FIRST LEGO League Stavanger 2012 Presentasjon av laget doumind Vi kommer fra Sandnes Snittalderen på våre deltakere er 12 år Laget består av 2 jenter og 2 gutter. Vi representerer Austrått Skole Type lag: Ungdomsklubb Lag nr: 7 Lagdeltakere: Emil Andrè Os Gutt 11 år 1 Silje Marie Anfindsen Jente 14 år 4 Helene Sandblåst Jente 12 år 2 Trygve Espedal Gutt 13 år 1
1. Forskningsuppgiften Lagets val av problemformulering i samband med årets uppdrag: Förklara kort hur och varför ni kommit fram till just er problemformulering. Lagets lösning på problemet ni valt: Beskriv lagets idé och förklara kort vad som är nyskapande med er lösning, hur den går att genomföra, hur ni kom fram till denna lösning vilken betydelse den lösningen kan ha för samhället. Vi begynte med å finne ut mer informasjon om eldre og hva de ønsket i livet. For å gjøre dette samlet vi inn en del informasjon: Leste aviser/artikler på nett og så på aktuelle TV-programmer Lagde spørreskjema og intervjuet gamle på et dagsenter for eldre. Intervjuet gamle vi kjente. Snakket med noen som jobbet på sykehjem, eldrehjem og en ergoterapeut. Hadde felles samlinger der vi diskuterte det vi hadde funnet så langt. Etter det samlet vi inn all informasjonen og alle på laget kom med flere gode og aktuelle ideer om problemstillinger vi kunne bruke. Vi kom fram til at flere eldre ønsker å holde seg i bevegelse, være mer sosiale og bo lenger hjemme gjerne nærme familie og med litt hjemmehjelp, men uten å belaste noen for mye. Vi leste også mye om eldrebølgen som er en tid om 10-20 år når det vil komme opp til 2-3 ganger flere eldre som trenger hjelp. Da vil de trenge hjemmesykepleiere og det må være større kapasitet på eldresentere. I dag har hjemmesykepleiere det allerede travelt nok med å hjelpe opp til 20 personer per dag, og de få bare 10 min pr. person. Vi fant ut mye av tiden hjemmesykepleiere bruker er å kjøre mellom hvert sted. Flere eldresenter har også lange ventelister allerede på flere som ønsker å komme inn. Ved all denne informasjonen begynte vi å samles hele laget for å komme på en god problemstilling. Det vi kom fram til var: Det blir stadig flere eldre folk og det er allerede for få hjelpere. Hvordan kan hjemmesykepleiere rekke å hjelpe flere eldre, men likevel gjøre en god jobb slik at eldre får et godt liv? Det tok ikke lang tid før det strømmet inn med flere gode løsninger blant annet om smart hus til hver enkelt eldre. Ved denne ideen som bakgrunnstoff utviklet vi den litt til: En smart boligblokk med flere leiligheter bare for eldre. Det kan samles flere slike blokker i et område med mange forskjellige felletjenester som gjør det enklere for både eldre og hjemmesykepleiere. De intelligente leilighetene gjør det enklere for hjemmesykepleiere å hjelpe flere per dag og på mindre tid, men også for de eldre som vil bo hjemme lenger, men ikke er i stand til det på egen hånd. I tillegg er det satset mye på ny teknologi. Teknologi kan ikke erstatte mennesker, men hjelper til for å skape trygghet og gjøre hverdagen enklere for eldre. Leilighetene er bygget slik at de skal være billige ved at for eksempel alt vann samles sentralt midt i bygget og bygge leilighetene firkantet for å gjøre det så rimelig som mulig for de eldre skal få råd til å flytte inn. Det er også brukt litt ekstra penger på teknologi som gjør det tryggere for eldre. Vi antar at at en leilighet vil koste rundt 1,125 millioner kroner ved å regne 25.000 kr per kvadratmeter. Mange eldre vil ha råd til denne leiligheten ved å selge sitt eget hus og hvis ikke kan enten kommunen eller en bank hjelpe til med leie. Kommune og stat vil uansett spare mye penger på andre utgifter til de eldre ved å satse på disse blokkene. Det skal være mulig for alle eldre å bo i disse leilighetene selv om de ikke har mye penger. I disse blokkene har vi også samlet mange forskjellige og viktige fellestjenester som gjør det enklere for eldre å bo i en helt egen smart - leilighet. Ektepar kan til og med bo sammen. Vi har laget tegninger, bygget modeller av blokkene og laget et prospekt.
