DOVREFJELL NASJONALPARK- STYRE Særutskrift samlet saksframstilling Arkivsaksnr: 2014/6918-6 Saksbehandler: Carl Severin Bjurstedt Dato: 09.03.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Dovrefjell nasjonalparkstyre 22/2015 26.03.2015 Sak - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Søknad om oppføring av tilbygg til jaktbu i Tjønnglupen og transport med traktor - Erlend Sæterbø Hassel Vedlegg: 1 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på jaktbu i Tjønnglupen gnr. 356/1 av 27.10.14 2 Dispensasjonssøknad, søknad om till. u. ansvarsrett - Vedl 1 14/6918-1 av 12.8.14 3 Plantegninger - Vedl 3 14/6918-1 4 Byggetillatelse og dispensasjon nasjonalpark (FMST) 2003 - Vedl 6 14/6918-1 5 Møtebok sak 22.2014 i Snøhetta og Knutshø villreinnemnd. Tilbygg hytte ved Tjønnglupen, uttalelse av 12.11.14 6 Utdrag av retningslinjer til kommuneplanens arealdel 2010-21 7 Uttalelse - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Oppføring av tilbygg på jaktbu i Tjønnglupen - Fylkesmannen i Sør-Trøndelag av 12.12.14 8 Søknad - Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - Kjøring med traktor for transport til hytte i Tjønnglupen gnr. 356/1 - Erlend Sæterbø Hassel av 21.1.15 9 Erlend Sæterbø Hassel - søknad om motorferdsel i utmark av 18.1.15 Andre dokumenter i saken 10.Naturmangfoldloven NML (kap. II om bærekraft og V områdevern) - http://bit.ly/nml 11.Forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark - http://bit.ly/forskr_d-s_np 12.Forvaltningsplan for verneområdene på Dovrefjell - http://bit.ly/fvp-df 13.Rundskriv om forvaltning av verneområder - http://bit.ly/vernerundskriv 14.Horisont Snøhetta, hovedrapporten - http://bit.ly/horisontsnøhetta
15.AU-sak 109-2013 Søknad fra Sivert H. Sæteren, Oppdal, om transport av materialer fra Tjønnglupen i Dovrefjell -Sunndalsfjella nasjonalpark til Sæterfjellet, arkivsak 13/5328) Forvalters innstilling 1. Dovrefjell nasjonalparkstyre kommer søknad fra Erlend Sæterbø Hassel om tilbygg på hytte 356/1/21 i Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark delvis i møte ved at det gis tillatelse til et tilbygg med plassering som i søknaden, men med indre mål maksimalt 1,5 X 1,8 meter. Forvalter eller statens naturoppsyn skal på forespørsel kunne få kontrollere dette. Eventuelt kan hytta forlenges ca. en meter i lengderetning. 2. Tilbygget skal ha tradisjonell utførelse og tilpasses eksisterende bygg på en god måte. Fargesetting skal harmonere med omgivelsene. Byggesaksbehandlingen i Oppdal kommune forutsettes å ivareta dette. 3. Byggeavfall skal fraktes ut av nasjonalparken og leveres godkjent mottak. Rent trevirke kan nyttes som ved. Avfallsbrenning er ikke tillatt. 4. Etter ferdigstillelse skal nasjonalparkstyret ha tilsendt digitale bilder som viser hytta med tilbygg fra vest og nord. 5. Søknad om transport på bar mark avslås. Det henvises til transport med leiekjører med snøskuter eller med helikopter. 6. Vedtaket er gjort etter forskrift for Dovrefjell-Sunndalsfjella nasjonalpark, samt naturmangfoldloven 48 jf. 77 for punkt 3. Saksprotokoll i Dovrefjell nasjonalparkstyre - 26.03.2015 Nasjonalparkforvalters innstilling Behandling i møtet Ingen merknader. Vedtak Som innstillingen. - Enstemmig vedtatt. Saksopplysninger Søknadene gjelder et tilbygg på ca. 5 m 2 til hytte i Tjønnglupen, samt dispensasjon for transport med traktor av materialer og verktøy dersom det gis tillatelse til tilbygget.
