PEDAGOGISK RAPPORT 2012 Elvland barnehage
Innhold Innhold Side Barnehagens formål og innhold, barnehageloven 1 og 2 3 Barnegruppe 4 Personell 4 Samarbeidsparter 4 Barnehagens satsingsområde 5 Fagområder rammeplan 6 Vurdering av barnehageåret 9 2
Barnehageloven formål og innhold 1. Formål Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. Endret ved lov 19 des 2008 nr. 119 (ikr. 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 828). 2. Barnehagens innhold Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet. Barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter. Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur. Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Departementet fastsetter en rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for barnehagens innhold og oppgaver. Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold. Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Endret ved lov 18 juni 2010 nr. 26 (ikr. 1 aug 2010 iflg. res. 18 juni 2010 nr. 827). 3
Barnegruppe Vår Høst Antall barn under 3 år 12 10 Antall barn over 3 år 29 26 Antall avdelinger 3 grupper 2 avd Personell Styrerressurs 1 0.8 årsverk Antall pedagogiske ledere, - har spes.ped 2,4 årsverk (en 4 = 3,1 årsverk på dispans) Antall førskolelærere Antall barne- og ungdomsarbeidere 3= 2,6 3 = 2,6 årsverk Antall assistenter 4,8 (en gj. NAV 4 = 2,8 årsverk flom) Antall lærlinger 0 1 Samarbeidsparter Antall samarbeidsutvalgsmøter SU 1 1 Tema: Økonomi Informasjon om barnehagene Antall foreldremøter 0 1 Tema: Høsten Organisering Antall foreldresamtaler 1 1 Antall personalmøter 2 2 Tema: Fokusområde Fokusområde Brann og ulykker Antall andre Mange Mange samarbeidsmøter/samarbeidsparter PPT, helsestasjon, barnevern, skole m.m. Samarbeid med alle instanser. Samarbeid med alle instanser. 4
Barnehagens satsingsområde Barnehagen profilerer seg som en naturbarnehage, med vekt på natur og uteliv. Elvland barnehage har hatt samme satsningsområde siden barnehagen ble åpnet i 2001. Satsningsområdet er dette året blitt evaluert av personalet på to planleggingsdager, en i mai og en i januar 2013. Følgende punkter kom frem i evalueringen. Vårhalvåret Hvordan har det fungert? Det har ikke vært så stort fokus på naturbarnehagen på mellomgruppa. Fokusområde, sosial kompetanse har tatt noe av fokuset på satsningsområdet. Storgruppa er fornøyd med hvordan de har jobbet i forhold til naturbarnehagen. Det har aldri vært noen gruppe som har vært så selvstendig, for eksempel med påkledning, do-gåing i naturen og lignende. Denne gruppa har vært mye på tur. Vi ser at barna er glad i å være ute. Viser stor iver for å gå ut. Barna bruker naturen som læringsarena, viser interesse og undrer seg over ting i naturen. Foreldrene formidler positive tilbakemeldinger på naturbarnehagen på foreldresamtaler. Hva må vi jobbe videre med? Ønsker ny fokus på naturbarnehagen da det er mange nye i personalet som må få dette under huden. Hele personalet må være enige eller ha forståelse for de valgene vi gjør. Bruke mer naturmateriell i formingsaktiviteter. Bruke husmøtene til å jobbe med tema naturbarnehagen. Se muligheter ute Personalet må jobbe med sine holdninger i forhold til turer. Hva er målet med turene, og hva kan vi gjøre? Vi forventer at de som er på tur er kreative. En liste med tips bør lages. Holdninger personalet formidler bør diskuteres (for eksempel fy så kaldt.) Personalet trenger å jobbe seg gjennom en prosess for å kunne formidle naturbarnehagens hovedmålsetting på en positiv måte. Vi må ta opp med foreldrene hvilke klær som kreves i vår barnehage. Og hvilke klær må ligge i reservekurvene? 5
