Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester Byrådssak 1042.1/16 OSLO KOMMUNES HØRINGSSVAR: KAPASITETSTILPASNINGER I OSLO OG AKERSHUS SYKEHUSOMRÅDER Sammendrag: Prosjektrapporten fra prosjektet <<Kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehuson1råder>> er sendt på høring til Oslo kommune fra Helse Sør-Øst RHF (HSØ). Høringen skal gi grunnlag for endelige vurderinger og beslutninger om tiltak for å møte kapasitetsbehovene i disse sykehusområdene på kort og lang sikt. For å komme fram til gode løsninger om sykehustilbud for befolkningen i Akershus og Oslo sykehusområder, er det helt nødvendig å se rapporten og idéfase OUS i sammenheng. Oslo kommune har gitt flere tilbakemeldinger til sakskomplekset, bl.a. i høringssvar oversendt 22.01.2016, der etablering av lokalsykehus på Aker i første fase er overordnet for Oslo kommune. Byrådet ber om at det etableres nytt lokalsykehus på Aker som en del av første fase, for å løse kapasitetsproblemene i hovedstadsområdet. Det er spesielt viktig for Oslo kommune at den løsningen som velges nå, støtter opp under arbeidet med å etablere en ny Storbylegevakt og et nytt lokalsykehus så raskt som mulig. Byrådet avgir høringsuttalelsen på delegert fullmakt. Helseetaten og bydelene er invitert til å komme med innspill. I bydelene er innspillene blitt politisk behandlet der det har vært praktisk mulig. Det er stort samsvar mellom bydelene og etaten i innspillene (vedlagt). Saksfremstilling: Helse Sør-Øst RHF har nedsatt et prosjekt for å møte dagens og fremtidens kapasitetsutfordringer i Oslo og Akershus sykehusområder. Prosjektet har levert en rapport med løsningsaltemativer for Oslo og Akershus sykehusområder. Det er lagt fire vurderingskriterier til grunn for løsningene. Disse er sammenfallende med målene i den nasjonale kvalitetsstrategien: 1. Trygge og gode tilbud 2. God tilgjengelighet 3. Organisering som underbygger gode pasientforløp 4. God ressursutnyttelse Styringsgruppen for prosjektet valgte å gå videre med to altemative løsninger for å avlaste Akershus universitetssykehus: 1. Flytting av lokalsykehusansvar for bydel Alna til Diakonhjemmet Sykehus i nær framtid (2018) for å avlaste Ahus på kort sikt. Bydel Stovner og Grorud vil på
Side 2 mellomlang eller lang sikt kunne bli flyttet til Lovisenberg sykehus (2025) for ytterligere å avlaste Ahus. 2. Flytting av lokalsykehusansvar for enkeltkommuner 4:.wN; - i Folloregionen til Diakonhjemmet sykehus Kapasitetsutvalgets anbefalte hovedaltemativ på kort sikt er å flytte Alna til Diakonhjemmet (2018) for å avlaste Ahus, som har de største kapasitetsutfordringene. Senere vil de andre Groruddalsbydelene kunne bli flyttet til Lovisenberg (2025). Styret for OUS har på sitt siste møte 28.01.2016, etter at rapporten ble levert, vedtatt at samling av virksomheten på Gaustad/Rikshospitalet og Aker-området er den fortrukne løsningen for OUS. Dette har blitt støttet av byrådet i Oslo. Økonomiske og administrative konsekvenser Valgene som blir tatt i denne saken vil ha betydelige økonomiske og administrative konsekvenser for Oslo kommune på sikt - og ikke minst for det fremtidige tjenestetilbudet til befolkningen. Vedtakskompetanse I bystyrets vedtak 218/01 fikk byrådet fullmakt til å avgi høringsuttalelser på Oslo kommunes vegne. Bvråd for eldre, helse og sosiale tjenester innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Byrådet avgir i henhold til delegert fullmakt følgende høringsuttalelse til Helse Sør-Østs høringsbrev 08.01.2016: Oslo kommune er enig med Helse Sør-Øst RHF om vurderingskriteriene som bør legges til grunn: Trygge og gode tilbud God tilgjengelighet Organisering som underbygger gode pasientforløp God ressursutnyttelse. Kommunen mener at følgende punkter må ivaretas for å oppfylle vurderingskriteriene: Nærhetsprinsippet En bydel som ligger nært et sykehus/ helseforetak bør tilhøre dette sykehuset/foretaket både av hensyn til tilgjengelighet for pasienter og pårørende og for at samarbeid og kontakt mellom sykehus og bydel kan foregå smidig og effektivt. Det er også ut i fra et klimaperspektiv formålstjenlig å produser tjenester der folk bot. Det må være et felles mål for HSØ og kommunen å bidra til å nå klimamål. Lokalsvkehusfunksioner kontra funksionsfordeling Prinsippet om at opptaksområdet for psykisk helsevem skal følge opptaksområdet for indremedisin bør følges. Dette prinsippet brytes allerede i dag. Løsningsforslaget i tillegg til dagens ansvarsfordeling vil føre til at prinsippet på mellomlang og lang sikt brytes for minst 6 av 15 bydeler: Alna, Bjerke, Stovner, Grorud, Nordre Aker og Sagene. Det anbefalte hovedaltemativet vil kunne føre til en fragmentering av behandlingstilbudet til sårbare pasientgrupper og er ikke i tråd med vurderingskriteriene 1, 3 og 4.