Søker eier hytte på matrikkelnr 356/1/21 (feste i Oppdal bygdeallmenning) i Tjønnglupen. Denne hytta på 27 m 2 ble satt opp til erstatning for «Ivarengbua», en eldre og skrøpelig hytte på 18 m 2 i 2003, se vedlegg 4. Det var en forutsetning at den gamle hytta skulle rives, noe som først skjedde etter en lang prosess, dette var før nåværende eier kjøpte hytta. Det ble etter riving gitt tillatelse (AU-sak 109-2013, dokument 15) til å benytte traktor for å hente ut rivningsavfallet. Dette ble gjort i jakta for å koordinere best mulig med øvrig transport. Bildet under viser hytta, tilbygget er planlagt på nordvesthjørnet, der stigen ligger. Søker oppgir at formålet med tilbygget er å ha toalett i nybygget, for å nytte det opprinnelige toalett-/vedrommet til kjøttlager i jakta. Se hans utdyping på første side i vedlegg 2. Tilbygget planlegges ut fra ikke målsatt tegning til ca. 2X2,5 m utvendig, ca 5 m 2. Søknadene gjelder videre traktortransport inntil 3 turer for transport av materialer og
verktøy (bl.a. aggregat), antall avhengig om traktoren kan stå ved hytta i byggeperioden eller ei. Det tillates normalt en årlig kjøretur med traktor til Tjønnglupen, i samband med reinsjakta. Dette er en unntaksordning hjemlet i 48 i naturmangfoldloven, den er ikke forankret i forvaltningsplanen. De siste årene har det vært tillatt et fåtall turer i samband med reparasjon av hytter, delvis hastesaker (taklekkasje oppdaget etter skutersesongen bl.a.). Disse turene har vært koordinert enten med frakten i villreinjakta, eller med hverandre. Sivert Sæteren som har hatt jaktoppdragene og de fleste andre, opplyser at det ble kjørt mye etter stien innover før vernevedtaket. Vegetasjonen i hjulsporene ble da slitt vekk ned på mineraljord/stein / berg. Den beskjedne kjøringen nå mener han ikke skader terrenget ytterligere. Bygdeallmenningen har fått dispensasjon for å sette opp en oppsynsbu i Tjønnglupen, et langt større prosjekt (ny bu 17 m 2 ). Transporten her skal utføres med skuter på vinterføre. Kommunens arealdel har en bestemmelse som tilsier et maksimum bebygd areal på 35 m 2 for denne type hytter (vedlegg 6). Det foreligger ikke oversikt over BA for hyttene i Tjønnglupen. Ut fra takflater på kart er nok de fleste av de 15 hyttene her nær maksimumsstørrelsen i kommuneplanen kanskje over for noen. Oppdal bygdeallmenning har sagt ja til byggetiltaket forutsatt at det gis tillatelse fra nasjonalparkstyret og byggetillatelse. Villreinnemnda og Fylkesmannen (Sør-Trøndelag) har uttalt seg i saken. I tillegg opplyser Fylkesmannen at saken er forelagt fylkeskommunen som ut fra de interesser de skal ivareta ikke har merknader. Villreinnemnda (vedlegg 5) peker i sin saksutredning på at området er viktig for reinen og uttrykker skepsis, men mener at tiltaket bør kunne tillates fordi en fortsatt ikke sprenger maksimalstørrelsen i kommuneplanen, og fordi en i saksutredningen tar utgangspunkt i at det ikke legges til rette for endret funksjon. Transport av materialer bør skje på vinterføre, eventuelt med helikopter. Fylkesmannen (vedlegg 7) konkluderer med at det ut fra områdets betydning for villreinen bør vises en restriktiv holdning til utvidelse av hytter i Tjønnglupen. Ut fra føre var-prinsippet mener Fylkesmannen tilbygget ikke bør tillates. [Min tolking: Underforstått at det kan medføre endret funksjon og/eller økt bruk av hytta]. I en avveiing mellom villreininteresser og behov for økt boareal for hytteeiere i Tjønnglupen, frarår de å tillate utvidelse. Fylkesmannen mener ellers at bestemmelsene om maksimalt BA i kommuneplanen ikke er juridisk bindende og har liten relevans i nasjonalparken. I en annen sak har miljødirektoratet opplyst at 10 % men maksimum 10 m 2 er en rådgivende norm for hva som bør kunne tillates av tilbygg i landskapsvernområder. Sæterfjellet (med Tjønnglupen) er et av fokusområdene i Horisont Snøhetta (se s 95). Det er først og fremst skiferdrift og ferdsel ut fra veiens endepunkt der økt trafikk innover i fjellet fra veiens endepunkt er en mulig trussel som tas opp. Trekanten Drivdalen Stroplsjødalen Åmotsdalen har vært viktig for fostringsflokkene de siste 25 år. Bar-
