANDSforeningen) viser at forutsetning for er drift av en organisasjon med en sårbar brukergruppe er at det er et sekretariat og konkrete tilbud til medlemmene. Ved hjelp fra dette prosjektet, vil OBF i 2014 kunne etablere en rådgivningstjeneste og arrangere kurs for foreldre. Sentralt i dette arbeidet blir foreldrenes egen medvirkning i utvikling og gjennomføring av tiltakene. Prosjektets målsetting Det overordnede målet med prosjektet er å bedre levekårene til barn og unge plassert av barnevernet og deres foreldre. Dette gjøres gjennom Organisasjonen for barnevernsforeldre og utprøving av ulike former for foreldrestøtte. På denne måten vil foreldre til barn plassert av barnevernet få mulighet til å: 5
få støtte og hjelp til egen livssituasjon få treffe andre foreldre i samme situasjon bli bedre samværsforeldre for barna plassert i fosterhjem og på institusjon bli bedre samarbeidspartnere rundt oppfølgingen av barna drive påvirkningsarbeid overfor myndighetene Målgrupper Foreldrene som er medlem av Organisasjonen for barnevernsforeldre Alle foreldrene til barn og unge plassert av barnevernet og kommende foreldre i samme situasjon i Norge Barn og unge som er plassert av barnevernet Ansatte i barnevernet Politiske beslutningstakere, myndigheter og andre organisasjoner som jobber med foreldre og barnevernsbarn Det er rundt 10 000 barn og unge plassert av barnevernet, og alle deres foreldre vil i utgangspunktet være prosjektets målgruppe. Finansieringskilde OBF søkte og fikk innvilget kr 155 000,- til dette prosjektet. Dette skulle dekke alle utgifter til honorar til prosjektleder og forelesere og reise og hotell til kursverter (OBFs styremedlemmer). Deltakerne på kurset, dvs. foreldre som har barn plassert av barnevernet skulle selv dekke utgifter til hotellet og reiseutgifter. Prosjektet omhandlet videre etablering av en rådgivningstjeneste til foreldre. Dette tilbudet blir i tillegg dekket over OBFs driftsbudsjett. 2. Prosjektgjennomføring og metode Organisasjonen for barnevernsforeldre har i 2014 arrangert to kurs i Oslo for foreldre som har eller er ferd med å få barnet sitt plassert. Tema for begge kursene har vært brukermedvirkning og samvær med barna. I tillegg har organisasjonen etablert en rådgivningstjeneste for barnevernsforeldre. For gjennomføring av prosjektet har det vært en styringsguppe med organisasjonens styre, som består av foreldre som har eller hatt barna sine plassert i barnevernet og prosjektleder. Styringsguppa har på styremøtene i OBF deltatt i planlegging av kursene og rådgivningstjenesten, og evaluering av kursene. Videre har det vært en refereansgruppe somhar bestått av Benedikte Breivik og Merethe fra styret, Elisabeth Haugseth, Foreldrestøtten, Kirkens Bymisjon, Tor Slettebø, forsker og høgskolelektor ved Diakonhjemmets Høgskole, Åse L. Larsen, fostermor og redaktør i Fosterhjemskontakt, Norsk Fosterhjemsforening, Landsforeningen for barnevernsbarn og prosjektleder Hege Sundt (sosionom, master i sosialt arbeid). Det er holdt to møter i referansegruppen hvor innspill til innholdet i kurset har vært i fokus. 6
Kurs for foreldre i brukermedvirkning og samvær OBF hadde planlagt å holde et kurs i brukermedvirkning våren 2014 og et kurs om samvær høsten 2014. Referansegruppen anbefalte at vi hadde begge temaene på samme kurs. Invitasjonene til kursene ble utarbeidet av styret og prosjektleder. De ble sendt til alle medlemmer av OBF, de foreldre OBF var i kontakt med, de kommunale barneverntjenester i Norge, samt lagt ut på OBFs nettside og facebookside. Kursene var åpne for alle foreldre som har barna sine plassert i barnevernet (eller er i ferd med å få). Den 26. -27. april ble kurs i brukermedvirkning og samvær arrangert i Oslo. 34 foreldre fra ulike steder i Norge var påmeldt og 31 deltok. Forelesere var professor Tor Slettebø, Diakonhjemmets Høgskole på lørdagen med temaet, brukermedvirkning. Og på søndagen klinisk barnevernspedagog Grete L. Moen med teamet samvær. I tillegg deltok styret i OBF som kursverter. Deres hovedrolle var å ivareta