Friske dyr gir god produksjon!



Like dokumenter
Storfehelsenytt. Dårlige klauver gjør det vanskeligere å få kalv i kua Av Nina Svendsby, Helsetjenesten for storfe

(Heatime), som er et godt verktøy for å oppdage brunst.

HELSEUTSKRIFT - BUSKAP

Penger. i helse ØKONOMI

HEATIME RUMINACT AKTIVITETSMÅLER

Feedtech for kalver og kviger god hjelp når behovet er størst

Dyrevelferd i løsdrift for mjølkeproduksjon hos ku. Kan systemet forbedres?

Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs

Storfehelsenytt. God helse og fruktbarhet er viktig for å fylle melkekvota!

Helmelk eller melkeerstatning?

Godt kvigeoppdrett. Hvordan en fôrer og steller kvigene under oppdrettet har stor betydning for mjølkeytelse og økonomien i mjølkeproduksjonen.

ÅRSMELDING HELSETJENESTEN FOR STORFE

Fruktbarhet/Management Av Arne Ola Refsdal, Norge

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Bruk av overtredelsesgebyr ved brudd på dyrevelferdsloven

VitaMineral in.no norm

Hvorfor løsdrift? Foredrag 3. Egil Simensen 1, Olav Østerås 1, Knut Egil Bøe 2, Camilla Kielland 1, Lars Erik Ruud 2, Geir. Næss 3.

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

Landbrukshelga Oppland

Kalvings- og separasjonsbinger hvor kritiske er de?

HELSEUTSKRIFT - ØKONOMI

BRUK AV SEMIN ER LØNNSOMT - KONTROLL MED FRUKTBARHET OG AVLSPLANLEGGING. Landbrukshelga Anne Guro Larsgard

Virkning av vitamin- og mineralmangel hos dyr og i fôr

Optimal utfodring av sinkor Effekt på produksjon och hälsa

Økokonferanse Bodø november Birgit Tverås og Trine S. Lænd TINE TRM Elin Thorbjørnsen NLR

Luftveisinfeksjon hos storfe. årsaker og forebyggende tiltak

Ok, ingen behandling. Kucelletall < Kucelletall >

TRM sine faglige kjerneområder. Nøkkelrådgiving Melkekvalitet Fôring Økonomi Teknikk melk Teknikk bygg Helse Dyrevelferd Husdyrkontroll Avl

Foring av kjøttfe. Foring av kjøttfe er veldig lett, og forferdelig vanskelig! Foring av ku

Fremtidens Melkeku! Gry-Heidi O. Hansen og Cathinka Jerkø. Holt,

Hvordan skal økokua fôres

Return on investment Sjukdomsbekjempelse lønner seg. Olav Østerås Spesialrådgiver dyrehelse og fruktbarhet TINE Rådgiving

Storfehelsenytt. Kvalitet på råmelk hos norske kyr. Husk på klauvene!

Driveveger for storfe Luftegårder og beite. Lars Erik Ruud Tine Høgskolen i Hedmark

Smittsomme sjukdommer hos småfe ved salg av livdyr, sæd og embryoi Norge og ved import. Ingrid Melkild KOORIMP

Storfehelsenytt. - behandling og forebygging av Smittsomme klauvlidelser. Hvordan unngå smittsomme klauvlidelser

Jurhelse Geitedagane Fefor august 2013

Pårørendeundersøkelse i boliger. 1. Syns du at bruker blir behandlet med høflighet? Pårørendeundersøkelse i boliger :40 100% 90% 80%

Storferasene representert på Storfe 2013

Friskere geiter. Prosjektplan. Organisering. Vilkår for deltaking. Viktige punkt for at dette skal gå bra

fellesbeiter bør ha kjent (og god) klauvhelsestatus.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.

REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID

Storfehelsenytt KALVE- OG UNG- DYRHELSE I NORGE. Go kalven Har du hørt om den?

VIKTIGE SUKSESSFAKTORER I AMMEKUPRODUSKSJON. Froland 5. november A.G.