rieren i Stroplsjødalen medvirker trolig til «oppstuing» av dyr her utover sommeren. Det er ca. 1000 passeringer på stien til Tjønnglupen i løpet av sommeren. Hjemmelsgrunnlag Forskrift verneformål - forvaltningsplan. Etter nasjonalparkforskriften 3.1.3 kan forvaltningsmyndigheten «gi tillatelse til: ( ) b) utvidelse av bygninger som ikke kan medføre endret funksjon.» Det er ikke hjemmel i verneforskriftens 3 for å tillate barmarkstransport i nasjonalparken, og den delen av saken må derfor vurderes etter unntaksbestemmelsen i naturmangfoldloven (NML) 48 jf. 77. Formålet med nasjonalparken er å ta vare på et stort, sammenhengende og i hovedsak urørt fjellområde med sitt høyfjellsøkosystem og biologiske mangfold. Villreinens leveområder er et hovedformål med vernet, i tillegg til naturtyper, landskapsformer og geologiske forekomster, samt kulturminner. Allmenheten skal ha adgang til naturopplevelser gjennom tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Forvaltningsplan I kapittel 6.7.2 retningslinjer framgår at for nasjonalparken kan mindre tilbygg som utedo o.l. som ikke endrer funksjon og bruk av bygning tillates. Tiltak skal være i tråd med tradisjonell byggeskikk i området og fargesetting skal være tilpasset omgivelsene. Kapittel 6.6.4 sier at «kjøring på bar mark inn til Tjønnglupen tillates ikke». Som sagt foran, har nasjonalparkstyret likevel tillatt en årlig tur/retur i samband med villreinjakta og det har i tillegg tillatt noen få turer i samband med bygging. Tjønnglupen ligger i sone uten tilrettelegging og inngrep. Vurdering Nasjonalparkstyret kan ut fra forskriften tillate tilbygg som ikke medfører at bygningen kan få endret funksjon. I sone uten tilrettelegging og inngrep (som her) har det vært vurdert i tråd med forvaltningsplanen (se over). Som endret funksjon vurderes da ombygginger som kan gi grunnlag for økt bruk, som f.eks. utvidelser som gir flere sengeplasser eller vesentlig høyere komfort. En ombygging som gir endret funksjon vil være i strid både med forskriftens bokstav og verneformålet villrein. Det er godt dokumentert at området er viktig for villrein. Hytta er i 2003 gjennom riving og nybygg utvidet fra 18 m 2 med 9 m 2 til 27 m 2 og søkes nå utvidet med 5 m 2 til til ca. 32 m 2. Dette er som Fylkesmannen påpeker først en utvidelse på 50 % og så en ny utvidelse på nær 20 % til. Til sammen vil hytta om søknaden nå imøtekommes ha økt med nesten 80 % etter at vernet trådte i kraft. Ut fra dette virker det som lite aktuelt å tillate en påbygging på ytterligere 5 m 2, jf. det miljødirektoratet har sagt om slike vurderinger (10 % / 10 m 2 ), en må ta utgangspunkt i situasjonen på vernetidspunktet. I likhet med Fylkesmannen, mener jeg at maksimalstørrelsen i kommuneplanen har mindre relevans i et verneområde og i alle fall ikke som en ret-
