www.austagderfk.no Postadresse: Postboks 788 Stoa 4809 Arendal Besøksadresse: Ragnvald Blakstadsvei 1 4838 Arendal Telefon: 37 01 73 00 Telefaks: 37 01 73 03 Bank: 3000.30.39001 Org.nr.: 943 039 046 E-post: postmottak@austagderfk.no www.austagderfk.no Årsrapport 2014
Omslagsfoto: 200-årsmarkering for grunnlovsjubileet på Næs verk. Elever fra Songe skole. Foto: Jan Aabøe, Aust-Agder fylkeskommune
Forord Fylkeskommunens viktigste oppgave er regional utvikling gjennom egen tjenesteproduksjon og gjennom samarbeid med kommuner, næringsliv, regionale statlige myndigheter m.fl. Dette skjer gjennom regional planlegging, i det daglige arbeidet og gjennom ulike samarbeidsprosjekter. Årsrapporten er en god dokumentasjon på fylkeskommunens store og mangslungne aktivitet for å bidra til en god utvikling i fylket og yte gode tjenester til den enkelte bruker. Jeg vil takke alle ansatte for innsatsen. Regnskapet for 2014 er gjort opp med et overskudd på 20,8 mill. kroner. Aktiviteten i 2014 er gjennomført i henhold til vedtatt budsjett. 16. mars 2015 Arild Eielsen fylkesrådmann Forord
Innholdsfortegnelse Forord 1. Utdanning... 1 1.1 Utviklingstrekk... 1 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 2 1.3 Utdanningsvirksomhetene... 16 1.4 SMI-skolen... 17 1.5 Arendal videregående skole... 18 1.6 Dahlske videregående skole... 20 1.7 Møglestu videregående skole... 22 1.8 Risør videregående skole... 24 1.9 Sam Eyde videregående skole... 26 1.10 Setesdal vidaregåande skule... 28 1.11 Tvedestrand og Åmli videregående skole... 30 2. Folkehelse og tannhelse... 32 2.1 Utviklingstrekk - folkehelse... 32 2.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - folkehelse... 32 2.3 Utviklingstrekk - tannhelse... 33 2.4 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - tannhelse... 33 3. Kultur... 37 3.1 Utviklingstrekk... 37 3.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 38 3.3 Aust-Agder bibliotek og kulturformidling... 42 4. Samferdsel... 45 4.1 Utviklingstrekk - kollektiv... 45 4.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - kollektiv... 45 4.3 Investeringer - kollektiv... 49 4.4 Utviklingstrekk - veg... 49 4.5 Aktivitet, resultater og nøkkeltall - veg... 49 4.6 Investeringer - veg... 52 5. Næring og regionalt utviklingsprogram... 61 5.1 Utviklingstrekk... 61 5.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 61 5.3 Regionalt utviklingsprogram Agder... 63 5.4 Regionalt utviklingsprogram Aust-Agder... 67 Innhold
6. Plan og miljø... 70 6.1 Utviklingstrekk... 70 6.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 70 7. Sentrale styringsorganer... 74 7.1 Politisk virksomhet... 74 7.1.1 Fylkestinget... 74 7.1.2 Fylkesutvalget... 74 7.1.3 Administrasjonsutvalget... 74 7.1.4 Klagenemnda... 74 7.2 Andre råd og utvalg... 75 7.2.1 Kontaktforum for brukermedvirkning... 75 7.2.2 Eldrerådet... 75 7.2.3 Elev- og lærligombud... 75 7.2.4 Fylkeselevrådet... 75 7.2.5 Klagenemd for utdanningssaker... 75 7.2.6 Klagenemd for karaktersetting... 76 7.3 Kontrollorganer... 76 7.3.1 Kontrollutvalget... 76 7.3.2 Fylkesrevisjonen... 76 7.4 Sentraladministrasjonen... 77 7.4.1 Fylkesrådmannens kontor... 77 7.4.2 Internservice... 79 7.4.3 Fylkeskassa... 79 7.4.4 Bygge- og eiendomstjenesten... 80 8. Arbeidsgiver- og arbeidstakerforhold... 81 8.1 Utviklingstrekk... 81 8.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall... 81 9. Økonomi... 88 9.1 Den økonomiske situasjonen... 88 9.2 Driftregnskapets hovedstørrelser... 90 9.3 Investeringsregnskapet... 93 9.4 Balansen... 95 9.5 Finansforvaltning og likviditet... 95 Innhold
1 Utdanning Utdanning omfatter videregående opplæring i skole og arbeidsliv, fagskoleutdanning, kursvirksomhet, voksenopplæring, karriereveiledning, grunnskoleundervisning i sosiale og medisinske institusjoner, undervisning for innsatte i fengsel, pedagogisk-psykologisk tjeneste og oppfølgingstjeneste. Aktiviteten er i all hovedsak regulert i opplæringsloven, fagskoleloven, forskrifter og nasjonal styring i regi av Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. 1.1 Utviklingstrekk 1.1.1 Videregående opplæring Etter flere år med rekordhøye elevtall var elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder i 2014 omtrent som forrige år. Klassetallet er også det samme som i 2013. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Det ble avlagt 239 flere privatisteksamener i 2014 enn i 2013. Antall voksne søkere økte fra 499 i 2013 til 553 i 2014. I oktober 2014 besluttet fylkestinget å bygge et byggetrinn 2 ved Sam Eyde vgs. som skal romme praksisundervisningen ved tidligere Blakstad vgs. Byggetrinnet skal stå ferdig til skolestart 2018. Det er også vedtatt å renovere den gamle driftsbygningen på Holt og å bygge nytt sauefjøs. Fylkeskommunen har kjøpt deler av HiA-bygget i Grimstad, som skal disponeres av Dahlske videregående skole/sørlandets fagskole. Det var 13 % flere søkere til læreplass i 2014 i forhold til 2013. Økningen skyldes i stor grad flere voksne søkere. Antall nye lærekontrakter økte med 10 %, fra 425 i 2013 til 468 i 2014. 