1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret
2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende leiemarked Operativ boligpolitikk skjer og skal fortsatt ivaretas av kommunene Behov for bedre koordinering på statlig og kommunalt nivå
3 Oppbygging av NOU 2011:15 Oppbygging av kapitlene Kort innledning Faktastoff Utvalgets vurderinger Utvalgets forslag til tiltak Kap 13 Oppstilling av tiltakene Kort beskrivelse av tiltakene Vedlegg 1 Skrevet av dr. juris førsteamanuensis Alice Kjellevold Omhandler retten til bolig og oppfølgingstjeneste
4 Høringen - 111 uttalelser fra høringsinstansene - Fordeling 37 % fra private 25 % fra statelig og regionale instanser 38 % fra kommuner
5 Høringsuttalelser - generelt Malvik kommune: «en god og viktig utredning. Basert på foretatte analyser og grundige drøftelser, gir den en omfattende og grundig gjennomgang av det boligsosiale arbeidet og hvordan dette kan innrettes i kommende år.»
6 Høringsuttalelser - generelt Arbeids- og velferdsdirektoratet: «..den første offentlige utredningen dedikert vanskeligstilte på boligmarkedet, og den gir et god generelt bilde av dagens situasjon og aktuelle utfordringer.»
7 Høringsuttalelser - generelt Porsgrunn kommune: «Rådmannen roser boligutvalget for en grundig gjennomgang med mange gode forslag og tiltak til fremtidens boligpolitikk.»
8 Bakteppe Demografi og boligbyggingsbehov 775 000 flere personer over 16 år i neste 20-årsperiode Gir et behov for 500 000 nye boliger i samme periode Innebærer bygging av minst 25 000 boliger i året
9 Bakteppe (forts) Boligpolitikken har på mange måter vært vellykket selv om det fortsatt er uløste oppgaver Utvalgets anbefalinger tar utgangspunkt i det gode boligsosiale arbeidet som gjøres i mange kommuner
10 Avgrensinger Skattespørsmål Drøfting av distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet Generelle drøftinger av boligmarkedet og boligbyggingen
11 Høringsuttalelser - mandatet Kirkens Bymisjon: «Mandatet blir nok en gang et uttrykk for en fraværende vilje til å endre på et boligmarked som i all vesentlighet styres av økonomiske interesser.»
12 Boligforsyning tiltak Kommunen som tilrettelegger, arealplanlegging mv Utbyggingsavtaler Avtaler om tildelingsretter Prosjekt «fra leie til eie» Stimulere eldre til å bruke sin boligkapital Bistand til funksjonshemmede som ønsker å etablere seg i egen eid bolig Startlån og boligtilskudd, økte rammer
13 Hva er sosial boligpolitikk? Legge til rette for at alle har mulighet til å skaffe seg og opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon. Premisser: Å bo er et grunnleggende behov og viktig for å fungere på andre områder i livet Bolig og oppfølging skal tilpasses slik at den enkelte kan bo
14 Hvem er vanskeligstilt på boligmarkedet? Personer som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredsstillende bosituasjon på egen hånd - Uegnet bolig - Høy boutgiftsbelastning og med lav inntekt etter at de har mottatt sosialhjelp/bostøtte
15 150 000 vanskeligstilte på boligmarkedet De fleste bor i Oslo Mange er aleneboende Mange leier bolig Mange har lav inntekt Mange er innvandrere Mange har ustabil tilknytning til arbeidsmarkedet En av tre er ikke yrkesaktiv Tiltak Bostøtten må bedres ytterligere særlig for barnefamilier Foreslås styrket med 410 millioner kroner
