HOVEDPLAN (AVFALLSSTRATEGI) FRAM MOT 2030, VERSJON 2 15.12.2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

HOVEDPLAN (AVFALLSSTRATEGI) FRAM MOT 2030, VERSJON 2 15.12.2015 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2016-2019

INNHOLD 1. ROAFS PLANHIERARKI... 1 2. HOVEDPLAN (AVFALLSSTRATEGI) FRAM MOT 2030, VERSJON 2... 2 3. RAMMEBETINGELSER... 6 3.1. Avfallsstrategien, Forurensningsloven og avfallsforskriften... 6 3.2. ROAFs selskapsavtale... 6 3.3. Strategi 2010 2016... 6 3.4. ROAFs næringsvirksomhet... 7 3.5. Lokale rammebetingelser... 7 3.5.1. Befolkningsvekst og ROAF som pressområde... 7 3.5.2. Tillatelse til virksomhet... 8 3.5.3. Bøler avfallsdeponi... 8 3.5.4. Nedlagte deponier... 8 3.5.5. ROAFs gjenvinningsstasjoner... 9 3.5.6. Renovasjon i ROAF... 11 3.5.7. ROAFs sorteringsanlegg... 12 3.5.8. ROAF Miljøpark... 13 4. HANDLINGSPLAN FOR Å NÅ ROAFS MÅL... 14 4.1. Fokusområde 1: Organisasjonsutvikling... 14 4.2. Fokusområde 2: Produkt- og tjenesteutvikling husholdning... 15 4.3. Fokusområde 3: Produkt- og tjenesteutvikling næring... 17 4.4. Fokusområde 4: Avfallsdeponi... 18 4.5. Fokusområde 5: Kommunikasjon... 18 4.6. Fokusområde 6: Anskaffelser... 19 4.7. Fokusområde 7: Samarbeid og samfunnsansvar... 19 5. FULLFØRTE TILTAK FRA FORRIGE HANDLINGSPLAN... 20 6. ØKONOMIPLAN OG INVESTERINGSOVERSIKT... 21 6.1 Økonomi og miljø... 21 6.2 Økonomi formål for ROAFs virksomhet... 21 6.3 Økonomiplan... 22 6.4 Investeringsoversikt... 24

1. ROAFS PLANHIERARKI ROAFs planhierarki består av følgende elementer: Hovedplan fram mot 2030 og Handlings- og økonomiplan 2015 2018 Side 1

2. HOVEDPLAN (AVFALLSSTRATEGI) FRAM MOT 2030, VERSJON 2 I ROAFs selskapsavtale ligger kravet om en langsiktig hovedplan for ROAF. I styremøte 25.4.2013 ble det vedtatt at hovedplanen skulle integreres med rulleringen av handlings- og økonomiplanen. Hovedplanen er derfor integrert i handlingsplanen. Hovedplanen er ROAFs langsiktige avfallsstrategi. EU har satt som krav i sitt rammedirektiv for avfall at det skal være en sorteringsordning for avfallstypene glass, metall, plast og papp/papir innen 2015 for husholdninger, og at minimum 50 % av de samme avfallstypene skal materialgjenvinnes innen 2020. ROAF har et strengere krav enn dette, med mål om 50 % materialgjenvinning av alt husholdningsavfall, slik at 50 % også gjelder for matavfall. Dette er i tråd med hva andre sammenlignbare selskaper har som mål, og er i henhold til ny nasjonal avfallsstrategi fra august 2013, hvor et overordnet mål er å utnytte ressursene i avfallet. EU jobber nå med nye mål, samt begrepet sirkulær økonomi, som kommer til å bli benyttet mye i årene som kommer. Hensikten med en sirkulær økonomi er at ressurser forblir i økonomien, selv om produktet de inngår i ikke lenger brukes til sitt opprinnelige formål. Dette skiller seg fra en mer lineær økonomi («bruk og kast-økonomi») som forutsetter at ressurser er ubegrensede og lett håndterbare som avfall. De varslede nye målene er; 70-30-0 innen 2030. Det vil si 70% materialgjenvinning, 30% energiutnyttelse og 0% til deponi innen 2030. Her har ROAF et bedre utgangspunkt enn de aller fleste med sitt nye sorteringsanlegg. Det er imidlertid fremdeles slik at mesteparten av jobben for å nå høyere materialgjenvinningsgrad må gjennomføres av den enkelte innbygger hver dag hele året uansett hvor man er. Norske myndigheter har et krav om minimum 80% gjenvinning totalt (både energi- og materialgjenvinning). I 2012 var ROAF langt unna målet om 50% materialgjenvinning, med 31%. I 2014 var ROAF mye nærmere målet om 50% materialgjenvinning, med en økning fra ca. 32% i 2013 til 39% i 2014. Hovedårsaken til det er kildesortering av matavfall som startet opp i 2014, samt sorteringsanleggets resultater for utsortering av fem plastkvaliteter, metaller og noe restpapir. Det totale gjenvinningsmålet er allerede nådd, med ca. 99% gjenvinning. ROAF vil i tillegg være avhengig av at innbyggerne i de ti ROAF-kommunene fortsetter sin gode kildesorteringsjobb (matavfall, papp og papir, glass- og metallemballasje og farlig avfall). I ROAF satses det på avfallsbrønner og avfallssug. ROAF gir råd og stiller krav i byggeprosjekter, slik at det bygges gode løsninger for de kommende årene. Avfallssug og avfallsbrønner er gode og fremtidsrettede løsninger som tas i bruk i stadig flere utbyggingsprosjekter. ROAF har også støtteordninger for utbyggere som velger slike moderne løsninger, og vi vil fokusere mer på at borettslag og sameier i større grad går bort fra beholdere og containere, og heller velger avfallssug eller avfallsbrønner. ROAF skal sørge for at tjenestene våre kan benyttes av alle, også av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Vi har allerede flere returpunkter for glass- og metallemballasje med universell utforming, men vi må fortsette å tenke nytt, både på eksisterende og nye løsninger. Innsamlingsbeholderne må ha riktig høyde og lokk som er lette å åpne, og gjenvinningsstasjonene må være brukervennlige. I tillegg vurderer ROAF å sette i gang egne henteordninger for grovavfall (som brukte sofaer og defekte kjøleskap) for de som ikke har bil. ROAF skal revidere sin virksomhetsstrategi i løpet av 2015/2016, slik at det blir et nytt virksomhetsstrategidokument for perioden 2016-2022. Side 2

