STRATEGISK PLATTFORM FOR SENTRAL KULTUR- OG FRITIDSARENA I EVJE OG HORNNES KOMMUNE



Like dokumenter
Planprogram for ny kulturplan. Nesodden kommune. - Nesodden bibliotek - Ungdom og fritid - Kultur, næring, idrett og friluftsliv

Vår visjon: - Hjertet i Agder

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Revidert planprogram: Revidering av kommunedelplan for kultur, idrett og friluftsliv

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Regionplan Agder 2030 På høring

Regionplan Agder 2030 Status planarbeidet

KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL

Kulturplan for Tynset kommune Vedtatt av Tynset kommunestyre den 19. mars 2013

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

Kulturpoli)kk for fram)den

Regionplan Agder 2030 og de viktigste satsingsområdene for regionen

Kommunedelplan kultur Tvedestrand

Bakgrunn Sammen om Porsgrunn Mål for kulturarbeidet Avgrensinger

Evje og Hornnes kommune Kommuneplan Samfunnsdel

Sak 072/13 Høring NOU 2013:4 Kulturutredningen 2014

PLANPROGRAM SEKTORPLAN FOR KULTUR

Regionplan Agder 2030 Verdiskaping gjennom regionalt samarbeid

Rapport fra prosjektgruppe om framtidig kulturell infrastruktur. Orientering ved enhetsleder kultur Guri Sivertsen. Levanger kommune enhet kultur

Fylkesplan for Nordland

Regionplan Agder 2030 På vei til høring

På bakgrunn av intensjonsavtalen vil sentrale og sterke bibliotekfunksjoner være av avgjørende betydning.

Hvordan kan kommunene utvikle tiltak for å styrke levekårene i sin kommune?

Planprogram Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid

Planprogram Kulturplan for Trysil kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/ Namdalseid kommunestyre 46/

Kommuneplan for Vadsø

Hva er god planlegging?

Kommunedelplan kultur

KOMMUNEPLANEN SAMFUNNSDELEN

Høringsuttalelse for Regionalplan for kultur

Søknadsnr Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Suksesskommunen Lyngdal

Kommunedelplan for kunst og kultur

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

Regional og kommunal planstrategi

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Vestby kommune Skole-, oppvekst- og kulturutvalget

Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /13 PS

Regionplan Agder 2030 Orientering om status

Bibliotek i det kulturelle landskapet aktør og alliansepartner i lokalsamfunnet

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Forslag kommunedelplan for kultur Arendal kommune. Forslag planprogram. Kommunedelplan for kultur Arendal kommune

Viken fylkeskommune fra 2020

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Planprogram vedtatt av Levekårsutvalget 22.aug 2017 Kulturplan for Hole kommune

HOVEDRULLERING AV KULTURPLANEN «KULTUR FOR ALLE»

KULTURPLAN FORSLAG TIL PLANPROGRAM. Kommunedelplan

Fremtidige utfordringer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Rygge kommune en kommune i vekst og utvikling

Saksbehandler: Vegard Hetty Andersen Arkiv: C00 Arkivsaksnr.: 16/6-4 Dato:

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kultur og idrett. Regional kulturplan for Hordaland høringsuttale Askøy kommune

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Knut Arne Strømøy Arkivsaksnr.: 14/65. Saken skal behandles i følgende utvalg: Formannskapet

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR Prioritert tiltaksliste

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

Prosjektbeskrivelse. Forprosjekt Furuly Friluftspark

Når den kommunale kultur kassen skal fylles opp.

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTUR ULLENSAKER KOMMUNE

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

Inkluderende lokalsamfunn med fokus på kultur og frivillighet

Stedsutviklingssamling på Røst Trude Risnes, Ingunn Høyvik og Mona Handeland Distriktssenteret

Stjørdal Venstres Program for perioden

Attraktivitetspyramiden

RISØR KOMMUNE Enhet for kultur

Folkevalgtopplæring 16. januar Økonomien i Drammen kommune. v/ kommunaldirektør Kristian Thowsen

På sporet av morgendagens næringsliv (eller kanskje gårsdagens?)

Levanger 2040 Den kulturelle tråd

Byer i Midt-Norge Kultursamarbeid

Planprogram Kulturplan

Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK) Prosjektleder Tore Vabø KRD, Arendal, 17. juni 2010

Regionplan Agder 2030

RISØR KOMMUNE Rådmannens stab

OM SØR-VARANGER UTVIKLING AS (SVU)

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Rapport fra prosjektgruppe om framtidig kulturell infrastruktur. Orientering ved enhetsleder kultur Guri Sivertsen. Levanger kommune enhet kultur

Plan. Den kulturelle skolesekken. Narvik kommune

Velkommen til frokostmøte!

