Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM111 11/12-2015 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

KOM111 1 Medier og samfunn Kandidat-ID: 5254 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KOM111 11/12-2015 Forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 Del 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert 3 Del 2 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert KOM111 1 Medier og samfunn Emnekode KOM111 Vurderingsform KOM111 Starttidspunkt: 11.12.2015 09:00 Sluttidspunkt: 11.12.2015 15:00 Sensurfrist 201601080000 PDF opprettet 29.01.2016 14:09 Opprettet av Kristina Andersen Antall sider 21 Oppgaver inkludert Ja Skriv ut automatisk rettede Ja 1

KOM 111 Skriftlig eksamen H15 1 OPPGAVE KOM111 11/12-2015 Forside Emnekode: KOM111 Emnenavn:Medier og samfunn Dato: 11. desember 2015 Varighet: 6 timer Tillatte hjelpemidler: Kalkulator. Merknader (les nøye!) : Denne eksamen har to deler som hver teller 50 % av karakteren. Begge deler av oppgaven må bestås for å få ståkarakter. I del 1 skal du besvare én av de to alternative oppgavene. I del 2 skal du besvare alle tre oppgavene. ----------------------------- Det forekommer av og til spørsmål om bruk av eksamensbesvarelser til undervisnings- og læringsformål. Universitetet trenger kandidatens tillatelse til at besvarelsen kan benyttes til dette. Besvarelsen vil være anonym. Tillater du at din eksamensbesvarelse blir brukt til slikt formål? Ja Nei KOM111 1 Medier og samfunn Page 2 av 21

2 OPPGAVE Del 1 DEL 1: Besvar én av to følgende oppgaver (beregn ca. tre timers arbeid på denne) OPPGAVE 1: «Poenget er imidlertid at virkninger på hver enkelt av oss, på grupper og på samfunnet som helhet, er avgjørende betinget av sosiale og kulturelle omstendigheter som for en stor del ligger utenfor mediene selv og utenfor den direkte tilegnelsen av medienes tekster, lyd og bilder. En må ta det totale mediebildet og konsumet, samt en rekke sosiale, kulturelle og psykologiske forhold i betraktning». (Jostein Gripsrud, Mediekultur, mediesamfunn, s. 51) Med utgangspunkt i dette sitatet fra Jostein Gripsrud (over), drøft hvilke faktorer som avgjør hvor mye mediene påvirker oss. Trekk inn relevante teorier om mediepåvirkning og kom gjerne med eksempler. ELLER OPPGAVE 2: Gjør rede for utviklingen og strukturen i det norske mediesystemet. Drøft så hvordan du mener mediene i Norge vil utvikle seg i tiden framover, med bakgrunn i forelesninger og pensum om medieproduksjon og mediebruk i Norge. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 2: I denne oppgaven skal jeg først gjøre greie for utviklingen og strukturen i det norske mediesystemet for deretter å drøfte hvordan jeg mener media i Norge vil utvikle seg fremover. Etter en kort utgreiing om forhistorien vil jeg ta for meg utviklingen for de 4 basismediene; avis, radio, TV og internett Forhistorie: Medier, den gang avisene, ble opprettet i en tid hvor kongelig enevelde og en politisk og kulturell elite dominerte samfunnet. Strukturen var derfor autoritær i starten startet over hele Europa. Dette innebærer at medier var et talerør for eliten i samfunnet og all form for opposisjon var forbudt. Utover 1700-tallet ble man opptatt av ytringsfrihet og opplysning og mediestrukturen gikk da til den motsatte ytterlighet og den ble liberal. Man mente at etterspørselen på markedet ville sørge for det nødvendige mangfoldet. det mediet som publikum var interessert i, var også var det som ville overleve. Den liberale mediestrukturen var også en reaksjon eller en løsrivelse fra den tiden med autoritær mediestruktur. Fra nå skulle markedskreftene få råde. KOM111 1 Medier og samfunn Page 3 av 21