16 Høringsuttalelser - vanskeligstilte Utvalgets analyse godt mottatt Flere grupper bør inkluderes «Ikke rom for all»
17 Bostedløshet velferdspolitikken settes på prøve Bolig og tjenester må ses i sammenheng Økende andel unge Økende bruk av midlertidige botilbud Mange klarer ikke å forvalte egen økonomi Tiltak Samordnet innsats for unge Beredskapsplaner for bostedsløse barnefamilier Samlet statlig innsats Oppfølgingstjenester i bolig Bolig som en del av behandlingen
18 Utvikling EK boligkjøp - årslønn Kilde: Nordea/Aftenposten
19 Eierlinja - flere må få eie bolig Stort og uutnyttet potensial for eieretablering 30-35 000 husstander Boligeie gir flest fordeler Kontroll over egen bosituasjon Normalt rimeligere å eie enn å leie Delta i generelle verdiutvikling Egenkapitaldanning til videre boligkarriere Lavere drifts- og vedlikeholdskostnader
Rekrutteringsgrunnlaget 20
21 Mulighetsbildet 33 000 nye eiere Leiemarked Grupper Private Kommunale Enslige unge 29 % 58 % Enslige 51-66 år 64 % 77 % Enslige forsørgere 52 % 37 % Økning ved bruk av tilskudd: Leiemarked Tilskuddsandel Private Kommunale 10 % av kjøpesummen 5 % 4 % 20 % av kjøpesummen 9 % 7 % 4,5 % fastrente tilsvarer et boligtilskudd på 20 %
22 Revurdering av hvem som kan eie Etableringseffekt av ulike strategier ved bruk av lån og tilskudd Forutsetninger: - Alenemor og to barn - Disponibel inntekt: kr 26 000 pr mnd - Boligkjøp: kr 1,7 mill - Kalkulasjonsrente: 7 %
23 Eierlinja andre tiltak Startlån med risikodempende tiltak Lengre avdragstid med avdragsfrie perioder Bruk av fastrente uten overskuddskrav Bruk av kommunens tapsfond til å dekke lånetakerens tap Boligtilskudd som rente- og avdragsfritt lån Fra eie til leie med mulighet for gjenkjøp Målrettet politikk for leie til eie
24 Utvalgets anbefaling «ønsker å bidra til at eie av bolig inngår som bidrag til at vanskeligstilte husstander i større grad kan ta kontroll over egne liv. På sikt er dette også oftest en kostnadseffektiv måte å ordne boforholdene på... En eierrettet politikk mot de mest sårbare gruppene i samfunnet må utformes slik at disse ikke påføres en risiko som de vanskelig kan bære.» (side 62)
25 Risiko ved leie «Det er ikke bare ved boligeie man påtar seg risiko. Også det å leie bolig er beheftet med økonomisk risiko. Risikoen ved leie kan være særlig stor i det norske leiemarkedet. Dette henger sammen med at muligheten til å skaffe en leiebolig som tilfredsstiller boligbehovet over livsløpet er begrenset,» (side 56)
26 Kommunal utleie Behov for flere kommunale utleieboliger Vanskelig å opprettholde gode bomiljø Ofte dårlig kvalitet og vedlikehold Mange blir boende for lenge Noen bør ha livslangt leieforhold Tiltak 2 500 flere boliger for personer med rusavhengighet, alvorlige psykiske lidelser og dobbeltdiagnoser Studium i planlegging og forvaltning av kommunal boligmasse Veileder i kommunal boligforvaltning Statlige tilskudd til utleieboliger Krav om vedlikehold ved tildeling av tilskudd Nedskrivingstid forlenges til 30 år Økt fleksibilitet i bruken av tilskuddene
27 Høringsuttalelser - leiemarkedet Husleietvistutvalget mener: - 14 høringsinstanser er kritisk til utviklingen av samlokaliserte boliger og bofellesskap - Enkelte mener at utvalget ikke går langt nok i sin kritikk. - Flere, herunder Husbanken, støtter utvalgets vurderinger.