1.1.2 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger I henhold til opplæringsloven har fylkeskommunen et stort ansvar knyttet til kvalitetsutvikling. Dette ivaretas gjennom et vedtatt overordnet kvalitetssystem utviklet i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune, årlige elev- og lærerundersøkelser, analyse ved bruk av kvalitets- og styringssystemet PULS, styringsdialogmøter med skolene, årlige tilstandsrapporter og for øvrig oppfølging av enkeltvedtak, hendelser og også gjennom både statlige og regionale prosjekter. Statlige prosjekter som Ny GIV og Program for bedre gjennomføring (PBG), Vurdering for læring, Bedre Læringsmiljø og EVU (etter- og videreutdanning) er alle omfattende kvalitetsprosjekter. Regionale prosjekter som pedagogisk bruk av IKT og kompetansetiltak fokuserer spesielt på kvalitetsutvikling. Utdanning 1
1.1.3 Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) Det er noe nedgang i antall nye henvendelser i 2014 når det gjelder elever i videregående skole. Endring i inntaksforskrifter har medført økt antall henvendelser fra kommuner (angående elever før de begynner i videregående opplæring). Det er også flere henvendelser fra lærlinger/ lærekandidater. 1.1.4 Oppfølgingstjeneste (OT) Oppfølgingstjenesten (OT) viser til gode resultater fra samarbeidstiltakene en har med NAV Aust-Agder. Tjenesten har god oversikt over ungdom som er tilmeldt, og det er få ukjente. OT registrerer stadig flere ungdommer som er syke eller tilknyttet institusjon, og som tjenesten ikke har anledning til å arbeide med. 1.1.5 Karriere Aust-Agder Karriereveiledningen er omorganisert ved at karrieresenteret Karriere Aust-Agder ble etablert fra og med 2014. Senteret har hatt stor pågang gjennom året, og det er vedtatt ny samarbeidsavtale med NAV Aust-Agder som innebærer et tettere samarbeid mellom partene. Senteret har også utviklet helt nye kompetansetiltak. 1.1.6 Sørlandets fagskole fagskoleutdanning i tekniske fag og helsefag Fagskolen hadde en moderat nedgang i antall studenter i 2014 sammenligning med 2013, men omtrent samme studenttall som i 2012. Nedgangen er hovedsakelig innen tekniske fag. 1.2 Aktivitet, resultater og nøkkeltall I dette kapitlet er det tatt med aktivitetsomfanget i hovedtrekk, og noen sentrale resultater og nøkkeltall. En nærmere og mer inngående presentasjon og vurdering vil en finne i tilstandsrapporten for utdanningssektoren som blir fremlagt samtidig med årsrapporten. 1.2.1. Videregående opplæring i skole Fylkeskommunen mottok 4 961 søknader til videregående skoler i fellesinntaket 2014. Av disse søkte 301 plass i andre fylker. Sammenlignet med forrige år var det 18 færre søkere til videregående skoler i Aust-Agder og 96 flere søkere til videregående skoler i andre fylker. Totalt var det derfor 78 flere søkere til videregående skoler. Det var en reduksjon med 75 søkere med ungdomsrett til Vg1. Utdanning 2
1.2.1.1 Videregående opplæring i skole aktivitet og nøkkeltall Tabellen nedenfor viser hovedtall for inntak fordelt på utdanningsprogram (Vg1, Vg2 og Vg3). Utdanningsprogram Klasser Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Jenteandel Idrettsfag 9 270 213 57 79 % 49 % Musikk, dans, drama 4,5 116 115 1 99 % 75 % Studiespesialisering 62,5 1 879 1 745 134 93 % 56 % Sum studieforberedende 76 2 265 2 073 192 92 % 57 % Bygg- og anleggsteknikk 21 301 278 23 92 % 4 % Design og håndverk 11 174 150 24 86 % 93 % Elektrofag 10 151 142 9 94 % 5 % Helse- og oppvekstfag 31 474 442 32 93 % 88 % Medier og kommunikasjon 15 221 203 18 92 % 50 % Naturbruk 6 81 59 22 73 % 56 % Restaurant- og matfag 10 136 120 16 88 % 51 % Service og samferdsel 18 270 250 20 93 % 30 % Teknikk og industriell prod. 24 326 317 9 97 % 8 % Sum yrkesforberedende 146 2 134 1 961 173 92 % 43 % Påbygg., gen. studiekomp. 10 309 306 3 99 % 63 % Innføringsår, minoritetsspr. 2 30 21 9 70 % 48 % Hverdags/arbeidslivstrening 70 70 0 100 % 38 % Sum 234 4 808 4 431 377 92 % 51 % I forhold til forrige år er det en økning med to klasser innen idrettsfag pga. etablering av Vg3-tilbud ved Sam Eyde vgs. Det er en reduksjon med 2,5 klasse bygg- og anleggsteknikk og to klasser innen design og håndverk. Totalt sett er klassetallet det samme som forrige år, og det er omtrent samme antall elever. Det er god kapasitetsutnyttelse ved de fleste utdanningsprogrammene. Jentene dominerer både innenfor musikk, dans og drama, design og håndverk og helse- og oppvekstfag. Samtidig er jenteandelen fortsatt svak innen bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon. Elevtall ved Vg3 fagopplæring i skole, som er etablert etter 1. september, inngår ikke i ovennevnte tabell. Jenteandelen innen studieforberedende utdanningsprogram er økt fra 54 % forrige år til 57 % inneværende år. Utdanning 3