FORSKRIFT OM HOLD AV STORFE

Jurhelse og fruktbarhet i løsdriftsfjøs

Nøkkeltall fra Husdyrkontrollen 2014

DeLaval Holdvurdering BCS Hva er holdvurdering? Internal

Infiserte dyr kan bære viruset i lang tid også etter at alle sjukdomstegn er borte. Smitte kan derfor overføres fra friske smittebærere.

PRODUKTEVALUERING AV OPTIMA ph SPENESPRAY. (forkorta versjon)

som igjen stresser dyra og gir mer møkk fra bakkant av båsen. Denne brystplan- m plassert mot vegg. Disse tiltakene,

INNHOLD. FOR nr 665: Forskrift om hold av storfe

Knut Ingolf Dragset. Forebyggende helsearbeid på sau. Hvordan komme i gang: Skriv kontrakt. På gården: Privatpraktiserende i Rennebu.

STRATEGI FOR HELSETJENESTEN FOR STORFE

God klauvhelse, godt for dyr bonde bankkonto Bengt Egil Elve Storfe 2016

Velferdsvurderingsskjema for mjølkeku i løsdrift

Dyrehelseforskriften er oppdatert dette bør du vite

Illustrasjon over dyrevelferd. Målet er maksimal dyrevelferd.

Møtereferat. : Hotel Alexandra, Loen

Fôring av ammeku og påsett Kjøtt i Nordland januar Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef Drøv FKA

Praktisk tilrettelegging ved inseminering av storfe

Oksekatalogen kommer etter hvert eliteokseuttak, 3 ganger i året (mars, juni og oktober)

Hvordan kan eksisterende driftsbygning brukes? Krav og muligheter ved ombygning

Sjukdommer og dyrevelferd i reindrifta Morten Tryland, Norges veterinærhøgskole, Seksjon for arktisk veterinærmedisin, Tromsø

Handlingsplan for dyrevelferd i geiteholdet

Dyras ve og vel dine valg gjør en forskjell!

EN FREMTIDSRETTET BONDE BENYTTER SEMIN

Hvorfor VMS? Voluntary Milking System

Storfe dyrevelferdskrav i økologisk regelverk

Storfehelsenytt. Koksidiose som diaréårsak hos norske kalver og ungdyr. Nye koster i Helsetjenesten

BYGNINGER FOR ØKOLOGISK HUSDYRPRODUKSJON. Gardermoen, Per Olav Skjølberg

Innspill til systemutvikling HK Oppdatert per 18. mai 2011 Applikasjonsnavn

Skjema for velferdsvurdering sau Versjon januar 2008

skrevet på bakgrunn av opplysninger fra Helsekort klauv Innkjøpte dyr bør isoleres, om mulig 30 dager før de føres inn i tilstedeværende

Fôring etter lommeboka. Leidulf Nordang, Felleskjøpet Fôrutvikling og Kim Viggo Weiby, Felleskjøpet Agri

Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked

Innhold. Helse, velferd og økonomi i saueholdet. Faktorer som påvirker økonomien. Noen konsekvenser av sjukdom hos lamma

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

KOMFORT GRØNNKLEDD. Produserer smågris i leide fjøs. GPS- og presisjonsutstyr

Kyr med horn i løsdriftsfjøs er mulig!

HELSEUTSKRIFT - ENKELTKYR

I vinterhalvåret skal storfe ha tilgang til et bygg med minimum tre vegger og et tørt mykt liggeareal.

Beitebruksprosjektet! Marie Skavnes, FMLA - Gjøvik 18 februar 2012

AVLSPLAN Norsk Dexterforening VÅRE MÅL:

Hva er viktig å tenke på i forbindelse med brukerskifte på en gård?

Møtereferat. : Jæren hotell, Bryne

Kvalitet på geitmelk relatert til helse. Olav Østerås Seksjonsleder dyrehelse og dyrevelferd, TINE Rådgiving, Ås

REGLER FOR KUKONTROLLEN

GENO Avler for bedre liv

Forslag til endringer i Forskrift om erstatning etter offentlige pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrproduksjon nr.

Veien til O+ Elisabeth Kluften, Nortura

Kva er økologisk matproduksjon?

