Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet

Behandlingsprogram for pasienter med hoftebrudd Ortogeriatrisk enhet Sørlandet sykehus HF Arendal Arendal 10.10.2011 Svein Svenningsen/ Kathrine A. Lyngstad Sørlandet sykehus HF

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 2

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 3 INNHOLD 1. Bakgrunn... 5 2. Målsetting... 6 3. Sammendrag... 6 4. Arbeidsgruppen... 6 5. Etablering av ortogeriatrisk enhet i Arendal... 6 5.1 Fysisk plassering i sengepost 3D... 7 5.2 Bemanning... 7 6. Behandlingsplan for pasienter med hoftebrudd... 7 6.1 Ortogeriatrisk mottak... 7 6.2 På sengepost preoperativt... 8 6.2.1 Antikoagulantia... 8 6.3 Anestesi... 8 6.4 Operasjonsprosedyrer for hoftebrudd... 9 6.4.1 Mediale collumfrakturer... 9 6.4.1.1 Udisloserte frakturer (Garden type 1 og 2)... 9 6.4.1.2 Disloserte collumfrakturer (Garden type 3 og 4)... 9 6.4.2 Trochantære femurfrakturer... 9 6.4.2.1 Pertrochantære og intertrochantære frakturer... 10 6.4.2.2 Subtrochantære frakturer... 10 6.5 Oppgavefordeling mellom ortoped og geriater... 10 6.5.1 Arbeid etter geriatriske prinsipper... 10 6.5.2 Visitt av geriater... 11 6.5.3 Visitt av ortoped... 11 6.5.4 Utskrivningsplan og epikrise... 11 6.5.5 Ved kompliserte medisinske problemstillinger... 11 6.6 Sykepleierens oppgaver... 12 6.6.1 Kompetanseheving/ Opplæring av personell... 12 6.6.2 Sykepleie til ortogeriatriske pasienter... 12 6.6.3 Preoperativt mottak i 3D... 12 6.6.4 Postoperativt... 13 6.7 Fysioterapeutens oppgaver... 14 6.7.1 Arbeidsmetodikk... 14 6.7.2 Kompetanse... 14 6.7.3 Fysioterapi... 14 6.8 Ergoterapeutens oppgaver... 14 6.9 Rutiner for å forebygge, oppdage og behandle komplikasjoner... 15 6.9.1 Smertebehandling... 15 6.9.2 Blodtransfusjon... 15 6.9.3 Mobilisering... 15 6.9.4 Ernæring... 15 6.9.5 Osteoporose... 16 6.9.6 Fall... 17

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 4 6.9.7 Trykksår... 17 6.9.8 Infeksjoner... 20 6.9.9 Dyp venetrombose... 20 6.9.10 Delirium... 20 6.10 Utskrivning... 21 6.10.1 Utskrivningskriterier... 21 6.10.2 Utskrivningsrutiner og samarbeid med kommunene... 21 6.11 Etter utskrivning fra sykehus til kommune... 21 7. Forkortelser... 23 8. Litteratur... 23 9. Vedlegg... 25

