Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009

Rambøll Norge AS Trafikksikkerhet Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune 2006-2009 (Rev. 2) 2006-08-14

Trafikksikkerhetsplan for Moss kommune Oppdragsnr.: 2062021 Oppdragsgiver: Moss kommune Oppdragsgivers repr.: Frode Bakketun Oppdragsleder Rambøll: Grethe Myrberg Medarbeidere: Trude Stenberg Rev. 0 1 2 Dato 2006-05-22 2006-06-08 2006-08-14 Utarb. TSG TSG TSG Kontroll GM GM GM Godkjent GM GM GM Antall sider: 32 31 Rapport 29 26 26 Vedlegg 6 5 Rambøll Norge AS Conradis gt. 5-7 Pb 452 Sentrum N-3101 TØNSBERG www.ramboll.no

Forord Moss kommune ved teknisk etat har engasjert Rambøll Norge AS til å revidere Trafikksikkerhetsplanen for Moss kommune. Planen gjelder for perioden 2006 til 2009. Våren 1997 vedtok Stortinget at det skulle settes som et krav at kommunene utarbeider en trafikksikkerhetsplan for å få tildelt midler fra posten Trafikksikkerhets fra FTU (fylkets trafikksikkerhets utvalg). Tilskuddet skal gå til sikring av skoleveg på kommunale og fylkeskommunale veger. Hovedhensikten med en trafikksikkerhetsplan er å sette fokus på trafikksikkerhet i kommunen, både gjennom å se på ulykkessituasjonen men også oppfange utrygghetsfølelsen spesielt hos myke trafikanter. En kort oppsummering av ulykkene i perioden 2001-2005 viser følgende: 1/3-del av ulykkene med personskade skjer på kommunale veger Nesten halvparten av ulykkene der fotgjengere og syklister er involvert skjer på kommunale veger For kommunen ligger det altså et stort trafikksikkerhetspotensiale i å sikre de kommunale vegene bedre. Kommunen ønsker å redusere ulykkene på de kommunale vegene gjennom å innføre 30 sone og fartsdempende i alle boligområder og i sentrum Planen innholder konkrete som kommunen ønsker å gjennomføre i perioden 2006-2009, både organisatoriske, fysiske og adferdsrettede. Planen skal danne grunnlag for budsjettmessige prioriteringer og påvirke sentrale aktører til å bevilge nødvendige midler til å gjennomføre. 3

Innhold 1. Bakgrunn...5 1.1 Beskrivelse av kommunen og viktige veger... 5 1.2 Overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeid... 8 1.3 Andre planer... 9 2. Ulykkessituasjonen...11 2.1 Ulykkesutviklingen... 11 2.2 Personskadeulykkene i Moss kommune i perioden 2001-2005... 12 2.3 Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger... 16 3. Innspill/ønsker fra innbyggere...18 3.1 Ulykker og utrygghet... 18 3.2 Oppsummering av innspill... 18 4. Handlingsplan 2006-2009...19 4.1 Organisatoriske... 19 4.2 Fysiske... 19 4.3 Trafikantrettede... 22 4.4 Tidligere mål og midler fremtidige mål og midler... 24 4.4.1. Trafikksikkerhetsplan 2001-2005:... 24 4.4.2. Trafikksikkerhetsplan 2006-2009... 24 5. Vedlegg...27 5.1 Innspill/ønsker sortert per område/skolekrets... 27 4

