En spennende historie om vennskap. Basert på bøkene skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt

STUDIEHEFTE KARSTEN OG PETRA ALLE VIL HA EN BESTEVENN En spennende historie om vennskap. Basert på bøkene skrevet av Tor Åge Bringsværd og illustrert av Anne G. Holt STUDIEHEFTE FOR 1. OG 2. TRINN I GRUNNSKOLEN Utarbeidet av Gunhild Aarbrot Kilde, i samarbeid med Nationaltheatret. Nationaltheatret våren 2016

EN HILSEN FRA FORFATTEREN Prisbelønnede Tor Åge Bringsværd har skrevet mer enn hundre bøker for barn og unge. Den aller første Karsten og Petra-boken kom ut allerede i 1992 og Tor Åge beskriver bøkene slik: «Virkelige vennskap stikker utrolig dypt. Bøkene om Karsten og Petra er hverdagshistorier, om disse to vennenes liv hjemme og i barnehagen, om deres sorger og gleder, om deres trygghet i hverandre og om deres vennskap. De får oppdage verden sammen med en de er glad i og med en de kan stole på. Det er trygt og godt. Bøker er som venner du kan vende tilbake til når du trenger det og de åpner opp for en trygg verden, både for barn og voksne. Alle mennesker trenger en venn man kan stole på og som man kjenner seg trygg sammen med. Kanskje er det ikke alle som har et så nært vennskap som Karsten og Petra har, men ønsket er at bøkene vil skape håp, drømmer og lengsler.» Vennlig, vennlig fra Tor Åge SIDE 2

INNHOLD Innledning....s. 4 6 Orientering til læreren Opplevelse, refleksjon og læring Om studieheftet Hvordan bruke studieheftet Del 1....s 7 19 Synopsis om handlingen Tematikk i teaterforestillingen Vennskap Utdrag fra manus Oppgave Refleksjonsspørsmål Oppgave Venneord Trygghet Oppgave Refleksjonsspørsmål Teaterøvelse Lede i blinde Ensomhet Utdrag fra manus Oppgave Refleksjonsspørsmål Teaterøvelse Tablå om ensomhet Teaterøvelse Tablå med ord om ensomhet Miljø Idé til oppgave Bytteparty Del 2....s 20 22 Teater det magiske rommet der allting kan skje Ord og uttrykk Oppgave Teaterquiz Del 3....s 23 25 Etterarbeid etter å ha sett teaterforestillingen Teaterøvelse Papirteater Oppgave Dramatikeren

INNLEDNING Orientering til læreren eller kanskje til mormor, tante, pappa eller andre som ser Karsten og Petra-forestillingen sammen med barna. Kjære LÆRER og ELEV Endelig er Karsten og Petra å se på teater, i forestillingen Karsten og Petra alle vil ha en bestevenn. Vi kjenner dem godt, disse to gode vennene, fra bøkene til Tor Åge Bringsværd, filmene og TV-serier, men dette er aller første møte med Karsten og Petra på en teaterscene, levende rett foran oss. Mari Vatne Kjeldstadli har dramatisert forestillingen og det er også hun som er regissør. Historien vi får oppleve er helt nyskrevet, men med mye kjent fra Karsten og Petras verden. Vi møter storesøster Siri, mor og far og så klart Frøken Kanin og Løveungen. Vi får også møte en helt ny karakter, nemlig Den lille tigeren. Målet med dette studieheftet er å gi elevene større utbytte av teaterstykket. Heftet vil forberede elevene slik at de vil forstå mer av stykkets handling, tematikk og reflektere rundt de kunstneriske virkemidlene som tas i bruk. Med utgangspunkt i teaterforestillingens temaer ønsker vi med heftet å tilby nyttige oppgaver og teaterøvelser som klassen kan jobbe sammen om og som ikke bare vil gi innsikt i teaterforestillingen om Karsten og Petra, men også en større forståelse av budskapet og kunne knytte det til eget liv. Oppgavene og teaterøvelsene er bundet opp til lærerplanen for 1. og 2. trinn med ulike kompetansemål: norsk muntlig og skriftlig kommunikasjon, filosofi og etikk og naturfag. Oppgavene og øvelsene kan benyttes på tvers av fagene, og i andre fag der det er aktuelt. Til de ulike oppgavene/teaterøvelsene henvises det til de spesifikke kompetansemålene. Det er lagt vekt på både det pedagogiske og det underholdene noen av teaterøvelsene kan til og med passe like godt i et bursdagsselskap som i klasserommet! Vi håper at materiellet blir brukt, og at det vil gi økt utbytte av forestillingen. Dersom du har ris eller ros, spørsmål eller andre henvendelser ta gjerne kontakt med oss! Vi ønsker dere en fin opplevelse! Hilsen oss på Nationaltheatret Kari Nordberg Svendsby/Prosjektleder skoleformidling Kari.svendsby@nationaltheatret.no SIDE 4