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 5 1. Bakgrunn Norge har verdens høyeste forekomst av osteoporotiske brudd. Det er ca. 10 000 hoftebrudd pr år, gjennomsnittsalderen er 85 år, og 75 % er kvinner. Dødeligheten etter 1 år er 25 %, og det er en betydelig komplikasjonsfrekvens i form av blant annet delirium, infeksjoner, trykksår og blodpropp. Pasienter med hoftebrudd utgjør derfor en stor og viktig gruppe. For den enkelte pasient betyr hoftebruddet en betydelig endring av livssituasjonen, med tap av funksjon og ofte tap av evnen til selvstendig liv. Derved betyr bruddet mye for familien til pasienten. Også for samfunnet er det store kostnader, både i sykehusbehandling og i kommunal rehabilitering og omsorg. Hoftebrudd er en av sykdommene som bestemmer mye av behovet for hjemmesykepleie og sykehjem i Norge. Årsaken til de store konsekvensene av denne sykdommen er ikke bare å finne i bruddet i seg selv, men vel så mye i denne pasientgruppens øvrige sykelighet og funksjonssvikt. Hoftebruddet kan sees som en markør for annen helsesvikt. En bedring av behandlingsresultatene av hoftebrudd kan få stor betydning, både for den enkelte og for samfunnet. Det er derfor de siste årene utarbeidet detaljerte behandlingslinjer for denne pasientgruppen, blant annet i New Zealand (1), England (Blue Book) (2), Danmark (3), Skottland(4) og USA(5). Organisering av omsorgen for pasienter med hoftebrudd har utviklet seg over tid. Begrepet ortogeriatri ble lansert på 60-tallet i Hastings i England, men det er først de siste årene at effekten av ortogeriatrisk omsorg har blitt dokumentert (6) og akseptert av det ortopediske miljø (2). I England er det gjort et stort løft for å bedre behandlingsresultatene på nasjonalt nivå. Innføringen av National Hip Fracture Database (7) i synergi med behandlingsstandarden utviklet i Blue Book (2) har forbedret omsorgen på en måte som har resultert i at helsemyndighetene fra april 2010 har introdusert Best Practice Tariff for Hip Fracture Care (8). For at et sykehus skal få full refusjon for behandling av pasienter med hoftebrudd kreves dokumentasjon for at omsorgen drives etter prinsippene for ortogeriatri: - Tid fra ankomst sykehus til ortopedisk avdeling skal være under 4 timer - Pasienten skal opereres innen 36 timer - Pasientene skal mottas og behandles under felles ledelse av geriater og ortoped - Mottak og behandling skal følge en detaljert behandlingsprotokoll med enighet av geriater, ortoped og anestesiolog - Pasientene skal rehabiliteres av et tverrfaglig team - Pasientene skal vurderes for osteoporosebehandling og forebygging av nye fall Disse ortogeriatriske prinsipper er tatt i bruk i økende omfang også i Norge, og er bakgrunnen for at vi ønsker å etablere ortogeriatriske enheter på Sørlandet sykehus. 1. New Zealand Guidence Group: Acute management and immediate rehabilitation after hip fracture amongst people aged 65 years and over. 2003 2. British Orthopaedic Association and British Geriatric Society: The care of patients with fragility fracture (Blue Book) 2007 3. Dansk sykepleieråd, Danske fysioterapeuter, Dansk ortopædisk selskap: Referenceprogram for pasienter med hoftebrudd. 2008 4. Scottish Intercollegiate Guideline (SIGN) 111: Management of hip fracture in older people. 2009 5. Kates SL and Mears SC: A guide to improve the care of patients with fragility fractures. Geriatric Orthopaedic Surgery and Rehabilitation 5-37. 2011 6. Halpert J et al: Multi-disciplinary rehabilitation after hip fracture is associated with improved outcome: a systematic review. J Rehab Med 39;507-512. 2007 7. National Hip Fracture Database. National Report 2010 8. Department of Health. Best Practice Tariff for Hip Fractures 2010

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 6 2. Målsetting Målet med å opprette en ortogeriatrisk enhet er å bedre kvaliteten på omsorgen for pasienter med hoftebrudd, med økt overlevelse og reduksjon av komplikasjoner. Delmål 1. Tiden fra ankomst skadepoliklinikk via akuttmottak til ortopedisk avdeling skal være under 2 timer (prioritert fast track). 2. Pasienten skal opereres innen 24 timer. 3. Vi skal bruke operasjonsmetoder som tillater full belastning. 4. Pasienten skal mobiliseres innen 24 timer etter operasjonen. 5. Full ortogeriatrisk utredning og kartlegging av ADL, mentale og sosiale forhold gjennomføres i løpet av de to første dagene parallelt med den ortopediske behandlingen. 3. Sammendrag Det etableres en ortogeriatrisk enhet ved ortopedisk sengepost 3D i Arendal 01.09.11. Ortogeriatrisk enhet vil betinge bedre bemanning, og enheten får tilført 3 sykepleierstillinger, 50 % geriaterstilling, og en styrking av ergo- og fysioterapistaben. Behandlingen ledes av ortoped og geriater i felleskap, i et tverrfaglig team bestående av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Geriater vil arbeide på ortogeriatrisk enhet 5 dager i uken og lede det tverrfaglige arbeidet etter geriatrisk metode. Vi har laget en detaljert behandlingsplan som følger pasienten med hoftebrudd gjennom hele behandlingskjeden fra innleggelse til og med rehabilitering i hjemkommunen. 4. Arbeidsgruppen Pål Friis Svein Svenningsen Geir Rørbakken Sissel U. Ganes Espen Hult-Nystrøm Ann Brit Sangvik Eyvind Lorentsen Kathrine A. Lyngstad Geriater SSA/ SSK, leder Avdelingsoverlege/ ortoped SSA Avdelingoverlege/ geriater SSA Enhetsleder 3D SSA Avdelingsleder/ anestesilege SSA Fysioterapeut SSA Avdelingsleder fellesavdelingen SSA/SSK Adm. konsulent SSA, sekretær 5. Etablering av ortogeriatrisk enhet i Arendal Ledelsen ved Sørlandet sykehus har vedtatt å etablere en ortogeriatrisk enhet i Arendal fra september 2011 og det er vist vilje til å foreta den nødvendige oppbemanning. Det er forskjellige modeller for hvordan omsorgen for pasienter med hoftebrudd skal organiseres. I den tradisjonelle modellen ledes behandlingen av ortoped og geriatrisk tilsyn rekvireres ved behov.