1. Bakgrunn 1.1 Beskrivelse av kommunen og viktige veger Moss kommune har en befolkning per 1 januar 2006 på 28 182. Tettestedsarealene er konsentrert i områdene på søndre del av Jeløya, syd for sentrum og nordover mot Kambo. Moss kommune er strategisk plassert i Oslofjorden. Viktige kommuniksajonsknutepunkt er fergetrafikken mellom Horten og Moss, jernbanen som går igjennom sentrum fra Klevberget i syd til Kambo i nord og kollektivgaten i Th. Petersonsgate. E6 krysser kommunen fra Storebaug i Rygge i vest til grense mot Akershus i nord. Ny firefelts motorveg gjennom kommunen ble åpnet fra Mosseporten til Akerhus grense i 2000, og fra Mosseporten til Rygge grense i 2003. Viktige innfartsårer er - RV 19 fra E6 inn til sentrum (og videre til Horten), her går all trafikk til fergen. - RV 118/119 Ryggevegen - RV 120 fra Rødsund til Patterød - FV 311 Oslovegen, fra Akershus grense i nord til RV 19 - FV 312 Nesvegen/Gimlevegen (Jeløya) - FV 313 fra Jeløya vest til kanalen (RV 19) - FV 314 Dyrevegen, fra Ra til Fjordvegen (RV 118) Andre sentrale hovedveier er: - Peer Gynts veg - Skreddervegen/Carl Sibberns veg - Veverbakken - Stubbeløkkvegen - Vålervegen - Krapfossvegen - Oslovegen (fra Verket til Tigerplassen) - Ørevegen - Varnavegen - Dyrevegen (fra Melløs til Ra) - Refnes alléen /Bergersborgveien - Tronvikvegen (fra Bjørn Bjørnstads veg til Bergersborgvegen) - Strandpromenaden/Søly allé 5

Kart over Moss kommune 6

Tabellen nedenfor viser vegnettet i Moss kommune og ÅDT (ÅDT er gjennomsnittlig døgntrafikk over året. Tallene er hentet fra Statens vegvesen sine tellinger fra 2005. Veg ÅDT (årsdøgntrafikk) E6 22 600/28 800 RV 19 fra E6 inn til sentrum 23 500 RV 19 Rådhusbrua 21 800/19 000 RV 118/119 Klostergata/Ryggevegen 18 650/11 600/ 10 400 RV 120 Patterød til Rødsund 7 700 FV 311 Oslovegen fra Kambo til RV 19 5 300 (11 600) FV 312 Gimleveien/Nesvegen (Jeløya) (for gamle tall) FV 313 Helgerødgata fra kanalen til Reier 15 000 FV 314 Dyrevegen fra Ra til Kallum 3 300 Kommunale veger (tellinger utføres 06/07) Oppsummert har de forskjellige vegtypene følgende vegnettslengder: Veg Lengde Prosentvis fordeling E6 7,8 km 4% Riksvegene 11,8 km 7% Fylkesvegene 12,7 km 7% Kommunale veger 147 km 82% Sum 179,3 km 100% Gang- og sykkelveger 39 km 7

1.2 Overordnede føringer for trafikksikkerhetsarbeid Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke krever liv eller gir varig skade. Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem som ikke fører til død eller livsvarig skade. Nullvisjonen innebærer en ambisjon om en markant og varig reduksjon i antall drepte og livsvarig skadde i trafikken. Den er en ledestjerne å navigere etter som angir retningen for trafikksikkerhetsarbeidet. Ulykker vil skje også i fremtiden, nullvisjonen betyr at vi skal arbeide både for å hindre alvorlige ulykker og for å redusere skadene i de ulykkene som likevel skjer. Gjennom et langsiktig og målrettet arbeid oppnås resultater. Det viser ulykkestallene. I 2005 omkom 223 på de norske vegene, dette er en halvering siden 1970 (med 560 drepte). Reduksjonen kommer i en periode med mer enn en tredobling i trafikken. Nasjonal handlingsplan for trafikksikkerhet på veg 2006-2009 Denne fortsetter trafikksikkerhetsarbeidet med fornyet styrke. De samlede samfunnsøkonomiske kostnadene ved trafikkulykker i Norge er beregnet til 28 milliarder kroner hvert år. En av de sentrale innsatsområdene er arbeidet rettet mot ungdom. Aldersgruppen 15-24 år er sterkt overrepresentert i statistikken. 372 personer i denne aldersgruppen mistet livet i tidsperioden 2000-2004, mens 1676 ble hardt skadd. Dette er 30% av alle drepte og hardt skadde. Ved siden av en rekke fysiske på vegen, er et av hovedgrepene i planen opplæring. Trafikkopplæring må betraktes som en livslang læringsprosess. Arbeidet må starte med de yngste og fortsette gjennom hele livet. Kommunen har en unik mulighet til å nå sine innbyggere fra barnehagen via skolene til eldresentrene. Fylkets samordningsplanplan for trafikksikkerhet i Østfold 2006-2009: Samordningsplanen for trafikksikkerhet i perioden 2006-2009 er under utarbeidelse. Planen gir føringer for: Styrking av samarbeidsforholdet mellom alle aktører i trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid Felles innsats for reduksjon i antall skadde og drepte barn og unge i trafikken. 8