Møtereferat. Arbeidsområde/prosjekt : Høstmøte Heimdal Møtedato/tid : 29. oktober kl : Tine Heimdal Deltagere : Referent

Tine Driftsplan. Driftsoverskudd før avskriving og lønn.

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: Fastsatt av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Vinterdysenteri hos storfe erfaringer etter utbruddet 2011/2012

Kalven vår viktigste ressurs

Hvor kommer maten vår fra?

Rett kraftfôrvalg gir bedre økonomi

Transkript:

Friske dyr gir god produksjon! Råd for god helse, dyrevelferd - en lønnsom investering I Helsetjenesten for storfe samarbeider veterinærer med spisskompetanse på forebyggende helsearbeid, med TINEs spesialrådgivere på fôring, melkekvalitet, teknikk og bygg. Vi leverer et bredt utvalg av tjenester: Rådgivning for kontroll med helse i din besetning, f.eks mastitt/celletall, fôringsbetingede sjukdommer, kalvehelse, klauvhelse, fruktbarhet og smittsomme sjukdommer. AHTS avtale om fast oppfølging av helse i din besetning. Utarbeidelse av forebyggende strategier ved planlegging og oppstart av ny drift. Kompetansehevning gjennom et bredt spekter av kurs og grupperådgivning. http://

Aktiv Helsetjeneste for storfe AHTS bedriftshelsetjeneste for ku! AHTS er tjenesten for den som vil bevare god helse eller prioritere bestemte forbedringsområder og ha kontinuitet i det forebyggende helsearbeidet. En rådgiver eller veterinær er din faste kontakt du velger. Medlemskap i AHTS gir deg: Et årlig besøk med vurdering av helsesituasjon og produksjonsmiljø i din buskap. Gjennomgangen varer ca 2 timer. Ved dialog prioriteres tiltak innen jurhelse, ketose, fruktbarhet, melkefeber, kalv og smittevern i egen plan for kommende år. Invitasjon til et årlig fagmøte, storfehelse. Medlemsbrevet storfehelsenytt to ganger pr år. 10 % rabatt på husdyrforsikring i Gjensidige NOR. Medlemskap i AHTS er en lønnsom investering. Grunnprisen er ca kr 2000,- pr år. Kostnader til gjennomføring av tiltak og evt analyser kommer i tillegg. Tjenesten er ikke tidsavgrenset.

Mindre melkefeber og ketose! Kontroll på stoffskifte gir mer effektiv fôring og mindre sjukdom Er kyrne feite ved kalving, har de større risiko for å få melkefeber. Kyr som taper mye i hold første ukene i laktasjonen har større risiko for å få ketose. Buskaper som har mye av disse sjukdommene vil ha gevinst ved justeringer i fôring, fôringsrutiner og driftsopplegg. Helsetjenestens rådgiving gir deg: Vurdering av melkefeber og ketoseforekomst i buskapen og sannsynlige årsaksforhold. Holdvurdering individuelt og i buskap opplæring for egen utførelse kan gis. Vurdering av fôring og fôringsrutiner. Eventuelt uttak av relevante prøver og fôrplan. Gjennomgang av fjøsmiljø og stellrutiner for kartlegging av eventuelle forhold knyttet til stoffskiftesjukdommer. Største gevinsten ligger i mer effektiv fôring (5 % økt fôrutnyttelse gir gevinst på ca kr 4 000,- pr 100 000 liter melk). I tillegg spares utgifter til behandling og tilsyn av sjuke dyr, tap ved nødslakt (melkefeber) eller uforutsett utrangering. Du betaler pr time rådgivning. Anslått tidsforbruk 5 8 timer, besetningsavhengig.

