SKOG200-eksamen 2004 stikkord til løsningsforslag Av Tron Eid og Lars Helge Frivold. Oppgåve 1 a. Gje ein kort definisjon på skjermstillingshogst. Solbraa s. 55: Skjermstillingshogst skiller seg fra bledningshogst ved at det er en ren foryngelseshogst, og fra frøtrestilling ved at det står igjen 16 trær eller flere per dekar. Ofte regnes det med at det kan settes igjen inntil 40 trær i en skjerm. Frivold til SKOG100 (i et notat om hovedhogster som er lagt ut på kurssidene der til orientering): Skjermstillingshogst: Etter skjermstillingshogst skal det stå igjen 16-40 skjermtrær per dekar. Skjermtrærne skal gi passe skygge og frostvern til marka, produsere frø og ha tilvekst. http://kurs.nlh.no/skog100/presentasjoner/hovedhogster/hh03.htm Solbraa regner også Wagnerhogst og gruppehogst som varianter av skjermstillingshogst (s. 56). Det har ikke vi gjort i SKOG100-200, heller ikke i forelesningen om hovedhogster. b. Eit hogstmogent granbestand skal foryngast. Kva trekk ved bestandet bør ein være særlig merksam på, når ein skal vurdere om skjermstillingshogst kan nyttast? Grunngje svaret. Solbraa s. 56: Forutsetningene for å lykkes er at foryngelsesforholdene er tilstrekkelig gode, eventuelt etter markberedning og planting, og at skjermtrærne står godt nok til ikke å blåse over ende. Dette krever beskyttet beliggenhet, dyp jord med god avstand ned til grunnvann og at bestandet ikke har stått for tett før skjermstillingshogsten. Med andre ord: Foryngelsesforhold: Gode. Vurder vegetasjonstype og forhåndsgjenvekst. Fordi hogstformen fortrinnsvis brukes for naturlig foryngelse og fordi det må en tett foryngelse til for å tåle avgang under utdriften av skjermtrærne. Egnede vegetasjonstyper iflg. Solbraa s. 57 er for furu i tørr blåbærskog for blanding av gran og furu i øvrig blåbærskog for gran i blåbærskog og bedre vegetasjonstyper. Beliggenhet: Vindbeskyttet. Fordi vindfall i skjermen ødelegger økonomien. Tilstrekkelig av gode kandidater til skjermtrær: Dype og solide kroner, ikke råte, godt rotfeste. Fordi vindfall i skjermen ødelegger økonomien.
c. Solbraa skriv i læreboka Skogskjøtsel at skjermstillingshogst mellom anna er gunstig for inntrykket av eit kontinuerleg skoglandskap. Kommenter denne utsegna. Når skjermtrærne er tatt ut, ligner bestandet en hogstklasse II (eller h.kl. I om foryngelsen var mislykket). Bestand i hogstklasse I og II er meget forskjellige fra bestand i h.kl. V både økologisk og estetisk. Her må man kombinere kunnskap fra ulike deler av SKOG200, og tenke seg om. Kun meddelt gjennom forelesning for SKOG200, men nokså klart antydet i notatet til SKOG100 http://kurs.nlh.no/skog100/presentasjoner/hovedhogster/hh03.htm. Oppgåve 2. Forklar kort kva ein meiner med følgjande fire faguttrykk: a. Tetraterm. Middeltemperaturen i de fire månedene juni september. Børset I s. 77 b. Intersepsjon At en del av nedbøren holdes mer varig tilbake av kronetaket, og etter hvert fordunster. Børset I s. 99 c. Podsolprofil Der det er råhumus, som er det vanlige i norske skoger, blir det podsolprofil. Det tilsvarende jordsmonn kaller vi podsol. Podsolprofilet er et resultat av nedvasking av stoffer fra de øvre til de nedre jordlag. Vi