Den nye lærerplanen for skoleåret 06/07 styrker trafikksikkerhetsarbeidet ved at det er satt klare krav til kompetanse. Ny læreplan for grunnskolen I den nye læreplanen for grunnskolen er trafikksikkerhet tatt inn som et forpliktende tema med klare kompetansemål etter 4., 7. og 10. trinn. Følgende kunnskapsmål er tatt inn i den nye lærerplanen: Etter 4. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Etter 7. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Etter 10. trinn i Naturfag: Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 1.3 Andre planer Kommuneplanen (2003-2015): Kommuneplanen trekker opp strategier for blant annet utbygging av skoler, boligområder og veger. Disse strategiene vil gi viktige føringer for trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen. Under kapittelet trafikk er følgende sagt: Betydelig satsing på egnede busser og trafikkregulering slik at bussen får fortrinn i trafikken, samt, samt utbygging av gang- og sykkelveger. Bilfri kollektiv gate i Th. Petersons gate og et tettere utbyggingsmønster vil medføre en betydelig trafikkøkning på eksisterende vegnett, særlig på Innfartsvegen, Vogts gate og Rådhusbrua/Kanalbrua og sentrums gatene. Kortsiktige vil være å få to felt på RV 19 fra Rådhusbrua til Mosseporten. For sentrumstrafikken er to nevnt: Parkeringsrestriksjoner på arbeidsreiser og ny Bjerget tunnel samt bygging av parkeringshus Utbygging av gang- og sykkelveger Bygging av gang- og sykkelveg langs Oslovegen (FV 311) fra Peer Gynts veg til 9

Skreddervegen, må prioriteres som fylkesveg i perioden. Gjennomfartstrafikken på RV 19 flyttes over på Havnevegen som er under planlegging: Finansiering og oppstart av prosjektet bør forseres.. Gjennomføring av ny jernbanetraseen fra Sandbukta til ny Moss stasjon vil i beste fall kunne gjennomføres i slutten av planperioden. Kommunedelplan sentrum - rullering 2005/2006: Planen legger føringer for viktige elementer for fremtidig utforming og virksomhet i sentrum, innefor miljø og bærekraftig utvikling, kultur og byliv, kulturminnevern, handel og service, parker og plasser, boligutvikling, transport og trafikk. I 4 Offentlige trafikkområder står bla: Kjøreveg og parkering I kjøreveg med blandet trafikk tillates opphøyde gangfelt Det skal utarbeides en parkeringsplan for sentrum i planperioden (2007-2019) For ferdsel med bil i området innenfor Mossesundet, Mosse-elva, Kondens gate, Vogts gate, Kransen og Rådhusbrua (innenfor sentrumsringen) skal det innføres øvre hastighetsgrense på 30 km/t For riksvegstrekninger innenfor sentrumsplanområdet stilles det krav om utarbeidelse av helhetlig reguleringsplan Fortau Sykling på fortau skal skje på fotgjengerens premisser, der det oppstår konflikter kan sykkel forbys Kollektivgater Egen kollektivgate for busser og taxi i Th Petersons gate er under opparbeidelse og ferdigstilles i 2006 På holdeplassene skal det etableres opphøyde fortauskanter tilpasset direkte innstigning til lavgulvsbusser. Holdeplassene skal ha høy standard Miljøgate/gatetun Området avsatt til miljøgate/gatetun skal opparbeides med smale kjørefelt og ferdsel med motorkjørevogn skal skje på fotgjengerens premisser Øvre hastighetgrense i miljøgate bør være 30 km/t, mens det i gatetun ikke skal kjøres fortere enn normal gangfart. Lav hastighet sikres ved fysisk utforming av gateløpet 10

