It was six men of Indostan To learning much inclined, Who went to see the Elephant (Though all of them were blind), That each by observation Might satisfy his mind So oft in theologic wars, The disputants, I ween, Rail on in utter ignorance Of what each other mean, And prate about an Elephant Not one of them has seen And so these men of Hindustan Disputed loud and long, Each in his own opinion Exceeding stiff and strong, Though each was partly in the right And all were in the wrong. John Godfrey Saxe (1816 1887).
Sustainable Health Care by Scandinavia - Klimaslanke anskaffelser - David Brasfield, Miljøleder Sunnaas sykehus HF 03.09.2013
Sunnaas sykehus HF 2013 Et av Europas største rehabiliteringssykehus Et sterkt merkenavn nasjonalt og internasjonalt Unik pasientsammensetning med stort potensial til fag-/forskningsutvikling 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim Ca 750 ansatte Pasienter kommer i hovedsak fra Helse Sør-Øst, men økende tilgang fra hele landet Økt fokus på poliklinikk og dag behandling
Litt historie 1954 - grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas Ekspanderte utover 1960 og 70-tallet 1974 - fjerde byggetrinn ferdig, og sykehuset nådde sitt høyeste sengetall med 274 senger 1979 - sykehuset overtas av Oslo kommune 1995 - status som sykehus med universitetsfunksjoner 2002 - status som eget helseforetak i Helse Øst 2003 - Drøbak rehabiliteringssenter (Fra Asker og Bærum) 2004 - Askim sykehus (Fra Østfold) 2004 - TRS Nasjonalt kompetansesenter for sjeldne diagnoser (Fra SH-dir.) 2005 - Sunnaas sykehus skole omdannes til SSKS (Fra Statsped) 2007 - Etablering av Poliklinikk i Oslo 2009 - Ansvar for Regional koordinerende enhet rehabilitering 2011 Total omorganisering av sykehuset 2013 Oppstart bygging av nytt sykehusbygg
Litt historie om meg 1954 født 19.06 i Seattle, USA 1988 ferdigutdannet arkitekt/bygningsingeniør 1998 ansatt i Oslo kommune 2006 innføring 14001 i egen etat 2007 forfattet utkast til Oslos Byøkologisk program 2009 Framtidens byer, energi/alt mulig man 2012 sektoromorganisering 2013 Sunnaas sykehus
Direkte GHGutslipp Kilde: http://assets.panda.org
Direkte GHG-utslipp innenfor kommunens geografiske grenser (evt. innenfor en bedrifts økonomisk aktivitet)
Produsent versus konsumentperspektiv Fordel - Gratis fra SSB - Passer med Kyoto Problem: - Flytransport - Skipsfart - Carbon Leakage - Kvotehandel Geografisk perspektiv Upstream (Import) Geografisk systemgrenser Downstream (eksport) Of f entlig Transport Priv at Industri Fordel: - Et mye bedre mål på bærekraft Problem: - Målsetninger som er satt bygger på et geografisk perspektiv Karbonfotavtrykk Of f entlig Priv at Transport Industri Kilde: Hogne Larsen, MiSA AS www.misa.no
Innenfor Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, vil Norge overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosentpoeng. Norge skal fram til 2020 påta seg en forpliktelse om å kutte de globale utslippene av klimagasser tilsvarende 30 prosent av Norges utslipp i 1990. Norge skal være karbonnøytralt i 2050. Som en del av en global og ambisiøs klimaavtale der også andre industriland tar på seg store forpliktelser, skal Norge ha et forpliktende mål om karbonnøytralitet senest i 2030. Det innebærer at Norge skal sørge for utslippsreduksjoner tilsvarende norske utslipp i 2030
Det er et mål at miljøbelastningen knyttet til offentlige anskaffelser minimeres. Basert på nasjonale og internasjonale erfaringer ønsker regjeringen å prioritere følgende produktområder i en satsing på miljøansvar i offentlige virksomheter: Bygg- og eiendomsforvaltning, inkludert energibruk og tropisk tømmer Transport og bil inklusive tjenestereiser Mat Tekstiler inkludert vask og rens Medisinsk/hygienisk forbruksmateriell IKT-utstyr og nettmøter Kontormøbler, trykksaker, papir og kontorrekvisita, renholdstjenester og hotelltjenester (sentrale produktgrupper knyttet til kontorvirksomhet)
Miljøbudsjettet er laget med utgangspunkt i en livsløpsvurdering og omfatter blant annet direkte- og indirekte utslipp av klimagasser fra material- og energibruk for utbygging, drift og vedlikehold av jernbaneinfrastruktur. Poenget er å summere opp utslipp fra alle faser av banens livsløp ; uttak av råstoff, produksjon og transport av materialer og produkt, transport av overskuddsmasse, utbytting av materiell ved drift og vedlikehold, avhending og behandling av avfall.