OPPLEVELSE, REFLEKSJON OG LÆRING Forestillingen drøfter en rekke spørsmål som dukker opp i Karsten, Petra og alle barns liv. Vennskap, trygghet, ensomhet og miljø er universelle temaer for barn spesielt i denne målgruppen, og det er disse temaene heftet konsentrerer seg mest om. I tillegg tar forestillingen opp også andre temaer, som det å flytte, å vokse opp, forholdet til mamma og pappa. Forestillingen drøfter ulike type vennskap og relasjoner, ikke bare det å være bestevenner. Du som lærer kjenner dine elever og klassemiljøet best, det er fullt mulig å veksle til andre temaer som forestillingen også tar opp, og bruke heftet som mal. Elevenes arbeid og refleksjoner rundt temaene vennskap, trygghet, ensomhet og miljø vil være verdi- og holdningsskapende i forhold til det å vise toleranse og respekt for hverandre i skolehverdagen og ellers i livet. Det er mye læring i å gjøre, og det er mye læring i å samarbeide. Teater er en kollektiv kunstform, og teaterøvelsene i dette heftet vil utfordre eleven i samarbeid med andre, men også til å aktivt iaktta som tilskuer. Begge deler er like viktig. På scenen former skuespilleren sin rolle og fortellingen utfra sitt perspektiv, mens publikum opplever og tolker forestillingen på sin egen måte. Teater inviterer til å oppleve og assosiere og dermed lære. Publikums deltagelse er dynamisk og ingen passiv handling. OM STUDIEHEFTET Dette heftet inneholder tre deler. Første del er et dypdykk i teaterforestillingens handling og tematikk, der vi ønsker å stimulere til samtale og refleksjon hos elevene i forkant av teaterbesøket. Det er bygget om slik at temaene blir beskrevet hver for seg etterfulgt av noen refleksjonsspørsmål som diskuteres i klassen, samt teaterøvelser knyttet til temaene. Andre del er en kort introduksjon til teater som sådan; teaterord, teateruttrykk og annet som er knyttet til en teaterforestilling. Denne delen er også forarbeid før dere kommer på forestilling. Dette er for å forberede elevene på teaterbesøket, slik at de vil forstå mer av hvordan teatret fungerer og hvordan forestillingen avvikles. Noen av elevene har muligens aldri vært på et teater før, og da vil denne delen forhåpentligvis skape nysgjerrighet, gjenkjennelse og trygghet når de kommer for å se forestillingen. Tredje del er etterarbeid etter teaterbesøket med ulike oppgaver og teaterøvelser. SIDE 5

HVORDAN BRUKE STUDIEHEFTET Del 1 og del 2 er altså forarbeid, som vil hjelpe elevene til å utvide teateropplevelsen, gjøre den mer tilgjengelig, skape et slags eierforhold til den og forhåpentligvis i etterkant få elevene til å trekke linjer fra forestilling til sitt eget liv og til ulike kompetansenivå i skolearbeidet. Les synopsisen høyt i klassen og gjerne flere ganger. Det finnes også manusutdrag som også fungerer fint som høytlesning. Del 3 er etterarbeid for at elevene skal kunne bearbeide historien om Karsten og Petra, men også hele teateropplevelsen i seg selv. Teaterøvelsene det vises til i alle delene kan enkelt gjøres i et klasserom ved å rydde vekk stoler og pulter vekk fra midten av rommet eller et hjørne, slik at elevene har litt plass til å bevege seg på. SIDE 6