2. Ulykkessituasjonen 2.1 Ulykkesutviklingen Det har vært en sterk økning i trafikkveksten i Østfold siste 10 år, mens trafikkulykkene har holdt seg på nærmest samme nivå. Figuren viser personskadeulykker og trafikkvekst for Østfold i perioden 1986 til 2005. Opplysningene er hentet fra Statens vegvesen, STRAKS-register. % 200 Utvikling i trafikk- og ulykkestall for Østfold fra 1986-2005 180 160 Trafikkmengde Ulykkesutvikling 140 120 100 80 60 40 20 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 I Moss kommune var ulykkesutviklingen nedadgående i perioden 1990-1995. I siste 10 års periode har antall ulykker ligget på et nokså jevnt nivå på 47 ulykker per år. Personskadeulykker i Moss kommune 1986-2005 70 60 50 40 58 61 63 65 64 55 51 47 40 40 51 56 37 42 49 38 46 58 51 40 30 20 10 0 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 11

2.2 Personskadeulykkene i Moss kommune i perioden 2001-2005 Alvorlige ulykker I perioden 2001-2005 er det registrert 233 ulykker med personskade i Moss kommune. Antall personer involvert i trafikkulykker (skadde/drept) i denne perioden er 293. Av disse er 6 drept, ingen meget alvorlig skadd, 8 alvorlig skadd og 279 lettere skadd. Av de 14 ulykkene med drepte eller alvorlig skadde har 4 skjedd på europaveg, 6 på riksveg og 4 på kommunal veg. Disse 14 ulykkene fordeler seg slik på type uhell: Veg Alvorlighetsgrad Type uhell E-6 1 person drept Møting på rett vegstrekning 1 person alvorlig skadd E-6 1 person drept Møting i kurve E-6 1 person drept 1 person lettere skadd Møting under forbikjøring på rett vegstrekning E-6 1 alvorlig skadd Enslig kjøretøy kjørt utenfor på høyre side på rett vegstrekning RV 19 1 person alvorlig skadd Høyresving foran kjørende si samme retning RV 19 1 person alvorlig skadd Fotgjenger krysset i gangfelt utenfor kryss RV 19 1 person alvorlig skadd Fotgjenger gikk langs vegen og ble påkjørt av ryggende kjøretøy RV 120 1 person drept Uhell med dyr involvert RV 120 1 person alvorlig skadd Møting på rett vegstrekning 2 personer lettere skadd RV 120 1 person alvorlig skadd Enslig kjøretøy kjørt utfor på venstre side på rett vegstrekning Værlegata 1 person drept Påkjøring av parkert kjøretøy på venstre side Sibberns veg 1 person drept Enslig kjøretøy kjørt utfor ved avsvingning i kryss eller liknende Veverbakken/Skyttelen 1 person alvorlig skadd Kryssende kjøreretning Storgata 28 1 person alvorlig skadd Fotgjenger krysset i gangfelt utenfor kryss Som vi ser er 3 av de 14 alvorlige ulykkene fortgjengerulykker, 4 er møteulykker og 3 er utforkjøringsulykker. 12

Ulykker fordelt på vegtype Hvis vi ser på det totale antall ulykker med personskade fordelt på de forskjellige vegene, ser vi at det er på riksvegene og de kommunale vegene det skjer flest ulykker. Figuren viser de 233 ulykkene i Moss kommune fordelt på skadegrad/vegkategori Skadegrad fordelt på vegkategori 2001-2005 120 100 80 60 40 20 0 Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal veg Privat veg Drept Meget alv. Skadd Alvorlig skadd Lettere skadd Selv om antall kilometer kommunal veg er vesentlig høyere enn antall km riksveg (se tabell under), er det likevel en utfordring å få bedret ulykkessituasjonen på de kommunale vegene, da dette er veger med langt mindre trafikkmengde enn de overordnede vegene. De kommunale vegene er også boligveger hvor hastigheten bør være lav. Veg Lengde % veg Antall ulykker % ulykker E6 7,8 km 4% 29 17% Riksvegene 11,8 km 7% 80 37% Fylkesvegene 12,7 km 7% 46 17% Kommunale veger 147 km 82% 71 29% Sum 179,3 km 100% 233 ulykker 100% 13