Kalv i kua til riktig tid! Lønnsom produksjon med god fruktbarhet God fruktbarhet gir mer melk pr årsku og du får flere kalver. Færre inseminasjoner pr drektighet gir lavere utgifter, lavere arbeidsforbruk og kortere kalvingsintervall. Riktig fôring, brunstobservasjon og miljø er avgjørende for fruktbarheten. FS-tallet er et tallmessig uttrykk for fruktbarheten i din besetning. Gjennomsnittet i norske buskaper er 60. Økning i FS tall med 1 poeng gir økt lønnsomhet med kr 25,-pr ku. Helsetjenestens fruktbarhetsrådgiving gir deg: Gjennomgang av produksjonsopplysninger av betydning for fruktbarheten. Kartlegging og vurdering av fôrings- og miljøforhold som kan påvirke fruktbarheten. Vurdering og tiltak omkring hold og fruktbarhet. Både hos enkeltdyr og buskap. Undersøkelse av enkelte dyr, ved behov. Vurdering og råd omkring brunstobservasjon og aktuelle hjelpemidler. Økes FS-tallet med 6 poeng i en buskap på 20 kyr er kostnaden ved rådgivning dekket. Du betaler pr time rådgivning. Anslått tidsforbruk 4 7 timer, besetningsavhengig. Vi er her for deg!

Gòkalven oppdrett i praksis Godt kalveoppdrett er lønnsomt! Friske kvigekalver gir kyr med høyere ytelse og mindre sjukdom i 1 laktasjon. Friske oksekalver bruker kortere tid på å bli slaktemodne. Gò-kalven er et grundig, praktisk rettet kurs. Dette gir deg gode faglige forutsetninger for å planlegge og gjennomføre kalveoppdrett på de premisser du har på din gård. Du får en grunnleggende innføring i kalvens utvikling og behov og hvordan du kan styre ulike faser av oppdrettet. Deltar du på Helsetjenestens Go`-kalv kurs får du: 6 kursdager på tema: fôring, økonomi, oppstalling, helse, kvigeoppdrett og okseoppdrett. Dele erfaringer med HTS-veterinærer, TINE- og Norturarådgivere og motiverte kolleger. Se kalveoppstalling og stell på flere fjøs. Løse praktiske og teoretiske oppgaver sammen med andre kursdeltakere. En berget kalv gir gevinst av kurset. Du oppnår også mer effektiv produksjon. Veiledende pris er kr 4500,-. Vi er her for deg!

Friske klauver gir velfungerende kyr Normale bevegelser er grunnleggende for effektiv produksjon og god dyrevelferd. Kyr som har vonde bein ligger mer. I en flokk der kyrne har friske klauver, beveger dyra seg lett mellom fôringsplass, melkingsstasjon og liggeplass. Renhold, utforming av gulv og innredning, klauvstell og fôring er forhold som påvirker klauvhelsa. Det er større utfordringer med klauvhelse i løsdrift og i store besetninger. Helsetjenestens klauvhelserådgiving gir deg: Vurdering av klauvhelsa med bakgrunn i dyreobservasjoner (locomotion score) og helsekortregistreringer. Betydningsfulle forhold utdypes nærmere Eventuelt vurdering av enkelte kyr i forbindelse med klauvskjæring. Forslag til konkrete tiltak knyttet til stell, klauvstell, behandling, fôring, innredning og underlag. Gevinsten ved rådgiving vil være økt fôrutnyttelse (5 % økt fôrutnyttelse gi gevinst på ca kr 4000,- pr 100 000 liter melk), reduserte behandlingskostnader og reduserte driftsforstyrrelser knyttet til uforutsett utrangering. Du betaler pr time rådgivning. Anslått tidsforbruk 2 5 timer, besetningsavhengig.

Penger i friske jur! Jurhelserådgiving gir mindre mastitt Ett mastitttilfelle koster minst kr 3000,- knyttet til kassert melk, redusert produksjon og behandlingsutgifter. I tillegg kommer evt tapt Elitemelk (kr 0,25 / liter), økt rekrutteringskostnad og høyere arbeidsforbruk. Jurhelsa påvirkes bl.a. smittepress fra andre kyr, miljø, fôring, melkingsteknikk og melkemaskin. Helsetjenestens jurhelserådgiving gir deg: Vurdering av jurhelsa til hver enkelt ku og strategi for kontroll med smittepress. Råd knyttet til vurdering av miljø og fôringsforhold med betydning for jurhelsa. Kontroll og tilråinger om melkemaskin og melkingsteknikk (TINE-funksjonstest) Gevinst ved rådgivingen allerede ved en spart mastitt. Du betaler pr time rådgivning. Anslått tidsforbruk 4 7 timer, besetningsavhengig.