Man så forøvrig utover mot slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet at det liberale systemet ikke fungerte på en måte som gjorde at demokrati og mangfold i media ble ivaretatt. Konkurransen førte til at det ikke nødvendigvis var de avisene som tjente demokratiet best som overlevde. Avis: Den første avisen i Norge var Norske Intelligentz-Seddler. Den ble opprettet i 1763. Dette var lenge etter at avisene var innført i resten av Europa, men som følge av union med Danmark hadde det ikke vært behov for en egen avis tidligere. Adresseavisen kom utover 1800-tallet og er den lengst nålevende avis i Norge. Historien for norsk presse deles i 4 perioder: Ekspansjon: Denne perioden varte fra 1860-årene og frem til 1915. Perioden var preget av etablering av partipressen. Partiene trengte avisene for å spre sitt budskap til velgerne mens avisene fikk stoff fra partikontorene. Denne partitilhørigheten skulle vise seg å prege hele den norske pressehistorie og fremdeles kan man finne igjen partipolitiske grunnsyn i noen av dagens aviser. Overgang: 1915-1940: Tilknytning til politiske partier fortsatte og spesielt for arbeiderbevegelsen og bondepartiet. Markedskonsentrasjon: 1940-1980: Etter krigen var det mange aviser som slet som følge av opplagsspiralen. Under krigen ble mange aviser forbudt og de avisene som fortsatt var i salg skaffet seg fortrinn ved å etablere seg som større og med flere annonsører. Dette hadde en forsterkende effekt ved at de som hadde høyt opplag hadde enda større anledning til å få flere annonsører mens de som ikke hadde høyt opplag ikke fikk tilsvarende mange annonsører. Bindingen til de politiske partiene ble gradvis svakere og forsvant mer og mer i løpet av denne perioden. Samtidig førte konkurransen til at mange aviser måtte legges ned og antallet aviser ble redusert. Tilbakegang:1980/90-: fra 1980 tallet har avisopplagene gått ned. Blant annet som følge av at internett har tatt over mange av tjenestene. Man kan nå lese oppdaterte nyheter døgnet rundt mens papiravisene har deadline en gang i døgnet har avisene på nett deadline hele tiden. Det vil si at man får ferskere nyheter på internett som gjør det mer attraktivt å hente nyheter derfra. I dag er det 230 aviser i Norge. Strukturen er formet som en paraply hvor lokale, regionale og riksdekkende aviser overlapper hverandre og gir alle i landet et godt og variert tilbud. Blant de riksdekkende avisene har man en rekke meningsbærende aviser og egne aviser for næringslivet med økonomistoff. Norge er et av de mest avislesende folk i verden og å opprettholde et variert avistilbud blir sett på som et viktig ledd for demokratiet. Avisene er en viktig arena for å gi folk viktig informasjon om politiske og kulturelle forhold slik at vi kan være infomert velgere som kan ta veloverveide standpunkt ved stortings- og kommunevalg og i saker som angår landet vårt. For å sikre mangfold i avisbransjen ble det derfor innført momsfritak for avisbransjen i Norge. I tillegg får noen meningsbærende aviser produksjonsstøtte. Radio: NRK startet radiosendingene i Norge i 1933. Noen år før hadde 4 private selskaper fått konsesjon til å drive radiokanal. Myndighetene så snart at mediet var et gunstig talerør for demokrati og kulturelt mangfold i tillegg var det i begynnelsen mye kaos rundt eierrettigheter og forstyrrelser på de forskjellige frekvensene. Man kunne få inn utenlandske kanaler, som for eksempel Radio Luxemburg, og tilbudet var på en ustrukturert måte, internasjonalt. Norge adopterte derfor BBC-modellen fra Storbritannia, det vil si kringkastingsmodellen, hvor Staten finansierte driften i form av lisensfinansiering. Det var et viktige prinsipp at Staten skulle eie KOM111 1 Medier og samfunn Page 4 av 21

virksomheten men ikke blande seg inn i innholdet slik at programinnholdet kunne være uavhengig. I allmennkringkastingsprinsippet ligger forutsetninger om at alle stemmer skal bli hørt og at programtilbudet skulle være variert og representere alle grupper i samfunnet. Under krigen ble radioen forbudt i Norge men snakker man med besteforeldre fra krigens dager forstår man hvor viktig den var for samholdet i det norske folk. Dette så man også på 50-tallet da radioen hadde sine glansdager. Den samlet familiene til hyggestunder rundt radioapparatet som en primæraktivitet. På denne tiden var det fortsatt et stasjonært apparat i motsetning til i dag hvor radiolytting har blitt individualisert og i langt større grad en sekundæraktivitet. I 1984 ble det åpnet opp for at lokalradiostasjoner kunne få starte opp. Uten reklamefinansiering ble det mange idealister som drev kanalene og Medietilsynet fikk en travel tid med