Rune Bye KS Kommuneproposisjonen 2015 RNB 2014
Krevende budsjettarbeid i kommunesektoren (kommuner og fylkeskommuner) Utfordringer for kommunene i 2014 Uløste oppgaver/krav Kvalifisert arbeidskraft Lønnsutgifter Usikkerhet i frie inntekter Vedlikeholdsetterslep Gjeld Investeringer Pensjonsutgifter Befolkningsnedgang Befolkningsvekst 0 10 20 30 40 50 60 Prosent Innbyggervektet andel Uveiet andel Pensjon største enkeltutfordring tilsvarende for fylkeskommunene Men kombinasjonen av befolkningsvekst/-nedgang vedlikehold investeringer gjeld var samlet sett viktigere, særlig på lengre sikt 2
Kombinasjonen av høy oljepris og lave renter gjorde Norge til et annerledesland 3
Lav arbeidsledighet ga sterk lønnsvekst og arbeidsinnvandring, som igjen ga høy befolkningsvekst 4
Befolkningsvekst sammen med stort vedlikeholdsetterslep ga høye investeringer og sterk gjeldsvekst Kommunesektoren sårbar for renteøkning En økt rente på 1 prosentpoeng gir netto 1 ¼ mrd kr i økte utgifter 5
Nto driftsresultat for lavt i forhold til det høye investeringsnivået Nto driftsresultat gjennomgående under anbefalt nivå på 3 pst 3 pst har vært for lavt for å hindre økt lånefinansiering unormalt høye investeringer økende akkumulert premieavvik har beslaglagt likviditet Kraftig økt nto driftsresult i fylkeskommunene senere år overtakelsen av riksveier tilsier at fylkeskommunene bør øke nto driftsresultat Endret momsføring senker resultatene fom 2014 6
Investeringsplaner 2014-2017. Fylkeskommunene 2014 2014-2017 mrd. kr mrd. kr Annet 4 % Samferds el 66 % Samferdsel 9,9 32,4 Utdanning 4,6 15,6 Utdannin g 30 % Annet 0,7 2,2 Sum 15,2 50,3
450 Milliarder 400 350 Hvor stor gjeld kan vi ha i kommunesektoren? 320 344 373 300 250 229 258 294 200 150 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Anslag 2014 Nominelle kroner Faste 2013 kroner Kilde: SSB Kredittindikatoren K2 KS budsjettundersøkelse
Hovedbildet 9
RNB 2014 skattesvikt: budsjettene bør justeres Regjeringen varsler skattesvikt i RNB, for første gang siden 2005 gir 1,2 mrd kroner i lavere nominelle inntekter Regjeringen nedjusterer lønnsanslaget fra 3,5 til 3,3 prosent gir 0,4 mrd kroner i lavere kostnadsnivå Lavere folketilvekst tilsier at tjenestebehovet vokser mindre Anslått reduksjon på 0,5 mrd i demografiberegninger 10
Endring i skatteanslag for kommunesektoren i det enkelte budsjettår i Revidert Nasjonalbudsjett 2004-2014 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0-0,5-1 -1,5 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Kilde: Revidert nasjonalbudsjett for de enkelte år, KS 11
Årslønnsvektramme 2014 kap 4. Type tillegg Virknings tidspunkt Alle Fylkeskommuner Kommuner Overheng 2014 0,4 % 0,3 % 0,4 % Lønnsglidning 0,2 % 0,2 % 0,2 % Generelt tillegg 1. Mai 2,15 % minst 8500 kr 1,48 % 1,43 % 1,49 % Garantilønn 20 år 1. mai 364 000 0,06 % 0,04 % 0,07 % Andre sentrale tillegg 1. mai diverse 0,70 % 1,06 % 0,66 % Lokale forhandlinger 1. juli 1 % 0,50 % 0,50 % 0,50 % årslønnsvekst 2013-2014 3,34 % 3,53 % 3,31 % Beregnet overheng 2015 1,7 % Andre sentrale lønnstillegg 1. Mai.2015 1,8 % 1,7 % 1,0 % 1,1 % 1,0 % 12
Kommuneproposisjonen 2015 hva skal det være plass til innenfor veksten i de frie inntektene? Mrd kr Frie inntekter 4,2-4,5 Videreføre tjenestetilbudet: Demografi 2,7 Pensjonskostnader utover lønnsvekst 0,5 Underliggende vekst i diverse kostnadskrevende tjenester 0,4 Barnehage/kontantstøtte Sum 3,9 ¼ Nye satsinger innenfor frie inntekter: Helsestasjoner, psykiatri og rus 0,4 NTP fylkesveier 0,15 Totalt 4,4 13
Pensjon Regjeringen gir sine anslag i KPRP Pensjonskostnader utover lønnsvekst antas å bare øke med 0,5 mrd i 2015 innarbeiding av vedtatte tilpasninger til ny folketrygd innarbeiding av tilpasninger til ny uføretrygd redusert maksimal amortiseringstid for premieavvik fra 10 til 7 år 14