Paradigmeskifte? Oslos vei til forbruksorientert klimaregnskap
Kilde: Oslo kommune Miljø- og bærekraftstatus 2006
Rapporten finnes på: www.wwf.no/?16280
Mill. ton CO2 equiv. Utslipp i u importerte INDIREKTE UTSLIPP ER DEN STØRSTE UTFORDRINGEN Oslos direkte og indirekte klimagassutslipp i årene 2000 og 2005 Oslo Oslo region Internasjo flytrafikk
Byøkologisk program vedtatt av Oslo kommune bystyret 23.03.2011, sak 52/11 Punkt 1.1.1: «De indirekte klimagassutslippene fra Oslos innbyggere skal være så lave som mulig» Oslos Byøkologisk program finnes på: www.miljo.oslo.kommune.no
Handlingsplan for Framtidens byer Oslo vedtatt av bystyret 23.03.2011, sak 53/11 Tiltak: «Etablere et system for forbruksorientert / indirekte utslippsregnskap for Osloregionen Handlingsplanen finnes på: www.miljo.oslo.kommune.no
Klimafotavtrykk for Oslo kommune som inkluderer offentlig sektor husholdninger og næringsaktivitet
Kilde: www.ghgprotokol.org/
Tonn CO 2 ekvivalenter per capita Tonn CO 2 ekvivalenter per capita 1,6 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 011 Matvarer Minst el. i Oslo 0451 Elektrisitet 0722 Drivstoff og smøremidler 043 Vedlikehold og reparasjon av bolig 042 Beregnet husleie 071 Kjøp av egne transportmidler Mest fly (pga Oslo og Bergen?) 0733 Passasjertransport med fly 0,8 Oslo og Akershus Hedmark og Oppland Sør-Østlandet Agder og Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge 0,6 0,4 0,2 092 Andre varer, kultur og fritid? 0 Mye båt i vest 0723 Vedlikehold og reparasjon 0734 Passasjertransport i båt 054 Kjøkkenutstyr, glass, dekketøy 053 Husholdningsapparater, inkl. reparasjon 055 Verktøy og utstyr for hus og hage 052 Boligtekstiler Nordlending sint på vaskemaskin? Kilde: MiSA AS
Økologisk fotavtrykk for Oslo 2002-2006, hektar pr. person. Kilde: Vestlandsforskning Økologisk fotavtrykk Biff, Bil, Bolig
Elektrisitet og fjernvarme Direkte utslipp fra transport Jordbruk Transporttjenester, landbasert Drivstoff og kjemikalier Utslipp i utlandet Direkte utslipp fra oppvarming Transporttjenester, vannbasert Vann, avløp og avfall Transporttjenester, flybasert Andre ikke metalliske mineraler Olje og gassutvinning Annet (Utland)_Elektrisitet og fjernvarme Utslipp forårsaket av Oslos husholdninger, allokert til der utslippet faktisk skjer, beregnet med nordisk elektrisitetsmiks i Norge (Utland)_Jordbruk (Utland)_Drivstoff og kjemikalier (Utland)_Basismetaller (Utland)_Olje og gassutvinning
Helhetlig forbruksorientert klimaregnskap for Oslo kommunes tjenesteproduksjon
Klimaregnskap for Oslo kommunes tjenesteproduksjon
Direkte utslipp i tjenesteproduksjonen ifølge eksisterende regnskap Tonn CO 2 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 30 000 20 000 10 000 0 Totale utslipp Utslipp fra oljefyring 2009 2010 2011 Sum utslipp energibruk i bygg og transport Temperaturkorrigert energi-bruk i bygg og transport - Utslipp ned 6 prosent fra 2010 - Temperaturkorrigert: Utslipp opp 5 prosent - Utslipp fra oljefyring: 7 071 tonn CO2 i 2011 - Utslipp ned med 30 prosent fra 2010 - Temperaturkorrigert: Utslipp ned med 16 prosent - Vil synke ytterligere i 2012 pga oljeutfasingen, men ca 20 kommunalt eide bygg er fortsatt oljefyrte, og 23 av virksomhetene leier lokaler i ett/flere oljefyrte bygg
Tidligere regnskap og klimakost
men svært lite av det kommunen forbruker er klimamerket! Hvordan regnes det?