Ulykkestype I Moss kommune fordeler ulykkene for perioden 2001-2005 seg slik: Uhellstype/vegkategori Europaveg Riksveg Fylkesveg Kommunal /privat veg Alle ulykkene Prosent Møteulykker 7 5 2 8 22 9% Utforkjøringsulykker 12 6 6 9 33 14% Fotgjengerulykker 1 14 8 18 41 18% Kryssende 0 22 12 32 66 28% kjøreretninger Samme kjøreretning 8 27 13 3 51 22% Andre uhell 1 6 5 8 20 9% Totalt 29 80 46 78 233 100% Sykkelulykker utgjør 36 ulykker. Disse har ikke egen uhellskode, og finnes i flere av kategoriene ovenfor (flest innen kategorien kryssende kjøreretning). Hvis vi summerer inn sykkelulykkene sammen med fotgjengerulykkene (36+41), er så mye som 1/3 av ulykkene i perioden 2001-2005 ulykker der myke trafikanter er involvert. Det er på det kommunale vegnettet at det skjer flest ulykker med fotgjengere/syklister, 38 ulykker totalt, dette tilsvarer 47%. Sikring av de myke trafikantene på det kommunale vegnettet blir derfor viktig. For ulykker som skjer ved kryssende kjøreretning ser vi at riksveger og kommunale veger har mange ulykker. Ulykker i samme kjøreretning (i hovedsak påkjøring bakfra), skjer i stor grad på riksvegene. 14

Alder på involverte I Moss kommune er totalt 293 personer skadd i trafikkulykker i perioden 2001-2005. Av disse er 54 personer (19%) i aldersgruppen 15 til 19 år. Dette er et bilde som også er gjeldene på landsbasis. Antall skadde/drepte fordelt på alder i Moss kommune, 2001-2005 60 50 40 30 20 10 0 0-4 5-9 10-14 15-19 20-24 25-29 30-34 35-39 40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 Ukjent Ulykkesrisikoen øker for en aldersgruppe hver gang et nytt kjøretøy blir tilgjengelig for denne gruppen. Dette gjelder for eksempel sykkel for skoleungdom, moped for 16 åringer og bli for 18 åringer. Det er derfor viktig at man setter inn ekstra i disse aldersgruppene og at flere kommunale etater deltar i dette arbeidet. 15

2.3 Ulykkespunkt og ulykkesstrekninger For å vise hvor på vegnettet det skjer en viss opphopning av ulykker, har vi plukket ut punkter hvor det har skjedd 3 ulykker eller flere, og ulykkesstrekninger hvor det har skjedd 10 ulykker eller flere. Ulykkespunkter på europa- riks- og fylkesveger: Veg H Km Sted Ulykker (antall) Ulykker (antall personer skadd) E6 8 6.200-6.300 3 ulykker 4 lettere skadd E6 8 10.300-10.400 Nøkkeland 3 ulykker 8 lettere skadd E6 8 12.400-12.500 Bomstasjon 5 ulykker 1 alvorlig skadd 9 lettere skadd RV 19 1 0.453 0.553 Tunnel, 4 ulykker 7 lettere skadd Mosseporten RV 19 1 2.960-3.060 Vogts gate 5 ulykker 1 alvorlig skadd 6 lettere skadd RV 118 9 12.090-12.170 Ryggevegen 3 ulykker 6 lettere skadd RV 118 9 12.610-12.700 Ryggevegen 5 ulykker 7 lettere skadd (Bekkelivegen) RV 118 9 13.105-13.150 Carsten Ankers 3 ulykker 5 lettere skadd gate Hansteens allé Fjordvegen/ Dyrevegen FV 311 1 0.225-0.275 Karpfossvegen 4 ulykker 4 lettere skadd Oslovegen FV 311 1 2.150 Oslovegen/ 3 ulykker 3 lettere skadd Skreddervegen FV 311 1 3.100-3.150 Oslovegen 3 ulykker 3 lettere skadd FV 313 1 0.368-0.443 Helgerødgata 4 ulykker 4 lettere skadd Ulykkesstrekninger - på europa- riks- og fylkesvelger: Veg HP Km Sted Ulykker (antall) Ulykker (antall personer skadd) RV 19 1 1.911-2.867 Innfartsvegen 11 14 lettere skadd Vogts gate RV 19 1 2.960-3.833 Vogts gate Kransen - Østre Kanalgate 12 ulykker 1 alvorlig skadd 11 lettere skadd 16