få da en marker lagdeling med følgende sjikt: 1. Råhumus 2. Bleikjord (kvitmjele) 3. Utfellingslag (rustlag) 4. Uforvitret undergrunn. Børset I s. 142. d. Bledning Dette står litt hulter til bulter hos Solbraa, men essensen er at bledningsskog skal inneholde en blanding av store, middels store og store tredimensjoner (s. 52), og at Hogstinngrepene i bledningsskog har tre siktemål: redusere konkurransen i kronesjiktet ved å tynne overtette partier, fjerne trær over etablert foryngelse og åpne opp for ny foryngelse, Det er viktig å ha en balanse mellom foryngelse, små trær og store trær. Andel av småplanter og små trær må være stor, deretter synker treantallet med økende tredimensjon fram til hogstmodenhetsdimensjonen. (s. 53) I Frivolds notat til SKOG100 står det slik: Bledning er en skogbruksform basert på flersjiktige og fleraldrede bestand. I en vellykket bledningsskog står trær av alle aldre og størrelser blandet om hverandre. Foryngelse, ungskogpleie, tynning og hovedhogst skjer samtidig på arealet, i stedet for å skje på atskilte arealer. Bledning har hvert enkelt tre eller små tregrupper som behandlingsenhet. http://kurs.nlh.no/skog100/presentasjoner/hovedhogster/hh03.htm
Oppgave 3. Kan gjerne ha med følgende tabell for sammenhenger mellom høydevekst/diametervekst og ulike målbare variabler som en introduksjon til oppgave 3ab. Variabel Høydevekst Diametervekst viktig ikke viktig Bonitet viktig viktig Treslag viktig viktig Tetthet ikke viktig viktig a) Beskriv hvordan høydeveksten for enkelttrær påvirkes av alder, bonitet og tetthet. Høyde og høydetilvekst ved økende alder: Høyde Høydetilvekst * rask ungdomsvekst, når et maksimum, dårligere vekst når den blir eldre S-form på kurven for høyde og alder Høyde og høydetilvekst ved økende alder for god og dårlig bonitet Høyde Høydetilvekst God bonitet Dårlig bonitet Høydevekst på god bonitet: maksimum på et høyere nivå, maksimum ved lavere alder, mindre utholdene. Høydeutvikling er lite påvirket av tetthet. Kan få redusert høydevekst for frittstående trær og i svært tett bestand. Har neppe noen betydning for "normal skog".
b) Beskriv hvordan diameterveksten for enkelttrær påvirkes av alder, bonitet og tetthet. Diameter og diametertilvekst ved økende alder: Diametertilveksten for et frittstående tre (uten konkurranse) har samme tilvekst uansett alder. Når treet bli svært gammelt vil diametertilveksten av fysiologiske årsaker avta. Diametertilvekst for et tre i et bestand (har konkurranse) vil avta med økende alder. Det er ikke alderen i seg selv som gjør dette, men økt konkurranse. Se under Diameter Diametertilvekst Frittstående Frittstående I bestand Diametertilvekst ved økende tetthet, og før og etter en tynning. Tynning Diametertilvekst Diametertilvekst Tetthet Bonitet er svært viktig for diametertilvekst: sammenhengene er som vist i figurene over. Her vil det bare være snakk om nivåforskjeller for gode og dårlige boniteter. c) Forklar kort hvordan tilstanden i ensaldret skog kan framskrives gjennom bestandets middelhøyde, middeldiameter og treantall. Forventer ikke at studentene skal kunne alle detaljer beskrevet nedenfor, men hovedtrekkene bør være med: a. Beskriver utgangstilstand: - diameter (Dg 1 ) - høyde (H L1 ) } Registreres - treantall pr. ha (N 1 ) - volum gjennomsnittstreet: v 1 = f(h L1, Dg 1 ) (volumfunksjoner) - volum pr. ha: V 1 = N 1 *v 1 (beregnes)
