Omstilling og utstøting fra arbeidslivet: Hvem lykkes og hvem støtes ut for godt? Professor Kjell G. Salvanes Norges Handelshøyskole
Bakgrunn Det skapes hele tiden nye jobber, uavhengig av konjunktursykelen Derimot er nedlegging av jobber ved nedbemanninger i eksisterende bedrifter og nedlegging av bedrifter konjunkturfølsom og dette driver (netto) jobbskaping ned Creative destruction : Nedgangskonjunkturer er altså viktige som renselses - og omstillingstider Omallokering av jobber er i hovedsak mellom bedrifter og mellom bransjer Mange bedrifter benytter dårlige tider til å gjøre strukturelle endringer Som betyr at noen bedrifter klarer å omstille seg ved å ta i bruk ny teknologi, outsource, ny organisering av bedriften, nye produktvarianter Dvs nokså like bedrifter er klarer seg svært ulikt Nivået på disse omstillingene er veldig lik mellom land Omlag 10 % nye jobber hvert år og 10 % nedlegging Nedlegging av bedrifter og oppstart av nye bedrifter utgjør 20-30 prosent av dette
Creative Destruction : Jobbskaping og nedlegging av jobber ved forrige store konjunkturnedgang 25 20 15 Prosent 10 5 0-5 -10 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 År Netto jobbskaping Omstilling Jobbskaping Jobbnedlegging
Effekter av omstilling Økt reallokering av jobber/arbeidskraft og kapital mellom bedrifter og sektorer Økt regional mobilitet av arbeidskraft I tillegg er nedgangskonjunkturer perioder hvor bedrifter gjør større strukturelle tilpasninger Utnytter effekter av handel og outsourcing og innfører ny teknologi Effekten av økt handel og bruk av teknologi fører til økt etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft Men denne omstillingen fører også til økt velstand gjennom nyskaping og produktivitetsvekst Men hvor destructive er creative destruction eller hvem blir ekskludert og hvem blir innkludert?
Overflytting av jobber mellom sektorer eller: Blir det sjukepleiere av omstilte industriarbeidere? Etter ett år Menn Omstilte Andre arbeidere Sysselsatt 76.86 96.00 samme bedrift - 85.73 samme foretak 8.09 1.64 samme næring 39.63 3.76 annen industrinæring 4.96 0.85 privat tjenesteyting 21.64 3.32 offentlig tjenesteyting 2.53 0.69
Kostnader ved omstilling? Måler kostnader for de som mister jobben ved Lønnstap Ledighet Tilbaketrekking fra arbeidsmarkedet Metodisk utfordring Hvem skal vi sammenlikne med? De som ikke mister jobben, eller De som jobber i bedrifter som ikke blir lagt ned? Vi sammenligner de som mister jobben ved at bedrifter blir nedlagt og de som er i bedrifter som reduserer sysselsettingen med mer enn 30 % og bedriftene er ellers ganske like
Lønnstap for alle Average annual earnings, 1000 NOK 260 280 300 320 340-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 7 Years Since Displacement Displaced Stayers Non-displaced
Lønnsnedgang for de i arbeid Average annual earnings, 1000 NOK 260 280 300 320 340-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 7 Years Since Displacement Displaced Stayers Non-displaced
Tap av bedrift-, foretak- og sektor-spesifikk kapital Earnings by status in t+2 Annual Earnings (1000 NOK) -80-60 -40-20 0 20-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 7 Years Since Displacement Same plant Same industry Private service Same firm Other manuf. industry Public service
Lønnstap Konsentrerer vi oss om de som er i jobb er det ingen lønnsforskjell verken 1 år etter eller 7 år etter, men med større ustabilitet i lønnsutviklingen Sammenligner vi lønnseffekten i forhold til hvilken sektor de ender opp i, finner vi En liten lønnsgevinst for de i privat tjenesteyting Lønnstap for de i offentlig sektor Omtrent likt for de som ender opp i industrien Merk at dette er tall basert på gjennomsnitt over årene 92-2002 Lønnstap er større hvis vi ser bare på konjunkturnedganger
Andelen som forlater arbeidsstyrken etter omstilling Andel utenfor arbeidsstyrken 0.05.1.15-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 År etter oppsigelse Oppsagte arbeidere, Menn Oppsagte arbeidere, Kvinner Ikke-oppsagte arbeidere, Menn Ikke-oppsagte arbeidere, Kvinner
Eldre forlater arbeidsstyrken? Probability to be outside labour force 0.05.1.15.2 0 1 2 3 4 5 6 7 Years Since Displacement Older or equal to 58 Younger than 45 45-57-year-old
Lågutdanna forlater arbeidsstyrken Effect on probability of being outside labour force 0.02.04.06 0 1 2 3 4 5 6 7 Years Since Displacement Highly Educated (>=12 years) Low Educated (<12 years)
Når forlater de arbeidsstyrken? Earnings by time when permanently outside labour force Annual Earnings (1000 NOK) -80-60 -40-20 0-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 7 Years Since Displacement Out by 1 Out by 2 Out by 3 Out by 4 Out by 5 Out by 6 Out by 7 Neverout
Arbeidsledighet ved omstilling 10 prosent av de som mister jobben ved omstilling er ledig i deler av det første året Men ledighetsperioden er veldig kort, bare ca 2 måneder Disse tallene er høyere i en nedgangkonjunktur Flere bedrifter nedbemanner Færre jobber tilgjengelig
Mekanismer for innkludering og ekskludering Bedrifter som nedbemanner sier opp: Lågutdanna Eldre Hvorfor: fordi nedbemanningsbedrifter også omstiller produksjonen til mer humankapitalintensiv produksjon Nyetablerte bedrifter er også innovative bedrifter som etterspør høytutdannet arbeidskraft slik at de er ute etter Høyt utdanna Yngre
Mekanismer for innkludering og ekskludering Disse effektene blir forsterket av to forhold: I nedgangstider er det slik at det kommer like mange nyutdanna ut på arbeidsmarkedet som i gode tider Disse er tilgjengelige for bedrifter som omstiller seg og til og med til en lavere kostnad Som vi viste er er det ganske gode ordninger for tidligpensjonering i Norge og de insentivene dette gir til å forlate arbeidsstyrken ser ut til å virke
Politikk-implikasjoner Omstilling i arbeidslivet består av både creative destruction, men også av destructive creation Mange forlater arbeidsmarkedet i Norge ved omstilling og nedgangstider For å redusere kostnadene ved omstillingen er det spesielt viktig at overgang jobb-til-jobb er så smertefri som mulig Tiltak for å øke regional mobilitet Tiltak for å bedre jobbsøking og formidling av jobber Hindre tap av humankapital ved fornuftige arbeidsmarkedstiltak og etterutdanning I tillegg: Bedre å investere i mer utdanning for de nye som kommer ut i arbeidsmarkedet i en nedgangskonjunktur Mao bygg opp infrastruktur for utdanning og eventuelt økte insentiver til å bygge opp generell humankapital
Tiltak for å gjøre det relativt mer lønnsomt å jobbe? Redusere tilbaketrekking fra arbeidsmarkedet ved omstillinger Det er stor politisk enighet om at blir en syk skal en også kunne ha et godt liv, men er det mulig å øke insentivene for å jobbe for de som er mer marginalt tilknyttet arbeidslivet? In-job-benefits? Lavere skatt for de som er i arbeid? Større bunnfradrag for de i arbeid opp til et visst nivå på lønnen?