Satsingen Lokal samfunnsutvikling i kommunene. Ekspedisjonssjef Hallgeir Aalbu Værnes, 27. oktober 2009

Scenarier Østfold. Casesamling16. juni 2015

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

Indre Østfold kommune

LILLESAND KOMMUNE Planprogram for kommuneplan for Lillesand kommune

Småsamfunnssatsinga i Nord- Salten. Utfordringsnotat Konrad Sætra Rådmann

Bystrategi for Drammen Bertil Horvli, byutviklingsdirektør

SØKNAD OM TILSKUDD TIL BYUTVIKLINGSPROSJEKT I GRIMSTAD HAVNEOMRÅDE

Kunnskapsbiblioteket i Lillestrøm (Ref #6b26be3e)

Hva betyr bostedsattraktivitet for Nome. 17. Mars 2015

Boligpolitisk planlegging. 24. Mai 2018 FAGDAG SAMLING I GRONG

FYLKESBIBLIOTEKENES UTVIKLINGSSEMINAR PLAN OG PLANARBEID. Troms 12. juni 2015

Kommuner med befolknings- og sysselsettingsnedgang

Dalen, 31 mai 2011 Bosetting. Utvikling. Bedrift. Besøk. Telemarksforsking

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

Kulturstrategi for Oppland

Transkript:

STRATEGISK PLATTFORM FOR SENTRAL KULTUR- OG FRITIDSARENA I EVJE OG HORNNES KOMMUNE

1 Innhold 1. Sammendrag og anbefalinger... 3 2. Formål med rapporten... 4 3. Dagens situasjon og utviklingstrekk... 5 Befolkning... 5 Næring... 8 Kulturarenaer i Evje... 9 4. Plangrunnlag for Evje og Hornnes... 11 Kommuneplan... 11 Kulturplan for Evje og Hornnes... 11 5. Kultur som satsningsområde... 12 Nasjonale føringer... 12 Fylkeskommunale føringer... 13 Relevante erfaringer... 13 6. Gjennomføring av behovskartlegging... 13 Metodikk... 13 Avgrensning av kartleggingen... 13 Oversikt over informantgruppa... 13 7. Resultater fra behovskartleggingen... 14 Informantenes ønsker og behov... 14 Særtrekk fra informantgruppen... 15 Fellestrekk fra informantgruppen... 15 Andre behov... 16 8. Anbefalinger... 16 Sentrumsutvikling... 16 Sentral kultur og fritidsarena... 16 Kortsiktig tiltak knyttet til biblioteket... 17 Kortsiktig tiltak knyttet til bruk av Evjemoen kino... 18 9. Vegen videre... 19 Organisering... 19 10. Vedlegg... 20

2 Rapport fra administrativ prosjektgruppe November 2011. Forord Bakgrunn for dette arbeidet er at rådmann i Evje og Hornnes kommune i april 2011 oppnevnte en administrativ prosjektgruppe. Følgende mandat ble gitt: Det nedsettes en prosjektgruppe for utredning av arenaer for kultur og fritid. Gruppas mandat blir å få en oversikt over dagens situasjon og framtidens behov for arenaer og aktiviteter på kulturområdet sett i lys av kommuneplanen, kulturloven, kommunens kulturplan, fylkesplaner, lovpålagte oppgaver, folketallsutvikling, HMS og ønsket levekårsutvikling. Gruppa består av kommunens ordfører, biblioteksjef, enhetsleder kultur, leder for kommunens næringsutvikling og en representant fra næringslivet. En kulturhuskonsulent trekkes med ved behov. Prosjektgruppen avsluttet sitt arbeid i november 2011 med denne rapporten. Sølvi Tellefsen fra insam as har bistått i arbeidet. Navn på medlemmene i gruppa: Evje og Hornnes, enhetsleder for kultur: Irene Falck Jensen, leder for prosjektgruppen Evje og Hornnes, ordfører: Bjørn Ropstad Evje utvikling, daglig leder: Knut Kjetil Møen Evje og Hornnes biblioteksjef: Agnes Berger Representant fra næringslivet, Randi salong: Anne Berit Birkeland Insam as, rådgiver: Sølvi Tellefsen Evje og Hornnes 27. november 2011

3 1. Sammendrag og anbefalinger Denne rapporten skisserer en strategisk plattform for en mulig kultur- og fritidsarena for Evje og Hornnes kommune. Gjennom en behovskartlegging og en analyse i forbindelse med kartleggingen har det blitt synliggjort viktige ønsker og behov fra organisasjonslivet, offentlige aktører og næringslivet. Det er lagt vekt på å få fram hva de ulike aktørene mener, som kan bidra til å utvikle gode og moderne møteplasser til beste både for innbyggerne, næringsliv og besøkende. I tillegg er det blir spurt om hva en kulturarena ville bety for den enkelte organisasjon/næringsliv og hvilken rolle informantene ville innta i en slik arena (bruker/leietaker/kunde/medeier etc.). Informanter innen næringsliv, organisasjoner og offentlige organisasjoner har bidratt til denne analysen. Kartleggingen viser at det svært mange som ønsker en kultur- og fritidsarena i sentrum av Evje. Det er sammenfallende svar fra alle informantgruppene, om at en møteplass er en svært avgjørende faktor for å nå kommunes mål om nærings- og sentrumsutvikling. Kartleggingen viser at møteplassbegrepet kan ha noe varierende valør. Samtidig er de som har svart tydelig på at møteplassen skal fungere som en sosial-kulturell møteplass, både i uformelle og formelle sammenhenger. Når det gjelder innholdet i en fremtidig kultur- og fritidsarena i sentrum gir informantgruppene uttrykk for at det er mange ulike behov og muligheter. Til sammen gir kartleggingen også et godt bilde av hvilke nettverk gruppene har i dag og også hvilke aktører og nettverk som vil være viktige framover. Så godt som alle informanter er tydelige på at biblioteket må ha en sentral posisjon i kultur- og fritidsarenaen i sentrum. En viktig begrunnelse for dette er at biblioteket framover kan ha mange funksjoner. Gruppenes anbefaling etter å ha drøftet resultatene fra behovsanalysen er at Evje og Hornnes kommune bør arbeide videre med sikte på å etablere en sentral kultur- og fritidsarena i Evje sentrum. I dette arbeidet bør kommunen ha en koordinerende rolle, men man bør samtidig videreføre det brede samarbeidet med næringsliv, frivillige organisasjoner og andre aktører som kan bidra til å realisere en kultur- og fritidsarena.