DEL 1 SYNOPSIS OM HANDLINGEN Karsten og Petra gleder seg til karneval og leter etter kostymer til å kle seg ut med i bruktbutikken til Karstens pappa. Plutselig får de høre noe de ikke skulle høre; en samtale mellom storesøster Siri og foreldrene om at de kanskje må flytte fordi moren har fått jobbtilbud i en annen by. Det har ikke Karsten lyst til. Han vil ikke flytte fra huset og gaten og barnehagen og i hvert fall ikke fra Petra. Men greier han å si ifra om hva han tenker? Og vil foreldrene høre på ham? Samtidig møter vi også kosebamsene, Frøken Kanin og Løveungen, de snakker sammen om vennskap, og Løveungen tar med seg Frøken Kanin på leker, sang og oppdagelser. De drar på en spennende og leken late-som-reise helt til Asia og møter den lille tigeren som leter etter mammaen sin. Kan Løveungen og Frøken Kanin bli venner med den lille tigeren? Og kanskje de kan hjelpe ham med å finne mammaen sin? Skuespiller Bernhard Arnø spiller Karsten, og Ellen Andreassen spiller Petra. Det er også andre skuespillere med, og de spiller Siri, mamma, pappa. De spiller også kosedyrene iblant som figurteaterspill skjult fra bak en kommode, og iblant er de utkledd som dem i svære kosedyrkostymer. Skuespillerne spiller også instrumenter og synger ny musikk! ROLLELISTE Bernhard Arnø Karsten Ellen Andreassen Petra John Emil Jørgensrud Løveungen / pappaen til Karsten Ågot Sendstad Frøken Kanin / mammaen til Karsten Kjersti Tveterås Den lille tigeren / storesøster Siri SIDE 7

TEMATIKK I TEATERFORESTILLINGEN Gjenkjennelse i det som foregår på scenen er med på å skape undring, refleksjon og assosiasjon til eget liv og egne opplevelser. Temaene som er gjennomgående i forestillingen om Karsten og Petra er vennskap, trygghet og ensomhet. Forestillingen har også et gjennomgående fokus på miljø og gjenbruk. Ta vare på miljøet ta vare på hverandre! VENNSKAP ALLE ØNSKER SEG EN BESTEVENN Forestillingen handler først og fremst om vennskap. Vi får oppleve mange ulike typer vennskap, slik det er i virkeligheten også. Vennskap mellom foreldre og barn, mellom søster og bror, mellom løve og kanin og spesielt mellom to gode venner fra barnehagen. Men; hvordan får man seg egentlig en venn? Kan man være bestevenn med en som bor langt borte? Leker egentlig like barn best, eller kan man være venner med en som ikke er helt lik seg selv? I forestillingen undrer også kosebamsene på dette med nye vennskap og vennskap på tvers av kulturer og ytre ulikheter. Løveungen, som er veldig nysgjerrig på Frøken Kanin, gjør alt for å imponere henne. På reisen til Asia møter de den lille tigeren som trenger hjelp, og disse tre får et felles mål og opplever slik at vennskap kan gro videre ut fra det. Det handler om å vekke nysgjerrighet og å inkludere ikke fryse ut. Man kan trekke paralleller til elevenes egne liv. Utvide begrepet bestevenn for barna, utfordre/ åpne dem til å kunne ta innover seg flere venner, selv de man ikke med det første identifiserer seg med. Utdrag fra manus: LØVEUNGEN Du har ikke vært her før! Liker du butikken vår? Den heter «Kjekt å ha.» FRØKEN KANIN Det er litt rotete her. LØVEUNGEN Ja, ikke sant det er fint? Det er mange fine gjemmesteder. FRØKEN KANIN Ja. LØVEUNGEN Du, Frøken Kanin? Jeg har lurt litt på en ting. Har du en bestevenn? FRØKEN KANIN Petra er bestevennen min! Det har hun alltid vært. LØVEUNGEN Ja, Karsten er bestevennen min også, men det er noe annet. Han er kosemennesket mitt. FRØKEN KANIN Kosemenneske? LØVEUNGEN SIDE 8

Ja, så klart! Jeg tenkte mer på om du hadde en annen bestevenn, jeg? En som kanskje var litt mer som et dyr, eller noe sånt, kanskje litt løveaktig eller noe Har du det, eller? FRØKEN KANIN Hvorfor lurer du på det, om jeg tør spørre? LØVEUNGEN Nei, jeg vet ikke helt Det er vel bare sånn Eller Eller Altså Kanskje vi to skulle funnet på noe sammen en dag? Vi kunne tegnet litt sammen, for eksempel? FRØKEN KANIN Du og jeg? Har du hørt på maken! Løver og kaniner kan vel ikke bli venner! LØVEUNGEN Jeg er innmari tøff, altså, og ganske snill. Har du hørt at jeg er blitt så god til å brøle? (Løveungen prøver seg på et brøl, men får det ikke til.) FRØKEN KANIN Ha! Det var ikke så veldig skremmende, akkurat. LØVEUNGEN Nei, det var kanskje ikke det. Men det er bare fordi jeg ikke ville at du skulle få vondt i ørene. Og fordi jeg er litt forkjøla. (Løveungen prøver å hoste.) FRØKEN KANIN Jeg klarer meg selv, jeg, Løveungen. Det har jeg alltid gjort. Så jeg trenger ingen bestevenn. LØVEUNGEN Hvis jeg hadde tatt i alt jeg kunne, ville du fått vondt i ørene. Men jeg ville ikke gjøre det. Dessuten trenger alle en venn, tror jeg da. SIDE 9

