SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: x Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 15/1979 Arkivnr.: GNR 80/1 SAK: JORDLOVSBEHANDLING-REKVISISJON AV OPPMÅLINGSFORRETNING I Saksdokumenter (vedlagt): 1.Rekvisisjon av delingsforretning datert 14.10.2015 vedheftet 4 ortofoto. 2.Søknad om dispensasjon ved fradeling av parsell, vedheftet kvittering for levert nabovarsel og kopi av del av utskiftingsforretning tinglyst 1935. II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Saken gjelder fradeling av i alt 5 parseller fra gnr. 80 bnr. 1. Parsell 1: Fradeling av tilleggsareal til gnr. 80 bnr. 40. Parsell 2: Fradeling av tomt på 2 dekar til fritidsformål. Parsell 3: Fradeling av boligtomt/kårbolig på 2 dekar. Parsell 4: Nausttomt på 170 m2. Parsell 5: Nausttomt på 200 m2. Parsell 1,2 og 3 er bebygd. Parsell 4 og 5 ligger i et område hvor det ved utskiftingforretning tinglyst 20.08.1935 ble utgått nausttomter. Fradelingene skjer i forbindelse med salg av eiendommen. Eiendommen. Gnr. 80 bnr. 1 er i drift med melk- og kjøttproduksjon. I følge gårdskartet til Skog og landskap er eiendommen på i alt 1777,7 dekar. Av dette er 465,6 dekar dyrka, 12,5 daa overflatedyrka, 172 daa innmarksbeite, 112,4 daa skog av høy til lav bonitet, 68,7 daa uproduktiv skog, 43,2 daa myr, 867,2 daa jorddekt og skrinn fastmark og 36,3 daa bebygd o.a. Parsell 2 ligger innenfor et område som i kommuneplanens arealdel er LNF-sone 1 men ikke langt unna et område som er utlagt til fritidsbebyggelse.
De øvrige parsellene ligger innenfor LNF-sone 2 hvor spredt bolig- og fritidsbebyggelse er tillatt på visse vilkår. Parsellene 4 og 5 ligger innenfor funksjonell strandsone. Lovgrunnlaget. Saken skal i denne sammenheng behandles etter jordlovens bestemmelser. Sentrale paragrafer er 1,9 og 12. 1.Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette at jordviddene i landet med skog og fjell og alt som høyrer til (arealressursane), kan verte brukt på den måten som er mest gagnleg for samfunnet og dei som har yrket sitt i landbruket. Arealressursane bør disponerast på ein måte som gir ein tenleg, variert bruksstruktur ut frå samfunnsutviklinga i området og med hovudvekt på omsynet til busetjing, arbeid og driftsmessig gode løysingar. Ein samfunnsgagnleg bruk inneber at ein tek omsyn til at ressursane skal disponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. Forvaltinga av arealressursane skal vera miljøforsvarleg og mellom anna ta omsyn til vern om jordsmonnet som produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr og planter. 9.Bruk av dyrka og dyrkbar jord Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida. Departementet kan i særlege høve gi dispensasjon dersom det etter ei samla vurdering av tilhøva finn at jordbruksinteressene bør vika. Ved avgjerd skal det mellom anna takast omsyn til godkjende planar etter plan- og bygningslova, drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi. Det skal òg takast omsyn til om arealet kan førast attende til jordbruksproduksjon. Det kan krevjast lagt fram alternative løysingar. Samtykke til omdisponering kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla lova skal fremja. Dispensasjonen fell bort dersom arbeid for å nytta jorda til det aktuelle føremålet ikkje er sett igang innan tre år etter at vedtaket er gjort. Departementet kan påby at ulovlege anlegg eller byggverk vert tekne bort. 12.Deling Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av
eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Sjølv om det etter tredje ledd ikkje ligg til rette for å gi samtykke til deling, kan samtykke givast dersom deling vil vareta omsynet til busetjinga i området. Samtykke til deling kan givast på slike vilkår som er nødvendige av omsyn til dei føremåla som lova skal fremja. Føresegnene gjeld utan omsyn til om ein eigedom har fleire registernemningar når eigedomen eller ideell del av han er på same eigarhand og etter departementet sitt skjønn må reknast som ei driftseining. Samtykke til deling er ikkje nødvendig når særskild registrert del av eigedom vert seld på tvangssal. Det same gjeld dersom det i samband med offentleg jordskifte er nødvendig å dela eigedom. Dersom deling ikkje er rekvirert innan tre år etter at samtykke til deling er gitt, fell samtykket bort. Departementet kan gi forskrift om høve til frådeling av mindre areal utan godkjenning i samband med grensejustering etter matrikkellova. Selv om Alstahaug kommunes landbruksplan ikke er juridisk bindende, gir planen visse føringer for arealbruken i kommunen. I kapitlet om bruksstruktur og arealbruk står det bl.a. i handlingsplanen: - Det skal være et sterkt vern om arealene med den beste produksjonsevnen innen jordbruk, skogbruk og sjø- og vassdrag. - Kommunen skal legge til rette for økt fritidsbebyggelse i regulerte områder. Og ha en restriktiv arealforvaltning mht. spredt hyttebygging. Ved behandling av søknader om regulering og fradeling av tomter til fritidsformål, skal det legges vekt på å få avtalefestet hytteeiers reiigheter og plikter i forhold til omkringliggende landbruksareal. Saken skal også vurderes i forhold til naturmangfoldsloven, 8-11. Vurdering. Det er søkt om fradelingstillatelse for ei hyttetomt på 2 dekar, boligtomt på 2 dekar, utvidelse av eksisterende hyttetomt, bnr. 40, til 2 dekar og fradeling av to nausttomter.