ROAFs hovedplan (avfallsstrategi) fram mot 2030 består av følgende mål: Punktene under er i prioritert rekkefølge 1) Ha minimum 20 % nedgravde løsninger og avfallssug. Per 2015 har ROAF ca. 10 volumprosent nedgravde løsninger (avfallsbrønner, samt mobile og stasjonære avfallssug). På dette området må det på plass noen vedtak om hvorvidt ROAF skal eie slike nye løsninger selv, eller om utbygger skal bekoste disse. Per i dag er det ROAF som eier alle beholdere og containere. Når det gjelder avfallsbrønner gir ROAF kun et tilskudd på 10.000 kr per enhet. Andre kommuner/selskap, som Trondheim og BIR (Bergenområdets interkommunale avfallsselskap), har tilsvarende målsetninger. ROAF har et eget prosjekt for å kartlegge omfang og kostnader i forbindelse med investeringer og drift for å gjennomføre dette grepet. 2) Utvide dagens henteordning for glass og metall. Flere selskap, for eksempel VESAR (Vestfold Avfall og Ressurs) har etablert en henteordning for glass- og metallemballasje, med henting hver 8. uke, altså 6 ganger i året. Dette medfører en kraftig økning i innsamlet mengde. ROAF har i dag 9,7 kg pr innbygger, mens VESAR har 18,5 kg pr innbygger pr år. Det er også ønskelig at minst mulig glassavfall kommer inn i ROAFs nye sorteringsanlegg, da dette medfører ekstra stor slitasje på transportbånd og maskiner. Dette oppleves også som en god tjeneste for innbyggerne, og er noe mange kunder har etterspurt. I løpet av 2016 vil vi innføre en prøveordning for henting av glass- og metallemballasje i Aurskog-Høland og Rømskog. 3) Vurdere større beholdere for mat- og restavfall. Dette for å redusere hentehyppigheten fra ukestømming til 14-dagers tømming. Andre selskap, som Follo REN, har med stort hell innført 240 liters beholdere for restavfall som tømmes hver 14. dag. ROAF har i dag 140-liters beholdere som tømmes hver uke som standard for ca. 80 % av innbyggerne. Follo REN fikk på denne måten redusert sine innsamlingskostnader betraktelig. Innsamlingsløsningen i Aurskog- Høland og Rømskog er etter denne modellen. Et slikt grep oppfattes av de fleste som både miljøriktig og kostnadseffektivt, det blir mindre kjøring i boligområdene og dermed lavere klimagassutslipp og færre trafikkfarlige situasjoner som kan oppstå på små, trange veier. I tillegg vil ROAF/kommunene da kunne tilby mindre beholderstørrelse (140 liter) til de som ikke produserer så mye avfall, slik at det blir mulighet til å differensiere gebyrene mer enn dagens løsning gjør. En endring til 240 liters beholdere kan være et naturlig grep i forbindelse med at nylig inngått innsamlingskontrakter utløper om 5-7 år, ca. i 2020. En slik endring vil medføre utskifting av beholdere og en investering på anslagsvis 10-20 millioner kroner. De årlige innsamlingskostnadene (renovasjonskontraktene) vil kunne reduseres med 10-20 % (4-8 millioner kroner). 4) Innføre henteordning for tekstiler. Avfallsanalyser viser at det kastes mye tekstiler i restavfallet. Over seks kg pr innbygger pr år er tekstiler. Svært mange tror Fretex, UFF og andre organisasjoner kun vil ha hele og pene klær, det er ikke tilfellet. Fretex, UFF med fler ønsker alle typer tekstiler, også slitte og hullete klær, sengetøy, gardiner, håndklær, dyner, puter, vesker, belter, til og med single sko. For å få flere til å sortere ut dette vil en mulig henteordning 1-2 ganger i året være bortimot en selvfinansierende løsning. Hadde vi fått innbyggerne til å sortere ut halvparten av dette, altså 3 kg pr innbygger pr år, så vil det medføre ca 550 tonn mer tekstiler til ombruk/materialgjenvinning. Dette utgjør nesten 1 prosentpoeng i økt ombruk/materialgjenvinning. Det vil være kostnadsbesparende i forhold til at det blir 550 tonn mindre å levere til energiutnyttelse, som i seg selv er ca. 250.000 NOK i reduserte kostnader. I tillegg vil utsortering av blant annet plast i sorteringsanlegget fungere bedre, da det er tekstiler som f.eks. gardiner som henger seg opp i maskinene og medfører mer renhold og vedlikehold, samt at maskiner blokkeres. En slik innsamlingsordning vil koste anslagsvis 1 million NOK pr år. Side 3

5) Hytterenovasjon likt som for fastboende. Ofte gjennomføres hytterenovasjon uten de samme krav som til vanlige fastboende. Det er etter ROAFs oppfatning ingen grunn til at man ikke skal sortere på samme måte når man er på hytta som når man er hjemme. Her vil vi utrede og sannsynligvis gå over til helt lik løsning som for fastboende. Dette vil kun gjelde kommuner som har hytterenovasjon, i henhold til beholdervolum og tømmefrekvens. Dagens hytterenovasjonsordning gjennomgås i samarbeid med medlemskommunene. 6) Grovavfallsinnsamling i ulike områder og for ulike brukergrupper. ROAF vil utrede muligheten for å sette i gang en mobil gjenvinningsstasjon, etter mal fra Oslo kommune og Stavangerregionen. En slik ordning kan ha samme betingelser som på en gjenvinningsstasjon, eventuelt være en selvkostfinansiert ordning hvor man tar betalt for ekstratjenesten, Oslo og Stavanger har ulike ordninger. Eksempler på avfall kan være utslitte sofaer, defekte kjøleskap og lignende. Ordningen kan tilpasses ulike behov som for eksempelvis eldre personer uten bil, uføre og andre som av ulike årsaker kan ha problemer med å benytte seg av ROAFs 8 gjenvinningsstasjoner. Det vil også ha en positiv effekt på vedlikehold og rengjøring i sorteringsanlegget, ved at vi får færre store gjenstander inn i anlegget. Kostnadsnivået må utredes. 7) Ombruk. I løpet av 2016 vil vi ha etablert en ombruksbutikk på ROAF Miljøpark i Skedsmo. Vi har også samarbeid med Miljøhuset Gnisten AS i Nittedal, Aktivum i Rælingen og Enebakk produkter, som også har ombruksbutikker. I tillegg har ROAF anskaffet containere for oppsamling av brukbare gjenstander på de gjenvinningsstasjonene som ikke har ombruksbutikk. Det er kun Lørenskog gjenvinningsstasjon som p.t. ikke har et slikt tilbud, dette på grunn av plassmangel. Det finnes også en rekke ulike ombruksbutikker i regi av andre avfallsselskap rundt om i landet. 8) Utføre tjenester i egenregi der det er bedriftsøkonomisk og/eller samfunnsøkonomisk riktig. Så langt har dette kun blitt vurdert der det åpenbart er penger å spare på å gjøre det i egenregi, blant annet fordi konkurransen er for liten. Eksempler hvor ROAF har gjennomført dette de siste par årene er tømming av avfallsbrønner, tømming av stasjonært avfallssug og tømming av mobile avfallssug. Det må nevnes at 5 av 8 gjenvinningsstasjoner driftes i egenregi, hvilket gir en større fleksibilitet i tillegg til at det er billigere enn der eksterne drifter gjenvinningsstasjonene. Hvorvidt tjenester bør utføres i egenregi vurderes løpende. 9) Mer regionalt samarbeid i Oslo, Akershus og Østfold, der et slikt samarbeid vil føre til bedre, eventuelt lavere priser, bedre tjenester for innbyggerne og eventuelt næringslivet, samt ivareta klima, energi og miljøutfordringene på en best mulig måte. 10) Opplæring og omvisning. Utvide ROAF-skolen til flere målgrupper (barnehager, ungdomsskoler, bedrifter, fremmedspråklige). Utnytte allerede etablerte ressurser bedre både på dag og kveldstid. Dette vil kunne medføre enda bedre resultater når det gjelder å utnytte ressursene i avfallet. I forbindelse med ROAFs nye sorteringsanlegg ser ROAF et enda større behov for opplæring, da det kommer mye ukurant avfall inn til sorteringsanlegget som burde ha vært levert til gjenvinningsstasjonene, og som faktisk er gratis å levere der. Kostnad for utvidelse av dette tilbudet vil være en ekstra stilling. 11) Levere renovasjonstjenester for små og mellomstore bedrifter på Romerike, ved å utnytte stordrift- og samdriftsfordelene. Med nytt sorteringsanlegg i drift vil ROAFs tjenester på alle områder kunne kvalifisere til ulike sertifiseringsordninger for bedrifter, eksempelvis miljøfyrtårn, grønt flagg osv. ROAF har muligheten til å utnytte sorteringsanlegget bedre. 12) Øke materialgjenvinningsgraden til 70 %. Nye krav fra EU er varslet, som nevnt tidligere 70-30-0 innen 2030. Dette er i tråd med signaler og arbeid som er i ferd med å gjennomføres i EU. Side 4

