PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi?

LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/10 PERSPEKTIV PÅ FORMUESKATTEN - problem eller skattefobi? 1. Beskjeden inntektspost, men det er på lang sikt 2. Bedrifter betaler ikke formueskatt 3. Synkende antall rammes 4. Mest menn og eldre 5. Forholdet til utlandet 6. Likviditetsproblemer kan avhjelpes Januar 2010

1. BESKJEDEN INNTEKTSPOST, MEN DET ER PÅ LANG SIKT Av samlede skatte- og avgiftsinntekter til det offentlige utgjør formueskatten en beskjeden andel, 1-1 ½ pst i 2007. Ut fra en langsiktig betraktning har den således ikke stor betydning for finansiering av de offentlige utgifter. Det samme inntrykk av formueskattens betydning (mrd.kroner 2007) får vi når vi holder den opp mot noen andre skatter. Figuren illustrer at skatt på inntekt (inklusive trygdeavgifter) innbringer nær tjue ganger mer, arbeidsgiveravgiften ca. 10 ganger så mye. 250 Årlig offentlig inntekttt 200 150 100 50 0 Inntektsskatt Arbeidsgiveravgift Pensjonsavgift Formueskatt For det enkelte års statsbudsjett fortoner det seg noe annerledes. Et beløp på 12 mrd. tilsvarer da omtrent rammen for hva en regjering har å rutte med av samlede utgiftsøkinger. Det er nok bakgrunnen for at selv de partier som snakker mest om å avvikle formueskatten nøyer seg med små reduksjoner når det kommer til praksis det enkelte budsjettår. Om formueskatten betyr mye eller lite for staten avhenger således mye av hvilket tidsperspektiv en ser det hele i, slik etterfølgende figur illustrerer. Her er dens dimensjon tegnet hhv i forhold til årlig handlingsrom på statsbudsjettet og som andel av totalbudsjettet. 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % På kort sikt (andel av årlig økt ramme) På lang sikt (andel av totalen) 2

2. BEDRIFTER BETALER IKKE FORMUESKATT Formuesskatten betales kun av personer. Bedrifter ilegges ikke formueskatt etter at denne skatteformen ble avviklet på selskaper i 1992. Når kritikere fremstiller det som om det er bedriftene som rammes tenker de på de virksomhetene hvor det er nær sammenheng mellom eier og bedrift. De tilfellene der bedriftens verdi utgjør en dominerende formuespost for eieren er særlig når: virksomheten drives som selvstendig næringsvirksomhet med mye produksjonsutstyr en person eller familie eier en virksomhet som verdsettes høyt og er organisert som aksjeselskap I begge tilfeller må det samtidig være slik at personene har liten gjeld (som jo trekkes fra når skattepliktig formue beregnes). Dagens skatt (2009) beregnes ut fra verdien av skattepliktige formuesposter fratrukket gjeld. Denne nettoformue utover 470 000 kroner skattlegges med en sats på 1,1 pst. I prinsippet skal formuesobjektene verdsettes med utgangspunkt i omsetningsverdi. For boligeiendom gjelder imidlertid en øvre grense på 30 pst. av omsetningsverdien («sikkerhetsventilen»). Det medfører at svært mange med betydelig boliggjeld slipper formueskatten. For næringseiendom kan grunnlaget for formuesskatt maksimalt settes til 60 pst. av omsetningsverdien. I den virkelige verden vil reglene alene sjelden si hvordan systemet virker. Skattemyndighetene står overfor en komplisert virkelighet der det i praksis må gjøres løpende kompromisser. For formueskattens vedkommende er det selvangivelse som legges til grunn, og kontroll av formuesopplysninger gjøres sjelden. Det vil uansett ofte være stort rom for skjønn. Dette trekker i retning av lavere formuesverdier enn de reelle verdier. Skatten på formue innkreves etter samme prinsipper som for lønn og annen inntekt. Det er plikt til forskuddstrekk og et endelig oppgjør med eventuell restskatt kommer på linje med det som gjelder lønnsinntekt. Hvor belastende restskatt og forskuddsskatt virker, vil avhenge av den enkeltes situasjon. Generelt må en imidlertid anta at næringsdrivende har større tilpasningsmuligheter enn en lønnstaker eller pensjonist. Man kan dekke formueskatten av inntekt utenom (lønn, pensjon m. v) eller man kan låne i bank eller av virksomheten selv. Eller man kan, som bl.a. NHO hevder; hente ut ekstra utbytte for å dekke formueskatten. 3