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 7 I den mest radikale modellen ledes behandlingen av ortoped og geriater i fellesskap i et tverrfaglig team bestående av sykepleier, fysioterapeut og ergoterapeut. Vår modell vil være en slik kombinert ortogeriatrisk omsorg som beskrevet i Blue-Book. Enheten lokaliseres på ortopedisk sengepost og geriater vil daglig arbeide på ortogeriatriske enhet og lede det tverrfaglige arbeidet etter geriatrisk metode. Vel dokumenterte strategier skal tilstrebes, som operasjon innen 24 timer, bruk av operasjonsmetoder som tillater full belastning, mobilisering innen 24 timer etter operasjonen og forebygging og behandling av osteoporose, delirium, smerte og underernæring. 5.1 Fysisk plassering i sengepost 3D Enheten ved SSA vil ha 7 senger for ortogeriatriske pasienter, og være del av Gruppe 3 med totalt 9 senger, hvorav 2 senger er for hodeskadepasienter. Man tenker seg en fleksibel bruk av sengene. I august vil man lage et ekstra handicaptoilett med dusj i tilknytning til gruppa. Det er også ønskelig med ekstra oppholdsrom/spisestue for disse pasientene, men dette er ikke mulig å få til på nåværende tidspunkt. 5.2 Bemanning Ortogeriatrisk enhet er styrket med 5 stillinger fordelt slik: 3 sykepleierstillinger 1 fysioterapeut 0,5 ergoterapeut 0,5 geriater Pleiebemanning på enheten pr vakt vil se slik ut: Mandag-fredag Lørdag-søndag Dag 4 syke-/hjelpepleiere 3 syke-/hjelpepleiere Kveld 3 syke-/hjelpepleiere 3 syke-/hjelpepleiere Natt 3 sykepleiere på hele 3D, som før 2 sykepleiere på hele 3D, som før 6.Behandlingsplan for pasienter med hoftebrudd 6.1 Ortogeriatrisk mottak Pasienten kjøres direkte til skadepoliklinikken på en god madrass (liggesårprofylakse) Turnuslegen skriver røntgenrekvisisjon og pasienten kjøres til rtg avdelingen. Når bildet er tatt ringer rtg avdelingen til skadepoliklinikken og turnuslege eller assistentlege ser på bildene. Ved tvil om brudd gjøres CT-opptak av hoften Hvis hoftebrudd sendes pasienten til akuttmottaket Pasienten triageres til orange prioritet Kurven starter med triage-skjema, og det triageres innen 10 minutter. Der noteres klokkeslett for ankomst inn i akuttmottaket og når pasienten går videre til post. Turnuslege undersøker pasienten og skriver journal. Det må noteres når og hvorfor pasienten falt, om det var ute eller hjemme, gangfunksjon, medikamentanamnese, om

You are reading a preview. Would you like to access the full-text? Access full-text