ROAF har bedre forutsetninger enn de aller fleste selskaper til å nå et slikt mål. I forbindelse med disse signalene er begrepet sirkulær økonomi noe som benyttes. Økonomisk vil dette bli ivaretatt av nytt sorteringsanlegg og eventuelt økning i tjenestetilbudet, vist andre plasser. 13) Produsere energi til eget behov og eventuelt salg. Benytte ferdigstilte arealer i ROAF Miljøpark til solfangere eller andre energiskapere. ROAF har et stort behov for energi i form av strøm, ROAFs sorteringsanlegg har enorme overflater som kan benyttes til eksempelvis solcelleanlegg. ROAF har satt i gang et eget prosjekt med energieffektivisering, hvor vi også har fått støtte fra Enova. ROAF vil etter hvert (om 5-15 år) ha relativt store arealer som er ferdigstilte deponiarealer. Slike arealer har relativt få bruksområder i en lang periode, da det er pålagt fra nasjonalt hold å følge opp deponier i 30 år etter nedleggelse. Mot slutten av hovedplanperioden bør dette utredes for å finne en fornuftig bruk. 14) Utvikle ROAF som råvareprodusent av plastgranulat. Det vil utredes om bygging av vaskeog granuleringsanlegg for plast vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt. Et eventuelt vedtak om dette bør medføre lavere renovasjonsgebyr, som kommer alle innbyggerne til gode. ROAFs mengde alene er ikke stor nok til at det er lønnsomt, det må i så fall søkes samarbeid med andre selskap for å kunne gjennomføre et slikt prosjekt. Antatt kostnad for et slikt anlegg vil ligge i spennet 100 150 millioner kroner, men vil medføre lavere renovasjonsgebyr for alle abonnenter. 15) Benytte egne arealer til oppbevaring av avfall for å oppnå bedre priser ved salg av råvarer til riktig tidspunkt. Relativt beskjedne tilretteleggingskostnader vil kunne bidra til økte inntekter på salgbare råvarer. Et eksempel som bør kunne gjennomføres er at restavfall balles og mellomlagres gjennom sommeren og leveres til energiutnyttelse om vinteren når behovet for fjernvarme er størst. 16) Utvikle ROAF som råvareprodusent. Mulige råvarer kan være sponplatematerialer, voks, diesel, smøreprodukter og produksjon av alger. Dette er områder som er under utvikling. Eksempelvis forskes det på om ulike plastkvaliteter som ikke lar seg materialgjenvinne, kan lage nye oljeprodukter. ROAFs sigevann kan være et egnet næringsmedium for algeproduksjon. Noe trevirke kan med fordel benyttes til produksjon av nytt trevirke i stedet for at det energigjenvinnes. Kostnader i forbindelse med dette vil ikke bli utredet før senere i hovedplanperioden. 17) Bygge eget biogassanlegg. I tidligere planer har det stått at ROAF skal behandle eget matavfall, helst lokalt. Dette synes lite aktuelt nå, med tanke på at blant annet Oslo kommune har bygd et stort biogassanlegg i nabokommunen Nes. I tillegg skal Hadeland og Ringerike avfallsselskap (HRA) utvide sitt anlegg, som grenser mot Nittedal i nord. Mjøsanlegget med flere er også i ferd med å utvide kapasiteten på sine anlegg. Det er en restkapasitet på disse anleggene som lett vil kunne håndtere ROAFs matavfallsmengder i kommende 5-10 årsperiode. ROAF har derfor hatt en offentlig anskaffelse på dette i kommende periode. På sikt kan det være naturlig å tenke at ROAF må ha sitt eget anlegg. Det siste anlegget som er vedtatt bygget i Norge er i Vestfold i juni 2013, dette har en kostnadsramme på ca. 140 millioner kroner. Mot slutten av hovedplanperioden, ca. 2025, kan dette bli aktuelt. 18) I samarbeid med profesjonelle aktører som Akershus Energi og Varme (AEV), bygge et energigjenvinningsanlegg for returtrevirke. Kostnadene for dette vil være på om lag 150 millioner kroner, og vil gi ROAF bedre utnyttelse av trevirket lokalt. Eksempelvis har AEV konsesjon på leveranser av fjernvarme, blant annet på Skedsmokorset. Et slikt anlegg vil kunne benytte de store mengdene returvirke som leveres på våre syv gjenvinningsstasjoner, slik at det blir skapt kortreist varme. Eierne av et slikt anlegg bør være flere enn ROAF alene. Dersom det for eksempel leveres fjernvarme fra anlegget til Sørum og Skedsmo kommune, kan et slikt Side 5

anlegg være eid i samarbeid med flere parter og driftes av en profesjonell aktør som AEV, som også kan være på eiersiden. Dette bør utredes nærmere, men er ikke noe som haster. 3. RAMMEBETINGELSER 3.1. AVFALLSSTRATEGIEN, FORURENSNINGSLOVEN OG AVFALLSFORSKRIFTEN Miljøverndepartementets avfallsstrategi Fra avfall til ressurs (2013) legger føringer for ROAFs virksomhet. Den fungerer også som avfallsplan under EUs rammedirektiv for avfall, og inneholder program for avfallsforebygging. Reduksjon av avfallsmengdene, økt materialgjenvinning og innsamling av farlig avfall har hovedfokus i strategien. Forurensningsloven med supplerende forskrifter legger rammer for renovasjonsvirksomheten ROAF ivaretar for sine eierkommuner. Den avgjør også hvordan kostnadene til virksomheten skal dekkes inn, gjennom driftstilskuddet fra eierkommunene og renovasjonsgebyret for abonnentene. ROAF har som mål at renovasjonsgebyret skal ligge under landsgjennomsnittet. Avfallsforskriften setter krav til gjenvinning og behandling av avfall. ROAF må ivareta kommunenes plikter, samt pliktene til mottak, sortering og deponering. Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sendte ut en høring 05.11.2014 vedrørende Forslag til endring i lov om interkommunale selskaper. Denne svarte ROAF på innen høringsfristen 05.02.2015. På bakgrunn av innkomne høringer har KMD utsatt eventuelle endringer i loven. Om og eventuelt når en endring kommer er ukjent, men ROAF, som et IKS, vil måtte forholde seg til og tilpasse virksomheten til en eventuell endring. 3.2. ROAFS SELSKAPSAVTALE Den 18. mars 2015 fikk ROAF ny selskapsavtale. I den nye avtalen inngår også Aurskog-Høland kommune. Selskapsavtalen er ROAFs viktigste styringsverktøy og det meste av forventninger fra ROAFs eierkommuner, samt kommende krav når det gjelder gjenvinning og utvikling, er beskrevet i denne. I 2014 vedtok Representantskapet å endre lånerammen i selskapsavtalen til 365 millioner kroner. 3.3. STRATEGI 2010 2016 I 2010 fikk ROAF vedtatt sin strategiplan for perioden 2010 2016. Strategiplanen inneholder syv fokusområder: 1) Organisasjonsutvikling 2) Produkt- og tjenesteutvikling - husholdning 3) Produkt- og tjenesteutvikling - næring 4) Avfallsdeponi 5) Kommunikasjon 6) Anskaffelser 7) Samarbeid og samfunnsansvar Kapittel 4 i handlingsplanen er oppdelt etter disse syv områdene. ROAFs fremtidige 10-årsmål er at ROAF skal bli det offentlige avfallsselskapet som er best på materialgjenvinning og leveranser av råvarer til industrien. ROAFs fire kjerneverdier er; miljøansvar, engasjement, service og tillit. ROAF skal ha ansvarlig avfallshåndtering for klima, kretsløp og miljø. Side 6