OPPGAVE: Refleksjonsspørsmål «Venne-tanker» Diskuter høyt i klassen: Hva er en venn? Hvilke ord kan brukes til å beskrive en god venn? (lag tankesky) Hva er det viktig at en venn gjør? Hvordan får en god venn deg til å føle? Hvordan blir man venner? Hva er forskjell på en venn og en bestevenn? Må man ha en bestevenn? Og kan man ha mange forskjellige bestevenner? OPPGAVE: «Venne-ord» Klasserommet ryddes slik at elevene har litt plass til å bevege seg på. Elevene får hvert sitt ark, skriver navnet sitt på toppen av det og fester det på ryggen sin med en tape. Helt stille, hemmelig stemning, nå skal ingen bruke stemmen. Tips: bruk stemningsfull musikk til for å skape en større opplevelse. Elevene går rundt omkring i rommet og bort til enhver for å skrive et positivt ord, adjektiv, som beskriver denne personen. (Bruk gjerne tusj myk bakgrunn) Alle må skrive på alles ark før man er ferdig. Kanskje man ikke kjenner personen så godt, det gjør ikke noe, det dukker alltid et venne-ord å skrive ned om man tenker seg litt om. Arket kan man henge i klasserommet, til oppmuntring. SIDE 10

TRYGGHET DET ER TRYGT Å HA EN VENN Å DELE MED Å ha en god venn skaper glede, og har man hatt en venn nokså lenge, da skapes også trygghet, og det er viktig. Det er trygt å ha en venn, og det er denne tryggheten som er fundamentet i bøkene om Karsten og Petra, men det er også viktig i teaterforestillingen. Trygghet og vennskap henger sammen. Trygghet er å dele det som er moro med noen, da blir det ekstra moro! Trygghet oppleves også når man kan dele det som er vanskelig, med noen, da kan det vonde bli litt enklere å bære. Trygghet er for mange barn og voksne også en skjør ting. Har man opplevd tillitsbrudd i tidligere vennskap eller andre relasjoner, vil tryggheten være vanskeligere å bygge opp på nytt med en ny venn. Som forfatter Tor Åge Bringsværd selv sier: «Kanskje er det altfor få som har det så trygt som Karsten og Petra opplever at de har det sammen. Men det er slik det burde være for alle unger.» Inne i Karsten oppstår det mange ulike følelser i det han forstår at de kanskje skal flytte. Han blir engstelig og redd for å miste det som er trygt for ham. Redsel og frykt er det motsatte av trygghet og Karsten opplever både frykten for å miste sin beste venn og frykten for det ukjente: ny plass å bo, ny barnehage. Men i stedet for å dele følelsene med foreldrene, lukker han seg. To gode venner som stoler på hverandre. Illustrasjon: Anne Holt. SIDE 11

Oppgave. Refleksjonsspørsmål. «Trygghetstanker» Diskuter i klassen Er det viktig at mennesker føler seg trygge? Hva gjør deg redd? Hva gjør deg trygg? Om du er redd (når du legger deg om kvelden?) er det noe du bruker for å kjenne trygghet igjen? Hvilke mennesker gir deg trygghet? Er det noen steder/rom som gjør deg trygg? Teaterøvelse: Trygghetsøvelsen «Lede i blinde» Klasserommet ryddes slik at elevene har litt plass å bevege seg på. Del klassen i to grupper. Gruppe 1 står godt spredt utover i en stor ring. Gruppe 2 deler seg inn i par. Den ene i paret lukker øyne og blir «den blinde». Den andre holder med godt grep og med begge hender rundt den blindes høyre arm. Alle parene går rundt omkring i rolig tempo. Den som leder har ansvar for at de ikke skumper borti noen og at den blinde er trygg. Parene bytter rolle etter en stund. (Gruppe 1 står i ringen som ekstra beskyttelse, så ingen møter vegg/stoler. Gruppe 1 kan også iaktta de blinde og se hvordan de beveger seg når man må stole helt på den andre. Hvordan ser kroppen ut? Er den trygg? Er den redd?) Så skifter gruppe 1 og 2, slik at alle for oppleve å lede den blinde og være den blinde. Etterpå: Snakk om hvordan det var å måtte stole på den andre. Var det lett? Var du redd for å kræsje? Følte du deg trygg? Hvordan var det å ha ansvaret for å lede? SIDE 12

