LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 1/13 NOEN TREKK VED OLJEØKONOMIEN 1. Oljeøkonomi på flere vis 2. Litt nærmere om inntekten 3. Leveranser til sokkelen 4. Også stor både eksport og import Januar 2013
* * * Betydningen av oljesektoren og dens rolle i stabiliseringen av norsk økonomi omtales ofte. Oljefondet og bruken av oljeinntekter over statsbudsjettet er et vedvarende tema for oppmerksomhet. Vi vil her kort oppsummere hovedtrekkene ved organiseringen av oljeøkonomien og særlig trekke frem tall som viser betydningen av oljeaktiviteten i den aktuelle økonomiske situasjon. Vi forsøker å få fram at vi påvirkes av oljeøkonomien på flere måter og at det er viktig å kjenne til disse.
1. OLJEØKONOMI PÅ FLERE VIS Vi påvirkes av oljevirksomheten på ulike måter: Gjennom bruk av inntekter over budsjettet. Ved bruk av ressurser til utvinningen (investeringer, andre leveranser og arbeidskraft i utvinningen). Ressursene betales med oljeinntekter. Norge har bygd opp en betydelig eksport av oljeteknologi og tjenester. Oljevirksomheten i Norge er en suksesshistorie, som brukes internasjonalt som et positivt eksempel i mange sammenhenger: Inntekt for oss alle som svinger Nærmere 90 pst. av nettoinntektene fra petroleum tilfaller fellesskapet. Det skyldes skatteregler med skattesats på overskudd på 78 prosent i sektoren, statens direkte engasjement (SDØE) og eierskapet i Statoil. I mange land har mye av oljeinntektene tilfalt utenlandske selskaper og bare deler av befolkningen. I mange land er inntektene tatt inn i økonomien ettersom de oppstår. Når inntektene svinger, svinger også økonomien. Norge på 1980-tallet var et eksempel på dette. Utvinning av olje innebærer i noen grad at vi spiser av en nasjonalformue. Mange oljerike land har sett bort fra dette, har brukt for mye og spart for lite av oljeinntektene. Norge har en løsning på problemet med sparing og bruk. Oljeinntektene spares i SPU - statens pensjonsfond utland. Handlingsregelen innebærer at vi i gjennomsnitt bare bruker anslått avkastning fra SPU på 4 prosent i budsjettet. Under finanskrisen ble det brukt mer, nå er det behov for å bruke mindre. I 2013 brukes 125 mrd. kroner. Det tilsvarer 3,3 prosent av fondet eller 5,3 prosent av Fastlands-Norges BNP. Jobb til mange, flest indirekte I Norge er det krevende å få opp oljen. Dette gir stor ressursbruk i forhold til produksjonen, men bidrar også til teknologiutvikling. Vi er blitt verdensledende på dypvannsteknologi og vi har også fått stor eksport av oljeteknologi og tjenester. Aktiviteten er vokst kraftig de siste årene. Samlet utgjør investeringer, andre leveranser til sokkelen, lønnskostnader på sokkelen og eksport av teknologi rundt 500 mrd. kroner i året og tilsvarer mer enn 20 prosent av fastlands-norges BNP. Denne etterspørselen er betydelig viktigere for aktiviteten i økonomien enn bruk av penger over statsbudsjettet. Selv om det er krise i resten av Europa er det god fart i norsk økonomi. Ressursbruken i oljesektoren kombinert med lave renter bidrar til dette, selv med svak utvikling i tradisjonell eksportindustri. Det er derfor helt nødvendig å holde
igjen på pengebruken over budsjettet. Også hensynet til eksportindustrien tilsier dette. Det er en utfordring i årene framover å unngå en gjentakelse av tidlig 80- tall. Da gikk høye oljepriser og kraftig vekst i oljeinvesteringer hånd i hånd med skattekutt, og forsterket effekten av kredittliberalisering og lave renter. I 1985 vokste privat forbruk med 10 prosent, før økonomien gikk på et krakk.
2. LITT NÆRMERE OM INNTEKTEN I det årlige Nasjonalbudsjettet beskrives oljeinntekten gjennom den såkalte kontantstrømmen fra virksomheten. Den summerer de statlige inntekter både gjennom eierskap og beskatning fratrukket de statlige utgiftene til investeringer i virksomheten. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 2012 ble i Nasjonalbudsjettet for 2013 anslått til 387 mrd. kroner hvorav skatter og avgifter på 229 mrd kroner inntekter som eier på 159 mrd I tillegg kommer en avkastning som i gjennomsnitt antas å være 4 pst av fondet, hvilket tilsvarer 130 mrd. Samtidig blir rundt 120 mrd. kroner brukt over statsbudsjettet. Denne "bruken av oljeinntekter" tilsvarer litt forenklet underskuddet på statsbudsjettet når vi holder oljeinntekten (netto kontantstrøm) utenfor. Det at vi gjennom mange år har spart mer enn vi bruker er hovedforklaringen på at oljefondet har blitt så stort. Figuren viser hvordan en samlet verdi på rundt 3 500 mrd kroner er fordelt på henholdsvis aksjer og renteplasseringer. Fondet har også startet med eiendomsinvesteringer. Disse er foreløpig relativt små. Beregninger av inntekt fra framtidig utvinning peker mot en samlet inntekt på minst like mye som oljefondets verdi utgjør i dag. Det er lang erfaring for at slike fremskrivninger lett undervurderer inntekten.