Ulykkespunkt og strekninger på kommunale veger Det er vanskelig å finne ulykkespunkt og strekninger på de kommunale/private vegene, da vegene ikke er delt inn med HP og kilometrering. For likevel synliggjøre hvilke kommunale veger som har flere ulykker, har vi plukket ut veger hvor det har skjedd 3 ulykker eller flere i perioden 2001-2005 (5 år) Veg (nr) HP Km Sted Ulykker (antall) Ulykker (antall personer skadd) 1080 - - Anna Hagmans gate 3 ulykker 4 lettere skadd 1860 - - Dyrevegen 6 ulykker 8 lettere skadd 3160 - - Th. Petersons gate 3 ulykker 4 lettere skadd 5200 - - Storgata 6 ulykker 1 alvorlig skadd 5 lettere skadd 6040 - - Vålervegen 4 ulykker 6 lettere skadd 5980 - - Værlegata 4 ulykker 1 drept 3 lettere skadd 17

3. Innspill/ønsker fra innbyggere 3.1 Ulykker og utrygghet Alle mener noe om vegene våre, og mange har ønsker om utbedringer. Ikke alle ønsker kan relateres til et ulykkespunkt, men mange ganger er følelsen av utrygghet like viktig som en reell fare. Derfor er det viktig at det gjennomføres i boligområdene og ikke minst langs sentrale skoleveier som i tillegg til å skape en reell fysisk trygghet også får folk til å føle seg trygge. 3.2 Oppsummering av innspill Oppsummert viser det seg at innspillene har en spredt beliggenhet i kommunen, men naturlig nok med en overvekt i områdene rundt skolene. Ved gjennomgang av innspillene viser det seg at mange ønsker seg g/s-veger eller fortau. Dette er en kostnadskrevende og omfattende type som krever planlegging i form av detaljplaner, reguleringsplaner mm. Av den grunn vil denne type ta lengre tid å gjennomføre. I tillegg er det mange som foreslår for å senke hastigheten langs vegene. En stor andel av foreslåtte går på rene fartsdempende som fartshumper og opphøyde gangfelt. En stor del av innspillene går også på kryssutbedringer (fra ønsker om lyskryss til utbedring av sikt). Mesteparten (ca 75%) av innspillene/ønskene dreier seg om på det kommunale vegnettet. Alle innspillene er lagt i vedlegget. 18

4. Handlingsplan 2006-2009 4.1 Organisatoriske For å få oversikt over nødvendige i trafikksikkerhetsarbeidet i planperioden, må følgende punkter gjennomføres: Trafikktellinger på alle viktige kommunale veger (samleveger) i løpet av 2006/2007 Lage plan over det kommunale vegnettet med hensyn til behov for fortau/gangog sykkelveger Gjennomføre 30 km/t sone med fartsdempende i alle boligområder i kommunen samt i sentrum Velge ut viktige gangfelt med tanke på anleggelse av opphøyde gangfelt. Gangfelt som ikke tilfredsstiller kriteriene for anleggelse av gangfelt, bør fjernes Kartlegge behov for gang- og sykkelveger langs riks- og fylkesveger og påvirke Statens vegvesen til å bevilge penger til bygging. 4.2 Fysiske Riksveger og fylkesveger: For fysiske på riks- og fylkesveger vil kommunen bruke denne planen til å øve påtrykk til Statens vegvesen, Østfold distrikt. Å sikre kryssningspunkter og bygge sammenhengende gang- og sykkelveger, eventuelt fortau, mener kommunen vil være viktig langs riks- og fylkesvegnettet. Ulykkessituasjonen på vegene er også med på å bestemme hva kommunen prioriterer. Moss kommunes prioriterte liste for langs riks- og fylkesvegene er på bakgrunn av dette: 1. FV 311 Oslovegen Kambo sentrum anleggelse av 700 meter gang- og sykkelveg (ulykkespunkt på hele strekningen) 2. RV 118/119 Klostergata/Ryggevegen miljøgate (ulykkespunkt) 3. RV 19 Innfartsvegen mellom Verket skole og brannstasjonen anleggelse av undergang/gangbru (ulykkesstrekning) 4. FV 313 Helgerødgata fortau og sykkelbane blir utført i 07/08 (ulykkespunkt) 19