Her er litt fakta om leilighetene og blokkene: Fakta om leilighetene Eierform: Selveierleilighet Innhold i leiligheten 1 soverom Innhold fellesområder Treningssenter Felles tjenester Hjemmehjelp Totalt antall: 400 leilgheter på et område med 24 leiligheter i hver blokk. Gang Åpen kjøkken med stue Kafé Frisør Sykepleier Vaktmester Bruksareal: 41m 2 Bad Sosialt rom/bingo Vaskehjelp Areal: 45m 2 Altan Hobby rom Altan: 6,3m 2 God skapplass Legesenter/apotek Ferdigstillelse: 2014 Søppelsjakt Kontor for hjemmepleiere Pris: 1,125mill nok Heis Evigvarende lyspærer Livsløpsstander Talestyrt styringssystem for lys, varme og tv Vaskeri Kjøkken for matlevering Bod Utleieleilighet for gjester Bevegelsessensor Selskapslokale Alarmsystem Sentralvarme Gangveier mellom byggene med god friksjon. I tillegg til de intelligente leilighetene som skal gi oss bedre tilgang på hjemmehjelp og andre tjenester jobbet vi med noen tekniske oppfinnelser.teknologi kan ikke erstatte mennesker, men bidra til å avlaste og gi trygghet. Vi presenterer disse i brosjyren vår som vi skal vise på konkuransedagen: 1. Spaserstokk ( teleskopstang) må ha en klype nederst som kan plukke opp ting som mistes på gulvet (vondt å bøye seg ned) og som kan styres med å trykke på en knapp. Også aktuelt å bygge inn GPS og sikkerhetsalarm. Må kunne festes på rullator. 2. Trenings-robot for å kunne trene opp spesielle muskler i armer og ben. Programmerer inn et program. De eldre trykker på en knapp og legger armen eller benet på plass. Roboten gjør resten. Til bruk i hjemmet, men også på treningssenter og hos fysioterapeut.
Teknikuppgiften Robotens design och programmering: Lägg till bilder på roboten och beskriv varför den ser ut som den gör, vad som ligger bakom val av design och konstruktion. Förklara kort hur programmet/programmen är uppbyggda och vilka sensorer som använts. Strategi på robotbanan: Förklara er strategi på banan. Berätta om de alternativ ni diskuterat. Vad har ni lärt er genom att arbeta med roboten? Har ni själva kommit fram till denna lösning eller har ni hämtat inspiration från andra ställen? I år har vi valgt å benytte oss av forskjellige hjul med tanke på både å kjøre fort med vanlige hjul og beltehjul for å komme oss opp på broen. For å blant annet bytte hjul i midten av en konkurranse, har vi bygget en liten kompakt robot som består av en hjerne og tre motorer. Vi har bygget flere"vogner" til roboten vår som er bare til å sette roboten oppi og sikre den med noen enkle lego-deler. Disse vognene består av store og små armer som utfører oppgaver, noen bruker vi trykkluft til, lys-sensorer, tannhjul og forskjellige størrelser på hjul som festes til motorene på roboten. Vi har valgt å bruke mye trykkluft i år. Vi lærte litt om trykkluft når vi deltok i OEC i Mannheim, Tyskland i juni i 2012. Der fikk vi flere gode ideer til å ta i bruk trykkluft av forskjellige lag fra hele verden som lærte oss litt grunnleggede. Vi synes det er lurt å bruke trykkluft fordi at det fungerer akkurat som en motor og du kan bruke det så mye du bare trener under konkuransen. Det gjør det enklere for oss å løse flere oppgaver med forskjellige armer på en kjøring, men det blir fort flere rør som festes rundt roboten. I tillegg blir programmeringsdelen enklere uten å bare bruke motor. I år bruker vi heller ikke så mye sensorer som vi før har gjort. Det fungerer fint med å bare bruke rotasjons sensorer til mange av kjøringene våre. I programmene vår har vi valgt å ikke bruke bare vanlige motorblokker, men en rotasjonssensor også for at roboten skal kjøre glatt uten stopp. Hvis man bruker bare motorblokker vil roboten stoppe bittelitt mellom hver blokk, derfor har vi tatt i bruk rotasjons sensorer. Det vi har lært mest av i arbeidet med roboten er vel om trykkluft, men også om lure måter å programmere på for å spare tid, som å bruke rotasjonssensorer i tillegg til motorblokker. Vi har også lært å bygge enkle armer som utløses av trykkluft og mer om bruk av lys sensor. Når det gjelder byggingen av roboten så brukte vi vel lengst tid av alt. Det var ikke enkelt å komme fram til en perfekt