Høsten Hvordan har det fungert? - Personalet har startet prosjekt om naturbarnehagen - Vi har reflektert i personalgruppa. - Vi har vært på mange tradisjonelle turer og har hatt fester som for eksempel høstfest. - Vi har laget en del mat ute - Mange planlagte turer er blitt gjennomført. - Vi har dratt fokusområde ut- å bla gjennom dramatisering av begreper. - På smågruppa er det blitt tatt hensyn til individuelle behov. Noen har vært ute, noen inne. - Vi har samarbeidet om turer for de største på smågruppa og de minste på storgruppa. Positivt. - Vi har tatt opp på foreldremøte om klær i barnehagen, og liste over nødvendig tøy er blitt delt ut. Hva må vi jobbe videre med? - Utvikle og ta vare på naturlekeplassen innenfor området og på turområdene våre. - Ønske om permanent lavvo. - Mer spontane turer? - Vi må innhente hjelp for å bygge opp naturlekeplassen. Vi kan spør pensjonister og frivillighetssentralen. - Personalet bør fortsatt jobbe for å være aktiv ute. Oppsummering: I løpet av 2012 ser vi at vi har gjort noen grep i forhold til satsningsområdet vårt. Vi har startet et prosjekt i personalgruppen og vi har jobbet i forhold til foreldrene. Prosjektet om naturbarnehagen vil nødvendigvis gå over flere år, og en eventuell endring av barnehagens hovedmålsetting bør vurderes. Fagområde - rammeplan Hvordan arbeider barnehagen med fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion, filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Barnehagen arbeider med fagområdene gjennom fokusområdet, dagsrytmen og her og nå-situasjoner. Fagområdene er integrert i hverdagen vår. Allsidige aktiviteter og gjentagelser er viktig. På smågruppa har vi jobbet mye med fagområdene gjennom rutinesituasjonene, sang, begreper i samling som stor/liten, venner og lignende. 6
I vårhalvåret ble følgende hovedtema tatt opp i barnegruppa: naturbarnehagen, samisk kultur, vinteraktiviteter og jordbruk. På evalueringsmøte i etterkant ser vi at vi har vært gjennom alle fagområdene i forbindelse med temaarbeid. Kunst, kultur og kreativitet er også ivaretatt gjennom at en i personalet har hatt fokus på dette. Høsthalvåret ble evaluert på planleggingsdag i januar 2013, og følgende punkter kom frem i forbindelse med fagområdene: Hvordan har det fungert? Kommunikasjon, språk og tekst: - Arbeidet mye med fagområdet gjennom fokusområdet begrep. - Førskoleklubben har jobbet med systematisk innlæring av begreper. - Samtaler i små grupper - Tekstskaping gjennom å gjenfortelle fra bøker. - Førskoleoppgaver - Drama og fellessamlinger - Blyantgrep - Vi har visualisert begreper - Personalet har individuelle måter å formidle på. Kropp, bevegelse og helse: - Vi har vært på mange turer - Vi har vært mye ute - Vi har barn som gjerne vil ut. - Hinderløyper og dans - Flott uteområde som blir brukt. - Førskolegruppa har vært på 1 til 2 turer utenfor barnehagen hver uke. - Naturlig aktivitet gjennom barnehagens utområde. - Normal føde- brød og pålegg Kunst, kultur og kreativitet - Stor produksjon før jul. - Barna viser stor interesse for klipping, liming og tegning. - Førskolegruppa har opptrådt på sykehjemmet og i Raller. - Barna har fått utrykt seg gjennom tegning og maling. - Kreativitet gjennom lek - Abstrakt lek, gir kreative uttrykk - Dramadag - Hva må vi jobbe videre med? - Arbeide mer med førskoleoppgaver, og fortsette med begrepsinnlæring. (et ord for uka/14 dager, øve på og konsentrer oss over tid. - Flere samlingstunder og lesing fra bøker gjenfortelling. Mat. Rutiner og innhold. Fortsette med minst en turdag for uka, med mål/hensikter(matlaging, bestemt sted, opplevelse, helsefremmende) Utnytte barnehagens eget område i større grad. Tenk på kondisjon og langturer innimellom. Vi bør sanke flere naturmaterialer som kan brukes som formingsmateriell. - Vi bør ha en systematisk lagringsplass for naturmaterialene vi finner. I større grad å uttrykke oss estetiskkanskje særlig ute. 7