4 2. Formål med rapporten Denne rapporten skal legge et strategisk grunnlag for å utvikle kommunen som et pulserende regionsenter gjennom at det utvikles et levende sentrum i Evje. Innenfor en slik ramme skal det belyses om det vil være hensiktsmessig å utvikle en sentral kultur og fritidsarena i Evje sentrum. Utgangspunktet for å vurdere kulturarenaens betydning er at dette skal være et felles møtested som skal styrke det kulturelle miljøet i kommunen og i regionen. Samt hvordan arenaen kan gi økt aktivitet, bedret livskvalitet og positiv ringvirkninger, herunder næringsutvikling, for kommunen og regionen forøvrig. Samtidig tar rapporten opp i seg hvordan en slik arena kan bidra til økte synergier på tvers av ulike aktiviteter og tjenester. Rapporten skal danne grunnlag for kommunens vurdering, hvorvidt det skal etableres et framtidig regionalt kulturhus (kultur- og fritidsarena) i Evje Sentrum. Rapporten omfatter også en behovsanalyse for en sentral kultur- og fritidsarena. Analysen har hatt som mål å få fram oppfatninger av hvordan en slik arena kan bidra til å utvikle hele kommunen og bidra til gode oppvekstsvilkår og bærekraftig lokalsamfunn. Analysen er således et viktig grunnlag for de anbefalinger som er gitt.

5 3. Dagens situasjon og utviklingstrekk Befolkning Evje og Hornnes kommune er en av 15 kommuner i Aust-Agder fylke. Kommunen ligger 8,5 mil fra Arendal og 6 mil fra Kristiansand. Kommunen er et krysningspunkt for øst-vest og nord-sør i Setesdal og indre Agder. Evje og Hornnes dekker i alt en flate på 550 kvadratkilometer. Kommuneadministrasjonen er lokalisert på Evjemoen. Aust-Agder fylke har 110.000 innbygger pr.01.01.2011. Evje og Hornnes har 3475, dette er en økning på 78 personer fra 2010. I tettstedet (jfr. SSB`s def.) bor 64,9% av folketallet (2252). I følge tall fra SSB (Middels nasjonal vekst) vil kommunen ha en svak positiv folketallsutvikling frem mot 2021. Siste års befolkningsutvikling tilsier en høyere vekst enn tall fra SSB tilsier. Pr. 01.07.2011 har Evje og Hornnes kommune 3500 innbyggere. Figur 1 viser befolkningsutviklingen for Evje og Hornnes kommune de siste 10 årene (2000-10) Fig. 1. Evje og Hornnes befolkningsutvikling fra 2000-2010

6 Tabellen viser framskrevet folkemengde i Evje og Hornnes kommune i perioden 2010-2030, basert på folkemengde per 1.januar registrert 2010 (fig. 2), samt fordeling av folketallet i alder fra 2012-2030 middels nasjonal vekst. Det er å merke seg at 2011 har en noe høyere folkemengde (3500) enn SSB opplyser. Fig. 2 viser at alderssammensetningen i kommunen øker mer i de øvre årsklassene, enn i de laveste. Dette er viktige forutsetninger, som man må trekke med seg i det videre arbeidet når man skal utvikle kulturelle og sosiale arenaer. Fig. 2 Folketallet som helhet fremskrevet i alder 2012-2030 (SSB - middels nasjonal vekst) En kultur- og fritidsarena skal dekke hele befolkningen, slik at fig. 2 viser framskriving av befolkningsveksten for kommunen i sin helhet.