alle deltakerne. Mange av deltakerne hadde aldri vært på kurs før eller snakket med andre foreldre i samme situasjon som dem. Kurset hadde som mål å bidra til å gi deltakerne økt bevissthet om hvordan foreldre i kontakt med barnevernet kan medvirke aktivt overfor tjenestene. Deltakerne fikk først anledning til å fortelle om sine egne erfaringer i kontakten med barnevernet. Hva har vært bra og hva kunne ha vært annerledes? Etter dette fikk deltakerne en orientering om hva de kan forstår med medvirkning og hvordan dette kan gjøres. Det ble belyst hvordan foreldre kan medvirke i egen sak, og også hvordan de kan delta i utviklingen av barnevernet som organisasjon. Forutsetninger for medvirkning ble drøftet, hva må barnevernet gjøre annerledes, og hva foreldrene selv kan bidra med. Klinisk barnevernpedagog Grete L. Moen foreleste om betydningen av samvær og hvordan få til gode samvær. Også her ble det lagt vekt på foreldrenes egne erfaringer, i tilegg til den teoretisk kunnskap om feltet. På kurset ble det holdt gruppearbeid hvor deltakerne kom med innspill til hvordan barnevernet kan bli bedre i arbeidet med barn som blir plassert og deres foreldre. Innspillet fra dette er brukt på samarbeidsmøter, informasjonsmøter, ved foredrag om OBFs arbeid og i møter med politikere. Dette innspillet, foreldres erfaringer og forslag har vært er en viktig del av oppfølging av OBFs Strategiplan for 2014, og vil fortsatt være det i 2015. Det andre kurset ble arrangert 25. og 26 oktober med samme forelesere og tema; brukermedvirkning og samvær og forelesere. I tillegg holdt Hege Sundt (prosjektleder) en forelesning om barnevernlovens bestemmelse og rammene rundt samværsordningen for barn plassert av barnevernet. På dette kurset var det 31 påmeldte, og 27 som deltok. 7
Powerpoint presentasjonene fra foreleserne og resultat fra gruppearbeidet ble sendt til alle deltakerne, og noe lagt ut på OBFs webside. Kursene baserte seg på at deltakerne selv dekket oppholds- og reiseutgifter. I kursinvitasjonen anbefalte vi at foreldrene søkte økonomisk støtte fra barneverntjenesten til å dekke disse utgiftene. Dette som et ledd i barneverntjenestens ansvar for oppfølging av foreldre (jf. barnevernloven 4-16). Vi ba om at hotellutgiftene ble betalt i forkant av kurset, men var ikke så rigide. Dessverre er det fem deltakere på kurset i april som ennå ikke har betalt, og organisasjonen står igjen på et tap på rundt 10 000 kroner. Dette må dekkes over driftsbudsjettet. Etablering av en rådgivningstjeneste Organisasjonen for barnevernsforeldre har etablert en rådgivningstjenste for foreldre som er i ferd med å få barna sine plassert i barnevernet og for dem som allerede har barna sine plassert. Den er bygget opp fra erfaringene til den danske foreldreorganisasjonen (FBU). Tjenesten tilbys som telefonrådgivning og spørsmål besvart på e-post. I tillegg har vi møter/samtaler med et par foreldre. Foreldre som ringer kan være anonyme. Det gis råd blant annet om lovgivningen, om foreldre og barns rettigheter og plikter, om barnevernets oppgaver og om saksbehandling. Videre gis det veiledning og støtte i forbindelse med mer følelsesmessige problemstilllinger som oppstår ved plassering av barn og ved samvær etter en plassering. Foreldrene som ringer eller sender e-post får tilbud om å snakke med en med barnevernfaglig utdanning (prosjektleder/organisasjonskonsulent) eller en foreldre i styret som selv har erfaringer med å ha barnet sitt plassert av barnevernet. OBF har annonsert tilbudet om rådgivningstjenesten på sin webside, og da på torsdager. Vi svarer stort sett på telefoner uansett hvilken dag det er. Fra september har OBF kontakt med en advokat som bistår med svar på enkelte av de problemstillinger som blir presentert. Temaer som går igjen på rådgivningstjenesten er; manglende informasjon fra barneverntjenesten, vanskeligheter med å komme i kontakt med både barnevern og advokat, samvær, omsorgsplan, om tilbakeføring, om foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse, økonomiske spørsmål (dekking av utgifter, erstatning, forsikring), om redsel for kontakt med barnevernet, hjelpetiltak og nettverks/samtalegrupper. Spørsmål som kommer til rådgivningstjenesten er brukt i organisasjonens arbeid med å utarbeide en håndbok for barnevernsforeldre. Dette gjelder både om foreldrenes og barnas rettigheter, samt gangen i en barnevernsak. I tillegg er problemstillingene blitt brukt i høringsuttalelser og i annet arbeid opp mot myndigheter og praksisfeltet. Dette for at tilbudet om oppfølging av foreldre til barn plassert i barnevernet skal bedres. 8