Top down + Bottom up Klimagassutslipp knyttes til økonomisk aktivitet med utgangspunkt i SSBs kommunefordelte kostra tall Kryssløpsanalyse hvor økonomisk aktivitet ganges opp med utslippsintensiteter for ulike sektorer i økonomien Prosessbasert LCA (hvis vi har tilstrekkelig lokal data og kapasitet til analyse) Klimakost hybridanalyse med metoder som utelukker dobbelttelling Klimagassregnskap pr. anskaffelsesart Klimagassregnskap pr. sektor eller funksjon i tjenesteproduksjonen
1000 tonn CO 2 ekv. 600 500 400 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell Totale utslipp fordelt etter aggregerte anskaffelseskategorier for årene 2001 til 2010
4 2005 2006 2007 2008 2009 2010 kjøp fra andre, IKS og særb. kjøp fra andre, private kjøp fra andre offentlige konsulenttjenester annen drift av infrastruktur bygg og infrastruktur inventar og utstyr energi transport reise og godtgjørelser administrative tjenester matvarer materiell Totale utslipp fordelt etter forbrukskategorier fra 2001 til 2010 Total økning fra 2005 til 2010 29 % Økning i utslipp fra outsourcing 57 %!
2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 Totale utslipp fordelt etter forbrukskategorier fra 2001 til 2010 og linear trendfremskriving mot 2030. I 2030 er utslippene fra kommunal tjenesteproduksjon på 1,1 millioner tonn, mens iht. sak 269/5 skal kommunens totale utslipp i 2030 være under 600 tusen tonn. Mao., bør vi ikke holde hodet i sanden mye lengre. 1100 1000 900 800 700
«I fjor fløy statsansatte over 665.000 reiser. Det forårsaket et samlet CO2-utslipp på over 150.000 tonn.» «I fjor reiste de statsansatte om lag 694 millioner kilometer med fly, som tilsvarer over 17.000 ganger rundt jorden.»
1000 tonn CO 2 ekv. 600 500 400 annet vei og samferdsel kultur og idrett vann, avløp, renovasjon barnevern 300 200 100 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2008 2008 2009 2010 sosial pleie og omsorg kommunehelse grunnskole barnehage administrasjon Totale utslipp fordelt etter aggregerte tjenestesektorer for årene 2001 til 2010
Kommunesektorer og aggregerte innkjøpsarter Materiell, mat,utstyr (100, 105, 110, 114, 115,120, 130, 140, 185, 195, 200, 209, 210, 220) Reise og transport (150, 160, 165,170) Energi (180) Infrastruktur Kjøp fra andre SUM (190, 230, 240, 250, (300, 330, 350, 370, 260, 270, 280, 285 375, 380) Administrasjon (100, 110, 120, 121, 130, 170, 171, 180, 190) Utdanning (201, 202, 211, 213, 214, 215, 221, 222, 223, 231) Helse & sosial (232, 233, 234, 241, 242, 243, 244, 251, 252, 253, 254, 261, 265, 273, 275, 276, 281, 283) Bygg, næring og samferdsel (285, 290, 301, 302, 303, 315, 320, 325, 329, 330, 333, 334, 338, 339) Vann, avløp og renovasjon (340, 345, 350, 353, 354, 355, 357) Kultur, fritid og kirke (335, 360, 365, 370, 373, 375, 377, 380, 381, 383, 385, 386, 390, 392, 393) 14 145 2 737 7 821 21 899 1 021 47 624 22 018 10 505 51 923 10 650 59 602 154 696 22 648 11 244 26 997 13 752 68 709 143 349 7 783 3 005 11 764 57 097 5 119 84 769 6 394 4 124 19 369 44 775 6 313 80 975 7 161 814 16 872 41 175 2 189 68 211 SUM 80 150 32 429 134 744 189 347 142 953 579 623
Tonn CO 2 ekvivalenter Kommunesektorer og aggregerte innkjøpsarter 6 x 10 4 4 2 0 Administrasjon Utdanning Helse og sosial Bygg, næring og samferdsel Vann, avløp og renovasjon Kultur, fritid, kirke Mat Materiell Kjøp fra IKS og KF Kjøp fra private aktører Kjøp fra offentlige aktører Annen drift av bygg Materialer til vedlikehold Vedlikehold og byggtj. Utstyr Energi Transport og drivstoff Kurs, reise, godtgj. Post, bank, infotj.