Parsellene 2 og 3 og bnr. 40 er bebygd og nausttomtene ligger like ved andre nausttomter, i et område som i eldre jordskifteforreting er utlagt til sjøhustomter. Fradelingene vil derfor ikke skape større drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket. Fradelingene vil heller ikke ha betydning i forhold til en rasjonell bruksstruktur. Noen vil mene at det i Alstahaug er rikelig areal for bolig- eller hyttebygging. Tar man hensyn til et ønske om å bevare ikke bare dyrka eller dyrkbar mark, men også kulturlandskap, ta hensyn til almenhetens rett til ferdsel i utmark og dyrelivet, kan det være grunn til å begrense størrelsen på både bolig- og hyttetomter. Det vises til kommunens landbruksplan hvor det er et ønske om å ha en restriktiv holdning til spredt hyttebygging. Naturgitte arronderingsmesige forhold kan imidlertid tilsi at det kan tillates fradeling av tomter større enn f.eks 1 dekar. I denne saken gjelder det parsell 3, som er bebygd, den har tidligere vært egen matrikkelenhet og er omgitt av dyrka mark på tre kanter. Parsell 1 er utvidelse av eksisterende hyttetomt, gnr. 80 bnr. 40. Det er søkt om utvidelse til 2 dekar. Tomta er i utgangspunktet på 0,5 dekar og er omgitt av skrinn fastmark. Det er opparbeidet parkeringsplass utenfor bnr. 40 på grunn tilhørende bnr. 1. Landbruks- og miljøvernenhet forstår ønsket om å få utvidet tomta slik at eieren kan få parkeringsplassen på egen grunn, men mener med bakgrunn i ønsket om å være restriktive til spredt hyttebygging, at en utvidelse til 1 dekar bør være tilstrekkelig. Parsell 2 ligger omkranset av overflatedyrka mark, innmarksbeite og skog av høy bonitet, og det er i utgangspunktet ikke ønskelig med hyttetomt i dette området. Nå er det imidlertid snakk om fradeling av bebygd tomt. Også her er det søkt om fradeling av tomt på 2 dekar og det gjelder fradeling av areal som er dyrkbart. Det er derfor større grunn til å være restriktiv i forhold tomtestørrelsen. Det vises i denne sammenheng til en enstemmig næringskomite på Stortinget, som før jul 2015 ba regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for vern av dyrka og dyrkbar mark. Fradelingen av parsell 2 krever også et vedtak om omdisponering iht jordlovens 9. Med bakgrunn i det som er sagt ovenfor, vil landbruks- og miljøvernenhet tillate fradeling av tomt på 1 dekar. Ved søk i naturbasen finner en at spesielt nausttomtene ligger inntil eller i grensen mot et område hvor det er registrert brushane, en art av særlig stor forvaltningsinteresse. Da det ikke er snakk om inngrep i urørt natur, finner ikke saksbehandler at det er grunn til å nekte fradeling på grunn av dette. Det vises til naturmangfoldslovens 8-12. IV Saksbehandlers innstilling: Lisbeth Skagen gis etter søknad datert 14.10.2015, vedheftet dispensasjonssøknad datert 03.11.2015, kvittering for nabovarsel og 4 ortofoto, tillatelse til omdisponering og fradeling av 5 parseller fra gnr. 80 bnr. 1, jfr jordlovens 1,9 og 12. Tillatelsen gis på følgende vilkår:
Parsell 1: Denne parsellen skal brukes som tilleggsareal til bnr. 40. Det gis tillatelse til fradeling av et areal på om lag 0,5 dekar slik at samlet størrelse på bnr. 40 og tilleggsarealet blir 1 dekar. Parsellen sammenføyes med bnr. 40 og eieren er selv ansvarlig for inngjerding som vern mot beitedyr. Endelig utforming bestemmes ved oppmålingen. Formålet er fritidseiendom Parsell 2: Det gis tillatelse til omdisponering og fradeling av tomt på 1 dekar. Endelig utforming av tomta gjøres ved oppmålingen. Tomta må sikres tinglyst rett til adkomst på eksisterende vei og eieren er selv ansvarlig for inngjerding av tomta som vern mot beitedyr. Formålet med fradelingen er fritidseiendom. Parsell 3: Det gis tillatelse til fradeling av boligtomt. Størrelsen og utformingen av tomta fastsettes ved oppmålingen og bestemmes av eksisterende beplanting rundt huset. Eieren er selv ansvarlig for inngjerding av tomta som vern mot beitedyr og tomta må sikres tinglyst rett til adkomst på eksisterende vei. Parsell 4: Det gis tillatelse til fradeling av nausttomt på 170 m2. Tomta må sikres tinglyst rett til adkomst. Parsell 5: Det gis tillatelse til fradeling av nausttomt på 200 m2. Tomta må sikres tinglyst rett til adko mst. Sandnessjøen, den 06.01.2016 V Enhetsleders innstilling: Tiltrer saksbehandlers innstilling. Sandnessjøen, den 06.01.2016 VI Administrasjonssjefens innstilling: Svein Åsen Prosjektleder Hans Løvmo Landbruk- og miljøvernsjef Enhetsleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den 20.01.16 Børge Toft Administrasjonssjef