Natur, miljø og teknikk - Barna kommer i møte med naturen hver dag på tur og i barnehagen - Førskolegruppa har jobbet noe med eksperimentering - bla vulkan. - Vi har forskjellig turmål: elveplassen, skog, lavoplassen, togstasjon, bibliotek, og lignende. Barna har fått møte forskjellige typer terreng. - Vi har brukt naturmaterialer, sanket og bearbeidet. - Matlaging i naturen. - Frokost ute - Turer i mørket - Førskolegruppa har vært på garnfiske. - Vi har hatt samisk uke. Etikk, religion og filosofi: - Førskolegruppa har dramatisert juleevangeliet. De øvrige fulgte spent med. positivt. - Mange naturlige situasjoner med undring og filosofering i naturen. - Vi har hatt besøk av presten og vært i kirka. - Førskolegruppa har arbeidet med vennskap, øvd på å si fine ting til hverandre - Samtaler om hvordan vi oppførsel hjemme og borte. - Samtaler med barna om hvordan vi behandler ting i naturen - Normer og regler inne og ute, borte og hjemme går igjen ved samtaler og grensesetting. Nærmiljø og samfunn: - Førskolegruppa har opptrådt på sykehjemmet og i Raller. - Ukentlige turer i nærmiljøet. - Førskolekor- samarbeid med andre. - Diskotek i Haltdalen - Kafebesøk - Observasjoner av aktiviteter i nærområdet som for eksempel bygging, graving. - Turer til elva. Forsøk er spennende: Bør settes på planen - en ansvarlig. Mer eksperimentering med bruk av naturmaterialer. Bør noe gjøres med kirkebesøket før jul? - Bruke nærmiljøet mer, for eksempel å fordype oss mer i aktivitetene. - Trekke inn utenforstående inn i barnehage, for eksempel pensjonister, sanitetsforening, besteforeldre eller oldeforeldre. - Bruke biblioteket mer aktivt. - Mer samarbeid med førskolguppa i Ålen barnehage - Gjøre oss mer kjent med Ålen (skole, butikker, helsesenter, osv) 8
Antall, rom og form: - Vi har spilt en del spill - Vi har telt barn sammen med barna. - Førskoleoppgaver for førskolegruppa - Geomac, lego - Aktiviteter i ulendt terreng. - Regelleker- både på eget initiativ og tilrettelagt. - Påkledning - Førskolegruppa har smurt matpakker. - symboler, tall og terninger kunne vært hengt opp inne og ute. - Mer arbeid med tall og matematiske begreper/symboler, former. Vurdering av barnehageåret Barnehagens mål: Fokusområde: Våren 2012: sosial kompetanse. I evalueringen kom det frem at fokusområdet var noe vanskelig å følge opp da det er et lite konkret tema. Personalet var også for dårlig til å finne litteratur om emnet. Et annet punkt som gjorde arbeidet vanskelig var lite stabilitet i personalgruppa og mange vikarer. Barna viste imidlertid interesse og ble flinkere til å si takk og hei. Storgruppa jobbet systematisk, og delte opp tema i 3 hovedemner. Dette fungerte fint. Mellomgruppa brukte Kari Lamaers bok om sosial kompetanse en del, og var til god støtte for personalet. Særlig for nytt personell var det fint å bruke boka i samlinger. De minste barna jobbet mye med bordsituasjonen, og grunnleggende holdninger til måltidet. Høsten 2012:begrep I planleggingsfasen ble det bestemt at vi skulle jobbe med begrep tilknyttet boka om Hakkebakkeskogen av Torbjørn Egner. Vi valgte ut en del begreper og jobbet med dramatisering. Arbeidet ble gjennomført noe ulikt på de ulike gruppene. Men i evalueringen kom det frem at det var noe vanskelig å kombinere begrep og en bok. Dramatiseringen tok muligens litt overhånd. Barna viste stor interesse for hakkebakkeskogen og lærte å bla mange nye sanger gjennom arbeidet. Alt i alt et spennende emne som nok vil fortsette fremover. Bla så vil førskolegruppa forsette med systematisk begrepsinnlæring. 9
