Jordsmonnkartlegging Kommunesamling i Hedmark, 10.09.14 Hilde Olsen
Jordsmonnkartlegging Hovedformål: Skaffe data for bruk innen forvaltning, rådgivning og forskning i landbruket Prinsipp: Standardisert, detaljert kartlegging etter internasjonal standard (WRB)
«Hvis nedbygging er uunngåelig, bygg da ned de dårligste jordbruksarealene.»
Tilgjengelig jordsmonndata Hedmark 17.09.2014
Jordsmonnkartlegging i felt
Kriterier for inndeling av en jordtype Opphavsmateriale: avsetningstype og berggrunn Kornstørrelsesfordeling Jordsmonnutvikling sjikttyper fuktighetsforhold humusinnhold jorddybde
Hvordan blir figurene på kartet til? Signatur/kode: Jordtype+helling+steininnhold Eks. UNa B 2 I felt bestemmes jordtype, og steininnholdet i øverste halvmeteren vurderes. Dette settes sammen til en kode/ signatur på flybildet.
Utfordringer Ringsaker Hvilke arealer er beite?
Helling Fra og med 2014 kartlegges ikke helling i felt, men avledes fra DTED10
Metoder for kartlegging Forenklet kartlegging Minste areal 10 daa En grovere inndeling av jorda Detaljert kartlegging Minste areal 4 daa Registrerer avsetningstype Resultatene kan ikke benyttes til å produsere alle karttema, men det kan avledes tema som jordkvalitet, hydrologiske forhold og karbonlager. Aktuell metode for deler av Hedmark Eksempel: *CMha-dy11g Egenskap som innvirker på bruken av arealet Eksempel: Heldekkende kartlegging: kornstørrelse i ploglaget SNe31t jordtypekode tilleggsegenskaper (her: små torvforekomster i mineraljord) mengde av stein og blokk WRB-enhet Stein og blokk i overflata, 50 100 m3/daa
Kartlegging Stange 2014 12 km2 Uke 38-42
Oppdatering av jordsmonnkart Ny kartlegging av arealer over 4 daa som ikke er dekket av jordsmonnkart. Eks. arealer i Hamar kartlagt på 1990-tallet
Jordsmonnindeks utgangspunkt for nye temakart Beregnes ut fra egenskapene som er observert i felt, for hver kartfigur. Verdsettes i forhold til begrensninger for den bestemte bruken. Vurderer om begrensningene er permanente eller kan reduseres ved ulike tiltak. Rangering fra 0-100, 100 = ingen begrensninger
Jordmonnindeks for jordressurser på dyrka mark 8 faktorer: 1: Type overflatesjikt 2: Type sjikt under overflatesjiktet 3: Dybde til fast fjell 4: Dreneringsforhold 5: Grus og grovere materiale 6: Basemetning og karbonater 7: Opphavsmateriale 8: Andre egenskaper
Jordressursklasser
Begrensende faktorer Ringsaker (91 % av dyrka mark) Kommunestatistikk tilgjengelig på www.
Jordkvalitet
Jordkvalitetsklasser Svært god jordkvalitet Lettdrevne arealer Gir normalt gode og årvisse avlinger av kulturvekster tilpasset lokalt klima Forutsetter at arealer med grøftebehov har fungerende grøftetilstand, og at tørkeutsatt jord kan vannes God jordkvalitet Arealet har egenskaper som kan begrense vekstvalg og påvirke den agronomiske praksisen: Jordegenskaper som er ugunstige for enkelte kulturvekster, eller: Arealer med helling 20 % - 33 % Svært tørkeutsatt jord Mindre god jordkvalitet Store begrensninger, enten på grunn av: Jordegenskaper som i stor grad påvirker valg av vekster og agronomisk praksis, eller: Bratt terreng: > 33 % helling
Jordkvalitet Elver um Våler Nord- Odal Sør- Odal Grue Ringsa ker Åsnes Kongsvin ger Hamar Stange % % % % % % % % % % Svært god 80,9 83,2 82,1 88,9 89,8 67,3 86,6 86,9 78,7 83,9 God 14,8 15,4 10,9 10,0 8,7 29,7 11,5 11,6 20,5 14,1 Mindre god 4,3 1,4 7,1 1,1 1,5 3,0 1,9 1,4 0,8 2,0 (88 % av dyrka jord) (93 % av dyrka jord) (93 % av dyrka jord) (94 % av dyrka jord) (94 % av dyrka jord) (91 % av dyrka jord) (95 % av dyrka jord) (83 % av dyrka jord) (44 % av dyrka jord) (40 % av dyrka jord)
Jordkvalitetskart og Grønnsakskart for Vestfold
Jord som kulturminne Menneskeskapt jordsmonn, med et tykt matjordlag (Anthrosol)
Anthrosol gammel god kulturjord Jordgrupper (WRB) Jordsmonnkartlegging: Anthrosol menneskeskapt jord Målinger av magnetisk susceptibilitet - menneskelig aktivitet
Anthrosol i Ringsaker
Jordsmonn påvirker smak Edel-løk dyrkes på den spesielle jordarten Cambisol, en sjelden jordart som kun dekker 13% av jordbruksarealet i Vestfold.