Det er vanskelig å se at formuseskatten i seg selv skal være en stor belastning. Reaksjonene de senere årene må nok ses i sammenheng med at utbytteskatten (som normalt utgjør større beløp) ble betydelig skjerpet fra 2005. Ekstra irriterende er det nok da at utbytte tatt ut med tanke på å betale formueskatt i seg selv øker samtidig. Når kritikken av formueskatten i så stor grad er blitt knyttet til bedriftene kan det således ha sammenheng med andre sider ved skattesystemet enn skatten selv. 4

3. SYNKENDE ANTALL RAMMES Antallet skatteytere som betaler formuesskatt, er redusert med ca. en tredel fra 2005 til 2009, som følge av økningen i bunnfradraget (minstegrensen). Når man sier at formueskatten har en god fordelingsprofil innebærer det at de med god økonomi betaler forholdsvis mye i forhold til de med dårlig økonomi. Det betyr imidlertid ikke at det kun er de rike som betaler. Slik er det ikke med noen skatter eller avgifter, ettersom de skal innbringe beløp av betydning for den samlede statlige økonomi. Da må også vanlige folk bidra mye i den store sammenheng. Det skyldes at de rike bare utgjør et beskjedent antall blant oss. Formuesskatten har særlig stor fordelingsvirkning ved at de som har aller mest bidrar klart mest. Det er med formueskatten som med mange andre skatter: det er større mulighet for å unngå skatten om man har mye ressurser og mulighet til å planlegge økonomiske disposisjoner ut fra skattehensyn. Mange unngår formueskatt ved å ta opp mye lån og investere i lavt taksert eiendom. For de med riktig store formuer er imidlertid denne muligheten begrenset ved at det rett og slett er vanskelig å eie tilstrekkelig mye eiendom. Formueskatten blir således relativt effektiv overfor disse. Nærmere en femdel av formuesskatten ble i 2006 betalt av de 1 000 mest formuende personer i Norge. Dette er en ekstrem sterk konsentrasjon av en skatteeffekt. Denne effekten forsterkes i 2009 ved at den såkalte 80-prosentregelen fjernes. Denne regelen innebar at formuesskatten ble satt ned dersom formuesskatten og skatt på alminnelig inntekt samlet sett utgjorde mer enn 80 pst. av skattyteres alminnelig inntekt. Regelen innebar med andre ord nedsatt skatt for skattytere med høy skattepliktig formue relativt til alminnelig inntekt. For å gi en indikasjon på størrelsen på formueskatten, kan vi fordele beløpet likt på alle skatteytere. Da er det snakk om et beløp på 3000-4000 kroner. Om vi fordeler arbeidsgiveravgiften likt på alle lønnstakere, er det tilsvarende beløpet rundt 50 000 kroner. Om vi kun ser på de som i praksis betaler, blir beløpet selvfølgelig betydelig større. Etter hevingen av minstegrensen i 2009, vil det være ca. 20 pst. som betaler formueskatt og da med ca. 15 000 kroner per år i gjennomsnitt. I følge Finansdepartementet 1 vil 2009-reglene bl.a. innebære: 1 St.m.1 2008-2009 5

De om lag 8 000 personene med bruttoinntekt over 3 mill. kroner anslås å betale én tredel. En fjerning av formuesskatten ville gitt disse en lettelse i gjennomsnitt på om lag 700 000 kroner pr. år. De mest formuende, dvs. de med en nettoformue over 100 mill. kroner ville fått en lettelse på nesten 4,4 mill. Vel halvparten formuesskatten betales av de som har bruttoinntekt over 1 mill. kroner. Den etterfølgende tabell viser hvordan gjennomsnittelig formueskatt varierer med gjennomsnittelig inntekt. De med lav og midlere inntekt betaler lite (under 3000 kr for inntekt rundt en halv million). Anslått formueskatt i 2009 Gjennomsnittlig bruttoinntekt. Gjennomsnittlig Kroner skatt. Kroner Herav formuesskatt. Kroner 225 000 11 900 1 000 325 000 25 700 1 300 375 000 31 900 1 300 425 000 32 900 1 500 543 500 44 800 2 500 852 700 35 600 7 700 1 282 800 37 600 23 500 2 372 300 7 700 97 900 6 266 300 17 000 669 900 Kilde: St. m. nr 1 2008-2009 I vedleggstabell 1 vises hvordan formueskatten øker med formuens størrelse. Også her er utslagene og beløpene små for de aller fleste skatteytere, mens det er snaue ti prosent som betaler mye (over 50 000 kr). Her er det imidlertid viktig å understreke at verdsettingsproblemene påvirker bildet. Det kan være folk med stor reell formue blant de mange som betaler lite. 6