Innhold: Organisering: Våren 2012: tre grupper. Førskolegruppe, mellomgruppe og litjgruppa. Førskolegruppa var en stor gruppe med 11 barn. Denne gruppen arbeidet stort sett selvstendig. I evaluering i etterkant så vi at barnegruppen mistet noe grunnleggende ved en slik deling. Det ble lite lek på tvers av alder, og de minste lærte ikke så mye av de eldste. Vi så også at de eldste ikke viste like stor interesse og omsorg for de mindre som vi var vant med tidligere. Det var også lite samarbeid mellom litjgruppa og mellomgruppa. Høsten 2012: to grupper, men med mer oppdeling i smågrupper. Vi tok med oss erfaringer fra forrige barnehageår og fant ut at vi ville ha mer samarbeid på tvers av alder. I høsthalvåret var førskoleklubben samlet to ganger per uke. Mellomgruppa delte seg også ofte i to disse dagene. Resten av uke var mellomgruppa og førskolegruppa samlet, og hver torsdag ble gruppa delt i faste turgrupper på tvers av alder (storgruppa). Denne delingen i mindre grupper ble gjennomført mye på grunn av behov i barnegruppa. Mellomgruppa og litjgruppa samarbeidet også ved ukentlige turer for de minste på storgruppa og de største på litjgruppa. Dette ble evaluert som et positivt tiltak som bør fortsette. På grunn av mange barn på morgenen har vi også hatt frokost ute på mandager for de største barna. Stabilitet i personalgruppa er viktig, men ikke alltid like lett å gjennomføre. Vi har hatt en del fravær blant personalet, og vi ser at man kanskje bør tenke på å ha en fast vikar i for eksempel førskolegruppa. Kvalitet: Generelt er foreldrene veldig fornøyde. Veldig mange positive tilbakemeldiger på førskoleklubb på vårhalvåret, mens personalet kanskje som nevnt så situasjonen fra en annen side. Vi har hatt en del utfordringer i forhold til lekeareal inne, da vi har hatt veldig mange barn på storgruppa. Vi har også hatt del utfordringer i forhold til stort fravær blant personalet og utskiftinger i personalgruppen. Vi ser også at ufaglærte trenger en del mer veiledning Utfordringer Fysiske utfordring : Vi ser i løpet av året at vi har noen fysiske utfordringer i vår barnehage, både inne og ute. Inne ser vi som nevnt tidligere at arealet blir vel lite, med tanke på at barnehagen er bygd for 18 store og vi kan være opp til 27. Dette krever planlegging og organisering. Etter sommeren innredet vi ett arbeidsrom for å bla pedagogisk ledere. Dette rommet fungerer også som garderobe og rom for å arbeide med barn med spesielle behov. Vi ser at dette er en dårlig kombinasjon, da det er lett for at det blir forstyrrelser i forbindelse med påkledning og møter. Vi har også utfordringer tilknyttet barnevogner som benyttes ved soving. Lagring av vogner krever areal, og at det opptar mye av garderobeplassen vår. Likeså opplever vi at vasking på dagtid kan by på utfordringer, selv om vasker gjør en veldig god jobb. 10
Ute har vi også en del utforinger i forhold til uteområdet. Det begynner å bli en tid siden barnehagen og uteområdet ble oppbygd, og en oppgradering vil nok være nødvendig. Sandkassen begynner å gå i oppløsning og grusen har fått store hull. Lekestuene trenger også oppussing, og andre ting vi har bygd opp må repareres eller rives. Noe av dette arbeidet ser vi som en utfordring knyttet til prosjekt om naturbarnehagen, mens andre ting må vi ha hjelp til. Andre utfordringer vi ser er data og bildedokumentasjon. Vi har ikke et ferdig system på hvordan vi lagrer og behandler bilder, og dette er noe vi må jobbe videre med fremover. 2012 har vært et spennende år. Vi har vurdert organisering i forhold til barnegruppe, og begynt på prosjekt om naturbarnehagen. Vi har heldigvis mange utfordringer å ta tak i og lære av. Det skal vi ta med oss inn i det nye året, 2013. Pedagogisk ledere i 2012 har vært Edith Aasen, Marita Grøtådal (høsten) og Wenche Gjære. 11