Tabellen nedenfor viser kapasitetsutnyttelse fordelt på skole. Skole Plasser Elever Ledige Skoleåret 2013/14 Skoleåret 2014/15 Kapasitetsutnyttelse Plasser Elever Ledige Kapasitetsutnyttelse Arendal 872 822 50 94 % 914 877 37 96 % Dahlske 797 774 23 97 % 760 749 11 99 % Møglestu 545 502 43 92 % 564 510 54 90 % Risør 286 270 16 94 % 303 275 28 91 % Setesdal 413 389 24 94 % 409 374 35 91 % Sam Eyde 1 314 1 236 78 94 % 1 351 1 254 97 93 % Tvedestrand og Åmli 530 442 88 83 % 501 392 109 78 % Totalt 4 757 4 435 322 93 % 4 802 4 431 371 92 % Kapasitetsutnyttelsen er redusert fra 93 % skoleåret 2013/14 til 92 % skoleåret 2014/15. Etter flere år med rekordhøye elevtall er elevtallet ved videregående skoler i Aust-Agder inneværende år omtrent som forrige år. Oversikten viser at Dahlske videregående skole har høyest kapasitetsutnyttelse, og at kapasitetsutnyttelsen ved de fleste skolene er over 90 %. Privatistordningen Tabellen under viser utviklingen i antall privatisteksamener. 2010 2011 2012 2013 2014 Lokalt gitt eksamen 924 974 1153 1071 1191 Sentralt gitt eksamen 815 1259 1151 937 1056 Sum ordinære privatister 1739 2233 2304 2008 2247 Sentralt gitt skriftlig for praksiskand. og lærlinger 433 355 395 590 548 Sum privatistoppmeldinger 2 172 2 588 2 699 2 598 2 795 Privatister kan gå opp til sentralt og/eller lokalt gitt eksamen vår og høst. I 2014 har det vært en økning på 239 privatisteksamener i forhold til 2013. Antall praksiskandidater og lærlinger som gikk opp til sentralt gitt eksamen fra yrkesfaglig utdanningsprogram, er imidlertid redusert med 42 privatisteksamener. Fagfora/oppgavenemnder Fagforaene er rektorenes faglige forum som bistår skolelederne i deres oppdrag knyttet opp mot kompetanseutvikling innenfor både pedagogiske og faglige utfordringsområder. Fagforaene ledes av rektorene, og avspeiler direkte skolenes kompetansebehov. I tillegg ses fagforaenes oppdrag i sammenheng med nasjonale føringer og strategier. Det er i alt etablert 20 fagfora. Fylkesrådmannen oppnevner faglærere til oppgavenemnder innenfor aktuelle programområder etter forslag fra fagfora/skolene. Oppgavenemndene utarbeider skriftlige og praktiske eksamensoppgaver for vår- og høsteksamen. Det er etablert oppgavenemnder innenfor 13 fagområder innen yrkesforberedende utdanningsprogram og én oppgavenemnd innenfor studieforberedende utdanningsprogram. I tillegg er det etablert noen nemnder i samarbeid med Vest-Agder. Arbeidet i oppgavenemnder for lokalt gitt eksamen er et viktig satsingsområde for å sikre best mulig kvalitet på eksamensoppgaver og eksamensavvikling. Utdanning 4
1.2.1.2 Særskilt tilrettelegging og oppfølging Elever som ikke har, eller som ikke kan få, tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Slik undervisning kan gis i inntil fem år. Spesialundervisningen skal gis iht. en individuell opplæringsplan og kan bestå av enkelttimer, opplæring i mindre grupper, individuelle opplegg m.m. Tabellen nedenfor viser utviklingen i regnskapstall for midler til spesialundervisning (mill. kroner). 2010 2011 2012 2013 2014 Kjøp av tjenester fra andre fylker 1,3 0,8 1,1 1,4 1,2 Kjøp av tjenester fra andre (private vgs) 0,9 1 1,2 1 0,7 Spesialundervisning i videregående skole* 46,6 52 53,1 54,7 55,5 Sum 48,8 53,8 55,4 57,1 57,4 I tillegg har skolene fått øremerkede midler: Minoritetsspråklige 1,4 1,4 1,4 1,5 1,5 Tilskudd for elever fra andre fylker 4,8 4,7 3,5 3,4 * Inkludert skolenes kjøp av tjenester fra kommuner. 2,7 Tabellen viser økning i utgiftene til spesialundervisning ved de fylkeskommunale videregående skolene i Aust-Agder. Skolene kjøper tjenester fra kommunene for enkelte multifunksjonshemmede elever. For skoleåret 2014/15 har skolene fått overført 8,3 mill. kroner til dekning av utgiftene for sju elever som får et tilbud i kommunal regi. I 2014 har Aust-Agder fylkeskommune inngått en avtale med Arendal kommune om kjøp av inntil tre plasser ved Ressurssenteret på Asdal. I tillegg til ovennevnte midler er det foretatt tilpasninger i forbindelse med det ordinære elevinntaket bl.a. ved å redusere elevtallet i enkelte klasser. Det er en reduksjon i inntektene for elever fra andre fylker, og det er også en reduksjon i utgiftene til kjøp av tjenester fra andre fylker og private videregående skoler. Skolene har fått tildelt 1,5 mill. kroner til særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige. I tillegg til særskilt språkopplæring og tilpasset opplæring er det egne innføringsklasser for minoritetsspråklige elever ved Arendal, Møglestu og Sam Eyde videregående skoler. Tabellen nedenfor viser andel elever i ungdomsskolen som har fått enkeltvedtak om spesialundervisning. Andel elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 8.-10. trinn 2010 2011 2012 2013 2014 Hele landet 11 11,3 11,2 10,8 10,5 Aust-Agder 14,5 14,7 14,3 11,1 10,8 Kilde: GSI grunnskolens informasjonssystem Det har vært en betydelig reduksjon de to siste årene i andelen elever i ungdomsskolen som har enkeltvedtak om spesialundervisning. Andelen i Aust-Agder er nå omtrent på samme nivå som landsgjennomsnittet. Utdanning 5
Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall enkeltvedtak om spesialundervisning de siste tre årene. Antall enkeltvedtak om spesialundervisning per 1. februar Antall enkeltvedtak i % av totalt elevantall per 1.februar Skole 2013 2014 2015 2013 2014 2015 Arendal 13 6 9 2 1 1 Dahlske 20 18 4 3 2 0,5 Møglestu 64 38 33 13 8 6 Risør 35 4 8 15 1 3 Sam Eyde 186 150 99 15 12 8 Setesdal 6 10 13 2 3 3 Tv.str. og Åmli 30 36 33 6 8 8 Sum 354 262 199 4,5 6 8 Fra 1.8.2013 heter det i opplæringsloven: Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Fylkeskommunen endret inntaksprosedyrene i henhold til dette fra og med skoleåret 2013/14. Andelen elever i videregående skole med enkeltvedtak om spesialundervisning er redusert fra 8 % til 4,5 % i løpet av de to siste årene. Etter fylkesrådmannens vurdering har en nå i hovedsak nådd målsettingen om at flest mulig elever med målsetting om full kompetanse får tilfredsstillende utbytte ved tilpasset opplæring og har derved ikke behov for spesialundervisning. Møglestu, Sam Eyde og Tvedestrand og Åmli videregående skoler har etablert egne spesialpedagogiske avdelinger og har et særlig ansvar for elever med spesielle behov. Tabellen nedenfor viser antall minoritetsspråklige elever i videregående skole som har enkeltvedtak om særskilt språkopplæring og antall elever som har takket nei til tilbud om særskilt språkopplæring. Skole Arendal Dahlske Møglestu Risør Sam Eyde Setesdal Tv.str. og Åmli Sum Antall enkeltvedtak om særskilt språkopplæring per 1. februar 2015 20 10 25 1 62 9 20 147 Takket nei til særskilt språkopplæring 0 7 9 0 11 0 1 28 Utdanning 6
Antall minoritetsspråklige elever øker, og inneværende år har 147 elever enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. I tillegg har 28 elever fått tilbud om særskilt språkopplæring, men har takket nei til dette. 1.2.1.3 Oppfølgingstjeneste (OT) Målgruppen for Oppfølgingstjenesten er ungdom mellom 16 og 21 år, som har rett til videregående opplæring og som - ikke har søkt eller tatt imot elev- eller læreplass, eller - avbryter slik opplæring, eller - ikke er i varig arbeid. Formålet med oppfølgingstjenesten er å arbeide for at all ungdom som tilhører målgruppa, får tilbud om opplæring, arbeid eller annen sysselsetting. Tilbud som blir formidlet gjennom oppfølgingstjenesten, skal primært ta sikte på å føre ungdom fram til formell kompetanse eller arbeid. Oppfølgingstjenesten samarbeider med andre fylkeskommunale, kommunale og statlige instanser som også har ansvar for ungdom i OTs målgruppe. NAV er OTs viktigste samarbeidspartner, og fylkeskommunen har tre fellesfinansierte tiltak for ungdom registrert i OT. Ett tiltak er med læreplanmål innen kontor, salg og logistikk og ett innenfor byggfag. Det tredje tiltaket er for ungdom som har praksisplass i regi av NAV, og som har behov for ekstra oppfølging. Fellestiltakene er organisert som AMO-kurs, er anbudskunngjort, og fylkeskommunens andel (40 %) var ca. 1,5 mill. kroner i 2014. Tabellen nedenfor viser at per 23.6.2014 hadde 60 % av deltakerne i fellestiltakene søkt videregående opplæring, folkehøgskole eller begynt i lære eller arbeid i løpet av tiltaksperioden. Dette er et godt resultat. Tot antall Søkt skole Søkt lære Begynt i lære Søkt folkeh skole Ordinær jobb Sommer jobb Uavklart NAV praksis Avbrutt Kontor 18 5 1 2 1 1 8 Bygg 15 2 4 3 1 1 2 2 Praksis NAV 33 13 5 2 4 1 2 6 Totalt 66 20 9 5 1 5 4 5 1 16 For hele OTs målgruppe i Aust-Agder begynte 33 % i skole eller lære påfølgende skoleår, landsgjennomsnittet var på 35 %, se tabell nedenfor. Utdanning 7
OT har god oversikt over ungdom som er tilmeldt tjenesten. Av 987 tilmeldte ungdommer var 528 ikke i målgruppen (det var f.eks. elever ved private videregående skoler eller i arbeid). Av de resterende 459 hadde kun ti ukjent status. Dette utgjør 2,1 % mot 5 % i 2013. På landsbasis er ukjentandelen på 5 %. I tilstandsrapporten vil det fremkomme mer detaljerte resultater fra Oppfølgingstjenesten. 1.2.1.4 Videregående opplæring for voksne Følgende skoler har gjennomført voksenopplæringstiltak i 2014: Arendal videregående skole: Studiekompetansefag, studiekompetansefag - toårig løp for minoritetsspråklige Dahlske videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og service og samferdsel Sam Eyde videregående skole: Helsefagarbeider, barne- og ungdomsarbeider og teknikk og industriell produksjon Møglestu videregående skole: Opplæring innen helseservicefag Tvedestrand og Åmli videregående skole: Vg3 i skole helsefag. Fra og med det året de fyller 25 år har voksne rett til videregående opplæring dersom de ikke har fullført dette tidligere. Voksne har også rett til å få sin realkompetanse vurdert. Karriere Aust-Agder har ansvar for veiledning og gjennomføring av realkompetansevurdering innen yrkesfag. Arendal videregående skole har, sammen med fylkesrådmannen, det administrative ansvaret og veiledningsansvaret for alle som søker studiekompetansefag. Veiledning gis på karrieresenteret. Fagkonsulentene som utfører selve realkompetansevurderingene, er lærere på de videregående skolene. Tabellen nedenfor viser utviklingen i antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering. Antall voksne søkere til videregående opplæring og/eller realkompetansevurdering 2010 2011 2012 2013 2014 422 490 504 499 553 Alle søkere med opplæringsrett fikk tilbud om opplæring fra august 2014, bortsett fra to søkere til ambulansefaget. Det ble i tillegg plass til mange søkere uten voksenrett både på studiekompetansefag og på kursene i helsearbeiderfag. Det ble i 2014 lagt opp til at voksne kunne få opplæring også i fag der det er få læreplasser slik at tilbudet er i tråd med det nasjonale regelverket. Det er imidlertid mange voksne som søker opplæring, men trekker seg før opplæringen påbegynnes, eller som slutter underveis. Dette gjelder spesielt i studiekompetansefagene. Det fylles på med nye søkere helt fram til midten av september for å sikre mest mulig effektiv bruk av midlene. Det ble høsten 2014 satt i gang en gruppe med Vg3 helsefag for voksne som ikke hadde fått læreplass. Karriere Aust-Agder Fylkestinget vedtok i 2013 en omorganisering fra fire regionale sentre til ett karrieresenter med lokalisering i Arendal. Det ble opprettet to faste karriereveiledningsstillinger, og ny partnerskapsavtale med NAV Aust-Agder ble etablert. Gjennom denne endringen har en i hovedsak gått fra frikjøpte lærere til fast bemanning. Karriere Aust-Agder er åpent hele året, fem dager i uken. Gjennom å samle kompetanse i faste stillinger er sårbarheten redusert og tilgjengeligheten økt. Utdanning 8
Aust-Agder fylkeskommune og NAV Aust-Agder har dannet en styringsgruppe for utdanningssaker. Styringsgruppa har en koordinerende funksjon for arbeid og bemanning i Karriere Aust-Agder, og har jevnlige møter. Karriere Aust-Agder er forankret i fylkesrådmannens kontor. I tillegg bidrar NAV med en hel stilling inn i karrieresentret. Til sammen arbeider fem ansatte i Karriere Aust-Agder fordelt på 3,4 stillingshjemler hvorav NAV bidrar med en stilling. Karriere Aust-Agder har i 2014 utført 1 340 veiledningssamtaler. Av disse er 640 nye veisøkere (brukere), og ca halvparten er under 30 år. I tillegg har Karriere Aust-Agder hatt 158 drop-in henvendelser. Karriere Aust-Agder har arrangert regelmessige karrieredager i Risør, Grimstad og på Evje. Opplæring innenfor kriminalomsorgen Staten fastsetter de økonomiske rammene for opplæring innenfor kriminalomsorgen i Aust- Agder. Sam Eyde videregående skole gjennomfører undervisning i Arendal fengsel. En har gode rutiner på at elever som består hele fag eller bare noen kompetansemål i fag, får kompetansebevis i forhold til sin kunnskap slik at de senere kan bygge videre på dette. Det gis opplæring innen fellesfag for studiespesialisering og yrkesfag, og opplæring i praksis og teori innenfor de yrkesfaglige programområdene restaurant- og matfag, bygg- og anleggsteknikk og treteknikk. Det er den enkelte elevs behov som danner utgangspunkt for opplæringstilbudet. Setesdal vidaregåande skule gjennomfører undervisning i Arendal fengsel, Evje avdeling. Skolen tilbyr kurs og opplæring fra ulike programområder. Tilbudet omfatter i hovedsak kortere kompetansegivende kurs, som knyttes til kompetansemål innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det gis også tilbud om ulike fellesfag, rettet mot videregående nivå. Grunnskoleopplæring og språkopplæring for minoritetsspråklige gis etter behov. Andre kurs og kulturtilbud, ment som allmenndannende i forhold til bedre livskvalitet og mestring inngår også i skoletilbudet. Skolen utsteder kompetansebevis, kursbevis og arbeidsattester etter gjennomførte aktiviteter. Det gis veiledning og realkompetansevurdering både i Arendal og ved avdelingen på Evje. 1.2.2 Videregående opplæring i bedrift Yrkesfaglig opplæring gjennomføres etter sentralt gitte læreplaner. Opplæringen gjennomføres normalt med to år i skole og to år i bedrift. Fylkeskommunen yter tilskudd til lærebedriftene for lærlinger med opplæringsrett (i 2014: 119 949 kroner) og for lærlinger uten rett (i 2014: 36 781 kroner). Satsene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Tilskudd til lærebedrifter (mill. kroner) 2012 2013 2014 50,5 50,3 54,0 I 2014 ble det utbetalt 54 mill. kroner i ordinært tilskudd til bedrifter for lærlinger og lærekandidater som Aust-Agder fylkeskommune har økonomisk ansvar for. Tilskuddene utbetales i sin helhet til opplæringskontorene/lærebedriftene. I tillegg er det utbetalt stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter med 0,85 mill. kroner. Utdanning 9