3.4. ROAFS NÆRINGSVIRKSOMHET ROAFs virksomhet knyttet til næringsavfall og annen næringsvirksomhet, blir påvirket av hva andre private og offentlige virksomheter gjør i markedet. Dette er en viktig del av rammebetingelsene. Egenkapitalkravet for næring på 10 millioner kroner ble nådd i 2012. ROAF har i fire år betalt skatt av overskuddet på næring. ROAF økte sin andel næringskunder betraktelig fra 1.1.2014 på grunn av nye skatteregler. Dette ble gjort i samarbeid med eierkommunene. Kommunenes egne eiendommer ble stort sett overført til ROAF. 3.5. LOKALE RAMMEBETINGELSER 3.5.1. Befolkningsvekst og ROAF som pressområde I løpet av de siste 24 årene har antall innbyggere i ROAF-området økt fra 123.200 i 1991 til 190.262 innbyggere den 1.7.2015. Befolkningen øker med ca. 3000 innbyggere hvert år. Avfallsmengden fra husholdningene har siden 1992 økt fra ca. 25.000 tonn til 76.108 tonn i 2014. I avfallsmengde tilsvarer det en økning fra 203 kg per innbygger i 1992 til 440 kg per innbygger i 2014. Mesteparten av økningen i avfallsmengden kommer via avfallet innbyggerne leverer på gjenvinningsstasjonene, ca 43 % i 2014 ble levert der. Fra 1.1.2015 ble Aurskog-Høland kommune en del av ROAF. I tillegg ble også Rømskog kommune assosiert medlem gjennom Aurskog-Høland. Innbyggerne i disse kommunene er inkludert i befolkningstallet over (utgjør noe over 16.000 innbyggere). 80 000 70 000 60 000 50 000 40 000 Innbyggertall ROAFs eierkommuner (+ Rømskog) 1986-2040 0121 Rømskog 0221 Aurskog-Høland 0226 Sørum 0227 Fet 0228 Rælingen 0229 Enebakk 0230 Lørenskog 0231 Skedsmo 0233 Nittedal 0234 Gjerdrum 30 000 20 000 10 000 0 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Figur 1 Historisk og fremskrevne innbyggerdata for ROAFs eierkommuner (+ Rømskog) 1986-2040 - middelverdier. Aurskog-Høland kommune ble ROAFs 9. eierkommune fra og med 1.1.2015, mens Rømskog kommune ble underlagt Aurskog-Høland innen renovasjon og øvrig avfallshåndtering Side 7

3.5.2. Tillatelse til virksomhet ROAF har tillatelse til sin virksomhet etter forurensningsloven, gitt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA) 19.12.2013, til å drifte ROAF Miljøpark. Denne tillatelsen erstatter tre tidligere gitte tillatelser, samt implementering av en ny og fjerde tillatelse, nytt sorteringsanlegg for husholdningsavfall. 3.5.3. Bøler avfallsdeponi Bøler avfallsdeponi har en relativt stor restkapasitet (ca. 1 018 000 m 3 av opprinnelig 2 302 000 m 3 ), og vil med dagens oppfyllingsgrad vare i ca. 25 år. Normalt legges 1-2 % av husholdningsavfallet på deponiet. I 2014 ble 3,1 % lagt på deponi. I 2014 tilsvarte det 2 344 tonn, av de ca. 76 100 tonnene husholdningsavfall som samles inn og mottas på gjenvinningsstasjonene hvert år. I tillegg ble det deponert ca. 19 450 tonn næringsavfall. Deponiet vil være en viktig ressurs for ROAF sine innbyggere i årene som kommer. Løpende kostnader for deponidriften dekkes blant annet av ROAFs næringsinntekter. ROAF har også en del faste kostnader som dekkes gjennom selvkost; hvis man ikke hadde hatt næringsvirksomhet på deponiet, eller at man måtte kjøpe denne tjenesten, ville det ha blitt større kostnader på innbyggerne. Mesteparten av avfallet som deponeres er næringsavfall som ikke er gjenvinnbart (blant annet asbest, porselen, ristgods og tegl). Dette avfallet kommer hovedsakelig fra Oslo og Akershus, men også fra andre steder. 3.5.4. Nedlagte deponier ROAF har ansvaret for seks nedlagte avfallsdeponier på Romerike i Akershus fylke, kommunelokasjon står i parentes: Hellen (Gjerdrum), Holm (Nittedal), Løvås (Fet), Nes (Rælingen), Nordlimyra (Lørenskog) og Thorud (Enebakk). Deponiarealet til Holm, Nes, Nordlimyra og Thorud er tilbakeført til jordbruks- og beiteformål, mens på Hellen er det etablert en gjenvinningsstasjon. Løvås er det eneste stedet hvor det ikke er noen aktiviteter p.t. Etterdrift av nedlagte deponier består blant annet av halvårligebefaringer for registrering av forbedringer/avvik, sigevannsanalyser og generell oppfølging av deponiene ved behov. I tillegg har ROAF inngått driftsavtaler med Enebakk, Skedsmo og Aurskog-Høland kommune for henholdsvis deponiet Thorud Syd, deponiet Brånås og deponiet Spillhaug. På Holm, Nordlimyra og Brånås er det etablert gassuttaksanlegg hvor deponigassen samles opp og brennes av i fakkel for oksidasjon av metan. Deponigass fra Nordlimyra har ikke blitt tatt ut siden 2012. Dette har sin årsak i at det kreves omfattende og kostbare forbedringer og utbedringer før igangsettelse, samt at det parallelt med dette ikke er avklart hvorvidt den nye gjenvinningsstasjonen på Lørenskog direkte vil påvirke eksempelvis plasseringen av gasstasjonen. På grunn av dette er det mest hensiktsmessig å avvente kostbare utbedringer inntil Lørenskog gjenvinningsstasjon er avklart i forhold til endelig størrelse og plassering. Deponigassuttaksanlegget på Holm har i perioden 2013-2014 gjennomgått omfattende utbedringer, og er i dag i full drift. Deponigassanlegget på Brånås er i dag i drift. Anlegget trenger manuell måling av gassbrønnene for å kunne øke metaninnholdet i deponigassen ved justering av brønnventilene. Side 8

3.5.5. ROAFs gjenvinningsstasjoner ROAF har ansvaret for å drifte åtte gjenvinningsstasjoner. Gjenvinningsstasjonene er en viktig del av tilbudet til innbyggerne. Antallet innbyggere per gjenvinningsstasjon, er blant de høyeste i Norge. Skedsmo gjenvinningsstasjon er Norges 6. største gjenvinningsstasjon i antall besøk og tonnasje. I 2014 var det totalt ca 150 000 besøkende på ROAFs gjenvinningsstasjoner og antall besøk har økt betydelig over flere år. Det arbeides med å planlegge og tilrettelegge for en ny gjenvinningsstasjon i Lørenskog. Det blir avholdt en arkitektkonkurranse hvor tre arkitekter-/konsulentfirmaer skal levere forslag til ny gjenvinningsstasjon. Gjenvinningsstasjonen skal være ferdigstilt i 2017/2018. Det arbeides også med å se om eksisterende gjenvinningsstasjon på Skedsmo kan utvides/ombygges slik at vi øker kapasiteten, uten å måtte bygge ny gjenvinningsstasjon de nærmeste årene. I tillegg ønsker ROAF å starte en ombruksbutikk på Skedsmo gjenvinningsstasjon. Denne skal implementeres i nåværende driftsbygg (Vekta). For å imøtekomme fremtidens behov er det foretatt betydelige investeringer i oppgraderinger av eksisterende anlegg. Det kommer stadig nye krav til utsortering av ulike avfallstyper. Det vil igangsettes arbeid for å vurdere fremtidig struktur på gjenvinningsstasjoner i forhold til lokalisering og antall gjenvinningsstasjoner. Det er også planer om å utvide åpningstidene på flere av dagens anlegg, dette for å yte enda bedre service til våre kunder. Antall besøk på gjenvinningsstasjonene forventes å øke i årene fremover grunnet økning i antall innbyggere og utvidede åpningstider. Forhåpentligvis vil dette også medføre mindre villfyllinger. Vi forventer en økning på 1-2% flere innbyggere i ROAFs kommuner per år. Tabellene nedenfor viser utvikling de siste 5 årene, i antall tonn levert til returpunktene for glass- og metallemballasje og til gjenvinningsstasjonene. Pr. 2014 utgjorde antall tonn levert på gjenvinningsstasjonene alene, ca. 40% av total avfallsmengde pr. innbygger. Side 9