7 Befolkning pr nå og befolkningsframskriving middels alternativ Kriteriedata IS 2007 IS 2008 IS 2009 med folketall per 1.7.2008 IS 2010 med folketall per 1.7.2009 IS 2011 med folketall per 1.7.2010 IS 2012 med folketall per 1.7.2011 Innbyggere ialt 3 315 3 327 3 350 3 388 3 438 3 509 Innbyggere 0-2 år 128 133 Innbyggere 3-5 år 125 144 Innbyggere 6-15 år 454 447 443 456 461 473 Innbyggere 16-22 år 298 303 Innbyggere 23-66 år 1 908 1 936 Innbyggere 0-17 år 839 Innbyggere 18-49 år 1 365 Innbyggere 50-66 år 785 Innbyggere 67-79 år 320 325 320 327 337 345 Innbyggere 80-89 år 133 139 144 146 150 147 Innbyggere 90 år og over 28 25 23 30 31 28 Basistillegg 1 1 1 1 1 1 Sonekriteriet 12 646 12 908 12 902 13 040 12 870 12 797 Nabokriteriet 8 386 9 401 9 422 9 525 9 296 9 191 Landbrukskriteriet 0,00147 0,00150 0,00150 0,00151 0,00152 0,00158 Invandrere 6-15 år ekskl Skandinavia 51 51 Norskfødte med innv foreld 6-15 år ekskl Skand 10 11 Flyktninger uten integreringstilskudd 88 107 Dødlighetskriteriet 27 26 28 26 26 26 Barn 0-15 med enslige forsørgere 147 154 Lavinntektskriteriet 137 142 Uføre 18-49 år 58 67 Opphopningsindeks 0,1528 0,1411 Urbanitetskriteriet 16 826 16 772 16 845 17 338 17 271 17 748 Psykisk utviklingshemmede 16 år 7 7 8 9 7 9 Ikke-gifte 67 år og over 251 244 254 264 258 254 Andel barn 1-2 år uten kontantstøtte 36 42 Innbyggere med høyere utdanning 497 509

Omsetning pr innbygger 8 Næring Nedenfor vises en statistikk over Evje og Hornnes kommunes detaljhandel i forhold til fylket for øvrig. En kultur- og fritidsarena kan bidra til et attraktivt og aktivt sentrum. Her kan trekkes frem folkebiblioteket som en sentrumsaktivitet. I denne sammenheng bør det også presiseres at uformelle møteplasser og ulik type nettverk vil også sammen med en etablert arena bidra til ytterligere positive ringvirkninger for utviklingen av et attraktivt sentrum. Detaljhandel 120000 100000 80000 60000 40000 Evje og Hornnes Aust-Agder Norge 20000 0 2007 2008 2009 Evje, Aust- Agder, Norge Fig. 4 utviklingen av detaljhandel i kommunen med omsetning pr. innbygger fra 2007-2009 År Innpendling Utpendling Netto 2000 220 494-274 2001 201 549-348 2002 226 531-305 2003 283 527-244 2004 335 517-182 2005 359 534-175 2006 398 548-150 2007 421 594-173 2008 396 594-198 2009 423 542-119 2010 450 543-93 Fig 5 oversikt over nettopendlingen i Evje og Hornnes

9 Kulturarenaer i Evje Evjemoen kino ble bygd i 1970: Selv om kinoen ble kårets til årets bygdekino i 2010 (3121 personer), er denne preget av tidens tann. Den ble tatt i bruk som kommunal kino i 2009. Dagens kino har behov for betydelige utbedringer for å kunne utvide kinoen som kultursal, jfr. rapport Kulturhusplan av 3/11-2011. Kinoen ligger svært usentralt i forhold sentrum, slik at alle som skal benytte seg av kinotilbudet i kommunen er avhengig av transport. Dette fører til at personer uten slike muligheter ikke uten videre vil benytte seg av dette tilbudet. Evjemoen kino Furuly flerbrukshus: Dette stedet benyttes til ulike arrangementer. Stedet brukes både til kommunale organisasjoner (kulturskolen og ungdomsklubb), møter, arrangementer for hele befolkningen. Huset kan gjennomføre mindre arrangementer på flatt gulv. Flerbrukshuset har en funksjon som et mindre lokale for mindre arrangementer og møter. Furuly flerbrukshus ble bygget i år 1992. Furuly flerbrukshus

10 Otrahallen: Brukes til større, og sjeldne arrangementer. Otrahallen ble bygget i 1985. Otrahallen Bibliotek Biblioteket ligger i dag usentralt ifht sentrum og er lokalisert i bygningens 2.etg. Bibliotekene er den offentlige institusjonen som skårer svært høyt på kommuners innbygger og brukerundersøkelse. Bygningen som biblioteket er lokalisert i er bygd i 1986. Statistikk utlån og besøk Evje og Hornnes bibliotek 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 utlån 21248 22242 21574 20146 21132 18241 18035 Pr.innbygg 6,4 6,73 6,49 6,08 6,35 5,35 5,3 Besøk pr. innbygg 3,2 3,3 3,7 3,6 3,8 3,5 3,65 Landsgjennomsnitt pr. 2009 utlån pr. innbygger 5,24 og besøk 4,6 pr. innbygger. I henhold til statistikken så ser det ut til at Evje og Hornnes bibliotek låner ut mer pr. innbyggere enn landsgjennomsnittet. Mens antall besøk er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet. Dette har sammenheng med tilgjengelighet både ifht. åpningstider og beliggenhet. Biblioteket