4. MEST MENN OG ELDRE Den norske formueskatten er høy i en internasjonal sammenlikning. Det er rett og slett bare et fåtall andre land som har denne skatteformen. Det må imidlertid ses i sammenheng med at eiendomsskatt spiller en betydelig større rolle i utlandet enn hos oss. Ser vi på summen av arveavgift, eiendom og formueskatt er Norge ett av de land der det betales minst. Den etterfølgende figur illustrerer forskjellene. Forskjellene skriver seg særlig fra at eiendomsskatt i mange land er en betydelig inntektskilde for det offentlige. 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Skatt på arv, eiendom og formue i pst av BNP UK Frankrike USA Danmark Sverige Norge Tyskland Kilde: OECD Taxation Database) Det er et visst belegg for å si at formueskatt reduserer den økonomiske forskjellen mellom kvinner og menn. Blant de som betaler formueskatt er gjennomsnittelig årlig beløp mer enn dobbelt så stort for menn som for kvinner: drøye 15 000 mot drøye 6 000 kroner (2007 iflg. SSBs statistikk). Det er på den annen side en klar tendens til at formueskatten betales av de gamle. Gjennomsnittlig formueskatt øker med alderen og det er mange flere som betaler jo høyere opp i aldersklassene vi går. Dette illustreres klart av den etterfølgende tabell. Det er nesten ti ganger så mange skattebetalende i alder 55-66 år som i alderen 25-34 år. Dette henger dels sammen med at formue bygges opp over tid, men kanskje mer at boliggjeldens sterke skattereduserende effekt avtar med alderen. Formuesskatt etter alder Antall med formuesskatt Gjennomsnittlig formuesskatt (kr) Under 25 år 16 000 15 600 25-34 år 42 000 12 400 35-44 år 106 000 14 200 45-54 år 182 000 14 600 55-66 år 330 000 10 800 67-79 år 262 000 8 100 80 år og eldre 156 000 7 200 7

5. FORHOLDET TIL UTLANDET En ofte benyttet innvending imot formueskatten er at den gir lekkasje av investeringskapital til land som ikke har formueskatt. Dette argument er ikke underbygget med erfaringsmateriale, ei heller fra NHO som gjennom en årrekke har frontet dette argumentet. Det virker heller ikke overbevisende ut fra teoretiske resonnementer at det skal ha stor betydning. Dette skyldes at en investor i land med formueskatt vil stå overfor samme skatt på formuen uavhengig av hvilket land det investeres i. Formueskatten vil som hovedregel ikke gjøre det mer lønnsomt for en finsk, norsk eller svensk investor å investere i utlandet enn i hjemlandet. Formueskatt kan først unngås ved at investoren bosetter seg i utlandet. I noen tilfeller kan det være motsatt. Såfremt (som i Sverige) børsnoterte aksjer tillegges høyere formueskatt enn andre aksjer, vil det gjennomgående stimulere plassering nasjonalt fremfor i utlandet. Heller ikke etter en eventuell utflytning fra en investors side for å unngå formueskatt vil det være slik at hjemlandets næringsliv lider skade. Som utgangspunkt vil valget av investeringsland ikke påvirkes. Det økonomisk rasjonelle vil fortsatt være å velge de prosjektene som gir størst avkastning før skatt. Det er jo i begge tilfeller hjemlandets skatteregler som gjelder, enten de innebærer lav eller høy formueskatt. Dette globalprinsipp er ikke gjennomført fullt ut i praksis. Dessuten kan det i praksis være vanskelig for skattemyndigheder å få opplysninger om kapitalinntekter og formuesforhold i utlandet. Det kan medføre at den effektive formuebeskattningen av plasseringer i land med slike forhold favoriseres. Dette problemet må imidlertid betraktes som et skatteunndragelsesproblem som ikke kan løses ved at redusere nasjonale skatter. En ytterligere svekkelse av utflyttningsargumentet ligger i at den som flytter ikke bare må ta i betraktning at man sparer formueskatt. I mange av de landene som er aktuelle, kan skatten på bolig og eiendom være høyere enn i det nordiske hjemland. Selve nærheten til hjemlandets næringsliv kan imidlertid påvirkes ved en utflytting. Det blir dermed et spørsmål om hvorvidt hjemlandet på denne måten mister verdifull kompetanse eller om det i like stor grad er talentet for skatteunndragelse og annen spekulativ tilpassning som man går glipp av. 8