Side 3 Oslo kommune støtter prinsippet om å samle noen spesialiserte behandlingsoppgaver ved enkelte sykehus med spesialiserte kompetansemiljøer som brudd hos eldre, avansert infeksjonsbehandling, urologi, nevrologi/slagbehandling m.m.. Sektorbvdeler bør holdes samlet i nv svkehusstruktur I hver av de fire sektorene i Oslo bor i dag mellom 140- og 190 000 innbyggere og byen vokser hurtig. For å sikre helhetlige pasientforløp, er det viktig at etablerte samarbeidsrelasj oner i kommunen fungerer optimalt. Dette er med på å sikre gode forløp for pasientene, samt at kommunen gjennom å utvikle godt samarbeid på tvers av bydelene vil bli best mulig i stand til å videreutvikle arbeidet med â avlaste spesialisthelsetjenesten med gode kommunale tilbud og tjenester. Bydelene samarbeider regionsvis på mange fagområder. Det er ønskelig at sektorinndeling mot lokalsykehus så langt som mulig samsvarer med regionene. Med dagens forslag vil dette på sikt bare være ivaretatt for Oslo syd. Alle bydelene og Helseetaten understreker i sine høringssvar at dette er et viktig punkt. Eksempelvis uttaler Nordre Aker at de gjeme kan ha samme lokalsykehus som Oslo vest med Diakonhjemmet som lokalsykehus og tilsvarende ønsker Sagene Lovisenberg som lokalsykehus med sentrumsbydelene. Groruddalsbydelene ønsker tilsvarende et felles lokalsykehus. Alle vurderingskriteriene vil være bedre ivaretatt med en slik løsning. Groruddalsbydelene bør skånes for nye brudd i samhandling Alna (2011), Grorud (2004) og Stovner (2004) ble relativt nylig overført til Ahus. I tillegg til at sektorprinsippet må gjelde for alle bydelene, er det spesielt viktig at disse bydelene, med sine sosiodemograflske utfordringer, ikke blir splittet og må bygge nye relasjoner til et sykehus som kanskje også vil være kortvarig. Den etter hvert gode samhandlingen med Ahus, som det har tatt tid å opparbeide, og samarbeidet mellom bydelene i sektoren er ønskelig for å kunne yte likeverdige tjenester og bør beholdes inntil en ny varig løsning kan tilbys. Styringsgruppen foreslår at tilbud til Groruddalsbydelene fra Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelproblemer (TSB), psykisk helsevem, fødsler, barn og gynekologi blir værende på Ahus. Øvrig somatikk for bydel Alna vil etter forslaget overføres på kort sikt til Diakonhjemmet og på lengre sikt for bydel Stovner og Grorud til Lovisenberg. Med en slik løsning vil innbyggeme i Groruddalen og bydelene på lang sikt være henvist til tjenester fra tre sykehus, henholdsvis Ahus, Diakonhjemmet eller Lovisenberg samt OUS der Diakonhjemmet og Lovisenberg mangler tilbud. En slik løsning bryter med prinsippene 1, 3 og 4. Kapasitetsbehov og beregningsgrunnlag Det bor i dag 660 000 personer i Oslo kommune. I 2030 vil det bo minst 800 000 i byen og av disse vil 95 000 være over 67 år mot ca. 65 000 i dag. Befolkningsutviklingen i Oslo og de omkringliggende kommuner vil gjøre det nødvendig med økt sykehuskapasitet i årene som kommer. Det er viktig å planlegge på en slik måte at dette blir ivaretatt på en god måte både for pasienter, bydeler og sykehus, og at løsningene er skalerbare. SINTEF-rapport A2632l med analyse av aktivitet og kapasitetsbehov i 2030 i Helse Sør- Østs opptaksområde, ligger til grunn for rapporten. SINTEF har benyttet aktivitetsdata fra sykehusene i 2012 og framskrevet aktiviteten fram mot 2030, basert på SSBs MMMMaltemativ for befolkningsframskriving. Den sarnrne modellen ble benyttet ved dimensjoneringen av Ahus og man bør trekke lærdom av erfaringene derfra. Ett av de kriteriene prosj ektrapporten nevner er god ressursutnyttelse. Imidlertid anser vi 90 % utnyttelse av sengekapasiteten som for høyt, også for nybygde sykehus. Forskning