INNLEDNING TIL NESTE OPPGAVE Utdrag fra lærerplanen i norsk, kompetansemål skriftlig kommunikasjon Skriving innebærer å uttrykke, bearbeide og kommunisere tanker og meninger i ulike typer tekster og sjangere. Sammensatte tekster er en naturlig del av de tekstene elevene skal lese og utforme. God skriftlig kommunikasjon forutsetter et godt ordforråd, ferdigheter i tekstbygging, kjennskap til skriftspråklige konvensjoner og evne til å tilpasse tekst til formål og mottaker. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne skrive enkle beskrivende og fortellende tekster. Oppgave A. Tankekart. Oppgave B. Bevissthetsstrøm (Stream of consciousness) Velg den oppgaven som passer dine elever best. La elevene sitte ved hver sin pult, med blyant og blankt ark. På 5 minutter skal de skrive akkurat det som faller dem inn når de tenker rundt tema «trygghet» Oppgave A: er å tegne et tankekart, slik at det er å finne enkeltord som er hovedformål. Oppgave B: er å la elevene skrive helt fritt uten å stoppe blyanten på den gitte tiden, akkurat det som faller dem inn rundt tema «trygghet». Helt fri tekst, stykkevis uten at den henger sammen, små ord eller mer som et brev til en bekjent. «Når jeg hører ordet trygghet så tenker jeg på» Mer om bevissthetsstrøm/stream of consciousness: http://edu.hioa.no/helgerid/litteraturogmedieleksikon/stream_of_consciousness.pdf SIDE 13

ENSOMHET KARSTEN OPPLEVER ENSOMHETEN, MEN ER IKKE ALENE. Når frykt oppstår i et barn, er en naturlig reaksjon å gå vekk og gjemme seg. Slik er det også med følelsene; frykten Karsten kjenner i forhold til å flytte vekk og til det ukjente, gjør at han gjemmer seg selv og følelsene sine. Foreldrene kjenner han ikke igjen slik de er vant til å oppleve sønnen sin. Ensomhet er en rar følelse som sniker seg innpå oss alle iblant. Man kan føle seg ensom når man ikke vet noe alle andre vet, slik Karsten opplever det når han hører ryktene om at de kanskje skal flytte. Petra opplever også ensomhet ved tanken om at hun blir flyttet fra, hun blir etterlatt alene igjen uten bestevennen sin. Man kan føle seg ensom selv om det er mange andre rundt en. For Karsten og for storesøster Siri hjelper det ikke at hele familien skal flytte sammen, ensomheten forsvinner ikke nødvendigvis av den grunn. Bevissthet og åpen dialog med en god venn kan hjelpe å lindre ensomhetsfølelsen. UTDRAG FRA MANUS: (Storesøster Siri og mammaen og pappaen til Karsten snakker sammen i andre etasje. Løveungen, Frøken Kanin, Karsten og Petra stopper opp for å høre etter i smug.) MAMMAEN TIL KARSTEN Det er mye fint med å flytte også. SIRI Jeg vil ikke. PAPPAEN TIL KARSTEN Siri Hør da. Ingenting er bestemt ennå. SIRI Jeg vil ikke flytte! PAPPAEN TIL KARSTEN Det er ikke sikkert at det blir noe av. Det er ingen grunn til å ta sånn på vei. SIRI Men jeg vil bo her! Det er her alle vennene mine er! PAPPAEN TIL KARSTEN Du må ikke snakke så høyt. Karsten kan høre deg. Og vi må ikke si noe før det er bestemt. Han blir bare så bekymret. SIRI Det er ikke bare han som blir bekymret! Hvordan kan mamma gjøre dette mot oss? Jeg prøvde å snakke med henne i stad, men hun vil jo ikke høre på meg! MAMMAEN TIL KARSTEN Det er klart jeg vil høre på deg, Siri. SIRI Ja vel, men nå vil ikke jeg høre på deg. SIDE 14