Figur 2 Antall tonn levert på gjenvinningsstasjonene og til returpunktene Side 10

3.5.6. Renovasjon i ROAF ROAF har ansvaret for renovasjonen for mer enn 190 000 innbyggere i ti kommuner, i tillegg til hytterenovasjon for mer enn 2000 hytteabonnenter. Renovasjonen er delt opp i fire kontraktsområder, der vi kjøper tjenester for innhenting av husholdningsavfall. Områdene er: 1) Fet, Gjerdrum og Sørum 2) Enebakk, Lørenskog og Rælingen 3) Nittedal og Skedsmo 4) Aurskog-Høland og Rømskog Det er inngått renovasjonskontrakter med tre ulike renovatører som er på 5+1+1 år. Alle renovatørene fikk krav om å ha renovasjonsbiler som går på gass. Unntaket er to firehjulstrekkere, og renovasjonsbilene som skal gå i Aurskog-Høland og Rømskog. Dette grunnet store avstander, og mangel på gass-stasjoner. Det er også installert alkolåser i alle renovasjonsbilene. Det jobbes kontinuerlig med å ha de beste, og mest lønnsomme løsningene for innhenting av husholdningsavfall. Dette resulterte i at ROAF startet med tømming av nedgravde løsninger og avfallssug (mobilt og stasjonært) i egenregi. Dette gjøres i dag i område 2, 3 og 4. Renovasjon i egenregi utvikler seg raskt, fordi etterspørselen etter nedgravde løsninger er i sterk vekst. Roaf har i dag en bilpark på: 1) Avfallssugebil som tømmer mobilt avfallssug 2) Krok/kranbil som tømmer nedgravde løsninger og stasjonært avfallssug 3) Komprimatorbil som tømmer nedgravde løsninger 4) Det er bestilt ny komprimatorbil som blir levert i 2016 Oversikt over oppsamlingsenhetene til Roaf: Mat- og restavfallsbeholdere og papp- og papirbeholdere: ca 75.000 stk. Mat- og restavfallscontainere og papp- og papircontainere: ca 730 stk. Nedgravde løsninger for Mat- og restavfall og papp- og papir: 391 stk. Avfallssug (stasjonært): 1 (622 boenheter) Avfallsug (mobilt) : 23 anlegg (2.128 boenheter) Returpunkter for glass- og metallemballasje: 157 stk. Side 11

Tabellene nedenfor viser utvikling de siste fem årene, i antall tonn hentet hos abonnentene. Figur 3 Antall tonn hentet på innsamling. Mat- og restavfall og papp og papir 3.5.7. ROAFs sorteringsanlegg Sorteringsanlegget driftes i dag på ett skift, og har en kapasitet på 30 tonn per time med restavfall fra husholdningene. Når man trekker fra tiden som medgår til rengjøring og vedlikehold gir dette en årskapasitet på 36.000 tonn på ett skift. Høsten 2015 vil anlegget gjennomgå en utvidelse, og skal fra 2016 ha en kapasitet på 40 tonn per time med samme type materialinput. Dette vil gi anlegget en årskapasitet på noe over 40.000 tonn på ett skift. Tillatelsen fra Fylkesmannen gir anlegget tillatelse til å sortere opptil 120 000 tonn avfall i året. For å kunne ta i mot mer husholdningsavfall, eller annet avfall med lavere tetthet, vil anlegget kunne utvide til flere skift. Side 12

3.5.8. ROAF Miljøpark I 2014 ble første utgave av Masterplan ROAF Miljøpark utarbeidet. En vesentlig føring for dette arbeidet var at Skedsmo kommune planlegger å omregulere Bølerveien til fylkesvei. Dette medfører at ROAF må stenge den ene av dagens to inn/utkjøring og endre det interne veisystemet i Miljøparken. Masterplanen omhandler eksisterende situasjon og forslag til planer for fremtiden. Den inneholder nye tegninger og kart over miljøparken, med blant annet forslag til nytt veisystem, ny gjenvinningsstasjon, fremtidig terreng og avslutningsplan for deponiet. Masterplanen gir en oversikt over alle aktiviteter og områder, samt finansiering og utkast til fremdriftsplan. Ny reguleringsplan for ROAF Miljøpark ble vedtatt i Skedsmo kommune 10.06.2015. Det var en nødvendig forutsetning for å starte mer konkret planlegging av forslagene i Masterplanen. Masterplanen er et vedlegg til Handlings- og økonomiplanen (vedlegg 1). Ny reguleringsplan for ROAF miljøpark; Den nye reguleringsplanen åpner for nye, store muligheter for å utvikle Miljøparken videre. Den utvidede reguleringsgrensen innebærer at vi kan gjennomføre flytting av aktiviteter til Killijordet, - fortsette planleggingen av: - ny inn- og utkjøring, - nytt internveisystem, - ny fremtidig gjenvinningsstasjon, - utvikling av deponiet og ikke minst fortsette arbeidet med en helhetlig, langsiktig arealplan. Figur 4 Masterplan for ROAF Miljøpark skisse Side 13

4. HANDLINGSPLAN FOR Å NÅ ROAFS MÅL For å nå ROAFs formål og mål er det nødvendig å videreføre en rekke tiltak, samt etablere nye. Handlingsplanen er utformet med tiltak i henhold til de sju fokusområdene i ROAFs strategiplan. Noen av innsatsområdene vil gå over i hverandre og det kan derfor være tiltak som hører inn under flere fokusområder. Delmålene er ikke løpende, da fullførte prosjekter tas ut av oversikten, og nye prosjekter får nytt nummer. 4.1. FOKUSOMRÅDE 1: ORGANISASJONSUTVIKLING Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 1.3 Kompetanseheving opp mot ROAFs strategi Nytt kull med fagbrevutdannelse i gjenvinningsfaget, styrke administrative fag, lovpålagte og obligatoriske kurs, samt nødvendige sertifikater og bevis Administrativt og kjøp av kurs Noe økt ramme for videreutdanning og etterutdanning budsjettet 1.4 Videreutvikle enhetlig leder- og medarbeiderutvikling ut fra ROAFs strategi og ledelsesfilosofi Interne og eksterne kurs og opplæring Administrative ressurser budsjettet 1.5 Videreutvikling av prosesser, effektivisering og tilrettelegging av administrative systemer Kursing og anskaffelser Bruke LEAN-metodikk på utvalgte områder i ROAF Administrativt og konsulenter Ny software, som kontraktsoppfø lgingssystem og LEANverktøy, MinRenovasjon og personalsystem av investerings- og driftsbudsjettet 1.6 ROAF viderefører kulturprosjektet og nærværsprosjektet for å skape en ønsket bedriftskultur som støtter opp om strategien Hospiteringsordninger Rollebeskrivelser Arbeidsmiljøundersøkelse Nærværssamarbeid i utviklingssamtale/ medarbeidersamtale Konkretisere kulturknaggene : Jobbe for ett ROAF, løsningsorientert og involvering Administrativt løpende i årlige budsjetter Side 14

Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 1.7 Måle effekter av de ressursene vi benytter i organisasjonen opp mot strategien til ROAF Utvikle og ta i bruk målesystemer som måler effekten av ressurser vi bruker (KPI-er), opp mot strategien til ROAF. I tillegg delta i Avfall Norges renovasjonsbenchmarking Administrativt Software løpende i årlige budsjetter og investeringsbudsjett 1.8 Internkommunikasjon Implementere internkommunikasjonsplanen i organisasjonen. Innføre intranett Administrativt Internt, evt. ny software budsjett 1.9 Videreutvikle/fornye ROAFs strategi Oppstart senhøsten 2015, Ferdig mars 2016 Administrativt og konsulenter budsjett 1.10 Tilpasse organisasjonen til nåværende og framtidige strategier og arbeidsoppgaver Mulig omorganisering og organisatoriske tilpasninger. Ansettelser, vurdere egenregi. Kompetansetilføring Administrativt og konsulenter budsjett 1.11 Fysisk arbeidsmiljø og friske medarbeidere Opprettholde stort fokus på risikovurderinger, helseundersøkelser og vaksinasjoner og kursing Administrativt og konsulenter budsjett 4.2. FOKUSOMRÅDE 2: PRODUKT- OG TJENESTEUTVIKLING HUSHOLDNING Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 2.1 Utrede inntektspotensialet ved å redusere antall gjenvinningsstasjoner. Saken må belyse konsekvenser på gjenvinningsgrad. Saken skal gi grunnlag for å vurdere plassering og antall gjenvinningsstasjoner Prosjektet igangsettes i 2015 Prosjektet bør gjennomføres i samarbeid med ekstern konsulent Utredningen. Forslag til nye ordninger må tas opp i styre og representantskap og kan medføre investeringer Uvisst på nåværende tidspunkt 2.3 Nå målet om minimum 50 % materialgjenvinning Blant annet videreutvikle sorteringsanlegget for matavfall og plastemballasje Administrativt, konsulenter og anskaffelser 1 million (prosessoptimalisering) budsjett og investeringsbudsjett Side 15

Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 2.4 Øke mengden innsamlet glass- og metallemballasje slik at ROAFs resultater ligger minst på landsgjennomsnitt Øke antall returpunkter til ett per 1000 innbygger. Aktiv bistand fra eierkommunene for å finne egnede steder. Øke informasjon om sortering og gjenvinning. I Aurskog-Høland og Rømskog starter en prøveordning med innsamling av glass- og metallemballasje hjemme hos kunden i 2016. (Henteordning) driftsmessig Kostnad per nytt returpunkt: Kr. 30.000,- driftsog investeringsbudsjett 2.6 Optimale renovasjonløsninger, herunder avfallssug og avfallsbrønner Utrede eieransvaret for infrastruktur i tilknytning til renovasjonsløsninger Påvirke og bistå våre eierkommuner til å velge sentrale avfallssuganlegg som en del av infrastrukturen i urbane strøk administrativt Tilskudd gis Avhengig av type anlegg Lavere tømmekostnader Avhengig av ROAFs rolle tilknyttet eierskap, kan man forvente høyere kostnader tilknyttet drift og vedlikehold for avfallssuganlegg 2.9 Innsamlet mengde farlig avfall i 2014 var 13,6 kg pr innbygger. ROAF fortsetter å ha fokus på å øke mengde innsamlet farlig avfall til 14 kg pr innbygger i 2016 Innsamling med røde bokser og miljøbil i alle eierkommuner videreføres driftsmessig Innkjøp for supplering av bokser kr. 50.000,-/år Økte mengder gir økte behandlingskostnader Kr. 200.000 pr år 2.11 Økt fokus på å utføre mer renovasjon i egenregi Tømme avfallsbrønner og mobile/stasjonære avfallssug med egne biler (sugebil og komprimatorbil) Behov for en ekstra sjåførstilling i 2015/2016 Ny komprimatorbil blir kjøpt inn i 2015/2016 Med dagens prisnivå er det beregnet at det er billigere å gjøre dette i egenregi Side 16

Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 2.12 Få bedre og mer tilpassede varer ut fra sorteringsanlegget Følge med i markedet. Få med eventuelle endringer. Tilpasse seg ønsker fra markedet. Delta på messer/konferan ser for å få et større kontaktnett. Sorteringsanleg get tilpasses kvalitet markedet etterspør Ca. 1 million årlig Innstillinger/tilpa sninger og/eller kjøp av nye maskiner. Bedre/renere varer vil gi bedre markedspriser 2.13 Henteordning for restlopper Utrede muligheter og kostnader og implementere ordningen Internt budsjett 2.14 Ombruksbutikk Bygge om lokaler på Skedsmo gjenvinningsstasjon Anskaffelse Ca. 1 million budsjett 4.3. FOKUSOMRÅDE 3: PRODUKT- OG TJENESTEUTVIKLING NÆRING Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 3.2 Bidra til økt utsortering av næringsavfall Videreføre differensierte mottaksgebyr. Videreføre samarbeid med andre aktører i markedet. Økt kontroll av avfallsleveranser administrativt/ driftsmessig Ingen 3.3 ROAF tilsyn Utrede nytten og eventuelt behov Administrativt og konsulenter Selvfinansierende 3.4 Bidra til økt gjenvinning av byggog anleggsavfall (BAavfall) Følge opp eierkommunenes krav om avfallsplaner for alle byggeprosjekter og informere om muligheter for levering til ROAF Miljøpark administrativt Ingen Økt inntekt 3.5 Opprettholde innsamling og behandling av den konkurranseutsatte del av næringsavfallet Tilby differensierte løsninger for de avfallsleverandører som ønsker å være kunder hos ROAF administrativt Ingen Økt inntekt 3.6 Vurdere nye bringe-, mottak- og henteordninger Utreder mulighetene fortløpende administrativt Ingen Økt inntekt Vurdere nye tjenester som for eksempel konsulenttjenester, containerutleie og utleie av nye produkter Side 17

4.4. FOKUSOMRÅDE 4: AVFALLSDEPONI Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 4.2 Forberede Bøler avfallsdeponi for mottak av lettere forurenset masse Fylle opp øverste del av deponiet slik at vi kan anlegge annen aktivitet her administrativt og med innleid prosjekteringshjelp Kostnader dekkes av økte inntekter 4.4 Optimalisere drift av sigevannsrenseanlegg og gassuttak ved Bølerdeponiet for å minimere miljøulemper Bygge ut og følge opp drift, starte utredning av renseløsning i 2015 av administrasjon og drift budsjettet Redusert avløpsavgift 4.8 Nedlagte deponier Oppgradere gassanlegget på Nordlimyra. Oppgradere prøvetakingspunkter for sigevann på alle de seks nedlagte deponiene Administrativt og konsulent 2 MNOK Holm er utbedret med støtte fra Akershus fylkeskommune 4.9 Vurdere rensing av forurensete masser Etablere en fremtidsrettet renseteknologi på Bøler avfallsdeponi for rensning av forurensete masser Administrativt (ROAFs prosjektleder) og konsulent Ikke kjent før detaljerte planer foreligger Negativt totalregnskap oppstartsåret/- årene 4.10 Vurdere alternativ bruk av for eksempel gateoppsop Rense gateoppsop for avfall og blande med kompostjord, lage et produkt til bruk for f.eks. grøft langs veier Administrativt (ROAFs prosjektleder) og konsulent Ikke kjent før detaljerte planer foreligger Negativt totalregnskap oppstartsåret/- årene 4.5. FOKUSOMRÅDE 5: KOMMUNIKASJON Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 5.4 ROAF-skolen. Bidra til å informere og motivere skoleelever til riktig avfallshåndtering Utvide ROAF-skolen til flere aldersgrupper, samt til Aurskog-Høland og Rømskog kommune Mye besøk og økt antall elever i ROAF vil føre til økt behov for ressurser i form av bemanning Noe økte personellkostnader 5.8 Kommunikasjonsplan for økt materialgjenvinning 5.9 Aurskog- Høland Rømskog implementering ROAF er på vei mot å nå kravet om 50 % materialgjenvinning. Større og mindre holdningsskapende tiltak skal gjennomføres Informasjon for å få til økt materialgjenvinning til ROAF i Aurskog-Høland og Rømskog. Implementering av henteordning for glassog metallemballasje Administrativt Administrativt budsjett Side 18