Formidling til læreplass Det var 13 % flere søkere til læreplass i 2014 i forhold til 2013. Økningen skyldes i stor grad flere voksne søkere. Aust-Agder hadde en formidlingsprosent på 79,6 % av primærsøkere til læreplass/vg 3 fagopplæring i skole i 2014 i eget og andre fylker. 81,1 % av søkerne med ungdomsrett er formidlet til læreplass/vg 3 fagopplæring i skole i 2014. Dette plasserer Aust-Agder fylkeskommune på formidlingstoppen nasjonalt. Høyest andel av formidlede var det innen programområdene helse- og oppvekstfag, bygg- og anleggsteknikk og restaurant- og matfag. Det er opprettet klasser for Vg3 fagopplæring i skole. I skoleåret 2014/15 har 73 søkere takket ja til en slik plass. Dette er mer enn dobbelt så mange som i 2013/14. Fagopplæring i skole er et tilbud til søkere med ungdomsrett som ikke får læreplass. Disse elevene får opplæring i faget ved skolen i stedet for i bedrift. Målet for de fleste er fag- eller svennebrev. Det er i år opprettet en Vg3-klasse i enkelte lærefag innen programområdet teknikk- og industriell produksjon ved Risør vgs., et tilbud for bygg- og anleggsteknikk ved Sam Eyde vgs., et tilbud innen programområde helse- og oppvekstfag ved Tvedestrand og Åmli vgs. og et tilbud innen service og samferdsel/restaurant og matfag/design og håndverk ved Møglestu vgs. En del søkere er vanskelig å formidle til læreplass på grunn av svake skoleprestasjoner, stort fravær eller stryk i ett eller flere fag. Det er en utfordring å gi de som ikke får læreplass etter to år i skole, et tilbud som kan gi en kompetanse som er anerkjent i arbeidslivet. På den andre siden har en også en utfordring med å få formidlet søkere til ledige læreplasser i distriktene. I enkelte fag har det vært underskudd på kvalifiserte søkere (ikt-servicefag, kokk/institusjonskokkfagene og frisør). Nye lærekontrakter per 31.12. Det beste uttrykk for resultatene av formidlingen i fagopplæringen, er det samlede antall nye kontrakter per 31.12. 2012 2013 2014 Nye kontrakter 451 425 468 Lærekontrakter Aust-Agder fylkeskommune har administrativt ansvar for. 24 av disse kontraktene ble inngått med lærlinger eller lærekandidater fra andre fylker. I tillegg til dette ble det i 2014 inngått 128 kontrakter med søkere fra Aust-Agder i andre fylker. Økningen i antall nye kontrakter antas i hovedsak å skyldes: Økning i søkertallet til læreplass (vesentlig voksne) Fylkeskommunens satsing, i samarbeid med opplæringskontorene, på tiltak fra det tidligere formidlingsprosjektet, prosjekt for tiltak i samfunnskontrakten, prosjekt for utprøving av kvalifiseringstiltak for søkere uten tilbud om læreplass og hospiteringsprosjektet. Særskilt tilrettelagt opplæring i bedrift lærekandidater En lærekandidat gjennomfører opplæring i bedrift ut fra en redusert læreplan. Målsettingen er at lærekandidatenes sluttkompetanse skal være etterspurt i arbeidslivet. Opplæring i bedrift som lærekandidat er søkbart fra alle yrkesfaglige programområder. I Utdanning 10
tillegg til innsøkningen kan det inngås avtale om opplæring innenfor lærekandidatordningen når som helst i året. Det ble inngått 27 nye kontrakter for lærekandidater i Aust-Agder i 2014 mot 29 i 2013. Lærebedriftene mottar samme fylkeskommunale tilskudd til opplæringen for lærekandidater som for lærlinger, og det er heller ingen forskjell på gruppene når det gjelder ekstraordinært tilskudd til særskilt tilrettelagt opplæring som Utdanningsdirektoratet disponerer gjennom årlige bevilgninger. Hevinger 2012 2013 2014 Hevinger 58 64 62 Antall hevinger ser ut til å stabilisere seg på ca 60 hevinger i året. Den vanligste årsaken til heving er sykdom eller personlige årsaker. Andre årsaker er brudd på arbeidslivets regler og feilvalg. I 2014 har fylkeskommunen hatt et sterkt fokus på kvalitetssikring av hevingsprosessen. En antar at dette kan bidra til at rettssikkerheten til lærlinger og lærekandidater sikres, og at flere gjennomfører opplæringen. Fag- og svenneprøver 2012 2013 2014 Antall avlagte prøver 617 590 652 Antall bestått meget godt 179 120 174 Antall bestått 387 397 395 Antall ikke bestått 51 73 83 Strykprosent for prøver i Aust-Agder 8 % 12 % 12 % Prøver for kand. fra andre fylker i AA (inkl. i antallet ovenfor) 22 21 45 Prøver for kand. fra AA i andre fylker (i tillegg til antall ovenfor) 109 120 121 Aust-Agders økonomiske ansvar omfatter antall avlagte prøver med fratrekk av prøver for kandidater fra andre fylker og med tillegg av prøver for kandidater fra Aust-Agder i andre fylker. Fra 2013 til 2014 har det vært en økning i antall fagprøver som Aust-Agder fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for på 6 %. De som stryker til fagprøven kan gå opp til fornyet prøve. De fleste består andre gangs prøve. Manglende gjennomføring i fagopplæringen skyldes primært heving av kontrakter, ikke stryk til fag-/svenneprøven. Teoriopplæring for lærlinger Ved inngåelse av lærekontrakt forplikter lærebedriften seg til å gi opplæring i tråd med læreplanen. Dersom lærlingen mangler fag som normalt gjennomføres i skole, kan opplæringen på Vg1 og Vg2 kjøpes av fylkeskommunen dersom dette er avtalt i kontrakten. Bedriftene blir trukket i tilskuddet for den tiden lærlingen følger opplæringen i fylkeskommunal regi. Hoveddelen av denne teoriopplæringen foregår ved videregående skoler i Aust-Agder. Samarbeid med opplæringskontorene I 2014 var det 22 godkjente opplæringskontorer i Aust-Agder, hvorav 10 dekker både Austog Vest-Agder. 96 % av lærekontraktene i Aust-Agder er tegnet med bedrifter tilsluttet opplæringskontor. Samarbeidet mellom Aust-Agder og Vest-Agder fungerer svært bra både overfor opplæringskontorene og fylkeskommunene imellom. Fra og med 2008 har fylkeskommunene samarbeidet om oppfølging og veiledning av opplæringskontorene. Det er like krav til lærebedriftene i de to fylkene. Utdanning 11