PAPPAEN TIL KARSTEN Dette er en stor sjanse for mamma. Det er ikke lett for noen av oss, dette. SIRI Jeg vil ikke flytte, sier jeg! (Siri stenger seg inne på rommet sitt.) MAMMAEN TIL KARSTEN Siri, ikke gå! Kom ut fra rommet ditt! Siri Vi skulle kanskje ventet med å fortelle henne det også? PAPPAEN TIL KARSTEN Ja, det var jo det jeg prøvde å si. (Pappaen og mammaen til Karsten gir opp og går ned. Karsten og Petra står stille en stund. De prøver å forstå hva de nettopp har hørt.) KARSTEN Hva tror du de snakket om? FRØKEN KANIN Snakket om? Jeg synes at de ropte mest. LØVEUNGEN Ja, de ropte og avbrøt. Det var like før jeg brølte for å få dem til å være stille, men de bråkte så mye at det tenkte jeg ikke på før etter de var ferdige. Så mye bråkte de. PETRA Jeg vet ikke. KARSTEN Siri var veldig sint. Og hun sa at hun ikke vil flytte! Tror du at hun skal flytte fra oss? PETRA Flytte? Er ikke hun for liten til å flytte fra foreldrene sine? Kanskje hun har gjort noe galt. KARSTEN Siri har ikke gjort noe galt. PETRA Ååå! Tror du at hun har ranet en bank og må i fengsel? KARSTEN Nei! Hun må ikke i fengsel. Barn kommer ikke i fengsel. PETRA Ikke så store barn som Siri engang? KARSTEN Nei. Eller, det tror jeg iallfall ikke SIDE 15

INNLEDNING TIL OPPGAVER. Å SETTE ORD PÅ FØLELSER Utdrag fra lærerplan i norsk, kompetansemål muntlig kommunikasjon Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Sette ord på egne følelser og meninger. Uttrykke egne tekstopplevelser gjennom ord, tegning, sang og andre estetiske uttrykk. Oppgave. Refleksjonsspørsmål «Ensomhetstanker» Diskuter i klassen. Når er du ensom Hva føler du når du er ensom? Når er voksne ensomme? Når er barn ensomme? Kan man være ensom sammen med noen? Hvordan kan vi bli kvitt ensomhet? Teaterøvelse tablå/frysbilde om ensomhet Klasserommet ryddes slik at elevene har litt plass å bevege seg på. Først litt forarbeid for at elevene skal komme lettere inn i oppgaven: Elevene går rundt omkring i rommet i rolig tempo. Be elevene gå alene. Ved et «klapp» stanser elevene brått i frys, holder positur i kropp og ansiktsuttrykk. Veksle mellom «gå» og «klapp». Del 1. Ved neste «klapp»; be elevene stanse i en positur/lage til en statue med kroppen som uttrykker «ensomhet». Hvordan, uten å bruke ord, kan man bruke kroppen og ansikt til å vise ensomhet? Tolkes helt fritt. (Her kan man også prøve ut andre temaer som vennskap, frykt osv.) Del 2. Rydd en liten plass/et hjørne/«mini-teaterscene». Klassen setter seg ned foran. Fem frivillige, én etter én, blir bedt om å stille seg opp i en ensomhets-positur/statue på mini-teaterscenen. Når den første står klar, kan neste stille seg opp, osv. Til slutt har elevene skapt sitt eget tablå/frysbilde om ensomhet. Tips: bruk stemningsfull musikk til for å skape en større opplevelse. SIDE 16

Teaterøvelse. Tablå med ord. «Å sette ord på følelser» (Bygger på forrige teaterøvelse) Fem elever står i fryspositur i tablået med tema ensomhet og bes tenke ut en replikk (et ord eller setning) om det de tenker passer til sin frys-positur. Når lærer/en annen elev går bort og plasserer hånden på skulderen, så sier eleven replikken høyt, én etter én. SIDE 17

MILJØ TA VARE PÅ MILJØET TA VARE PÅ HVERANDRE Forestillingen handler om vennskap, trygghet, ensomhet, men også miljø. Barn er naturlig opptatt av å ta vare på miljøet og naturen, det ser vi også i teaterforestillingen. Teaterrommet forestiller pappaen til Karsten sin bruktbutikk «Kjekt å ha», og publikum blir på den måten invitert inn i butikken ved å sitte blant bruktklær og gamle lamper og kommoder. Også foajeen har «kledd seg ut», og her er det ordentlig bruktbutikk også! Karsten og Petra-forestillingen samarbeider med Miljøagentene,som har hjulpet med å samle inn små nipps til bruktbutikken, og det er mulig å kjøpe tingene til en billig penge. Overskuddet i butikken går til Miljøagentenes prosjekt «Barnas klimapanel». Kjekt å ha bruktbutikken til pappaen til Karsten. Illustrasjon: Anne Holt. SIDE 18