Lav avkastning i forhold til lønnsvekst har gitt høye premier vil måtte snu seg i framtida 15
140 130 120 110 100 190 170 150 130 110 90 Vekst i kostnadstunge tjenester Barnevernet 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Barn med undersøkelse eller tiltak Antall innbyggere 0-17 år Ressurskrevende tjenester 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Ressurskrevende tjenestemottakere Antall innbyggere 16-66 år 130 120 110 100 90 170 150 130 110 90 Spesialundervisning 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Antall med spesundervisning Antall innbyggere 6-15 år Brukerstyrt personlig assistent 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Brukerstyrt personlig assistent Antall innbyggere 16-66 år 16
Kollektivtrafikk og fylkeskommunale rammer 17
Kollektivtrafikken vokser 600 000 Antall passasjerer bil, båt, bane 2005-2013 550 000 500 000 450 000 400 000 350 000 300 000 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Kilde: SSB 18
Drift av kollektivtransporten er underfinansiert ifht NTP og klimaforliket 20 millioner flere reiser (2012) X 12,-/reise = 240 millioner 19
Behov for bevilgningsøkning i 2015- budsjettet for å oppfylle løftene i første del av NTP, Mill kr 1 200 1 000 800 600 400 200 0 skredsikring fylkesvegerrammebevilgning fylkesveger belønningsordning bymiljøavtaler 20
Nytt IS for fylkeskommunene: Store omfordelingseffekter Nye kostnadsnøkler Også endret vekting av sektorene. Mye har forandret seg siden 1990 Nåværende overgangsordning (INGAR) avvikles Innfører ny overgangsordning. Betyr av effekten fases inn løpet av 5 år (første år 20 pst, andre år 40 % osv) Legger i tillegg inn 95 mill. årlig til de som taper mest på endring KS etterlyser Viktig med god dokumentasjon av grunnlagstallene for beregningene for den enkelte fylkeskommune Det er også behov for bedre forklaring av flere kriterier
Prop 118 S (2013-14) Endringer i differensiert arbeidsgiveravgift Ny ordning for arbeidsgiveravgift notifisert 3. juni Utgangspunkt at Kommisjonen har godtatt snevrere definisjon av energi- og transportsektor Sektorunntakene vil gi et økt årlig arbeidsgiveravgiftsproveny for staten på 1,2 mrd kroner. 31 nye kommuner inn i ordningen som tidligere signalisert, betyr en årlig avgiftslette på 500 mill. kroner ESA har ikke godkjent ny notifisert ordning, men regjeringen har god dialog med ESA om dette 22
Kompensasjonsordninger - sektorunntak Fribeløpsordning (ikke betale økt arbeidsgiveravgift opp til et fribeløp) årlig avgiftslette 450 mill. kroner Kun nye sektorer som får full avgift energi, transport, flyplasser m.m. Infrastrukturtiltak i Nord-Norge. Kompensasjon i form av infrastrukturtiltak. Ramme på 1,6 mrd kroner i perioden 2014 2018 til (innenfor reglene om bagatellmessig støtte årlig fribeløp på konsernnivå). I 2014 gir ordningen kompensasjon på om lag 225 mill kr Kjøp av transporttjenester Fylkeskommunenes økte kostnader til kjøp av transporttjenester foreslås kompensert med 44 mill. kroner i 2014 gjennom en økning av skjønnstilskuddet For 2015 anslås det at utgiftene er på omlag 130 mill Kompensasjon gjennom nettolønnsordning (økt tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, 25 mill. kroner i 2014) 23
Økte utgifter til skoleskyss Beregninger utført av KS tidligere i vår. Differensiert arbeidsgiveravgift faller bort for transportnæringen fra 1. juli 150-200 mill. kr for fylkeskommunene samlet av dette 75-100 mill. i merutgifter til skoleskyss Størst merutgifter for de fire nordligste fylkene Kjøp av transporttjenester For 2014 legges det opp til 44 mill. kroner til fylkeskommunenes kjøp av transporttjenester. Husk transportbedriftene kommer inn under fribeløpsavgift på 200 000 Euro over 3 år. Drosje har fortsatt fritak Tallene i prop er basert på innspill fra FK. Ca 132 mill i økte kostnader i 2015 Foreløpig ser dette greit ut, men ordningen blir betraktelig mer tungrodd for fylkeskommunene