11 4. Plangrunnlag for Evje og Hornnes Kommuneplan I kommuneplanen for Evje og Hornnes 2010-2020 er det lagt vekt på å vise hvilken satsing som vil prege kommunen de neste årene. Områdene er: Levekår Kultur og fritid Næringsutvikling Regionsenter Evje Gjennom disse områdene ønskes å skapes et mangfold i samfunnet, økt bolyst i regionen, tilby gode opplevelser og møteplasser mellom mennesker, tilby et mangfold av aktiviteter og skape et sterkt regionsenter gjennom utvikling av Evje sentrum. Kommuneplanen ønsker også å tilrettelegge for attraktive boligområder i Evje sentrum. Da vil det være viktig å innta en strategisk tilnærming for å utvikle sentrum som møtested. Et sterkt aktivum vil i et langsiktig bilde være å etablere en sentral kultur- og fritidsarena. Kulturplan for Evje og Hornnes I kulturplanen 2010 2020 er et godt og variert kultur- og fritidstilbud for alle! hovedmålet. Dette innebærer bl.a. å etablere en felles kulturell- og sosial møteplass sentralt i kommunen. Dette for å sikre innbyggernes muligheter til å tilegne seg sosial og kulturell kompetanse, slik at man kan oppnå felles samhørighet og bygge videre på kommunens identitet og kulturelle egenart. Utviklingen av gode sentrumsarenaer vil være sentralt, for at Evje og Hornnes skal fremstå og være en attraktiv bosettingskommune, hvor næringslivet og kultur kan bidra til å gi trygghet for framtidig livskraftighet i kommuneutviklingen. Denne utviklingen kan trekkes inn mot både lokale, regionale og nasjonale føringer. Evje og Hornnes kommunes visjon om å være hjerte i Agder og målsetting om å utvikle Evje og Hornnes til et pulserende regionsenter i Agder er i kommuneplanen basert på 4 områder: Levekår, Kultur og fritid, Næringsutvikling og regionsenter Evje. I dette arbeidet er det viktig å ha et godt og variert kulturtilbud.

12 5. Kultur som satsningsområde Nasjonale føringer Selv om Norge har i større grad enn andre land livskraftige store og små lokalsamfunn, er det en vedvarende sentralisering inn mot de større sentra, som igjen kan være en utfordring for å opprettholde en desentralisert bosetting. I dette bilde ser man at flere kommuner, deriblant Evje og Hornnes, har opplevd vekst i folketallet det siste året. Stortingsmelding nr. 25 2008-2009 Lokal vekstkraft og framtidstru, om distrikts- og regionalpolitikken, fremheves bl.a. at vekstkraften kommer fra kommunene som har lagt grunnlaget for økonomisk velstand og kulturelle verdier. Det varierte bosettingsmønsteret vitner om en evne til kreativ utnyttelse av naturressursene og har dermed bidratt til å gi landet en egenart. Telemarksforskning skal gjennomføre en studie av næringsutviklingsrollen i et utvalg av de mest suksessrike næringskommunene i distrikts-norge, hvorav Evje og Hornnes er an av kommunene. Undersøkelsen innebærer å studere 15 distriktskommuner som skårer bedre enn forventet på et sett indikatorer for bosetting og næringsutvikling. Rapporten er ventet ferdig mars 2012. Stortingsmelding nr. 22 (2004 2005) Kultur og næring søker å gi et helhetlig perspektiv på forholdet mellom kultur, næring og samfunnsbygging. Meldingen har både en kulturpolitisk og en næringspolitisk innfallsvinkel, og slår fast at en politikk for kultur og næring må være sektorovergripende og integreres både i et kulturpolitisk og næringspolitisk aspekt. I en rapport som omhandler kulturnæringens betydning for norsk økonomi fra 2000 til 2005 fremkommer det at kulturnæringen i Oslo står for 45 prosent av den totale verdiskapingen i norsk kulturnæring og at all verdiskapingen i kulturnæringen skjer i tilknytning til storbyregioner. Det er også her veksten i absolutte tall har vært størst, men høyest prosentvis vekst finner vi i områder med spredt bosetting, noe som fremgår av tabellen nedenfor. Gjennomsnitt årlig vekst i verdiskaping fordelt på KRDs sentralitetsindeks: Storbyregioner 11 % Mellomstore byregioner 11 % Småbyregioner 9 % Småsenterregioner 13 % Områder med spredt bosetting 25 % Kulturloven av 2007 har som formål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.. Stortingsmelding nr. 48(2002-2003): Kulturpolitikk fram mot 2014. Stortingsmeldingen fokuserer på hvor grunnleggende det er å legge til rette for mangfoldet innenfor kulturlivet. Meldingen legger også vekt på at et aktivt og engasjerende kulturliv er viktig både på individ- og samfunnsnivå, samt at en dynamisk og pulserende kultursektor som kommuniserer godt med brede brukergrupper er svært viktig for utviklingen av Norge. Kulturdepartementet har i april 2011 nedsatt et kulturpolitisk utredningsutvalg, Kulturutredningen 2014. Utvalget skal utrede utviklingen i norsk kulturpolitikk etter 2005 og gi en vurdering av de viktigste utfordringene kulturpolitikken står overfor i årene som kommer. Utredningen skal legge frem en NOU innen utgangen av 2012 som vil omfatte hele kulturpolitikken.