UTDRAG FRA LÆRERPLAN I NATURFAG Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen. Idé til oppgave: Gjenbruk og miljø. Barnas plass i naturen! Vi ønsker gjennom bruktbutikken å rette oppmerksomheten mot miljøet også etter forestillingen. Gjenbruk er en enkel og morsom start, og en oppgave knyttet til det kan være å arrangere en leke-byttefest der alle barna tar med en leke de er lei av, for så å kunne bytte til seg en annen, spennende en. Legg først alle lekene i en stor haug, sitt i en ring og gå runden der alle får plukke til seg en «ny» leke. Vi håper også at skoleklasser eller andre grupper tar kontakt med Miljøagentene for å starte opp et lokallag eller melde seg på lokallaget som allerede eksisterer. Miljøagentene er en miljøorganisasjon som jobber målrettet for og med barn. De stiller med en behjelpelig, informativ og gøyal nettside til inspirasjon for å kunne utrette små og store «hemmelige oppdrag» i klassen, på skolen og i nærområdet. Se deres nettside: http://miljoagentene.no/voksne/skoler-barnehager/category275.html SIDE 19

DEL 2 TEATER DET MAGISKE ROMMET DER ALLTING KAN SKJE! Nationaltheatret ønsker alle barn velkommen! Kanskje dette er aller første gang eleven er på et ordentlig teaterbesøk. Teater er en her-og-nå-opplevelse, og målet er langt mer enn underholdning. Teater kommenterer samfunnet, livet og ønsker å få oss til å se oss selv fra nye ståsted, og dermed vekke vår bevissthet. Også barna behøver gode teaterstykker som snakker til nettopp dem og deres liv. Teater skal appellere til hele mennesket; sansene, kroppen, fantasien, tankene. Karsten og Petra alle vil ha en bestevenn er en nær forestilling spilt på en intim og liten scene, som inviterer barna inn til seg. Forestillingen er leken og kreativ med fantasien i sentrum, kosedyrene vokser og krymper fra figurteater til menneskestørrelse, scenografien forvandler seg selv; en lampeskjerm i bruktbutikken blir plutselig til en jungelplante. Publikum er med og ser forvandlingen. I en teaterforestilling som denne ligner reglene på de som er i leken; «alt er lov». En voksen mann spiller en liten gutt, en gutt spiller en jente det er fantasien som setter grensene for hva publikum kan forestille seg videre med det som skjer på scenen. Denne delen av heftet ønsker å forklare og forberede elevene på teateropplevelsen og på den måten vekke nysgjerrighet,men også gi en innsikt i hvordan teatret fungerer, hvem som jobber der, hva som trengs for å skape denne forestillingen, andre funksjoner, ord og uttrykk. Karsten og Petra leker teater. Illustrasjon: Anne Holt. SIDE 20

ORD OG UTTRYKK Dramatiker: Hun eller han som har skrevet skuespillet. Skuespiller: Han eller hun som spiller en rolle på scenen i forestillingen. Replikk: Alle ordene som skuespilleren sier i skuespillet, og de står skrevet i et manus. Regissør eller instruktør: Hun eller han som har de store ideene og bestemmer på hvilken måte skuespillet skal spilles. Teatersjef: Han eller hun som bestemmer hvilke stykker som skal settes opp på teatret. Inspisient: Hun eller han som har orden på teatret og som ofte ønsker velkommen før forestillingen starter og ber de voksne skru av mobilen så den ikke forstyrrer. Scenografi og kulisser: Hvordan hele scenen ser ut. Kostyme: Klærne til rollen, som skuespilleren har på seg. Rekvisitt: De små tingene som skuespillerne bruker i skuespillet sitt en bok, en lysestake, en kopp osv. Lystekniker: Han eller hun som styrer lyset på scenen og sitter bak en stor teknikerpult med mange spaker og knapper. På teatret oppe i taket er det festet mange lyskastere. For at de skal skape best effekt og stemning, slukkes det vanlige taklyset i salen. Lyset slukker når publikum har fått satt seg til rette. Da blir det først helt mørkt i noen sekunder, og så begynner teaterforestillingen. Frøken Kanin og Løveungen forvandler rommet enda mer når de reiser til Asia og møter den lille tigeren. Da kommer det jungel frem, med planter og annen belysning. Figurteater eller dukketeater er én av mange måter å spille teater på. Når Løveungen og Frøken Kanin spilles som figurteater, kan man se skuespillerne bak og hvordan de holder bamsen/dukken og beveger den for å gi den liv. Om publikum slipper fantasien til, kan man se for seg at den lever! Det snakkes ofte om uttrykket «scene og sal» i teatret. Det handler om forholdet mellom skuespillerne på scenen og publikum i salen. Iblant er spillet nært på publikum og i blant er det lengre unna med et tydelig skille mellom scene og sal alt etter det som passer og er nødvendig for at regissøren skal fortelle det hun ønsker, og på den måten hun ønsker å fortelle historien. SIDE 21