å følge med på hva som ble sendt. Ofte usensurert og dårlig planlagte sendinger. I realiteten ble dette oppløsningen av monopolet. På slutten av 80-tallet kom NRK med sin andre kanal, P2 og ikke lenge etter fikk P4 konsesjon som reklamefinansiert radiokanal. Deretter kom P3 i 1992 og Radio Norge. Disse kanalene er de største norske radiokanalene. Disse 5 radiokanalene utgjør de største kanalene i Norge. Radiotilbudet på Internett har forøvrig ført til at radioen igjen har blitt globalisert slik den var da den startet og før FM-nettet ble innført men mange benytter seg ikke av det. TV: Det var mye politisk diskusjon om innføring av TV i Norge. Det ble endelig plitisk vedtatt på slutten av 50- tallet og NRK startet opp i 1960. At det ble etter kringkastingsmodellen og lisensfinansiering var det lite diskusjon om. I 1897 kunne mange ta inn TV3 via parabol. Kanalen ble sendt fra England og etter engelsk lov og det ble mye diskusjon om blant annet alkoholreklame. I 1992 fikk TV2 konsesjon om å drive etter kringkastingsmodellen. I 1987 ble NRK gjort om til en stiftelse, noe som var viktig for å løse opp politiske bindinger, særlig til Arbeiderpartiet. På folkemunne ble NRK ofte kalt for ARK før den tiden. Internett: Som vi har sett hang Norge litt etter i utviklingen både hva gjaldt innføring av avis, radio og TV. Når det gjelder internett var Norge tidlig på banen og et av de første landene som ble med i forskningen som skjedde i universitetsmiljøene på 80-tallet for å knytte nettverkene sammen. På 90-tallet ble internett sluppet som et fullkommersialisert nettverk, åpent for alle. Strukturen i det norske mediesystemet i dag: På 90-tallet begynte store avishus å etablere seg med stor grad av vertikal integrasjon, dvs. at mange av mediebedriftenes tjenster blir samlet under samme tak. Samme tendensen ser vi på eiersiden. Etter mange oppkjøp er i dag norsk presse samlet under 3 eiere; Polaris media, Amedia og Schibsted. Spesielt Schibsted har vært eier i en rekke andre medier men har i stor grad solgt seg ut igjen for å konsentrere seg om avisbransjen. De er forøvrig eiere i en rekke utenlandske aviser også, blant annet i Øst- Europa. Dette er mer et unntakstilfelle enn regelen da tendensen er at stadig flere multimediefortal med vertikal integrasjon, dvs. flere forskjellige medietyper blir samlet i samme selskap. Når det gjelder eierstrukturen for radio og TV er Norge, som store deler av Europa, såkalt duopol. Det vil si at lisensfinansiert radio og TV konkurrerer med reklamefinansierte private selskaper. De største eierne for TV er Staten som eier NRK 1, 2 og 3. TV2 som eier TV2, Kinnevik-gruppen som eier TV3. KOM111 1 Medier og samfunn Page 5 av 21

Drøft hvordan media vil utvikle seg fremover: En viktig faktor i medias utvikling videre, er hvorvidt lisensfinansieringen av NRK vil bli opprettholdt eller ikke. Det har vært mye politiske stridigheter gjennom årene om hvordan kringkastingsmodellen bør se ut. Høyresiden har tradisjonelt gått inn for liberalisering og avvikling mens mens venstresiden og arbeiderpartiet holder igjen. Spørsmålet er hva som blir konsekvensene dersom lisensordningen blir avviklet og eventuelt erstattet med subsidier over statsbudsjettet eller eventuelt over skatteseddelen. På den ene siden vil det kunne åpne opp for økonomisk utjevning blant folk. Lisensavgiften er en stor utgiftspost for de som tjener minst i befolkningen. På den andre siden vil en slik ordning føre til at størrelsen på tilskudd til kringkastingskanalen vil avhenge av hvilket politiske parti som sitter med makten. Dette vil igjen føre til svært usikker drift og fare for politiske bindinger som igjen rokker ved viktige allmennkringkastingsprinsipper om uavhengighet og ytringsfrihet. Man ser i dag at reklame i form av sponsing av programmer både direkte og indirekte også sniker seg inn i stadig større omfang hos NRK. Dersom denne tendensen fortsetter, noe jeg tror den vil gjøre, vil integriteten til NRK som en allmennkringkastingskanal stå i fare. Dette vil kunne resultere i at man i større og større grad ikke ser hensikten med å beholde dagens finansieringsordning overhodet dersom kanalen fint kan klare