b. Framskriver med bestandsutviklingsmodeller for diameter, høyde og treantall (avgang) og finner ny tilstand: - ny diameter: T d = f (Dg 1, B 1 ), Dg 2 = Dg 1 +T d - ny høyde: H L2 = f (H L1, B 1 ) - nytt treantall pr. ha: N 2 = f (N 1, B 1 ) - nytt volum gjennomsnittstreet : v 2 = f (Dg 2,H L2 ) - nytt volum pr. ha : V 2 = v 2 *N 2 prosedyren gjentas (5-årsperioder) Symboler: B - ulike bestandsvariable (alder, bonitet, osv.), V - Volum pr. ha, H L - Grunnflateveid middelhøyde, Dg Grunnflatemiddeldiameter, N - Treantall pr. ha, T d - Diametertilvekst 1=utgangstilstand, 2=ny tilstand Separate modeller for diametertilvekst (T d ), høydeutvikling (H L2 ), avgang (N 2 ). Bør også nevne at dette systemet for framskrivning blir brukt i Gaya og at dette opplegget passer ikke for fleraldret skog. Oppgave 4. Forklar kort hva som menes med følgende fire faguttrykk: a) Kontantstrøm En kontantstrøm angir størrelse og tidspunkt for alle utbetalinger og innbetalinger knyttet til et prosjekt eller en aktivitet. Kontantstrømmer kan spesifiseres med ulike grad av detaljering eller ulik grad av aggregering. To ulike eksempler kan være (kan gjerne illustreres): a) Kontantstrøm for en skogkulturinvestering, b) Kontantstrøm for investering i en papirmaskin b) Prisspenning, PS= ((Pgs-Pm)/Pm)*100, der PS = prisspenning Pgs = pris basisdimmensjon sagtømmer (kr/m 3 ) Pm = massvirkepris (kr/m 3 ) Beskriver forholdet mellom sagtømmerpris og massevirkepris (lav relativ pris massevirke betyr at prisspenningen er høy). Kan gjerne sette opp et eksempel med konkrete priser og regne ut prisspenning. Har betydning for hvordan apteringen/kappingen bør gjøres. c) Nåverdi Nåverdien av et prosjekt beregnes som summen av alle diskonterte inntekter og kostnader over prosjektets levetid (bør kunne koble dette til kontantstrøm). Pluss for å komme inn på begreper som avkastningskrav (rente) og diskontering.
Bør nevne: Nåverdi er et lønnsomhetsmål som brukes ved vurderinger av ulike prosjekter. Ved positiv nåverdi er prosjektet lønnsomt. Ved sammenligning av ulike alternativer velges prosjekt med høyest nåverdi. d) Produksjonsevne Definisjon: PRODUKSJONSEVNE er lik: Den årlige middeltilvekst ved kulminasjonsalder for et skogareal som har hatt optimal utgangstetthet, og som er tynnet etter et program som gir maksimal produksjon (dersom disse kravene ikke er oppfylt vil middeltilveksten synke, og en havner dermed på et lavere PRODUKSJONSNIVÅ). Produksjonsevne beskriver skogsmarkas potensielle evne til skogproduksjon, ikke nødvendigvis (svært sjelden) faktisk produksjonsnivå. Gir pluss dersom studentene er i stand til å antyde noen nivåer: Bonitet Gran Furu Bjørk (H40) Kulmin. alder (år) Produksjonsevne (m 3 /ha/år) Kulmin. alder (år) Produksjonsevne (m 3 /ha/år) Kulmin. alder (år) Produksjonsevne (m 3 /ha/år) 6 140 1.2 160 1.2 - - 8 120 2.0 140 2.0 110 1.5 11 110 3.5 120 3.5 85 2.5 14 100 5.5 100 5.0 65 3.5 17 90 7.5 90 7.0 60 5.0 20 80 9.5 80 9.0 50 6.5 23 70 12.0 - - 40 8.5