3. Resultat og resultatvurdering Gjennom dette prosjektet er det prøvd ut ulike former for foreldrestøtte ut fra foreldres egne ønsker og i samarbeid med dem. Både kursene og rådgivningstjenesten har vist seg å være av betydning for de foreldre som benytter seg av dem. Organisasjonen har formidlet disse erfaringene til myndighetene og praksisfeltet, og vil fortsatt gjøre det i 2015. Dette vil ha betydning for det offentlige i deres arbeid med å finne fram til hvordan denne gruppen foreldre bedre kan hjelpes (jf. Prop 106L, side 84). Til de to kursene som OBF holdt, ble det utarbeidet et evalueringsskjema, og alle ble oppfordret til å fylle ut dette før kurset slutt. På det første kurset ble det 23 som leverte skjemaet, og på kurset i oktober 13. Det gjøres oppmerksom på at flere av deltakerne var par, og som fylte ut skjema sammen. Evalueringen viste at de fleste deltakerne var veldige fornøyd og positive. Her er noen av tilbakemeldingene fra deltakerne: "Lærte utrolig mye nyttig. Fikk mange gode tips om hva jeg kan be barnevernet om. Har nå nytt mot og masse god inspirasjon til å fortsette å stå på." "Det har vært fint å endelig treffe andre og flere i samme situasjon. Flotte foredrag som er nyttige." "Det finnes kun positive ting med denne kurshelgen. Men å treffe mennesker i samme situasjon trengte jeg virkelig. Gruppearbeidet var viktig for meg." "God dialog mellom kursholdere og deltakere. Åpenhet og engasjement. God ivaretakelse av kursverter som var veldig oppmerksomme og passe hensynsfulle." Kursene ble evaluert av styret og prosjektleder. Her ble det også evaluert egen rolle som kursvert. Styret var fornøyd med sin innsats som kursverter. De opplevde at de fikk ivaretatt de deltakerne som hadde behov støtte og trøst. På første kurs var de ikke forberedt på all sinne og frustrasjon mot barnevernet som enkelte av deltakerne formidlet både i plenum og i gruppearbeidet, eller hvor lite kunnskap flere av deltakerne hadde om barnevernssystemet. det siste bekreftet behovet for at OBF har en rådgivningstjeneste og utarbeider en egen håndbok for foreldre. Videre fikk styret mer kunnskap om hvor store forskjeller det er fra barneverntjeneste til barneverntjeneste, både mht informasjon, tilbud om hjelpetiltak, samarbeid og oppfølgingen av foreldre etter en omsorgsovertakelse. Andre erfaringer fra styret/kursvertene: Givende å være kursvert lært mye Blitt tøffere til å snakke til stor forsamling Blitt sterkere 9
Ok å være en støtte for andre Bare det å bli kjent med andre i samme situasjon og få et nettverk er utviklende for meg Bra å ha noe konkret i OBF vervet noe som gjør OBF mer salgbart for meg og at OBF kan gi noe til foreldre Gøy og spennende å holde på med Kurset styrker OBF som organisasjon, vi gjør noe konkret, det gir mening og motivasjon for det frivillige arbeidet i OBF God følelse den opplevelsen at foreldrene senket skuldrene i løpet av kurset Følelsen av å gjøre en forskjell for folk, det er drivkraften til å jobbe videre Dette ga en fellesskapsfølelse - vi er støtte og hjelp for hverandre Både følelsen for en selv, en er ikke alene, vi utretter mye og viser foreldre at de ikke er alene OBFs styret er nå i full gang med å planlegge tilsvarende kurs i Tromsø og Trondheim. Styrets medlemmer vil her, i tillegg til å være kursverter, også være foredragsholdere og ha mer ansvar for faginnholdet. Dette gir en god følelse av å mestre og selv være i utvikling. Prosjektets videreføring: Dette prosjektet var ettårig, og er fullført i tråd med målsetting og fremdriftsplan. Organsiasjonen for barnevernsforeldre har fått nye Extra-midler for å holde to tilsvarende kurs i 2015, et i Tromsø og et i Trondheim. Rådgivningstjensten for foreldre vil bli videreført og videreutviklet i 2015, og da som en del av driften. OBF håper å få statlige tilkskudd til drift av organisajonen også for 2015. 