konstruksjon. Det vanskeligste var ikke å bygge roboten og motorene sammen, men å bygge vognene. Det å komme på en lur måte å sette roboten oppi en vogn på kortest mulig tid og enklest mulig måte som likevel er stødig var vanskelig. Derfor bygget vi flere forskjellige vogner og roboter som vi ikke ble helt fornøyde med før til slutt når vi merket at det hastet litt. Strategien vår på robotbanen er å hente flest mulig poeng på hver kjøring, velge de lureste oppgavene å løse og bruke minst mulig tid i basen på å bytte armer og vogner. Vi har tenkt å kjøre fire kjøringer hvor vi kan få opp masse poeng, men selvfølgelig får vi ikke alltid til alt perfekt så da har vi mye å gå på. Her er rekkefølgen vi løser oppgavene på: 1. 2. 3. 4. 1 Flagg, lappeteppe (rødt) og hund i til basen. Bowling, styrkeøvelse og 1 gang på hjerte-og kar øvelse. Blått lappeteppe, stol inn til basen og bryter mot vest. Blomster, utløse komfyr, ballspill og roboten opp på broen. I tilleg håper vi nå på de siste dagene å løse den grønne medisinflasken og kanskje stolen under bordet.
Marknadsföringsuppgift Plan för marknadsföring av laget och projektet: Hur har ni valt att dela med er av er lösning till andra? Har ni planer på att marknadsföra det ni kommit fram till efter turneringsdagen? Hur tänker ni göra för att domare och andra lag ska lägga märke till er på turneringsdagen? Förklara lite runt arbetet med er monter och det som ni vill presentera där. Vi har hele laget i 2012 vært aktive og møttes ofte. Til å begynne med, rett før OEC i Tyskland i slutten av mai ble vi invitert til å stå på en av standene på Riskadagene på Hommersåk. Der kom det flere interesserte barn som vi forklarte om hva vi driver med og viste og lot dem prøve å kjøre en fjernstyrt NXT robot. Vi hjalp dem også å starte et mål om å lage en egen teknolab på Riska. I tillegg kom både Aftenbladet og Sandnes Posten for å intervjue blant annet oss om FLL og kvalifiseringen til OEC. Senere i oktober, helt i begynnelsen av årets oppdrag ble vi igjen invitert til å stå på en stand, men denne gangen på torget i Stavanger i forskningsdagene. Der lærte vi interesserte voksne og barn om FLL og årets oppdrag som vi nettopp hadde fått. Dette var andre året på rad vi stilte på forskningsdagene i Stavanger. Vi var også rett før oppdraget i år ble sluppet ut, altså i september på besøk hos Austrått Bo og aktivitetssenter for å få litt ideer til forskningsdelen. Alt dette var det vi har gjort nå før konkuransen for å profilere oss, men i tilleg har vi også laget noen gode overraskelser til konkuransen for å profilere oss og få flest mulig folk til å besøke standen vår. Vi har laget en brosjyreautomat som skal stå på standen vår på konkuransedagen. Ut av denne maskinen kommer det ut vår helt egen borsjyre som vi har laget om laget vårt for å dele ut til interesserte. I brosjyren står det info om laget, forskningsoppgaven, og roboten vår. Det er også lagd inn oppfinnelser som er til nytte og salgs for eldre. I tillegg før konkuransen startet, i vår så fikk vi et oppdrag fra Sandnes Sparebank om å lage en underholdningsmaskin som sorterer penger. Dette gjorde vi for å tjene penger til laget og vi fikk den ferdig og skal snart sendes til Sandnes Sparebank. Først skal vi ha den med oss ti Vitenfabrikken for å stilles ut på standen vår. Vi har plakater på veggen på standen vår som egentlig forteller om laget vårt og hva vi har gjort i denne 8 ukers lange perioden for å forberede oss til FLL den 10.november. I forbindele med forskningsoppgaven vår har vi laget et prospekt og modell av eldretunet med smarte leiligheter for eldre. Denne modellen skal stå på standen vår, og prospekt kan deles ut til interesserte/potensille kjøpere av Smart-leiligheten. Vi har i forbindelse med forskningsoppgaven har vi besøkt eldresenter og intervjuet dem og fortalt dem om hva vi holder på med. Vi har også intervjuet mange andre i helsevesen og familier og dermed fortalt om prosjektet vårt Vi har også blogget mye om framdriften i konkurransen. Vi har blogget jevnt og vært aktive på FLLsiden gjennom hele denne åtte ukers aktive perioden.