Side 4 har vist at høy beleggsprosent går ut over pasientsikkerheten. Helseforetakene burde etter vårt syn innføre et forsvarlighetstak i Norge på 85 % for ordinær drift. Utredningen har i liten grad vurdert hvordan morgendagens spesialisthelsetj eneste bør organiseres. Det er mye som tyder på at løsninger med hjemmesykehus blir mer vanlig der man tar i bruk helseteknologi og overvåker pasienter hjemmefra eller fra kommunale institusjoner. Dette vil gi helt andre behov for sykehussenger i fremtiden. På samme måte er det mye som tyder på at polikliniske konsultasjoner i fremtiden også vil foregå på andre måter enn at pasientene møter opp på sykehus. Sykehus i USA har redusert frammøte på sykehus med 40 % ved å bruke helseteknologi, sikre elektroniske kommunikasjonsløsninger samt telemedisinske løsninger. Samlet viser dette at beregninger av kapasitetsbehov er krevende og usikre. Det er derfor viktig å velge modeller som er fleksible for skalering. Kapasitetsutfordringene og idéfase OUS med Aker som lokalsykehus må sees i sammenheng For å komme fram til gode løsninger for sykehustilbudet for befolkningen som i dag hører til Ahus og Oslo universitetssykehus inntaksorriråder, er det nødvendig å se kapasitetsrapporten og idéfase OUS i sammenheng. Oslo kommune mener man må se på mulighetene som ligger på Aker sykehus. Her er tomta regulert til helseforrnål, og det er plass til et lokalsykehus som kan ta i mot både tre bydeler som i dag ligger under OUS og de tre Groruddalsbydelene som i dag ligger under Ahus. Dersom Aker velges som lokalsykehus, gir det samtidig store utviklingsmuligheter for samhandling knyttet til storbylegevakt på Aker. Altemative forslag til løsningene som er foreslått i rapporten: Follokommuner kan overføres til OUS Oslo kommune er enig i at Ahus HF har akutte kapasitetsutfordringer som må løses, men mener at en endring som involverer Follo-kommuner har færre negative konsekvenser for befolkningen enn det vil ha for Groruddalens innbyggere. Eksempelvis har Nesodden og Oppegård like mange innbyggere som bydel Alna. Disse har begge god kommunikasjon til Oslo, mens de har en krevende reisevei, spesielt med offentlig kommunikasjon, til Ahus. Follokommunene vil kurme overføres til OUS på kort, mellomlang og lang sikt. Ivaretagelse av felles lokalsykehus for bydeler med samme sektortilhørighet og samlet tilbud for lokalsvkehusfunksioner Nordre Aker kan overføres til Diakonhjemmet i stedet for bydel Alna. Bydelene har omtrent like mange innbyggere. Bydel Sagene ønsker et samlet lokalsykehustilbud, sammen med de øvrige sentrumsbydelene, det vil si Lovisenberg. Det gir rom for ytterligere overføring av Follokommuner til OUS som igjen vil avlaste Ahus. En organisering med de fire bydelene i region vest tilhørende samme sykehusorriråde vil underbygge gode pasientforløp i langt større grad enn ved å flytte lokalsykehusansvaret for bydel Alna til Diakonhjemmet sykehus. Aker som lokalsykehus i Oslo svkehusområde Lokalsykehuset Aker er erstattet av Aker helsearena der OUS, Surmaas sykehus og Oslo kommune samarbeider om å tilby ulike helsetjenester. OUS har 720 ansatte fordelt på 138 senger, 12 operasjonsstuer og en høy poliklinisk virksomhet, samt flere mottaksfunksj oner på Aker. Oslo kommune har allerede allmennlegevakt, landets største kommunale akutte døgnenhet (KAD) med 72 senger og en rehabiliteringsavdeling på Aker. Aktiviteten på Aker helsearena passer meget godt til en parallell gjenåpning og utvikling av Aker lokalsykehus.