Torshovteatret har en liten og helt rund scene, og i Karsten og Petra-forestillingen er skuespillerne rett ved salen og skaper god og nær kontakt med publikum. Rollene Løveungen og frøken Kanin henvender seg også direkte til publikum noen ganger, da er det naturlig for publikum å kunne svare om de spør dem om noe. Det er imidlertid bare de magiske kosedyrene som har denne direkte kontakten med publikum, for å ufarliggjøre dem og invitere publikum enda nærmere. Oppgave: Teaterquiz Hva betyr teaterutrykkene beskrevet ovenfor - smak på ordene sammen og konkurrer i lag eller en og en i klasserommet. SIDE 22

DEL 3 ETTERARBEID Innledning til oppgaver og teaterøvelser Utdrag fra lærerplan i norsk, kompetansemål muntlig kommunikasjon.. lytting er en aktiv handling der eleven skal lære og forstå gjennom å oppfatte, tolke og vurdere andres utsagn. Gjennom forberedt muntlig framføring og spontan muntlig samhandling skal eleven utvikle evnen til å kommunisere med andre og uttrykke kunnskap, tanker og ideer med et variert ordforråd i ulike sjangere. Muntlig kommunikasjon omfatter også å tilpasse språk, uttrykksformer og formidlingsmåte til kommunikasjonssituasjonen. Mål for opplæringen er at eleven skal kunne: Lytte etter, forstå, gjengi og kombinere informasjon. Leke, improvisere og eksperimentere med rim, rytme, språklyder, stavelser, meningsbærende elementer og ord. Fortelle sammenhengende om opplevelser og erfaringer. Teaterøvelse «Papirteater» Klipp ut et stort hull i en pappeske, sett den på hodet slik at hullet er foran og eskens åpning er plassert opp. Klipp ut små figurer, lag deres egen Karsten, Petra, Frøken Kanin, Løveungen, Den lille tigeren, mamma, pappa og Siri. Papirfigurene fargelegges. Lim inntil hodet på hver av dukkene hver sin lange trepinne (grillspyd for eksempel). Bakgrunnen inne i pappesken dekoreres, tegnes på, gjenskap bruktbutikken hvilke ting husker vi fra scenografien? (Tegn gjerne på et ark og lim det på bakgrunnen, dersom pappesken er for mørk.) SIDE 23

Så lett kan papirteater lages. Illustrasjon: Anne Holt. Historieoppbygging Lag små grupper på sju til åtte elever, slik at alle har en rolle. Rollene kan byttes på etter hvert. Ta for dere en av scenene fra teaterforestillingen og snakk gjennom hendelsesforløpet i plenum. Velg gjerne en av de vedlagte scenene fra manus som finnes her i heftet, men merk at elevene kan forholde seg fritt til replikkene. De kan heller lage egne som ligner enn å lese fra manus. Finn i felleskap historiens: - Start (det aller første som skjer) - Midt (der ting klumper seg litt til og trenger en løsning) - Slutt (hvordan scenen avsluttes, den/de som avslutter scenen) Teaterprøve! Da er det tid for å øve, alle gruppene øver hver for seg. Videre kan man også dele ulike scener til de ulike gruppene slik at man viser scenene i føljetong. Så er det bare å spille papirteater ved å føre papirdukkene ned i pappesken! God idé: La én være regissør/instruktør som kan lede gruppen i øvelsene. Veldig god idé: La også én være forteller (kanskje læreren?), som kan fylle inn det aller viktigste i fremdriften av historien, slik at dukkeførerne bare forholder seg til sine egne replikker. SIDE 24

Skikkelig god idé: Figurer kan være så mangt! Prøv også med sokker og tegn øyne på, melkekartonger med ispinne-ben og armer. Fri fantasi! Oppgave «Dramatikeren» La elevene få dikte videre på forestillingen. Som en enkel tekst eller som skuespill med replikker eller tegninger med snakkebobler som i en tegneserie. Ideer til dramatikeren: Hva skjedde inne på rommet til Siri da hun løp inn og stengte døren? Hva gjør Frøken Kanin når hun er alene? Hvordan ville møtet med den lille tigerens mamma vært? Hvis Karsten og Petra hadde klart å snike seg ut og rømme, hvordan ville det gått? Teksten kan også være som Karsten eller Petras dagbok: «Kjære dagbok, i dag skulle Karsten og jeg rømme.» Eller Frøkenen kanin: «Kjære dagbok, jeg har vært i Asia! Sammen med Løveungen som jeg synes er ganske.» Illustrasjon: Anne Holt. PS: Forestillingen varer i ca. én time uten pause, det er lurt at elevene går på do før forestillingen begynner, selv om de kanskje ikke må veldig akkurat da VELKOMMEN I TEATRET SIDE 25