Tonn CO 2 ekv. 4 3 2 1 120 Administrasjon 130 Administrasjonslokaler 190 Interne serviceenheter 201 Førskole 202 Grunnskole 221 Førskolelokaler og skyss 222 Skolelokaler 223 Skoleskyss 231 Aktivitetstilbud barn og unge 234 Aktivisering og tjenester eldre og funksjonshemmede 241 Diagnose, behandling, re-/habilitering 242 Råd, veiledning og sosial forebyggende arbeid 243 Tilbud til personer med rusproblemer 252 Barneverntiltak utenfor familien 253 Pleie, omsorg, hjelp og re-/habilitering i institusjon 254 Kjernetjenester knyttet til pleie, omsorg, hjelp til hjemmeboende 261 Institusjonslokaler 265 Kommunalt disponerte boliger 285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde 320 Kommunal næringsvirksomhet 325 Tilrettelegging og bistand for næringslivet 333 Kommunale veier, nyanlegg, drift og vedlikehold 334 Kommunale veier, miljø og trafikksikkerhetstiltak 335 Rekreasjon i tettsted 340 Produksjon av vann 345 Distribusjon av vann 350 Avløpsrensing 353 Avløpsnett/innsamling av avløpsvann 355 Innsamling av husholdningsavfall 357 Gjenvinning og sluttbehandling av husholdningsavfall 370 Bibliotek 375 Muséer 381 Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg 385 Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kultur-og idrettsbygg 386 Kommunale kulturbygg 393 Kirkegårder, gravlunder og krematorier Fra egne særbedrifter Fra andre ( private ) Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Inventar og utstyr Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Opplæring og kurs Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell' Undervisningsmateriell Kontormateriell
Andre gasser < 1% N 2 O: 5% CH 4 : 8% 21% Scope 2: innkjøpt energi 3% Scope 1, direkte utslipp 31% Scope 3, innenlands Scope 3, utenlands CO 2 : 86% 45%
Administrasjon Utdanning Helse & sosial Bygg, næring, samferdsel VAR Kultur, fritid, kirke Fra egne særbedrifter Kjøp fra IKS Fra andre ( private ) Fra kommuner Fra fylkeskommuner Fra staten Internkjøp Kjøp av eksisterende Grunnerverv Konsulenttjenester Renhold, vaskeri- og vaktmestertjenester Materialer til vedlikehold Serviceavtaler og reparasjoner Vedlikehold og byggetjenester Kjøp, leie og leasing av maskiner Kjøp, leie og leasing av transportmidler Medisinsk utstyr Inventar og utstyr Avgifter, gebyrer, lisenser o.l. Leie av lokaler og grunn Forsikringer og utgifter til vakthold og sikring Energi Transportutgifter og drift av egne transport- midler Andre oppgavepliktige godtgjørelser Utgifter og godtgjørelser for reiser, diett, bil o.l. Opplæring og kurs Annonse, reklame og informasjon Post, banktjenester, telefon Annet forbruksmateriell/råvarer og tjenester Matvarer Medikamenter Medisinsk forbruksmateriell Undervisningsmateriell Kontormateriell 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 110 120 130 140 1000 tonn CO 2 ekv.
Klimafotavtrykksanalyse for sykehus?