6. LIKVIDITETSPROBLEMER KAN AVHJELPES Verdisettingsproblemet må i noen grad ses i sammenheng med en annen utfordring ved utformningen av formueskatten. En grunn til at boliger verdisettes lavt, er at det kan oppstå likviditetsproblemer for dem som skal betale formueskatt som er basert på høye og mere reelle verdier. Det kan gjelde to viktige grupper: Pensjonister med egen bolig og andre med lav inntekt, men med lav gjeld og dermed høy skatt på formuen Eiere av nystartede virksomheter som verdisettes høyt uten enda å gi særlig inntjening Det første kommer til uttrykk ved at formuen stiger med alderen, slik vi beskrev i kapitel 4. Det kan derfor hevdes at eldre med relativ lav inntekt betaler mer i formueskatt enn det som er rimelig ut i fra et fordelingsperspektiv. Det er imidlertid mulig å utvikle regler for utsettelse av skattebetalinger, som demper dette problemet vesentlig, som man for eksempel har gjort det i det danske system ved eiendomsbeskatning til kommunene. 2 Der kan pensjonister fryse eller utsette skatteplikten til sin død eller til et eventuelt salg av eiendommen. Rettigheten er begrenset etter alder, (eller mer presist om en er pensjonist,) men ikke etter økonomiske behov (inntekt el. l.). I praksis innebærer ordningen at kommunen yter lån til oppgjør i forbindelse med arveoppgjør og dødsbo. Et lignende problem kan oppstå for investorer som kan bli belastet med formueskatt, når forventet fremtidig inntjening påvirker aksjekurser uten at aktuell inntekt enda er betydelig. En anstrengt likviditetssituasjon kunne her tenkes avhjulpet ved en skatteutsettelse med pant i aksjene. 2 http://www.srrevision.dk/revisorinfo/revisor%20informerer%20januar%202008.pdf 9

Vedleggstabeller Anslått formueskatt i 2009 Gjennomsnittlig formuesskatt. Kroner Skattepliktig nettoformue i 2009 Antall personer Formuesskatt Mill. kroner 0 500 000 kr. 1 537 000 100 100 1,0 500 000 1 mill. 390 000 800 1 900 6,0 1 mill. 5 mill. 301 700 3 900 13 000 30,9 5 mill. 10 mill. 18 000 1 200 66 700 9,4 10 mill. 50 mill. 11 100 2 300 208 800 18,2 50 000 000 100 mill. 1 100 800 743 600 6,5 Over 100 mill. 800 3 600 4 352 500 28,0 I ALT 3 822 600 12 700 3 300 100,0 Kilde: St. m. 1. Andel av samlet formuesskatt. Pst Eiendom- og formueskatt i OECD-land Eiendomsskatt Formueskatt/ I pst. av totale skatteinntekter I pst. av totale skatteinntekter 2006 2006 Australia 4,6 0,0 Canada 8,2 0,7 Danmark 2,3 0,0 Finland 1,1 0,0 Frankrike 4,9 0,5 Tyskland 1,3 0,0 Island 3,5 0,0 Irland 2,1 0,0 Japan 6,8 0,0 Sør-Korea 3,1 0,0 New Zealand 5,0 0,0 Norge 0,8 1,2 Sverige 1,8 0,4 Sveits 0,6 4,6 UK 8,9 0,0 USA 10,2 0,0 EU 15 2,1 0,6 OECD Totalt 2,7 0,5 Kilde: OECD Taxation Database 10

Formue- og eiendomskatt samt arveavgift i pst. av bnp* 2006 Canada 3,4 USA 3,1 Australia 2,8 Japan 2,5 Sør-Korea 3,5 New Zealand 1,9 Danmark 1,9 Finland 1,1 Frankrike 3,5 Tyskland 0,9 Island 2,2 Irland 2,9 Norge 1,2 Sverige 1,4 Sveits 2,4 UK 4,6 Uvektet gj. sn. OECD Total 2,0 EU 19 1,9 EU 15 2,2 11