seg med finansiering fra næringslivet slik de andre kanalene må. Samtidig ser vi at konkurransen fører til at mediene blir mer og mer like hverandre og at lett underholdningsstoff tar mer og mer over sendetiden. Debattprogrammer, dokumentarprogrammer og andre viktige "smale" programmer som er med på å gjøre oss til opplyste mennesker vil stå i fare for å forsvinne fra programtilbudet dersom NRK legges ned som en allmennkringkaster. Det kan derfor være at den politiske viljen, i det minste inn i nær fremtid, vil se fordelen med å beholde dagens ordning. En annen viktig utvikling av media i fremtiden er hvorvidt papiravisene vil bli opprettholdt eller ikke og hvilke konsekvenser det får for innholdet og oss som publikum dersom de blir lagt ned. Det er ingen tvil om at papiravisene har havnet i en svært uheldig spiral. Tendensen er klar. Opplagstallene går stadig nedover. Avispresser blir lagt ned som igjen fører til at avisene på fraktes lenger fra trykkeri til forbruker og som igjen fører til at deadline blir stadig skjøvet frem i tid. Konsekvenser blir at nyhetene er langt fra så ferske som dem vi får på internett hvor deadline er hele tiden. Dette er en negativ spiral for papiravisene og spørsmålet er kanskje ikke om, men når papiravisene har sett sine siste dager. På en måte er dette en naturlig utvikling men hva vil det gjøre med informasjonstilfanget? Nyheter på internett er kanskje ferske, men ofte preget av snuttifisering og hvis man ikke er bevisst kan man lett gå vill i sammenblandinger av nyheter, reklame, innholdsmarkedsføring. Muligheten til å fordype seg i informative artikler blir vanskeligere, noe som igjen kan skade demokratiet. Samtidig ser vi at internett har en flat struktur i forhold til papiravisene som er hirerakiske. Dette gjør at demokratiet på mange måter ivaretas ved at alle kan komme med ytringer. Terskelen for å si sin mening i debatter er lav. Det er en svært viktig og positiv side ved den digitale utviklingen. Mediene er i dag i en børs og katedralproblemstilling. De har en viktig samfunnsoppgave samtidig som de skal overleve i et marked. Mediebedrifter er også bedrifter. Varen som selges er unik og kostbar å fremstille. Når den først er produsert gjelder det å få den frem til et så stort publikum som mulig. Er vi villige til å betale for dette? Ønsker vi å stoppe utviklingen i kommersialisering og overgang fra at vi er samfunnsmedlemmer til å være konsumenter hvor vi ser på medieprodukter ikke noe annet enn varer som selges på markedet eller er dette en naturlig utvikling som ikke kan stoppes. KOM111 1 Medier og samfunn Page 6 av 21

3 OPPGAVE Del 2 Del 2: Besvar alle tre oppgavene (beregn ca. en times arbeid på hver) : OPPGAVE 3: Hva er de viktigste årsakene til at mediesystemer har utviklet seg forskjellig i ulike deler av verden? Trekk inn relevante eksempler. OPPGAVE 4: Vedlagt (til venstre) ser du et oppslag som ble publisert på nrk.no den 3. juli i år. Hva tenker du om denne måten å bruke statistikk på? Begrunn svaret. OPPGAVE 5: Hva menes med konvergens når vi snakker om medier? Gjør rede for ulike typer konvergens. Skriv ditt svar her... BESVARELSE Oppgave 3: I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for de viktigste årsakene til at mediesystem har utviklet seg forskjellig i ulike deler av verden og trekke inn relevante eksempler: Det er en helt klar sammenheng mellom hvordan et land styres og hvordan media er organisert. Dette kan vi se på hvordan mediesystemer har utviklet seg i forskjellige deler av verden. Jeg har i denne oppgaven valgt å ta utgangspunkt i inndelingen mellom liberal, sosialt ansvarlig og kommunistisk medieideologi for deretter å se på hvordan mediestrukturer har utviklet seg de senere år og hvordan USA og Vesten har dominert denne. Som nevnt i oppgave 2, del 1, var mediene organisert svært likt i starten og i utgangspunktet var det en autoritær mediestruktur som en konsekens av at samfunnet var føydalt og styrt eneveldig av en mindretallig maktelite. Bevissthet om prinsipper om ytringsfrihet og en demokratisering av samfunnet førte deretter til liberalisering av mediestrukturen utover begynnelsen av 1900-tallet. Denne strukturen