13 Fylkeskommunale føringer Regionplan Agder 2020 med overskudd til å skape. I denne planen er et av hovedtiltakene innen kunst, kultur og idrett å stimulere til samarbeid mellom offentlige aktører og næringslivet om å finansiere kulturaktiviteter som gjør regionen mer attraktiv, både for egne innbyggere og besøkende. Relevante erfaringer Det er flere eksempler på at satsing på kultur har skapt ny optimisme og endret omdømme og identitet for et lokalsamfunn. Slike indirekte virkninger kan være viktige, selv om det er vanskelig å måle og tallfeste. Her kan nevnes Lyngdal og etablering av Lyngdal kulturhus, http://www.lyngdalkulturhus.no/ Ørlandet kultursenter, http://www.orlandkultursenter.no og Oppdal med Oppdal kulturhus www.oppdalkulturhus.no. 6. Gjennomføring av behovskartlegging Metodikk Gjennom lokalavisen har man informert om prosessen og kartleggingen. Følgende metoder er benyttet i denne kartleggingen: Man har valgt å benytte spørreskjema, som ble sendt ut til offentlige organisasjoner, humanitære, kulturelle og religiøse organisasjoner, lag og andre organisasjoner og næringslivet i Evje og Hornnes. Samtidig med spørreskjemaene har det blitt sendt ut informasjon om formålet med kartleggingen, samt at man gjennom samtaler med ulike informanter har utdypet dette formålet. I tillegg har det også vært lagt på kommunens nettside en mulighet for å kunne svare på angjeldende kartlegging. Dette for å ivareta evt. grupperinger og enkeltpersoner som ikke har fått tilsendt kartleggingen. I løpet av perioden er det avholdt et frokostmøte med næringslivet i regi av Evje utvikling (27/9-11), hvor tema var kultur + næring = sant og hvor spesifikt formålet med kartleggingen ble gjennomgått, samt at spørreskjema ble delt ut. Avgrensning av kartleggingen Man har valgt i denne kartleggingen å holde hytteturister og andre turister utenfor, men har forutsatt at gjennom næringslivskartleggingen vil i hovedtrekk turistområdet bli ivaretatt. Det kan også være områder i kommunen man ikke har dekket, men man har gjennom denne kartleggingen tatt mål av seg å dekke hovedtrekkene i behovet for en sentral kultur- og fritidsarena i Evje sentrum. Oversikt over informantgruppa Det har blitt sendt ut 141 antall spørreskjema, samt at man har kunnet laste ned skjema fra kommunens nettside. Følgende fordeling: 65 bedrifter 55 lag og foreninger 21 offentlige organisasjoner

14 Av 141 utsendte spørreskjema har det kommet inn 56 svar. Man har fått svar fra følgende områder i kommunen: 19 Næringslivet 14 Organisasjoner (humanitære, kulturelle, religiøse) 13 Offentlige organisasjoner 10 Lag og organisasjoner Fig. 6 Antall innkomne svar på spørreskjema totalt 56. 7. Resultater fra behovskartleggingen Informantenes ønsker og behov Vedlagt følger en oversikt over de ulike informantenes behov ifht spørreskjema. I spørreundersøkelsen ble det bl.a. spurt om Hva mener dere er de 3 viktigste tjenestene og innholdet i en sentral kultur- og fritidsarena?. Under følger noen utvalgte synspunkter fra ulike informanter: Organisasjoner: Et lokale som kan være en møteplass Videre utvikling God mulighet for kurs/møter og en sal med god mulighet for å holde forelesninger/teater Offentlige organisasjoner: Næringslivet: Bibliotek Tilbud på tvers av alder Tilgjengelighet Storstove for breie kulturprogram Utstillinger/konferanse Kino/scene