Metodikk Klimakostmodell benyttes også brukt på analyse av NTNU sitt klimafotavtrykk Uttrekk av regnskap som utgangspunkt for å matche innkjøpskontier (ca. 200?) opp mot klimakostmodellen. I den grad regnskap er delt inn i K-sted kan fotavtrykket fordeles på divisjon/avdeling osv. I den grad sykehusene benytter samme regnskapssystem, vil analyser for andre sykehus kunne i større grad automatiseres (med lavere pris på analysen)
Klimafotavtrykk for NTNU Hvor skjer utslippet? (merk at utslipp innenlands også kan være scope 3) Kilde: http://www.misa.no/download.php?documentid=125
Klimafotavtrykk for NTNU Hovedkategorier Kilde: http://www.misa.no/download.php?documentid=125
Klimafotavtrykk for NTNU Utslipp innenfor kategorien inventar Kilde: http://www.misa.no/download.php?documentid=125
Klimafotavtrykkets rolle i handling mot mer klimaansvarlig forbruk Definere mål Klimafotavtrykk laget med klimakost metodikk Beregninger Mer spesifikke LCA studier Identifisere problemområder Rekalkulering og vurdering av måloppnåelse Detalj- analyser Handlingsplan Figuren omtegnet med utgangspunkt i http://www.misa.no/download.php?doc umentid=125 Handling
En analyse gjort i Storbritannia
QJM Vol 101 nr 12 December 2010
The Carbon Footprint of a Renal Service in the United Kingdom A. Connor et al
Primary Sector Breakdown 13% 15% Building Energy Use Travel 72% Procurement
Procurement Subsector GHG Emissions Waste Sanitation Products Water IT Construction Laundry Services Food Paper Diagnostics (Pathology) Diagnostics (Radiology) Medical Equipment Pharmaceuticals 0 200000 400000 600000 800000 1000000 1200000
Travel Subsector GHG Emissions Other Visitor Travel Patient Travel Staff Business Staff Commuting 0 50 100 150 200 250 300
Andre arbeid med forbruksorientert klimagassberegninger
KLIMABEVISTE ANSKAFFELSER? Prosessbasert LCA for Walkers Crisps potetgull 80 g. CO2 pr. pose Kilde: www.walkerscarbonfootprint.co.uk/
Smarte forbrukervalg: klimamerking av varer og tjenester
CO2-sporing og regnskap med mange ledd i verdikjeden? Offentlig bestiller 1. ledd 2. ledd 3. ledd 4. ledd 5. ledd Hvordan stille forutberegnelige, etterprøvbare, almen tilgjengelige og ikke diskriminerende krav til CO2 utslipp knyttet til 5. ledd, for eksempel råvareuttak i Chile?
Traceability: The ability to trace and follow food, feed, animals for food production, or an ingredient expected to be added to food or feed, though all parts of production, processing and distribution Electronic traceability implies that information on tracing, products and processes are recorded and stored electronically, i.e. in computer systems.
Trenger vi et veikart for klimakrav i helseforetakene? Livssyklus (Ledd 2+) Livssyklus (Ledd 1) Leverandører Offentlig outsourcing Offentlige tjenestemottakere Veikartets virkningsområde Videreføre klimakrav til private tjenestleverandører
Hierarki av klimatiltak Redusere etterspørsel Redusere driftsutslipp Substitusjon og innovasjon Styring av utslipp i leveransekjeden Eksempel: offentlige bygninger Bedre arealeffektivitet, sambruk Energistyring Fyring med bioolje Grønn strøm
Nøkkeltiltak Livssyklus (Ledd 2+) Livssyklus (Ledd 1) Leverandører Offentlig outsourcing? Redusere etterspørsel Effektivt bruk Substitusjon og innovasjon Styring av livssykluskjeden Offentlig sektors største påvirkningsmulighet
Kr. 5200,- Hindrer EUs anskaffelsesdirektiv hensyn til klimagassutslipp i verdikjeden? (ikke-diskrimineringsprinsippet) Kr. 5000,-
Ekspedisjonssjef Steinar Undrum, Fornyingsadministrasjons- og kirkedepartementet Med utgangspunkt i et vedtak i EU parlamentet innen 2013 kan det forventes at et nytt norsk regelverk trer i kraft 1.1.2016
Takk for oppmerksomheten!