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 38 Vedlegg 9 Screening Tool of Older People s potentially inappropriate Prescriptions (STOPP) De følgende forskrivninger av legemidler¹ er potensielt uhensiktsmessige hos personer 65 år. A. Hjerte- og karsystemet 1. Langtidsbehandling med digitoksin i doser som gir s-digitoksin utenfor anbefalt nivå (økt risiko for digitoksinforgiftning)². 2. Slyngediuretikum som furosemid (Diural, Furix, Lasix) og bumetanid (Burinex) ved isolert ankelødem, dvs ingen kliniske tegn til hjertesvikt (ikke evidens for effekt, kompresjonsstrømper er vanligvis mer hensiktsmessig). 3. Slyngediuretikum som førstevalg monoterapi ved hypertensjon (tryggere og mer effektive alternativer tilgjengelige). 4. Tiazid (Centyl, Esidrex) ved urinsyregikt i sykehistorien (kan forverre urinsyregikt). 5. Betablokker ved kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (risiko for økt bronkospasme). 6. Betablokker i kombinasjon med verapamil (Isoptin, Verakard) (risiko for symptomgivende ledningsblokk). 7. Bruk av diltiazem (Cardizem) eller verapamil ved hjertesvikt NYHA klasse III eller IV (kan forverre hjertesvikt). 8. Kalsiumantagonister ved kronisk obstipasjon (kan forverre obstipasjon). 9. Bruk av acetylsalisylsyre (Albyl-E) og warfarin (Marevan) i kombinasjon uten samtidig histamin-2 reseptorantagonist eller protonpumpehemmer (PPI) (høy risiko for gastrointestinal blødning). 10. Dipyridamol (Persantin) i monoterapi ved kardiovaskulær sekundærforebygging (ikke evidens for effekt). 11. Acetylsalisylsyre ved ulcussykdom i sykehistorien uten samtidig histamin-2 reseptorantagonist eller PPI (risiko for blødning). 12. Acetylsalisylsyre i dose >150mg daglig (økt blødningsrisiko, ikke evidens for økt effekt). 13. Acetylsalisylsyre uten symptomer på koronar, cerebral eller perifer karsykdom eller okkluderende hendelse i sykehistorien (ikke indisert). 14. Acetylsalisylsyre til behandling av svimmelhet uten holdepunkter for cerebrovaskulær sykdom (ikke indisert). 15. Warfarin i mer enn 6 måneder ved førstegangs ukomplisert dyp venetrombose (ikke evidens for økt nytte). 16. Warfarin i mer enn 12 måneder ved førstegangs ukomplisert lungeemboli (ikke evidens for nytte). 17. Acetylsalisylsyre, klopidogrel (Plavix), dipyridamol eller warfarin ved samtidig blødningsforstyrrelse (høy risiko for blødning). B. Sentralnervesystemet og psykofarmaka 1. Trisykliske antidepressiver (TCA, f.eks. Sarotex, Noritren, Anafranil) ved demens (risiko for forverring av kognitiv svikt). 2. TCA ved glaukom (kan forverre glaukom). 3. TCA ved ledningsforstyrrelser i hjertet (pro-arytmisk effekt). 4. TCA ved obstipasjon (kan forverre obstipasjon). 5. TCA sammen med opiat eller kalsiumantagonist (risiko for alvorlig obstipasjon). 6. TCA ved prostatisme eller urinretensjon i sykehistorien (risiko for urinretensjon).