4. Oppsummering, konklusjon og videre planer Ved hjelp av Extra-midler og prosjektet "Foreldrestøtte til barns beste" har Organisasjonen for barnevernsforeldre i 2014 holdt to kurs for foreldre som har barn plassert av barnevernet. Kursene ble holdt i Oslo med temaene brukermedvirkning og samvær. Til sammen har 58 foreldre fra hele landet deltatt. Styret i OBF, som selv har erfaring fra å ha barna sine plassert deltok på kursene som kursverter. Kursene fikk mange positive tilbakemeldinger fra deltakerne. Organisasjonen for barnevernsforeldre har fått nye Extra-midler for å holde to tilsvarende kurs i 2015, et i Tromsø og et i Trondheim. Organisasjonen for barnevernsforeldre har etablert en rådgivningstjenste for foreldre som er i ferd med å få barna sine plassert i barnevernet og for dem som allerede har barna sine plassert. Tjenesten tilbys som telefonrådgivning og spørsmål besvart på e-post. Foreldrene som ringer eller sender e-post får tilbud om å snakke med en med barnevernfaglig utdanning (prosjektleder/organisasjonskonsulent) eller en foreldre i styret som selv har 10
erfaringer med å ha barnet sitt plassert av barnevernet. OBF ser at det er behov for denne rådgivningstjenesten som vil bli videreutviklet i 2015, og finansiert over organsiasjonens driftsbudsjett. Ved å dokumentere de problemstillinger som har kommer fram på rådgivningstjenesten og kursene, har dette bidratt til nyttig erfaringsbasert kunnskap. Dette tas inn i håndboken for foreldre som OBF er i ferd med å utarbeide og til å videreføre dette til at ansatte i barnevernet som da kan gi en bedre og riktig oppfølging av foreldre etter en omsorgsovertakelse. For foreldre har prosjektet bidratt til å styrke deres mestringsnivå og selvtillit, og i dette ført til økt livskvalitet. Det er en kjent sammenheng mellom det å gi og motta sosialt støtte og bedring av mental helse. Prosjektet har hatt stor betydning for Organisasjonen for barnevernsforeldre, både ved at organisasjonen er blitt bedre kjent og nådd ut til flere foreldre, og gitt anerkjennelse som en interesseorganisasjon som jobber seriøst for å bedre barnvernet. Dette håper vi kan bidra til en holdningsendring når det gjelder synet på barnevernsforeldre. For det norske barnevernsystemet er det viktig å få løftet frem foreldres stemme på lik linje med andre aktører som barnevernsbarna, fosterforeldre og fagfolk. Foreldres erfaringer og innspill er viktig ved endringer av barnevernets rammeverk. Dette opplever vi nå at Organisasjonen for barnevernsforeldre gjør. 5. Referanser Angel, B.Ø. (2011). Kurs til foreldre med barn i fosterhjem - en styring av foreldre? Tidsskriftet Norges barnevern nr 3/11, vol 88, side 128-144. Angel, B.Ø. (2007). Det vanskelige foreldreskapet: En studie av foreldre som har deltatt på kurs til foreldre med barn i fosterhjem: Deres egenopplevelse av sitt foreldreskap i møte med barnevern og fosterhjem: Et bidrag til barnevernets diskusjoner om foreldreskap. Høgskolen i Agder Barne- og likestillingsdepartementet (2009). Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert i fosterhjem eller på institusjon. Veileder Q-1157 B Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (2011). Tiltak for å styrke arbeidet med kommunale fosterhjem, Rapport fra BLD sin oppnevnte arbeidsgruppe www.regjeringen.no/bld Barnevernpanelet (2011). Barnevernpanelets rapport levert Barne-, likestillingsog inkluderingsministeren september 2011.www.regjeringen.no/bld Bufetat, Fosterhjemstjenesten i Kristiansand (2012). Kurs til foreldre med barn i fosterhjem, kursperm Collett, A. (2003). Nei, eg har ikkje barn. Intervju med leder og medlem av Fabafo, organisasjonen for familiar som har barna sine i fosterheim. Embla, nr. 5, side 18 20 FBU-Nytt (2008). Støtte til forældre, Temahefte. ForældreLANDSforeningen, Danmark 11