Lagets arbetsprocess Beskriv kort arbetsprocessen i laget. Hur har laget organiserat sig och vilka erfarenheter har ni fått? Ni har arbetat mot ett gemensamt mål, vad har varit bra och vad har varit svårt? Hur har laget som helhet fungerat? Beskriv processen både på forskningsuppgiften, teknikuppgiften och marknadsföringsuppgiften. Vilken intern och extern hjälp eller stöd har ni haft i arbetet? Vad har ni lärt er om att arbeta i projekt? Laget vår, doumind deltar nå i år igjen med akkurat de samme deltakerne som året før. Det gjør at vi fire kjenner hverandre ganske godt fra før av. Vi reiste til og med både til Gjøvik og Tyskland sammen i forrige FLL, Food Factor for å delta i Skandinavisk konkuranse og OEC - Open European Championship. Derfor hadde vi allerede da egne oppgaver og alle viste godt når vi år skulle begynne med oppdraget i år hva de skulle gjøre. Alle har vært med hver uke på bare å fokusere på forskningsoppgaven, og ellers har vi delt oss litt mer når det gjeldre robotkjøring og profilering. Innen profilering er det noen som har gjort mer enn andre, mens i robotkjøring har vi fire kjrøinger til sammen. Med det har to og to av oss eller en og en løst en kjøring hver. Slik har vi fordelt oppgavene denne åtte ukers lange perioden før konkuransen. Selv om vi i år og slutten av 2011 hadde mye å gjøre og var slitne når årets oppdrag kom ut så har hele laget stått på for å komme i mål! Vi kom litt seint igang i år på grunn av at stresset før OEC og møttes bare to ganger i uken til å begynne med, men har nå på slutten møttes flere timer hver dag de siste ukene også i helgene for å jobbe sammen. I tillegg stiller Austrått teknolab opp med to FLL lag i år. Et lag for de "gamle" som deltok i fjord og noen av oss årene før det også, og det andre laget for alle de nye og unge som deltar for første gang i år. Dette gjør at veilederene våre i år har mer å gjøre og vi har vært mye mer selvstendige. Det har også vært flere folk og som da forråsaker til mye bråk. Likevel har vi prøvd å hjelpe det andre laget til å nå lengst mulig og lært dem nyttige ting før konkuransen. På konkuransedagen stiller vi ikke med alle fire på laget. Silje Marie, den mest erfarne av oss, kan ikke delta, men har likevel hjulpet laget for å komme i mål. Det gjør at vi får andre oppgaver i årets konkuranse enn i fjorårets. Likevel ser vi på dette som en fordel også fordi at alle på laget har lært seg alle kjøringene. Vi har også foreldre og veileder som er til god hjelp for oss og vi har samlet sammen ideer til årets oppdrag av mange forskjellige ting. Gjennom hele dette proskjektet har vi lært at samarbeid er en viktig faktor i konkuransen. Det er viktig å lære hverandre og jobbe sammen. Det har fungert kjempeflott! Vi møtes hver gang med et smil på munnen og gira på å begynne å jobbe videre. Alle på laget stiller opp og gjør alt de kan for at vi skal komme i mål. Det er det som er viktigst. At alle er med på å jobbe!
Källhänvisningar Hur har ni hittat fakta och information om forskningsuppgiften? Når vi jobbet med prosjektet leste litt på noen nettsider: NHO statistikker m.m. http://www.nho.no/ http://www.nho.no/smaatinget-2011/omsorg-en-ny-norsk-vinnernaering-article23576-637.html Abilia: http://www.abilia.no/senior/ Vi har også sett på noen aktuelle tv-programmer: PULS (på Nrk1) 1.10.12 Solgt! Ellers har vi snakket med diverse eldre: Besøk Austrått Bo- og Aktivitetssenter 12.09.12. Intervjuet eldre vi kjenner og har kontakt med. Folk som jobber med eldre.