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 3. LEVERANSER TIL SOKKELEN For det løpende aktivitetsnivå i norsk økonomi i form av sysselsetting er oljesektoren av enorm betydning. Selve oljeproduksjonen har en liten andel av samlet sysselsetting, ca 2 pst. Sysselsettingen knyttet til leveranser er større. Aktiviteten på norsk sokkel står i følge SSB direkte og indirekte for 8 pst. av den samlede sysselsettingen i Norge. I tillegg kommer sysselsettingen knyttet til bruk av inntekter over budsjettet og til eksport av oljeteknologi. Leveranser av utstyr til oljeutvinning og rørtransport øker kraftig. Økningen var på 10 prosent i volum fra 2010 til 2011 og investeringene kom opp i 141 mrd kroner i 2011. Vi fikk høy vekst også i 2012, mens veksttakten heretter ventes å gå noe ned. I tillegg til dette kommer varer og tjenester til løpende drift (produktinnsats) som er enda større enn investeringene. Slike utgjorde i verdi 159 mrd. kroner i 2011. Det dreier seg om reparasjon og vedlikehold, IKT-tjenester, ingeniørtjenester, catering, transport- og overnattingstjenester osv. I figuren under oppsummerer SSB den samlede etterspørsel fra oljesektoren, der også produksjonens egne lønnskostnader er tatt med. Disse økte fra 52 mrd. kroner i 2010 til 57 mrd. kroner i 2011. Samleverdien av investeringer, produktinnsats og lønnskostnader i petroleumssektoren vokste kraftig på første halvdel av 1980-tallet til å motsvare 12 pst av Fastlands-Norge for deretter å avta. Så har det vært ny kraftig vekst de siste årene, andelen tilsvarte 11 prosent av Fastlands-Norges BNP i 2004, og var i 2011 oppe i 17 prosent. 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 Etterspørsel fra petroleumssektoren. Prosent av BNP for Fastlands-Norge. Produktinnsats. Lønnskostnader. Bruttoinvestering i fast realkapital.
4. OGSÅ STOR BÅDE EKSPORT OG IMPORT Mange næringer leverer til petroleumssektoren, men det finnes ingen offisiell definisjon av hva denne leverandørindustrien er. Det vi vet er at den også produserer mye for eksport i tillegg til leveransene til norsk sokkel. Konsulentfirmaet Menon har laget en database over bedrifter de kaller leverandørindustri. Eksporten fra disse bedriftene er økt fra 30 mrd. kroner i 2004 til 107 mrd. kroner i 2011. Dette kommer da i tillegg til den etterspørselen vi beskrev i forrige kapitel fra virksomheten på norsk sokkel. Leveranser til oljevirksomhet kommer ikke bare fra norske virksomheter men også fra import. SSB anslår i økonomisk Utsyn for 2012 at av investeringene i utvinning og rørtransport kom i 2009 22 prosent direkte fra import. I tillegg har leveransene fra fastlands-norge også et importinnhold, slik at direkte og indirekte importinnhold var 37 prosent. Norsk andel av investeringene var dermed 63 prosent. Andelen er økt over tid. Rundt 1990 var norsk andel rundt 50 prosent, og rundt 1980 40 prosent og tidlig 70-tall rundt 10 prosent. SSB anslo i Rapp 8/2010 at norsk andel av produktinnsats utgjorde 65 prosent i 2006. Leverandører av investeringene og produktinnsatsen er en kombinasjon av industri, tjenesteyting og petroleumssektoren selv. SSB anslår at i 2006 kom rundt 20 pst. av denne verdiskapingen fra industrien, 20 pst. i oljesektoren selv, og rundt halvparten i ulike tjenesteytende sektorer som konsulentvirksomhet, transport, eiendomsdrift, varehandel, bank og forsikring osv. Oljesektoren gir dermed en bred og kraftig stimulans til norsk økonomi. Det er også rimelig å anta at rundt 65 prosent av eksporten som Menon rapporterer kommer fra norsk verdiskaping. Samlet tilsier dette at rundt 65 prosent av leveransene til oljesektoren hjemme og ute er norsk verdiskaping. I tillegg kommer lønnskostnader i oljesektoren. Verdiskapingen knyttet til leveranser til sokkelen, arbeid på sokkelen og eksport av oljeteknologi utgjør dermed mer enn 300 mrd. kroner og tilsvarer over 15 prosent av fastlands- Norges BNP.