Ellingsen, I.T. (2007). Å miste omsorgen for sitt barn. Nordisk sosialt arbeid, nr. 4, side 263 275 Haugseth, E. (2012). Heggeli et barnehjem med foreldrestøttende innsatsformer. Tidsskriftet Norges barnevern, nr.1 vol 89, side 32 45. Haus, I. (2005). Kompetansehevende kurs til foreldre med barn i hjelpetiltak og fosterhjem. Tidsskriftet Norges barnevern nr 3/12, vol 82, side 11-22. Havik, T. og Moldestad, B. (2003). Etter plasseringen: Samvær og samarbeid. I: Backe-Hansen, E. (red.). Barn utenfor hjemmet. Flytting i barnevernets regi, Oslo: Gyldendal Akademisk Larsen, Å. (2013). Prosjekter for fosterbarns foreldre. Fosterhjemskontakt, nr.4/13, side 26-28. Lov av 17. juli 1992 nr. 100, om barneverntjenester (barnevernloven) Martinsen, G. (2008). Foreldrestøtten har forandret livet mitt. Fosterhjemskontakt, nr. 1, side 4 5. Norsk Fosterhjemsforening Moldestad, B. og Skilbred, D. (2009). Foreldres opplevelse av et foreldreskap på avstand. Fontene Forskning, nr 2, side 41 52. NOU 2000: 12. Barnevernet i Norge. Tilstandsvurderinger, nye perspektiver og forslag til reformer. Barne- og familiedepartementet NOU 2012:5: Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om de biologiske prinsipp i barnevernet Prop. 106 L (2012 2013). Endringer i barnevernloven. Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Rød, S. (2013). - Ingen må stå alene... Ny organisasjon for barnevernsforeldre. Fontene, Et tidsskrift fra Fellesorganisasjonen (FO), nr.11/13, side 38-40 http://fontene.no/forsiden/barnevernforeldre_organiserer_seg_178729.ht ml Sanner, M. & Sundt, H. (red.) (2011). Samværsproffene. Råd til barnevernansatte, foreldre og fosterforeldre www.forandringsfabrikken.no Skulstad, M. (2006b). Sorg, sinne og raseri. Intervju med en mor. Fosterhjemskontakt, nr. 5, side 6 7. Norsk Fosterhjemsforening Skulstad, M. (2008). Foreldre må få lov til å bidra. Intervju med Bente Moldestad. Fosterhjemskontakt, nr. 3, s. 4 5. Norsk Fosterhjemsforening Slettebø, T. (2004). Brukergruppa et møtested for samtaler mellom biologiske foreldre med barn i fosterhjem, fosterforeldre, ansatte i barnevernet og andre inviterte. Fosterhjemskontakt, nr. 4, side 12 13. Norsk Fosterhjemsforening Slettebø, T. (2008a). Foreldres medbestemmelse i barnevernet. En studie av foreldres erfaringer med individuell og kollektiv medvirkning. Doktoravhandling ved NTNU (Norges teknisk-naturvitenskapelige). Fakultet for samfunnskunnskap og teknologiledelse. Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap: Trondheim Slettebø, T. (2008b). Barn og foreldres medvirkning i barnevernet - samspill og interessemotsetninger. Tidsskriftet Norges barnevern, nr.4 12
Slettebø, T. (2009). Oppfølging av foreldre med barn/ungdom plassert utenfor hjemmet av barneverntjenesten. Kunnskap og metoder i praktisk arbeid. R apport nr. 1/2009. Oslo: Diakonhjemmet Høgskole Sundt, H (2011). Fosterbarnas foreldre I Sundt (red.) Fosterhjemshåndboka, 6. utg. Oslo: Kommuneforlaget Sundt, H.(2014). God oppfølging - gjør veien lettere. Om Organisasjonen for barnevernsforeldre. Tidsskriftet Norges barnevern, nr.2/3 Sundt, H (2015). Barnevernsforeldre står sammen. Sluttrapport til ExtraStiftelsen Helse og rehabilitering. Mental Helse Teilgård, A.M (2013). Oppfølging av foreldre til barnas beste. Hvordan kvalitetssikre oppfølgingen av biologiske foreldre etter omsorgsovertagelse. Masteroppgave i sosialt arbeid. Universitetet i Stavanger Websider: Organisasjonen for barnevernsforeldre: www.barnevernsforeldre.org Foreldrestøtten i København kommune; www.foraeldrestoetten.dk FBU forældrelandsforeningen; www.fbu.dk Foreldrestøtten, Bymisjonen i Oslo; http://www.bymisjon.no/virksomheter/kirkens-bymisjons- Barneverntiltak/Heggeli-barnehjem-og-familiebaser/Foreldrestotten--- hjelp-til-selvhjelp/ Norsk Fosterhjemsforening; www.fosterhjemsforening.no Landsforeningen for barnevernsbarn; www.barnevernsbarna.no 13