ble beholdt av USA som er TV nasjon nr. 1 i verden. Noe av grunnen ligger kanskje i at de fikk forsprang på Europa når det gjaldt lansering av TV-kanaler som følge av 2. verdenskrig. Egentlig var både England og Tyskland tidlig på banen men utviklingen ble stoppet opp pga. krigen. I USA var det aldri snakk om noe annet enn at TV-kanalene skulle være reklamefinansiert. Noe som speiler et langt mer høyrevridd politisk samfunn enn Europa. Det ble sagt like etter 1. verdenskrig at "What the public need, is what the public want". Det sier noe om at man aldri vurderte at media skulle ha en samfunnsfunksjon men kun en underholdningsfunsjon. Publikum ble sett på som forbrukere i mediesammenheng. I Europa hadde man sett konsekvensen av et liberalt mediesystem og Storbritannia, som var først på banen, gikk tidlig inn for BBC-modellen, allmennkringkasting og støtteordninger til pressen for å sikre mangfold og demokrati. Denne modellen ble adoptert til hele Europa og eksisterer i en moderert form også i dag. I Sovjetunionen ble det et kommunistisk, statsstyrt mediesystem til publikums interesse men styrt og kontrollert av staten. Denne strukturen var også en speiling av det kommunistiske samfunnets oppbygning og KOM111 1 Medier og samfunn Page 7 av 21

tenkemåte. Et kommunismens fall er Russland i dag preget av autoritær mediestruktur med sensur og i stor grad forbud mot ytringer som motsier Putin og styring av landet. Sensur og et autoritært mediesystem finner man også i Kina og mange u-land med diktatur og mangel på demokrati. Selv om U-land er svært forskjellige både hva gjelder styresett og geografi, har de også en del fellestrekk. Vi snakker her om Afrika, Asia og Latin-Amerika. Mange av disse landene har høy analfabetisme, lav dødelighet, dårlig utbygd infrastruktur, få journalister og en liten, rik, maktelite. Disse landene lider av mediefattigdom og har på den måten havnet på hælene når det gjelder godt utviklede mediesystemer selv om det nå er mye som skjer. Ikke minst er Internett med på å utjevne mange forskjeller. Mange av disse landene har tidligere vært kolonier og da kolonimaktene trakk seg ut var landene fremdeles ofte avhengige av kolonimakten på mange måter. På den måten har vestlig ideologi og kultur forblitt i landene som en slags kulturimperialisme. Denne trenden har fortsatt ved at USA, som den største eksportør av TVprogrammer og TV-formater i stor grad selger sine medieprodukter til fattige utvklingsland. Dette er også en måte å pådytte andre verdier, kulturer på andre land. Heldigvis er det unntak fra den massive påvirkningen fra USA og Vesten i noen land. Både i Asia med Al Jazeerad og I Mellom-Amerika blir det produsert mer og mer originalt stoff på eget språk som speiler egen kultur. I dag ser man at Internett er med på å jevne ut forskjeller mellom landene på godt og vondt. Globalisering, det vil si prosessen hvor varer, tjenester, personer, eierskap stadig krysser landegrenser, er tiltakende. Verden har blitt mindre. I stadig større grad finner man nye fellesskap og identiteter på nettet, uavhengig av hvor man bor og hvilket mediesystem som dominerer. Selv om noen land forsøker å sensurere Internett og har lykkes til en viss grad, ser man at Internett har et demokratisk globalt potensial som kan virke utjevnende på de forskjellige mediesystemene. Oppgave 4: "Fire dødsulykker og seks omkomne. Aldri har juli startet verre siden registreringen startet i 1977". Allerede i innledningen av denne artikkelen forstår man at man her opererer med statistikk av mangelfull karakter. Hvis man skulle hatt en reell sammenligning med 1977, måtte man vite hva man sammenlignet med, hvor mange biler på veiene og hvor mange mennesker i hver bil. I statistikken har det blitt målt antall dødsulykker i tidsrommet fra 1. juli til 3. juli klokken 12. Herunder også antall omkomne i hver ulykke. Jeg finner 3 variabler: "År", "dødsulykker", "omkomne" Populasjonen eller utvalgte sies det ikke noe om. Egentlig er populasjonen alle mennesker som har sittet i biler som har vært på veiene i det gitte tidsrom. Det første jeg reagerer på er at det ikke sies noe om størrelsen på utvalget. Hvor mange biler var