Flytting av matjord -en løsning for jordvernet? Teknisk mulig, men krevende og risikofylt Siste tiltak for å kompensere tap av jordbruksproduksjon Ivareta matjordsjiktet Unngå spredning av skadelige sykdommer, organismer, ugress eller forurensing Jordflytting i Askim. Foto: Oskar Puschmann.
Albeluvisol, 4500 (+)år Godt egnet til korn og grasdyrking Ap Egnet til flytting? Eg Drenering via sprekker og meitemarkganger Btg Cg Hvitvasket leirjord
Hvor skal jorda flyttes? Etablere et nytt jordbruksareal Forbedre eksisterende jordbruksområder / områder som nydyrkes http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok /rapporter_planer/rapporter/2013/fysiskkompensasjon-for-jordbruks--ogna.html?id=733198 Foto: Oskar Puschmann.
Dyrkbar jord Kartene Dyrkbar jord og AR Jordbruksareal finner du på Kilden til arealinformasjon Elverum, Trysil, Ringsaker og Åmot er blant kommuner med en stor andel dyrbar jord
Potensiale for nytt areal Dyrkbar jord (daa) Anna jorddekt Innmarksbeite Myr Skog Sum 991 624 368 858 4 267 232 6 930 939 12 558 653 Dyrkbar jord med klare interessekonflikter Mindre egnet dyrkbar jord Årsak Areal (daa) Myrjord 4 267 232 Skog med svært høy og høy bonitet 2 550 338 Omfattet av vernebestemmelser 654 352 Dårlig jordkvalitet på mineraljord 503 681 Avstand til nærmeste driftsenhet > 2500 m 3 964 661
Potensiale for nydyrking i Hedmark Anna jorddekt Dyrkbar jord (daa) 112 773 Innmarksbeite Myr Skog 42 153 850 395 1 931 971 Sum 2 937 291 Kilde: Bioforsk Rapport Vol. 8 151 2013 Grunnlag for prioritering av områder til nydyrking
Dyrkbar jord Historiske kart viser viktige jordegenskaper
Historiske kart finner du på: http://www./kart/kilden Historiske kart Kartene vises best dersom man velger Bakgrunnskart, Ingen bakgrunn Kartlaget Dyrkbar jord viser hvor den dyrkbare jorda befinner seg Zoom ned til målestokk på 10000, eller mer, for å få tilgang til Historiske kart, Gammel ØK-raster Dyrkbar jord og Gammel ØK-raster Markslagskartet viser ulike jord-egenskaper hos den dyrkbare jorda.
Eksempel bruk av gamle ØK-raster Barskog, høy bonitet. Lettbrukt jord, ikke selvdrenert dyrkingsjord. Barskog, middels bonitet på dyp (torvlag over 100 cm) myr. Middels omdannet i øvre og sterkt omdannet torv i nedre lag Barskog, høy bonitet. Tungbrukt, ikke selvdrenert dyrkingsjord. Barskog, middels bonitet. Lettbrukt, tørkesvak dyrkingsjord. Barskog, høy bonitet. Lettbrukt, blokkrik, selvdrenert dyrkingsjord.
http://www./kart/kilden Nedlastbare data (SOSI og shape) http://www./kart/jordsmonnkart_og_statistikk/artikler/20 07/nedlasting_jordsmonn WMS-tjenester fra Skog og landskap Jordsmonn: Forskjellige jordsmonntema http://www./temaer/wms Foto: Oskar Puschmann