4.6. FOKUSOMRÅDE 6: ANSKAFFELSER Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 6.2 Ivareta samfunnsansvar i offentlige anskaffelser Stille relevante og framtidsrettede krav om miljøansvar. Etterspørre lovlig- og rettferdig produserte varer. Følge opp krav til sosialt ansvarlig produksjon Administrativt Noe kursing 6.3 Kontraktsoppfølging Sørge for at leverandørene tilfredsstiller kravene som stilles i kontraktene. Sørge for mer balanserte kontrakter mellom ROAF og leverandører Har ansatt kontraktsoppfølger (engasjement) Administrativt 4.7. FOKUSOMRÅDE 7: SAMARBEID OG SAMFUNNSANSVAR Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 7.2 Videreføre og utvikle faglige nettverk Deltakelse i, og utvikling av Avfall Norges aktiviteter/arbeidsgrupper. Deltakelse i Avfallsforum Oslo/Akershus, Avfallsforsk, Prøvenemnder administrativt Ingen 7.5 Utvide ROAFs ISOsertifiseringer Implementere renovasjon (i egenregi) i ISO 14 001. Vurdere sertifisering i ISO 9001 administrativt 7.6 Tilrettelegge ROAF for mer samarbeid med utdanning og utvikling av mennesker Samarbeid med arbeidstiltaksbedrifter. Utplassering Arbeidspraksis Arbeidstrening Praksiskandidater Traine-ordning Lærlingeordning Masteroppgaver administrativt Vurdere krav om lærlingeordning i ROAFs anskaffelser 7.7 Se på muligheten for å knytte til seg vennskapsbedrifter i andre land Samarbeide innenfor enkelte fagfelt og høste erfaringer av hverandre administrativt budsjett Side 19

Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 7.8 Miljøfokus i ROAF Videreutvikle klimaregnskap og energieffektiviseringsprosjektet Administrativt og konsulent budsjett 5. FULLFØRTE TILTAK FRA FORRIGE HANDLINGSPLAN I tabellen under finnes tiltak som er gjennomført helt eller delvis, numrene er fra handlingsplanen for perioden 2015 2018. Noen av tiltakene er også å finne i tabellene over. Delmål Aktivitet Ressursinnsats Investering Endret kostnad 1.3 Kompetanseheving opp mot ROAFs strategi Nytt kull med fagbrevutdannelse i gjenvinningsfaget, styrke administrative fag, lovpålagte og obligatoriske kurs, samt nødvendige sertifikater og bevis Administrativt og kjøp av kurs Noe økt ramme for videreutdanning og etterutdanning budsjett 3-4 ansatte har tatt/skal ta fagbrev i 2015. 1.6 ROAF viderefører kulturprosjektet og nærværsprosjekt for å skape en ønsket bedriftskultur som støtter opp om strategien Hospiteringsordninger Rollebeskrivelser Arbeidsmiljøundersøkelse Nærværsarbeid i utviklingssamtale/ medarbeidersamtale Administrativt Konkretisere kulturknaggene : Jobbe for ett ROAF, løsningsorientert og involvering Kulturprosjektet ble overtatt av nærværsprosjektet i 2015, og vi viderefører fokus på bedriftskultur. løpende i årlige budsjetter 1.8 Internkommunikasjon Utarbeide en internkommunikasjonsplan og implementere den i organisasjonen. Innføre intranett. Administrativt Internt, evt. ny software Internkommunikasjonsplan er laget. Den er et levende dokument som oppdateres ved behov. budsjett 1.10 Tilpasse organisasjonen til nåværende og fremtidige strategi og arbeidsoppgaver Mulig omorganisering og organisatoriske tilpasninger. Ansettelser, vurdere mer i egenregi. Kompetansetilføring Administrativt og mulig konsulenter budsjett Tilpasning til organisasjonsstrukturen er gjort i 2015, dette vil bli ytterligere fokus på fremover. 3.1 ROAF næring Utrede å skille ut næringsdelen av ROAFs virksomhet i eget selskap En eventuell endring i IKS-loven vil eventuelt ivareta dette. Administrativt og konsulent Vil koste minimum 3 millioner per år hvis ikke næringsvirksomheten øker merkbart Side 20

4.1 Forberede Bøler avfallsdeponi for mottak av inerte masser. Etablere nødvendige anlegg for dette. administrativt og med noe innleid entreprenørarbeid. Ikke kjent før detaljerte planer foreligger. Forutsettes utført med tilgjengelige ressurser. Gir netto inntekt. Pkt. 4.1 er tatt ut, ivaretas av pkt. 4.2 7.5 Utvide ROAF område for ISO 14 001 Implementere sorteringsanlegget i ISOstandarden. ISO-sertifisering av sorteringsanlegget er gjennomført. administrativt 6. ØKONOMIPLAN OG INVESTERINGSOVERSIKT 6.1 ØKONOMI OG MILJØ Håndtering av avfall vil alltid medføre en kostnad for innbyggerne i ROAFs eierkommuner. Kostnader i forbindelse med å flytte avfallet oppover i avfallspyramiden, vil gjøre mer av avfallet om til ressurser og gi miljøgevinster. 6.2 ØKONOMI FORMÅL FOR ROAFS VIRKSOMHET ROAFs mål er å etablere et kostnadseffektivt tjenestetilbud, basert på samarbeid og stordrift, til konkurransedyktige priser. ROAF arbeider mot dette målet gjennom å sammenligne seg med andre avfallsselskap og måle forbedringer fra tidligere år. ROAF deltar i renovasjonsbenchmarkingen som Avfall Norge administrerer annet hvert år. Resultatene fra 2011 og fram til i dag, viser en klar forbedring på de fleste av ROAFs aktiviteter. Justert for konsumprisindeks vil driftstilskuddet pr innbygger være ca 100 kr høyere i 2019 enn de var i 2003, med sorteringsanlegget og økt tjenestetilbud blant annet utvidede åpningstider. Side 21