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 39 7. Langtidsbehandling (>1 måned) med langtidsvirkende benzodiazepiner, dvs nitrazepam (Apodorm, Mogadon), flunitrazepam (Flunipam) og benzodiazepiner med langtidsvirkende metabolitter, f.eks. diazepam (Stesolid, Vival, Valium) (risiko for forlenget sedasjon, konfusjon, svekket balanse og fall). 8. Langtidsbehandling (>1 måned) med nevroleptika (feks. Nozinan) som sovemiddel (risiko for konfusjon, hypotensjon, ekstrapyramidale bivirkninger, fall). 9. Langtidsbehandling med nevroleptika (>1 måned) hos pasienter med parkinsonisme (kan forverre ekstrapyramidale symptomer). 10. Fentiaziner (høydose nevroleptika; Nozinan, Trilafon, Stemetil) til pasienter med epilepsi (kan senke krampeterskelen). 11. Antikolinergika til behandling av ekstrapyramidale bivirkninger fra nevroleptika (risiko for antikolinerg toksisitet). 12. Selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI, f.eks. Cipramil, Cipralex, Zoloft) ved klinisk betydningsfull hyponatremi (ikke-iatrogen hyponatremi <130mmol/l i løpet av de to siste månedene) i sykehistorien. 13. Langtidsbruk (>1 uke) av førstegenerasjons antihistaminer, f.eks. syklizin (Marzine), prometazin (Phenergan) (risiko for sedasjon og antikolinerge bivirkninger). C. Fordøyelsessystemet 1. Loperamid (Imodium) eller kodeinfosfat (i Paralgin forte og Pinex Forte) til behandling av diaré av ukjent årsak (risiko for forsinket diagnose, kan forverre obstipasjonsdiaré, kan utløse toksisk megacolon ved inflammatorisk tarmsykdom, kan forsinke bedring av gastroenteritt som ikke er erkjent). 2. Loperamid eller kodeinfosfat til behandling av alvorlig infeksiøs gastroenteritt, dvs med blodig diaré, høy feber eller systemisk toksisk påvirkning (risiko for forverring eller forlenget infeksjon). 3. Proklorperazin (Stemetil) eller metoklopramid (Afipran) ved parkinsonisme (risiko for forverring av parkinsonisme). 4. PPI ved ulcussykdom i full terapeutisk dose i >8 uker (dosereduksjon eller tidligere seponering er indisert). 5. Antikolinerge spasmolytika (butylskopolamin og skopolamin) ved kronisk obstipasjon (risiko for forverring av obstipasjon). D. Luftveiene 1. Teofyllin i monoterapi ved KOLS (tryggere og mer effektive alternativer; risiko for bivirkninger på grunn av smalt terapeutisk vindu). 2. Systemiske kortikosteroider i stedet for inhalasjonssteroider i vedlikeholdsbehandling av moderat/alvorlig KOLS (unødig langtidseksponering for systemiske steroidbivirkninger). 3. Ipratropiuminhalasjon (Atrovent) ved glaukom (kan forverre glaukom). E. Muskel- og skjelettsystemet 1. Ikke-steroide antiinflammatoriske legemidler (NSAIDs) ved ulcussykdom eller gastrointestinal blødning i sykehistorien, unntatt ved samtidig histamin-2 reseptorantagonist, PPI eller misoprostol (Cytotec) (risiko for tilbakefall av ulcussykdom). 2. NSAID ved moderat/alvorlig hypertensjon (moderat: 160/100mmHg 179/109mmHg; alvorlig: 180/110mmHg) (risiko for forverring av hypertensjon). 3. NSAID ved hjertesvikt (risiko for forverring av hjertesvikt). 4. Langtidsbruk av NSAID (>3 måneder) mot milde leddsmerter ved artrose ( paracetamol foretrekkes og er vanligvis like effektiv mot smerter). 5. Warfarin og NSAID samtidig (risiko for gastrointestinal blødning).

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 40 6. NSAID ved kronisk nyresvikt (risiko for forverring av nyrefunksjon). 7. Langtidsbruk av kortikosteroider (>3 måneder) i monoterapi ved revmatoid artritt eller artrose (risiko for alvorlige systemiske bivirkninger). 8. Langtidsbruk av NSAID eller kolkisin ved kronisk behandling av urinsyregikt der det ikke er kontraindikasjon for allopurinol (Allopur, Zyloric) (allopurinol førstevalg ved profylaktisk behandling av urinsyregikt). estimert GFR 20-50ml/min. F. Urogenitalsystemet 1. Blærespesifikke antimuskarine legemidler, (tolterodin (Detrusitol), solifenazin (Vesicare) mfl.), ved demens (risiko for økt konfusjon, agitasjon). 2. Antimuskarine legemidler ved kronisk glaukom (risiko for akutt forverring av glaukom). 3. Antimuskarine legemidler ved kronisk obstipasjon (risiko for forverring av obstipasjon). 4. Antimuskarine legemidler ved kronisk prostatisme (risiko for urinretensjon). 5. Alfa-1-reseptorantagonister (alfuzosin (Xatral), doxazosin (Carduran), tamsulosin (Cepalux, Omnic), terazosin (Sinalfa)) hos menn med hyppig inkontinens, dvs en eller flere episoder med inkontinens daglig (risiko for hyppig vannlatning og forverring av inkontinens). 6. Alfa-1-reseptorantagonister ved langtidsbruk av urinkateter, dvs mer enn 2 måneder (legemidlet er ikke indisert). G. Hormonsystemet 1. Glibenklamid (Euglucon) ved diabetes mellitus type 2 (risiko for forlenget hypoglykemi). 2. Betablokker hos diabetikere med hyppige hypoglykemiske episoder, dvs 1 episode per måned (risiko for maskering av hypoglykemiske symptomer). 3. Østrogener ved brystkreft eller dyp venetrombose i sykehistorien (økt risiko for tilbakefall). 4. Østrogener uten progesteron hos pasienter med intakt uterus (risiko for endometriekreft). H. Legemidler som øker fallrisiko hos personer med falltendens 1 ( fall siste tre måneder) 1. Benzodiazepiner (sederende, kan gi svekkede sanser, sviktende balanse). 2. Nevroleptika (kan gi gangvansker, parkinsonisme). 3. Førstegenerasjons antihistaminer (sederende, kan svekke sansene). 4. Vasodilaterende legemidler som er kjent for å gi hypotensjon hos pasienter med ortostatisk hypotensjon, dvs >20mmHg fall i systolisk blodtrykk ved gjentatte målinger (risiko for synkope, fall). 5. Langtidsbruk av opiater hos pasienter med falltendens (risiko for døsighet, ortostatisk hypotensjon, svimmelhet). I. Analgetika 1. Langtidsbruk av sterke opiater, f.eks. morfin (Dolcontin), buprenorfin (Norspan), oxycodon (OxyContin, OxyNorm), fentanyl (Durogesic) eller kodeinfosfat (Paralgin Forte, Pinex Forte), som førstevalg ved mild/moderat smerte (WHOs smertetrapp ikke etterfulgt). 2. Fast bruk av opiater i mer enn 2 uker ved kronisk obstipasjon uten samtidig bruk av laksantia (risiko for alvorlig obstipasjon).