En opplever at en har et godt samarbeid med opplæringskontorene og det er gjennomført samarbeidssamtaler med alle. For opplæringskontor som er felles på Agder, gjennomføres samtalene i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Yrkesopplæringsnemnda Yrkesopplæringsnemnda er et rådgivende organ for fylkeskommunen oppnevnt av fylkestinget. Yrkesopplæringsnemnda avholdt ni møter i 2014. Nemnda avgir innstilling til saker som har betydning for fag- og yrkesopplæringen før fylkeskommunen gjør vedtak. Nemnda avgir også uttalelser til fylkesutvalg eller fylkesting i saker på utdanningsområdet. Kvalitetssystem for fagopplæring i bedrift Kvalitetssystemet ble godkjent i fylkesutvalgssak 102/2013 og har i 2014 vært under implementering i bedriftsopplæringen. Kvalitetssystemet innbefatter Veileder for lærebedrifter i Agder som blant annet omtaler fylkeskommunens forventninger til lærebedriftene. Med basis i erfaringer fra utprøvingen av kvalitetssystemet, samt tilsyn i andre fylker på samme fagområder, har det vært arbeidet med oppdatering av aktuelle kvalitetsdokumenter og rutinebeskrivelser i 2014. Arbeidet har vært gjennomført i samarbeid med Vest-Agder fylkeskommune. Det reviderte kvalitetssystemet med rutinebeskrivelser vil bli framlagt for yrkesopplæringsnemnda. Hospiteringsordninger for lærere i videregående skole/instruktører i bedrift. Prosjektet støttes økonomisk av Utdanningsdirektoratet. I 2014 har 47 personer fra skole/arbeidsliv benyttet seg av ordningen som et ledd i etterutdanning og kompetanseheving av yrkesfaglærer i skole og instruktører i bedrift. Deltakerne melder om godt utbytte av hospiteringen. Stimulere arbeidslivet med økonomiske virkemidler til inntak av svake søkere til læreplass. Ordningen har vært søkbar for lærebedrifter som tar inn søkere med svake resultater fra skole. 46 søkere til læreplass har vært omfattet av ordningen i 2014, og dermed sikret disse søkerne læreplass i bedrift. Jobbsøkerkurset Bedre forberedt Målet med kurset har vært å bedre deltakernes muligheter for læreplass, videre skolegang eller arbeid. 48 deltakere med ungdomsrett som hadde søkt læreplass uten å ha fått det, gjennomførte kurset i 2014. Ca halvparten ble i løpet av kurset sikret enten læreplass, arbeid eller skoleplass. Alle søkere til læreplass med ungdomsrett fikk tilbud om læreplass eller annen opplæring i skole i 2014. Samfunnskontrakten for flere læreplasser I Aust-Agder er det i 2014 etablert intensjonsavtale for flere læreplasser innen programområde service og samferdsel. Partene i arbeidslivet, fylkeskommunen og aktuelle opplæringskontor er deltakere. For tiden arbeides det med å få implementert de beskrevne tiltakene hos partene i avtalen. Andre fagområder ønsker å etablere tilsvarende avtaler. 1.2.3 Kvalitetsutvikling, nasjonale prosjekter og regionale satsinger Opplæringsloven og tilhørende forskrifter inneholder en rekke forskjellige bestemmelser knyttet til krav om skoleeiers kvalitetssystemer og kvalitetsutvikling. Fylkeskommunen Utdanning 12
møter kravet gjennom ulike strategier, mål og tiltak. Utgangspunktet ligger i Overordnet kvalitetssystem for videregående opplæring i Agder, utarbeidet av Aust-Agder og Vest- Agder fylkeskommune i fellesskap. Det overordnede kvalitetssystemet tilkjennegir, med utgangspunkt i krav til skoleeiers forsvarlige system, hvordan en skal sikre at rettigheter etter lov og forskrift oppfylles og skal også ha hovedvekt på kvalitetsutvikling. Hovedverktøyene som fylkeskommunen anvender er: elevundersøkelsen som gjennomføres i full skala (Vg1, Vg2 og Vg3) hvert år, personalundersøkelsen (lærerundersøkelsen) som gjennomføres i full skala hvert år, skoleprestasjoner tilgjengelig på Utdanningsdirektoratets skoleporten.no, alle disse data systematisert og analysert i kvalitets- og styringssystemet PULS, lærlingundersøkelsen som gjennomføres hvert år, utarbeidede og implementerte kvalitetsdokumenter som med rutiner og prosedyrer, styringsdialogmøter med alle skoler hvert år, årsrapport og tilstandsrapport innen utdanning, øvrige styringsrapporter og oppfølging av bestemte systemer og/eller enkeltvedtak. Med bakgrunn i vedtatte strategier og aktivt bruk av kvalitetsverktøy, mener man at en har imøtekommet, i det alt vesentligste, krav i lov og forskrift om kvalitetsutvikling og forsvarlig system. Systemet er bygget opp slik at det viser resultater på alle viktige områder og identifiserer utfordringer som en må ta tak i for å forbedre. Det gjenstår imidlertid systemer som sikrer at alle vedtatte rutiner, prosedyrer og prosesser gjennomføres i henhold til fastsatte beskrivelser. Kvalitetssystemet har vært med på å bidra til at både trivsel og læringsmotivasjon hos elever har økt og at læringstrykk hos pedagogisk personale har økt. Dette bidrar i sin tur til at frafall i skolen reduseres og elevers skoleprestasjoner bedrer seg. Disse resultatene blir nærmere presentert og gjennomgått i tilstandsrapporten for 2014 som legges frem samtidig med årsrapporten. 