ROAF har de seneste årene fått bedre administrative systemer, samt at avfallsstatistikken er satt i bedre system. På bakgrunn av dette vil det bli igangsatt et arbeid for å ta fram prestasjonsindikatorer - Key Performance Indicators (KPI), med tanke på blant annet kostnadseffektivitet. For budsjett 2016 er det lagt inn en investering for dette. I tillegg har ROAF som uttalt mål å bidra til at renovasjonsgebyrene i eierkommunene skal være under landsgjennomsnittet. 6.3 ØKONOMIPLAN Vedtatt betalbart driftstilskudd fra ROAFs eierkommuner i 2015 var kr 166,2 millioner. Beregnet betalbart driftstilskudd for 2016 er på kr 164,0 millioner, noe som er en nedgang på kr 2,2 millioner (1,3 %). Dette er korrigert for tidligere resultater (justeringsfond) og renteberegning av utestående, i henhold til selvkostveilederen for dagens eierkommuner. I ROAFs nye selskapsavtale står følgende: Selskapet kan ikke legge opp selvkostfond. Regnskapsmessige overskudd/underskudd på selvkostvirksomheten skal avregnes i budsjettet to år senere gjennom tilsvarende fradrag/tillegg på kommunenes betaling til selskapet. Selskapet kan likevel ha et kortsiktig justeringsfond for å innarbeide overskuddet/underskuddet i neste års budsjett. Justeringsfondet skal behandles på samme måte som et selvkostfond, med unntak av at det ikke gis anledning til en utjevningsperiode. Faktorer som påvirker det betalbare driftstilskuddet er: Forventet resultat for 2015 Noen store investeringer er forskjøvet i tid Summen på noen investeringer er «fryst» fram til de er behandlet som egne saker i representantskapet Bruk av justeringsfondet Endring i antall abonnenter, som følge av endrede innbyggertall Konsumprisindeks på 1,8 prosent fra juli 2014 til juli 2015 Ettersom ROAF ikke har mulighet til å ha et selvkostfond, anbefales det at ROAFs eierkommuner i de årene med ingen/lav økning i driftstilskuddet, bygger opp små selvkostfond. Dette som en buffer for de årene det er større økninger i driftstilskuddsberegningene. Dette må skje i henhold til 5- årsregelen for selvkostfond. Side 22

Tabellen under viser beregnet og prognostisert utvikling i driftstilskuddet, gitt alle foreslåtte og vedtatte investeringer. Dette vil endre seg i planperioden, når årsregnskapene er ferdigstilt. Fordelingen mellom kommunene er basert på andel volumbeholder, som er lagt til grunn for budsjettet 2016. 2016 1) Driftstilskudd Kommune 2015 2016 2) 2016 3) (2015-2018) pr boenhet 4) 2017 2018 2019 Enebakk 10,8 12,7 8,7 9,4 2 057,76 10,4 10,7 10,7 Fet 10,9 11,7 10,3 10,5 2 184,58 11,7 12,0 12,0 Gjerdrum 4,9 5,3 5,6 5,3 1 978,86 5,8 6,0 6,0 Lørenskog 27,8 29,8 31,5 29,9 1 884,92 33,2 34,2 34,1 Nittedal 20,7 22,2 18,5 19,5 2 049,61 21,6 22,3 22,2 Rælingen 14 15 14,1 13,9 1 813,27 15,4 15,9 15,8 Skedsmo 45,4 48,7 47,4 45,8 1 930,52 50,8 52,3 52,2 Sørum 14,4 15,5 13,2 13,9 1 937,22 15,5 15,9 15,9 Aurskog-Høland 16,3 17,2 13,9 15,0 2 074,67 16,6 17,1 17,1 Rømskog 1 1 0,8 0,9 2 994,01 1,0 1,0 1,0 SUM 166,2 179,1 164,0 164,0 1 992,31 182,1 187,3 187,0 1) Forrige Økonomiplans periodes driftstilskuddsberegning pr. kommune 2) Korrigert for feilfordeling i 2015 3) Uten feilfordeling 4) Kommunene Rømskog, Aurskog-Høland, Enebakk og Fet har noe høyere driftstilskudd pr. innbygger pga hytterenovasjon Side 23

6.4 INVESTERINGSOVERSIKT Det er i tabellen under lagt inn investeringer som sikrer at ROAF har utstyr og materiell som hele tiden er i god stand, og bidrar til en god og stabil drift av alle aktiviteter, samt for alle vedtak. Dette er blant årsakene til utviklingen i driftstilskudd vist over. Nr. Investering Note 2016 2017 2018 2019 1201 "MinRenovasjon" for økt servicenivå, eks varsling 245 000 - - - 1211 Gasshus Norlimyra Lørenskog 500 000 1 500 000 - - 1219 Ny gjenvinningsstasjon Skedsmo 1 1220 Ny gjenvinningsstasjon Lørenskog 1 5 000 000 20 000 000-1224 Nytt bygg til maskiner og utstyr, inkl verksted og vaskehall - 15 000 000 - - 1235 Sorteringsplate med telt/fangnett ++ prosjektering 3 000 000 - - - 1237 Utvidelse komposteringsplata for økt kapasitet 6 000 000 - - - 1239 Vekt, avhengig av masterplan - 2 000 000 1310 Omlegging av interne veier på Bøler 1 - - 2 000 000 1325 Ny hjullaster til hageavfallshåndteringen 1 900 000 - - - 1326 Ny hjullaster til deponidriften - 2 100 000 - - 1327 Lagerbygg for råvarer til salg 2 000 000 - - - 1403 Tomtekjøp sørøst (Ullereng) 5 000 000 - - 1406 Lagringstelt/plass til FA 200 000 - - - 1409 Treknusere Sørum, Nittedal, Enebakk 750 000 - - - 1501 IKT - overvåking gass/sigevann/renseanlegg 250 000 - - - 1506 Brønner - 3 stk admbygg 150 000 - - - 1601 Kjøp av driftsmidler fra AHK i hht avtale 206 120 1602 Kjøp av maskiner fra AHK i hht avtale 1 008 923 1603 Kjøp av bygninger fra AHK i hht avtale 7 500 000 1604 Software - statistikk / KPI virksomhetsstyring 600 000 1605 LagerStyring Sorteringsanlegg 100 000 1606 Adgangskort Hele Roaf 500 000 1607 Digital registrering besøkende ROAF 50 000 1608 Personalsystem - software 100 000 1609 Intranett 100 000 1610 AH gjnvnst skilter 50 000 1611 Ombygging AH gjvnst 550 000 1612 Abest deteksjonspistol (ønske fra ansatte) 250 000 1613 Ny brakke Fet gjnvnst 150 000 1614 Rotator til hjullaster 300 000 1615 Pappkomprimator til lørenskog 350 000 1616 Kjøp av containere til "ombruk" 100 000 1617 Krokcontainere til glass/metall på AHK 140 000 1618 Komprimatorbil med kran 3 000 000 3 000 000 1619 Trafikktellere til 7 gjenvinningsstasjoner 350 000 1620 Personbil gass (erstatning Toyota Prius) 400 000 1621 Nytt sigevannsrenseanlegg 1 5 000 000 25 000 000 1622 Bølerveien - rekkefølgekrav fylkesveg 15 000 000 1623 Ombruksbutikk Skedsmo gjnvnst 1 000 000 1624 Oppgradering Skedsmo gjnvn 5 000 000 1625 Oppgradering gj.v.st. (asfaltering Enebakk gjnvnst) 300 000 1626 Tilrettelegging av Killi-jordet for ROAF bruk 1 500 000 1627 Oppgradering elektronisk arkiv (360 o ) 150 000 9902 Beholdere for glass- og metallemballasje 200 000 200 000 200 000 200 000 9906 Containere for husholdningsrenovasjon 500 000 500 000 500 000 500 000 9907 Containere til gjenvinningsstasjoner 1 000 000 200 000 200 000 200 000 9908 Brønner glass/metall, rest, papp/papir 750 000 750 000 500 000 500 000 9922 IKT utstyr ansatte 50 000 50 000 50 000 50 000 9923 IKT utstyr - drift IKT (servere m.m.) - - 300 000-9932 Rød boks, Farlig Avfall 30 000 30 000 30 000 30 000 9940 Beholdere for renovasjon 1 500 000 1 500 000 1 500 000 1 500 000 9941 Matavfallskurver 50 000 50 000 50 000 50 000 9942 Prosessoptimalisering SAR - maskiner/bygg m.v. 1 000 000 1 000 000 1 000 000 1 000 000 43 830 043 40 880 000 49 330 000 23 030 000 Note 1 Må godkjennes som egne saker av representantskapet før investeringene påløper. Side 24