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 41 3. Langtidsbruk av opiater hos personer med demens unntatt når det er indisert for lindrende behandling eller for kontroll av moderat/alvorlig kronisk smertesyndrom (risiko for forverring av kognitiv svikt). J. Dobbeltforskrivning Enhver forskrivning av flere legemidler fra samme klasse, f.eks. to opiater, NSAIDs, SSRIer, slyngediuretika, ACE-hemmere (optimalisering av monoterapi innen én legemiddelklasse skal forsøkes før man introduserer en ny legemiddelklasse). ¹ Legemidler som ikke er godkjent for bruk i Norge er utelatt. ² Digitoksin er valgt og omtalt i henhold til legemiddelets egenskaper i den norske oversettelsen (digoksin i originalversjonen). Oversatt til norsk av Marit Stordal Bakken, Anne Gerd Granås, Sabine Ruths, Anette Hylen Ranhoff (2010).

Ortogeriatri ved Sørlandet sykehus HF Arendal Side 42 Velkommen til ortogeriatrisk enhet ved Sørlandet sykehus Arendal! Vedlegg 10 Ortogeriatri er et samarbeid mellom ortoped som opererer bruddet, og geriater som har spesialkunnskap om behandling av sykdommer hos eldre. Ortogeriatrisk enhet består av et tverrfaglig team med leger, sykepleiere, fysioterapeut og ergoterapeut. Sosionom og andre yrkesgrupper kontaktes ved behov. Målsettingen er å gjenvinne det funksjonsnivået man hadde før innleggelsen. For å nå dette målet er det viktig å komme tidlig i gang med treningen. Sykepleier og ergoterapeut legger til rette slik at du selv gjør mest mulig i forhold til stell og påkledning, og at du får hjelp til det du ikke klarer. Under innleggelsen På hverdager får du visitt av geriater. Ortopeden kommer dagen etter operasjonen og dagen før du reiser. For de som er operert vil fysioterapeuten komme allerede dagen etter operasjonen. Det er viktig å komme opp og gå, gjerne med støtte av prekestol. De aller fleste kan belaste det opererte benet med full tyngde. Tidlig mobilisering er viktig for å forebygge komplikasjoner som for eksempel blodpropp, lungebetennelse og forstoppelse. Vi legger vekt på at du bruker dine egne klær, har gode sko og at du sitter i stol under måltidene. Vi har fokus på næringsrik kost, da det er viktig for bruddtilheling og rehabilitering. Samarbeid om utskrivelse Ved ortogeriatrisk enhet er det fokus på samarbeid med pårørende. Tidlig under innleggelsen inviteres de til møte med pasienten og tverrfaglig team. På dette møtet kartlegges hendelsesforløpet og hjemmesituasjonen, og det planlegges tiltak for videre oppfølging i tett samarbeid med kommunen. Vanligvis varer innleggelsen opp til en uke. Noen reiser hjem, andre til institusjon. Pasienter som reiser hjem vil ofte trenge tilrettelegging. Ergoterapeut søker om de nødvendige hjelpemidler, som for eksempel rullator og toalettforhøyer. Noen vil trenge oppfølging av hjemmesykepleie og fysioterapeut den første tiden. Vi håper du og dine pårørende vil oppleve trygg og god behandling og omsorg under sykehusoppholdet!