Utvidelse av antall kommuner Regjeringen legger opp til at: For at reduksjonene i arbeidsgiveravgift over tid skal virke nøytralt for kommunene, vil regjeringen i statsbudsjettet for 2015 komme tilbake med forslag om justering av kommunenes inntektsrammer Regjeringen legger ikke opp til justering av inntektsrammene for 2014. 25
Kommunereform 26
mrd 7,0 Hva vil de økonomiske tiltakene koste? Illustrasjon 6,0 5,0 4,0 3,4 4,0 4,3 3,0 2,0 1,0 0,0 2,4 2,3 2,3 1,9 1,3 275 kommuner 200 kommuner 150 kommuner 105 kommuner(nivi) Engangskostnader Reformstøtte 27
Hvordan vil staten dekke reformkostnadene? Det er det foreløpig ikke kommet noen signaler på, men: Vi forventer at det skjer som en ekstra bevilgning utover ordinære rammen Hvis ikke ville innbyggertilskuddet bli 1000 kr lavere pr innbygger (ordinært): 5 mrd er ca 1000 pr innbygger Alle kommunene ville være med å finansiere Oslo med over 600 000 innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 600 millioner Horten i Vestfold med 27 000 innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på over 27 mill Andøy i Nordland med 5000 innbyggere vil få fratrekk i rammetilskuddet på ca 5 mill 28
Beregning for 2015 (Inntil 6 kommuner kan slås sammen) Komm unenumm er Folketall per Arbeidsgiveravgif t i pst nytt nivå 1.1.2014 juli 2014 kostnadnøkkel IS Tillegg/fradrag utgifts-utjevning, 1000 kr Samlet IS 2014 ekskl inntektsutj, mill kr Tast inn kommunenummer 0602 DRAMMEN 66 214 14,1 % 0,9772-69 803 1 434,8 Tast inn kommunenummer 0626 LIER 25 175 14,1 % 0,9694-35 708 541,7 Tast inn kommunenummer 0627 RØYKEN 20 621 14,1 % 0,9705-27 973 434,6 Tast inn kommunenummer 0628 HURUM 9 330 14,1 % 1,0054 2 353 213,5 Tast inn kommunenummer 0711 SVELVIK 6 580 14,1 % 0,9807-5 927 146,6 Tast inn kommunenummer 0713 SANDE 9 036 14,1 % 1,0225 9 320 213,8 Tast inn kommunenummer 0000 0 0,0 % 0,0000 0 0,0 Sum: 136 956-127 738 2 985,1 Hvis aktuelle kommuner har Distriktstilskudd Sør-Norge, må "ny" kommune evnt gis verdi på distriktsindeks: - Hvis aktuelle kommuner har Nord-Norgetilskudd (Namdalen), må "ny" kommune evnt gis rett sats kr per innb: - 29
Hva beregnes ytterligere for de 6 kommunene - 2015 Beregning knyttet til inndelingstilskudd 1000 kr Tap av basistilskudd (del av kostnadsutj) -61 654 Tap småkommunetilskudd 0 Tap/gevinst distriktstilskudd Sør-Norge 0 Tap/gevinst tilskudd Nord-Norge/Namdalen 0 Kompensasjon ved inndelingstilskudd 61 654 Netto utslag etter inndelingstilskudd 0 (merk nytt nivå første år) Andre utslag rammetilskudd ink. inntektsutj 1000 kr Gevinst/tap netto inntektsutjevning (2013) -3 514 Tap vekstkommunetilskudd -16 321 Endr utslag urbanitetskriteriet (kostnadsutjevningen) 31 550 Endr utslag opphopning (kostnadsutjevning) -9 078 Endr utslag sone-kriterium (kostnadsutjevning)? Endr utslag nabo-kriterium (kostnadsutjevning)? Utslag totalt 2 638 30
Oppsummering Kommuneopplegget er for trangt til å oppfylle Regjeringens forventninger Vil stille krav til at kommuner og fylkeskommuner skal klare å effektivisere KS er misfornøyd med For små bevilgninger til å dekke behovet for kollektivtrafikk og vedtatte ambisjoner i Nasjonal Transportplan om økt vedlikehold av fylkesveger KS fornøyd med At veksten i hovedsak gis som frie midler At Regjeringen allerede nå avklarer grunnlaget for å budsjettere pensjonskostnader Barnehageforliket mellom regjeringspartiene og Krd og Venstre