det totalt på veiene i nevnte tidsrom de forskjellige årene og hvor mange mennesker er involvert? Man nå anta at antall biler på veiene helt tilbake til 1979 har endret seg ganske dramatisk. Samtidig har nok også veistandarden endret seg. Uten å kjenne til utvalget blir det helt umulig å forholde seg til slike tall. De sier ingen ting. Hvis vi hadde kjent til antall biler og mennesker på veiene i gitt tidsrom ville vi kunne ha prosentuert variablene og sett på den reelle utviklingen i antall dødsulykker. Jeg ser også problemer med å hente utvalg over så mange år. Den metoden jeg kjenner til er trendundersøkelsen hvor undersøkelsen pågår ved gitte tidsrom over flere år men jeg kan ikke få den til å stemme her. KOM111 1 Medier og samfunn Page 8 av 21

En annen ting som slår meg er at med så lave tall for dødsulykker er det heller ikke troverdig å si noe om utviklingstrekkene. Tallmaterialet må være mye større for at man skal kunne trekke slutninger. Tidsrommet som tallene er hentet fra også fører til skjevhet i et evt. representativt utvalg. Biltrafikken og ikke minst mønsteret i biltrafikken varierer mye ut ifra om det er helg eller ukedag og dette tar ikke denne statistikken hensyn til. Helle ikke om aktuelle tidsrom faktisk er begynnelsen på ferien hvert år. Etter min mening kan man ikke generalisere disse tallene, dvs. trekke slutninger fra dem. Både validitet, dvs. troverdigheten og reabilitet, dvs. påliteligheten i statistikken er så lav at den etter min mening ikke er gyldig. Oppgave 5: I denne oppgaven skal jeg gjøre rede for hva som menes med konvergens når det snakkes om medier og også redegjøre for ulike typer konvergens. Konvergens i mediesammenheng handler om hvordan det skjer en sammensmelting av tele-, data- og mediesektoren. Utviklingen skjer i stor grad parallellt med den generelle tekniske utviklingen i samfunnet. Konvergens har store konsekvenser både for hvordan medieprodusentene jobber, hvordan budskapene formidles og for hvordan publikum tar i mot budskap fra media. I mediehusene og blant journalistene ser man at konvergens fører til store endringer i arbeidssituasjonen. Journalistene som tidligere var spesialisert innen et spesifikt fag må nå multitaske i langt større grad. Ofte ser man at journalisten er både fotograf og intervjuer. Mediestoff blir også benyttet i forskjellige kanaler ved å enkelt redigeres til å kunne benyttes både i papiravis, som radiostoff og som nettreportasje. På den måten blir det redaksjonelle stoffet utnyttet i flere kanaler. Terminalkonvergens: Mobiltelefonen begynte å bli "smart" i 2004 og utviklingen fra den gang har vært enorm. I dag kan man si at telefonen vår er den ultimate konvergerte verktøy. Den har blitt en tjenesteplattform som håndterer nærmest alle formater og i enheten er både telefunksjonen, dvs. muligheten for å ringe, lese nyheter og sjekke e-post. Tjenester som man for få år siden trengte flere forskjellige redskap og plattformer til for å kunne utføre. Ulike andre terminaler som nettbrett og pc blir også i større grad konvergert til å håndtere flere tjenester enn før. Når det er snakk om nettverkskonvergens handler det om at stadig flere formater kan gå gjennom samme kabler. Dette henger sammen med digitalisering av bakkenettet og at både telefoni og datatrafikk kan benytte samme kabler. Globaliseringen er både en årsak til og et resultat av konvergensen som skjer i mediesammenheng. Denne oppgaven inneholder en PDF. Se neste side. KOM111 1 Medier og samfunn Page 9 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 10 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 11 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 12 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 13 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 14 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 15 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 16 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 17 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 18 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 19 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 20 av 21

KOM111 1 Medier og samfunn Page 21 av 21