ningslinje om at det er i orden å bygge ut opp til denne størrelsen uten videre. Nasjonalparkstyret må forholde seg til ordlyden i forskriften om endring av funksjon. Slik søker beskriver bruken av tilbygget vil det ikke medføre endret funksjon av hytta så lenge han bruker det som forutsatt. Imidlertid, tilbygget vil få indre mål på ca. 2,3 X 1,8 m. Det vil ved endret familiesituasjon eller av en framtidig ny eier kunne tas i bruk som soverom med en dobbeltkøye, om doen flyttes inn igjen i hytta. Det omsøkte tilbygg muliggjør endret funksjon og bør derfor ikke tillates, jf. ordlyden i forskriften. Styret må vurdere en slik søknad ut fra det potensiale det har for bruk, ikke ut fra hva nåværende eier planlegger av bruk. Det kan være mulig innenfor rammen av verneforskriften å tillate et mindre tilbygg, med indre mål maks ca. 1,8 X 1,5 uten at man kommer i konflikt med kravet om ikke å åpne for endret funksjon. Rommet vil da ikke være egnet som soverom eller annet rom for varig opphold, og søker vil få løst de behov han oppgir, uten at tiltaket muliggjør endret funksjon av hytta seinere. Et alternativ som ikke er omsøkt og som i forhold til funksjonsvurdering er likeverdig med forslaget over, er å forlenge hytta ca. 1 meter i inngangsenden. Man mister da et vindu og utsikt mot vannet, men vil få et vindfang og slipper å bære ved gjennom stua. Arkitektonisk vil det også være en bedre løsning. Dersom det gis tillatelse til tilbygg, er det mest rasjonelt å vurdere motorisert transport i av materialer samtidig. 3 traktorturer for et så lite tiltak er mye. Jf. også at allmenningen planlegger å transportere inn en hel oppsynsbu med skuter i vinter. Utgangspunktet ut fra verneforskrift og forvaltningsplan er at det ikke tillates barmarkstransport. Det har vært gjort noen få unntak i tillegg til jakttransporten med en tur inn i begynnelsen av jakta og en tur ut på slutten. De øvrige tillatelsene som er gitt er så få og delvis grunngitt med spesielle forhold at de ikke kan sies å gi presedens. Både transport med skuter og helikopter vil kunne behandles delegert av forvalter. Helikopter bør først tillates på ettersommeren rett før jakta ut fra bruksmønsteret til fostringsflokkene. Tiltakene må videre vurderes opp mot NML 8-12 jf. 7. Kunnskapsgrunnlaget ( 8) vurderes å være godt, slik at føre-var-prinsippet ( 9) er lite relevant. Ut fra en økosystemtilnærming ( 10) er det viktig at en ikke åpner for presedens hverken for tilbygg som utvider funksjonen til hyttene i området, eller mere barmarkstransport. Tiltaket gir neppe miljøforringelse der kostnader til utbedring bør bæres av tiltakshaver ( 11) og 12 som gir pålegg om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er lite relevant forutsatt at innstillingen følges. Jeg foreslår derfor at nasjonalparkstyret kommer søknaden om tilbygg delvis i møte, ved at det gis tillatelse for et tilbygg langs hytta på inntil 1,8 X 1,5 m innvendig målt, med forbehold om etterkontroll. Eventuelt kan hytta forlenges ca. en meter. Tilbygget skal være tilpasset eksisterende hytte og terrenget rundt. Kommunens byggesaksbehandling forutsettes å sikre dette. Som kjent ble det utarbeidet et inngrepsregister for noen år siden, der alle bygg og de fleste andre inngrep er koordinatfestet og avfotografert. Registeret er tilgjengelig via
karttjenesten gislink.no der den ligger som eget temalag, med lenker til bildearkiv. Vi har diskutert dette i sekretariatet og med SNO, og kommet til at vi bør ha som standardkrav i byggesaker at vi får bilde ved ferdigstilling. Dette for å kunne oppdatere registeret, og som kontroll på overholdelse av vilkår. Jeg foreslår derfor å ta med dette som et vilkår, og at det blir standard i framtidige byggesaker og andre inngrepssaker. I dag har jo praktisk talt alle mobiltelefon med kamera og kravet kan ikke sies å være særlig tyngende. Styret bør unngå at det får innarbeide seg presedens for annen barmarkstransport til Tjønnglupen enn jaktturen om høsten, og bør derfor avslå søknaden om barmarkstransport. Behandling av søknad om skuter eller helikopter er delegert forvalter og kan behandles raskt. Rett utskrift, Hjerkinn 30.03.2015 Uten underskrift, digitalt dokumentert godkjent Carl S. Bjurstedt nasjonalparkforvalter