15 Særtrekk fra informantgruppen Når det gjelder spesifikke særtrekk fra informantgruppen, finner vi to hoved innspill. Næringslivet ser et gjennomgående behov om å bidra til mer liv i sentrum, som igjen kan legge grunnlag for videre vekst. Innen idrett/skole var det et klart ønske om mer og bedre anleggsfasiliteter. Det var svært få som ikke gir uttrykk for at en kultur- og fritidsarena i sentrum kunne bidra til en positiv utvikling. Fellestrekk fra informantgruppen Vi oppfatter at våre informanter har sammenfallende oppfatninger av Evje og Hornnes kommunes behov for en kultur- og fritidsarena i sentrum. Det er også sammenfallende oppfatninger over hva en slik arena kan inneholde og hvordan den kan bidra til videre utvikling for kommunen. Informantene har også gitt tilbakemelding om at de ønsker seg møteplasser i sentrum. Om disse er uformelle eller formelle møteplasser gir ikke kartleggingen noe entydig svar på. Ut av kartleggingen kan man trekke frem at informantene har biblioteket som en sentral møteplass, når de trekker frem viktigheten med å ha et møtested i sentrum. Informantene har også trukket frem at biblioteket kan fungere som en møteplass og sosialt treffsted, hvor man kan koble inn innbygger- og turistinformasjon. Informantene har også benevnt møteplassfunksjoner som storstue, fellesarena, møtested, samlingslokaler osv., samt at noen legger til bibliotek når de trekker frem behovet for møteplass. Flere av informantene trakk frem behovet for å få tilgang til informasjon i sentrum, bl.a. fra kommunen. Ulike behov for scenefasiliteter for små og store arrangementer, samt saler for leiemuligheter er også sentrale funn i undersøkelsen. Informantgruppen samlet har trukket frem behovet for scene/kino/konferanse/arrangementfasiliteter i sentrum. Det er svært mange som trekker frem at det må være lokaler til utleie, slik at små og store organisasjoner kan leie i disse lokalene. I de ulike tilbakemeldingene har det kommet frem ønsker om å være fremtidige leietakere eller deleiere, i en slik arena i sentrum. Under vises en grafisk fremstilling over de mest sentrale fellestrekk som kom frem i kartleggingen og fordelingen er basert på en totalgjennomgang av spørreskjemaene: Fig. 7 oversikt over fellestrekk fra informantene

16 Andre behov I denne analysen er det nok viktig å trekke spesielt frem næringslivet og samspillet med kultur. Det er et tydelig behov for å etablere arenaer i sentrum som kan skape mer folkeliv, handel og aktivitet i sentrum. Ved å koble kommersiell og ikke-kommersiell virksomhet, som f.eks. bibliotek, kan det bidra til en vinn-vinn situasjon for begge parter. Man kan lese ut av svarene at man ønsket å ta en mer regional rolle, hvor man samler mest mulig av handel og aktiviteter i sentrum, istedenfor å bygge opp i periferien. Dette for å gjøre arenaene mest mulig tilgjengelig både for nåværende og fremtidig befolkning og ikke minst hytteturister og andre turister. 8. Anbefalinger Sentrumsutvikling I et levende bysentrum danner kulturlivet sammen med handelen den viktigste rammen for de sosiale møtene, og er en forutsetning for å utvikle sterke og livskraftige sentrumsområder som trekker folk fra hele kommunen og regionen. Kulturbygg bidrar til aktivitet og til å gjøre sentrum til samlingssted. Biblioteket bygger byen! Alle som driver med by- og tettstedsutvikling i våre dager bør se på hvilket potensial biblioteket representerer, skriver Erling Dokk Holm i Dagens Næringsliv 19.02.2011. Sentral kultur og fritidsarena Ved å etablere en sentral kultur og fritidsarena i Evje vil man kunne oppnå gevinster som vil underbygge disse fire områdene (levekår, kultur og fritid, næringsutvikling, regionsenter Evje). Gevinster som sterkere identitet til stedet, økt tiltrekningskraft og attraktivitet i forhold til tilflytning, kultur som merkevare og økt næringsutvikling er noen hovedområder som kan trekkes frem i denne sammenheng. Vi ser at ved å vurdere ønskene og behovet fra informantene i forhold til potensiale for det videre arbeidet vil det være behov for ulike forslag til kortsiktig og langsiktig tiltak. Slike tiltak må vurderes opp mot kommunens ulike satsingsområder i kommuneog kulturplan, slik at man kan legge klare føringer i fremtidig økonomiplanarbeid. Følgende anbefaling til videre prosesser for utvikling av sentral kultur og fritidsarena: Utvikle sentrum med møteplasser, med bibliotek, kino/scene og andre fasiliteter for befolkningen, næringslivet og turistene. Dette for å bidra til økt aktivitet og mer handel i sentrum, slik at Evje og Hornnes kommune kan fremstå som et bærekraftig lokalsamfunn. Her må man vurdere om man skal planlegge og etablere et lokalt eller regionalt kulturhus. Dersom man ønsker å søke om å få status fra Aust-Agder fylkeskommune som regionalt kulturhus, må dette skje i 2013.

17 Kortsiktig tiltak knyttet til biblioteket I arbeidet med kartleggingen og erfaringer fra andre steder i Norge er det viktig at biblioteket får en sentral rolle/posisjon i en kultur- og fritidsarena i sentrum. Sett fra dette perspektivet vil et kortsiktig tiltak ved flytting av biblioteket være et viktig bidrag for å kunne planlegge en kultur- og fritidsarena i sentrum. Her er det sentralt å vedta fysisk lokasjon for denne arenaen, slik at man kan starte med planlegging av nytt bibliotek i 2012, som første trinn i en kultur- og fritidsarena i sentrum. Evje og Hornnes bibliotek har en leieavtale som utgår 31.12.2014. Innen den tiden må det tas en avgjørelse på hvordan et moderne og fremtidsrettet bibliotek i Evje og Hornnes skal fremstå. Når det gjelder biblioteket i Evje og Hornnes kommune har man et stort positiv potensial for økt besøk. Biblioteket ligger i dag usentralt ifht sentrum og er lokalisert i bygningens 2.etg. Bibliotekene er den offentlige institusjonen som skårer svært høyt på kommuners innbygger og brukerundersøkelse. Evje og Hornnes bibliotek bilde fra åpningen av «klubb-biblioteket» 19.10.2011. I stortingsmelding nr. 23 (2008-2009) Bibliotek -Kunnskapsallmenning, møtestad og kulturarena i ei digital tid (bibliotekmeldingen) summeres de viktigste forutsetningen for at biblioteket skal fungere som møteplass: Sentral plassering Lett tilkomst, god tilgjengelighet også når det gjelder åpningstider og lav terskel for bruk Universelt utformet, slik at det blir en møteplass for alle grupper Samling av flere funksjoner Fleksible planløsninger, slik at lokalene lett kan endres etter behov Kommuner som har etablert Biblioteket i sentrum eller sentralt plasser har sett en betydelig økning av besøk og utlån. Under følger noen eksempler:

18 Biblioteket er etablert i Lyngdal kultursenter som ligger meget sentralt på torget i Lyngdal. Kommune År Utlån pr. innbygger Besøk pr. innbygger Evje og Hornnes 2009 5,35 3,5 Lyngdal 2009 7,7 11,2 Landsgjennomsnitt 2009 5,24 4,6 Fig. 8 Lyngdal bibliotek og Evje og Hornnes bibliotek gjennomsnitt utlån og besøk pr. innbygger En annen kommune er Kragerø som i 2004 flyttet biblioteket til sentrum: Fig. 9. Kragerø bibliotek utlåns- og besøksutvikling fra nytt biblioteket i 2004 Dersom vi legger til grunn statistikken for Evje og Hornnes bibliotek som vist på side 10 i rapporten, vil man finne støtte for, at det vil være store muligheter for betydelige bruk av et bibliotek i sentrum, enn å la biblioteket bli liggende i dagens bygningsmasse. Kortsiktig tiltak knyttet til bruk av Evjemoen kino Selv om det planlegges en fremtidig kino/scene/sal i sentrum vil det være viktig å holde dagens kinotilbud og å se på muligheten å utvide kinoen til en kultursal. Evjemoen kino har behov for opprusting, både ifht. teknisk og universell utforming for å dekke dagens krav, jfr. rapport fra Kulturhusplan DA 3/11-2011.

19 9. Vegen videre Dersom man tar for seg gjeldende kommuneplan og kulturplan frem til 2020 kan følgende plan være en mulighet: Benytte kartleggingen av behovet for en sentral kultur- og fritidsarena i Evje og Hornnes kommune i det videre planarbeidet Kommunen overtar Evjemoen kino Avklare med Aust-Agder fylke om status regionalt kulturhus for Evje og Hornnes kommune Folkebiblioteket husleieavtale utgår 31.12.2014 Beslutte lokasjon for bibliotek og kultur- /fritidsarena i sentrum Vurdere og avklare innhold og dimensjonering av kulturhus/kulturarena i sentrum ulike byggetrinn I og II Nytt bibliotek i sentrum Nytt kulturhus åpnet I denne prosessen vil man ha både et kortsiktig og langsiktig perspektiv. Arbeidet med flytte biblioteket sentralt inn i sentrum vil da være et tiltak med oppstart i 2012. Denne beslutningen bør da være et ledd i en overordnet plan for å etablere et kulturhus med bibliotek og andre tjenester og tilbud. Hvilken posisjon et slikt kulturhus skal innta (lokal/regional) bør avklares samtidig med beslutning av bibliotekets lokasjon. I denne prosessen må det bl.a. vurderes innhold, organisering, driftskonsept og finansering av en kultur- og fritidsarena i sentrum. I denne kartleggingen kom det også frem at gjennom felles arenaer kan det oppnås ulike former for sambruk og samspill, både innen nettverksutvikling, arenabruk og ulike prosjekter. I det videre arbeidet er det viktig å arbeide systematisk med å skape arenaer/prosesser for å utvikle gode samspills og sambruksområder til beste for alle i kommunen. Gjennom nettverksutvikling på tvers av offentlig næringsliv og frivillige aktører kan det oppstå nye synergier i utviklingen av Evje og Hornnes kommune, både i et lokalt og regional perspektiv. Organisering I det videre arbeidet vil det være anbefalt å nedsette en egen prosjektgruppe. Prosjekteier her vil være kommunen, men man bør trekke med seg et bredt spekter av representanter fra næringsliv/politikere/kommuneadministrasjon/lag og organisasjoner, slik at de ulike informantenes interesser blir ivaretatt inn mot en sentral kultur- og fritidsarena.

20 10. Vedlegg Kartleggingsskjemaer for: offentlige institusjoner, organisasjoner, lag og foreninger, næringsliv Evje og Hornnes kommune sentral kultur- og fritidsarena oversikt over informanter og tilbakemelding - spørreundersøkelse 2011 Rapport: Kulturhusplan da av 3/11-2011 - Evjemoen kino som kultursal i 5-10 år framover: Vurdering av behov for teknisk opprusting av scene m.m. Evje og Hornnes kommune - kulturbygg - oversikt - 2011