Side 5 En prioritert etablering av lokalsykehusfunksj on på Aker kunne påvirke funksjonsfordelingen positivt og bidra til færre skifte av sykehus og at bydelene vil få sammenhengende tjenester. På kort og lengre sikt vil etablering av nytt lokalsykehus på Aker i første fase av utviklingen av OUS kurme påvirke denne funksjonsfordelingen. Det vil gi rom for raskt å løse kapasitetsutfordringene. Aker sykehus med lokalsykehusfunksj oner vil bidra til å avlaste kapasitetsutfordringene ved både Ahus og OUS. Dette vil kunne gi innbyggeme i Groruddalen et tilbud i tråd med nærhetsprinsippet. Oslo kommune planlegger som kjent ny Storbylegevakt på Aker. Dagens bygningsmessige situasjon i Storgata er uholdbar og vi ber HSØ bidra til å ha fullt trykk på realiseringen av ny legevakt. Beliggende lett tilgjengelig for både øst og vest er tomten på Aker sykehus ideell som plassering for et lavterskel helsetilbud som legevakten i Oslo skal være. Et oppgradert lokalsykehus med fullverdig akuttmottak sammen med ny storbylegevakt på Aker vil utgjøre en ytterligere del av grunnmuren i en fremtidig forbedret helsetjeneste for Oslo sykehusområde. Lokalsykehus på Aker sykehus vil også ligge riktig i forhold til hvor byen vokser og sentralt i forhold til Hovinbyen som er et av Oslo kommunes store utviklingsområder hvor en ser for seg mulighet for 25-40 000 boliger. Forutsetninger dersom bydel Alna på kort sikt velges overført til Diakonhjemmet Løsningen anses uheldig av mange årsaker som er beskrevet tidligere i høringen. Oslo kommune forstår at det er krevende å finne en optimal løsning på kort sikt. Dersom HSØ likevel velger å overføre Alna til Diakonhjemmet på kort sikt, forutsetter byrådet at man på lang sikt planlegger en løsning som ivaretar kriteriene som skissert, herunder nærhetsprinsippet og samling av sektorbydeler mot samme lokalsykehus og sist, men ikke minst, prioriterer en løsning som støtter og sikrer ny storbylegevakt. Det innebærer at etablering av Aker som lokalsykehus må gis førsteprioritet i Oslo sykehusområde slik at Groruddalsbydelene innen 2025 vil kurme overføres til Aker. Storbylegevakt med nåværende spesialisthelsetjenester og etablering av et tverrdisiplinært spesialiststøttet senter med sikte på raskere avklaring av diffuse tilstander og reduksjon av innleggelser og unødig ventetid bør implementeres i dette. Jan Bøhler (A) uttalte sin bekymring i Stortinget 03.03.2016 for at Groruddalsbydelene som nå kan bli flyttet fra Ahus, ikke vil få nye Aker som sitt lokalsykehus. Hvis det avklares tidlig at Groruddalsbydelene på lang sikt flyttes tilbake til OUS og Aker lokalsykehus, vil det kurme planlegges nok kapasitet på Aker. Helseminister Bent Høie (H) uttalte samme sted at Helse Sør-Øst før sommeren skal wrdere det samlede kapasitetsbehovet i Oslo: I denne sammenhengen er det naturlig å vurdere om det vil være hensiktsmessig å legge de tre bydelene i Oslo som i dag f ar sitt tilbud på Akershus universitetssykehus, til sykehusområde Oslo og eventuelt til et nytt lokalsykehus på Aker. Dette slutter vi oss til. I utgangspunktet mener Oslo kommune at HSØ bør sørge for at Groruddalsbydelene får et stabilt tilbud på Ahus fram til nytt lokalsykehus er klart. Dersom Alna likevel flyttes til Diakonhjemmet på kort sikt, må det være under forutsetning av at Aker lokalsykehus prioriteres som første fase fra OUS. For sentrumsbydelene eksisterer den samme utfordringen der Sagene får delte tjenester. Oslos vestlige bydeler er også splittet i dag. Ved overføring av Nordre Aker til Diakonhjemmet og Sagene til Lovisenberg, ville det kunne løses. F ollokommuner kan da evt. få et godt tilbud på OUS som er lett tilgjengelig og har høy dekningsgrad for egne pasienter.