28 Boligsosialt arbeid i kommunene Helhetlig organisering og god planlegging forutsetning for å lykkes i det boligsosiale arbeidet Sterkt fagmiljø Viktig for å få iverksatt den sosiale boligpolitikken Knytte sammen det operative arbeidet og strategiske planleggingen Overordnet strategi for det boligsosiale arbeidet Boligsosial kompetanse Økonomiske ressurser Stort gap mellom befolkningens behov, krav og forventinger økonomiske ressurser og tilgang på faglig kompetanse
29 Rollefordelingen stat og kommune Departementene og underliggende virksomheter må bli bedre samordnet og koordinert Kommunenes ansvar for å sikre boliger til vanskeligstilte er ikke en lovbestemt plikt Kommunene skal ha rammevilkår som setter dem i stand til å løse sine oppgaver Boligpolitikken bygger i hovedsak på frivillighet kommunene tilbys økonomiske virkemidler til boligformål samt dialog og veiledning fra Husbanken
30 Rollefordelingen stat - kommune (forts.) Tiltak Lovfesting av det kommunale ansvaret for å bistå i anskaffelsen av boliger til vanskeligstilte Tydeliggjøre kommunens ansvar for en forsvarlig bosituasjon Boligsosialt arbeid en del av velferdsutdanningen Bedre datagrunnlag Husbanken statlig samordner Styrking av det boligsosiale kompetansetilskuddet
31 3-7 i lov om kommunale helse- og Lovens formulering: Boliger for vanskeligstilte omsorgstjenester Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpassing og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemming eller av andre årsaker. Boligutvalgets forslag: Hjelp til å skaffe bolig Kommunen skal gi nødvendig hjelp til å skaffe bolig.
32 Høringsuttalelser bistand til å skaffe bolig 30 instanser støtter anbefalingen om ny 3-7 - 6 av disse er kommuner - 19 organisasjoner - 6 statlige instanser - Husbanken - Fylkesmannen i Hedmark - BLD - IMDi - BUFetat - Statens helsetilsyn
33 3-2 i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Dagens formulering: Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a) helsetjenester i hjemmet b) personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt c) plass i institusjon, herunder sykehjem og d) avlastningstiltak Boligutvalgets forslag: d) råd og veiledning som kan bidra til å løse helse- og omsorgsmessige problemer, herunder bistand til innpassing i bomiljø og nødvendig oppfølging e) hjelp til å skaffe et forsvarlig botilbud til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet f) hjelp til å skaffe bolig med særlig tilpassing og hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemninger eller av andre årsaker. Gamle punkt d blir punkt g
34 27 i lov om sosiale tjenester i NAV Lovens formulering: Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til den som ikke selv er i stand til dette. Boligutvalgets flertallsforslag: Slikt midlertidig botilbud skal ikke gis for lenger enn totalt tre måneder. Den som etter tre måneder er uten et forsvarlig botilbud og ikke selv er i stand til å skaffe seg dette, har krav på nødvendig hjelp fra kommunen til å skaffe seg et egnet varig botilbud. Mindretallet går ikke inn for innføring av en slik individuell rettighet
35 Høringsuttalelser bistand til forsvarlig botilbud ( 27) - 17 instanser støtter anbefalingen - 4 kommuner - 12 organisasjoner - 22 går imot anbefalingen - 17 kommuner - 3 organisasjoner - 2 statlige instanser (heri Husbanken)
36 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende leiemarked Operativ boligpolitikk skjer og skal fortsatt ivaretas av kommunene Behov for bedre koordinering på statlig og kommunalt nivå
37 Økonomi årlig 855 mill kr 1. Økt bostøtte ved endret utgiftstak, lik dekningsprosent mv kr 410 mill 2. 2500 nye tilrettelagte boliger kr 150 mill 3. 500 ekstra nye studentboliger pr år kr 110 mill 4. Styrking av kompetansetilskuddet hos Husbanken kr 80 mill 5. Økt oppfølgingstilskudd AV-dir kr 30 mill 6. Økt tilpassingstilskudd - kr 75 mill
38 Folk træng forskjellige hus Hus træng forskjellige folk.