1.2.3.1 Nasjonale prosjekter og regionale satsinger Fra Ny GIV til Program for bedre gjennomføring (PBG) 2014-2016 Et tett samarbeid mellom staten, fylkeskommuner og kommuner ble etablert i 2010 som prosjektet Ny GIV. Dette prosjektet er nå avsluttet, men et forsterket samarbeid mellom 15 kommuner og Aust-Agder fylkeskommune videreføres som Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring (PBG). Målet for programmet er å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom å utvikle, formidle og implementere effektive tiltak som forebygger frafall og tilbakefører ungdom som har falt ut av skolen. I Aust-Agder fylkeskommune vil det særlig fokuseres på overgangen fra 10. trinn til Vg1, kartlegging og planlegging av et tilpasset opplæringsløp i Vg1, og overgangen fra Vg2 til opplæring i bedrift. Rammeverket skal gi grunnlag for å øke systematikken i fylkeskommunens arbeid med å finne gode tiltak for målgruppen. Ett sentralt tiltak er årlige kommunebesøk hvor en rapporterer tilbake til kommunene status på kommunens egne elever (innbyggere) i videregående opplæring knyttet til valg av skole og utdanningsprogram, karakterutvikling og fravær, og ikke minst grad av gjennomføring og bestått. Aust-Agder fylkeskommune er representert i et nasjonalt fylkeskommunalt kvalitetsnett (FKK) som har som hovedformål å realisere bedre gjennomføring og øke kvaliteten i Utdanning 13
grunnopplæringen. FKKs fokus på profesjonalitet innen skoleledelse, undervisning og fagog yrkesopplæringen skal bidra til å sikre høy kvalitet i arbeidet med å øke gjennomføringen i videregående opplæring. FYR (fellesfag, yrkesretting, relevans) er en del av PBG, og det satses på tydeligere forankring i skoleledelse og systematisk organisasjonsutvikling. Vurdering for læring Vurdering for læring (VFL) videreføres i verksted og klasserom basert på de fire prinsippene for god underveisvurdering. VFL ses i nær sammenheng med tydelig klasseledelse, og er i stor grad blitt en integrert del av lærerens faste pedagogiske verktøykasse. I det nyetablerte, systematiske samarbeidet med kommunene i Aust-Agder står også vurdering for læring sentralt, og spesielt det å skape en felles vurderingspraksis gjennom den 13-årige grunnopplæringen slik at elevene møter en forutsigbarhet innen underveis- og sluttvurdering når de kommer inn i videregående skole. Underveisvurderingen er avgjørende for elevenes læring, og man mener å se en tydelig forbedring ute på skolene bl.a. gjennom et avtakende antall klager på standpunktkarakterer de siste fem årene. Bedre læringsmiljø Utdanningsdirektoratet har i flere år hatt en nasjonal satsing på bedre læringsmiljø og dette har vært innrettet både på grunnskoler og videregående skoler. Arendal og Møglestu videregående skoler har vært med i prosjektet. Prosjektet ble avsluttet i 2014, men lokalt har en valgt å fortsette dette arbeidet med to skoler. Prosjektet har gitt noe forbedringer av elevenes oppfatning av læringsmiljøet. Internasjonalisering En viderefører det tidligere Leonardo da Vinci-prosjektet, MARA (Mobility for Apprentices in the Region of Agder), i 2014. MARA ligger nå under Erasmus+, EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014-2020. Prosjektet retter seg mot lærlingutveksling med England og Danmark innenfor de to yrkesfaglige utdanningsprogrammene bygg- og anleggsteknikk (BAT) og restaurant- og matfag (RM). I 2014 fikk 16 lærlinger, jevnt fordelt på BAT og RM, mulighet til å ta deler av læretiden sin i lærebedrifter i England og Danmark. MARA videreføres, og det søkes om ytterligere 50 nye mobiliteter i perioden 2015-2017. En har hatt gjenvisitt fra fem lærere og instruktører fra fag- og yrkesopplæringen i England. Det er håp om at en kan motta lærlinger fra samarbeidspartnerne i 2015. Målet for utvekslingen har vært tredelt; 1) Øke statusen til lærefagene, spesielt på RM, 2) øke fagkompetansen til lærlingene, og 3) øke elevenes og lærlingenes motivasjon for å søke på og gjennomføre et opplæringsløp mot fagbrev innen de aktuelle utdanningsprogrammene. Pedagogisk bruk av IKT Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 ble vedtatt av fylkestinget i 2014. Denne planen legger klare premisser for og forventninger til både skoleeier, skoleledere og lærere når det gjelder å øke elevenes motivasjon og faglig utbytte ved bruk av digitale læremidler og verktøy i opplæringen. Gjennom årlige rapporter skal skoleleder gjøre rede for skolens samlede digitale kompetanse, samt beskrive og iverksette tiltak for å nå målene i planen. Nasjonal Digital Læringsarena (NDLA) tilbyr per 31.12.2014 hele 39 læringsressurser (fullverdige faglige undervisningsopplegg) som kan erstatte læreboka i de aktuelle fagene. Ytterligere fire læringsressurser er under ferdigstillelse. Bruken av NDLA Utdanning 14