Side 6 Oppsummering Kapasitetsutfordringene og idéfase OUS med Aker som lokalsykehus må sees i sammenheng. Nytt Aker lokalsykehus med tilbud til Groruddalsbydelene og evt. også andre bydeler for å avlaste OUS sektor haster, og må etableres først i videreutviklingen av Oslo sykehusområde. Samarbeidet med HSØ og Oslo kommune om ny storbylegevakt må støttes gjennom etablering av et tverrdisiplinært spesialiststøttet senter som både vil tjene innbyggeme med raske avklaringer av uklare tilstander og effektivisere en samlet helsetjeneste gjennom kortere og mer effektive pasientforløp. En samlokalisering av lokalsykehus, Storbylegevakt og et nytt tverrdisiplinært senter vil i tillegg til å gi mer effektive og pasientvennlige forløp, gi en miljøgevinst med betydelig reduserte transportbehov. Ivaretagelse av felles lokalsykehus for bydeler med samme sektortilhørighet og samlet tilbud for lokalsykehusfunksjoner må i større grad enn de skisserte løsningene ivaretas, spesielt på lang sikt. Overføring av Groruddalsbydelene til Diakonhjemmet og senere Lovisenberg gjennom mange etapper er en løsning som verken tar hensyn til samhandlingsperspektivet mellom bydelene, eller samhandling med spesialisthelsetjenesten på en god måte. Løsningen ivaretar ikke den nasjonale strategien med bedre pasientforløp slik rapporten hevder, men har tvert imot et snevert, spesialisthelsetjeneste perspektiv som ikke tar tilstrekkelig hensyn til Oslo kommunes 660 000 innbyggere. Oslo kommune mener at løsningen ikke ivaretar målet om god ressursutnyttelse i et samfunnsøkonomisk perspektiv. Hensynet til god sarnhandling med og mellom Oslo kommunes fire sektorer, hver med mellom 140 000 og 190 000 innbyggere og i sterk vekst, må tillegges stor vekt. Beregninger av kapasitetsbehov er krevende og usikre og etter Oslo kommunes vurdering ikke mulig å gjøre på det nivået som fremkommer i rapporten. I tillegg vil nye teknologiske løsninger endre kapasitetsbehovene. Byrådsavdeling for eldre, helse og sosiale tjenester, den 19.04.2016 I)/W4 7*0<i@Q<.mJ Inga arte Thorkildsen _ B rådet tiltrådte innstillin en fra b råden for eldre helse o sosiale tenester.
Side 7 Vedlegg tilgjengelig på Internett: 1 - Høringsbrev fra Helse Sør-Øst av 08.01.2016 2- Sluttrapport kapasitetsutfordringer i hovedstadsområdet 3 - Faggruppenotater_Kapasitetsutfordringeri Oslo og Akershus sykehusområder 4 - Høringssvar fra Bydel Stovner 5 - Høringssvar fra Bydel Vestre Aker 6 - Høringssvar fra Bydel Alna 7- Høringssvar fra Bydel Østensjø 8 - Høringssvar fra Helseetaten 9 - Høringssvar fra Bydel Grünerløkka 10- Høringssvar fra Bydel Ullern 11- Høringssvar fra Bydel Søndre Nordstrand 12- Høringssvar fra Bydel Gamle Oslo Vedlegg ikke tilgjengelig på Intemett: Ingen