Forøvrig ønsker kommunen å synliggjøre ytterligere behov for sikrings langs riks- og fylkesvegene. Område Punkt/strekning Ønsker Merknader Antatt kostnad Kambo Oslovegen v/kiwi Kambo (FV 311) Krysningspunkter Stor trafikk, kryss og vikeplikt Ulykkespunkter på strekningen 30 000kr (av komm. midler) Melløs Rundkjøring (FV 314) Fjordvegen/Dyrevegen/Carsten Ankers gate Ønsker opphøyd gangfelt etter rundkjøring FV Melløs Dyrevegen (FV 314) Fartsdempende Mye trafikk, kryssingspunkter FV Ramberg Nesvegen (FV 312) v/betongen Kryssingspunkter Hjørneavtak Høy hastighet, mye trafikk FV Ramberg Nesvegen (FV 312) X Korsvegen Hjørneavtak Høy hastighet, dårlig sikt FV Reier Hermods gate X Tronvikvegen (FV 313) Dårlig sikt i krysset, gjerde, hekk, steinmur FV Hoppern Tronvikvegen (FV 313) X Ole O. Lians gate Dårlig sikt i krysset, fotgjengerkryssing FV Hoppern Tronvikvegen (FV 313) X Orkerødgata Dårlig vinkel i krysset, fotgjengerkryssing, dårlig sikt FV Skarmyra Innfartsvegen (RV 19) rundkjøring ved Vogts gate Kryssingspunkt Gangfelt like ved rundkjøring, to felt inn mot runkjøring. Ulykkestrekning RV 20

Kommunale veger: For på kommunale veger og mindre på fylkesveger er enes gjennomføringstidspunkt avhengig av når og om man får tilskudd fra fylket, og hva kommunen selv kommer til å bevilge til trafikksikkerhets hvert år fremover i planperioden. Disse fysiske ene er planlagt å gjennomføre i 2006: Eidsvold plass fortau 120 meter og etablere 30 sone i Wergelands gate (kommunen har søkt om midler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg for 2006) Korsvegen fortau 170 meter samt opphøyd gangfelt i Tiurvegen (kommunen har søkt om midler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg for 2006) Fridtjof Nansens gate/fjellvegen fortau 70 meter (kommunen har søkt om midler fra fylkets trafikksikkerhetsutvalg for 2006) Disse ene ønskes gjennomført i 2006-2009: Område Punkt/strekning Ønsker Merknader Antatt kostnad Kambo Stubbeløkkvegen Fartsdempende 100 000kr Kambo Gangveg til skolen Veglys 30 000kr Åvangen Nålvegen Kryssing ved Åvangen skole utbedres, dårlig sikt. 20 000kr Åvangen Gangveg til skolen Belysning? Åvangen Åvangen Undergang ved Åvangen skole Snarvei gjennom skogen Belysning? Belysning? Åvangen Gangveg Åvangen- Grindvold Bom på gangveg for å hindre uønsket kjøring med biler/motorsykler Sjekkes og planlegges? Krapfoss Ørevegen fra Ryggevegen til Østre Øre Gang- og sykkelveg Ca 500 meter 800 000kr (+ 400 000kr på Rygge kommune) Melløs Varnavegen X Vårvegen Fotgjengerkryssing. Nytt gangfelt Kallumvn. 21

Område Punkt/strekning Ønsker Merknader Antatt kostnad Ramberg Anna Hagmans gate Fartsdempnede, utbedring av kryss Ramberg Bjerkealleen Skolens nærområde Hele vegen bør vurderes på grunn av mange innspill om kryssutbedringer Flere ulykker Kaotisk trafikk, parkering, fotgjengere Reier Strandpromenaden Gang- og sykkelveg/fortau Reier Th. Kittelsens gate Fartsdempende Krapp kurve, strekning med høy fart 30 sone, busstrafikk, lang rett veg Verket Korsvegen X Tiurvegen Dårlig sikt, fotgjengerkryssing Tiltakene er ikke satt i prioritert rekkefølge. Trafikkmålinger og andre nødvendige registeringer må utføres før ene kan gjennomføres. Tiltakene må kostnadsberegnes Tiltakene må vurderes ut fra gjeldene retningslinjer (gangfelt, fartshumper mm) Enkle som belysning, fartsdempende og mindre kryssutbedringer bør gjennomføres før tyngere igangsettes. 4.3 Trafikantrettede Dette er som retter seg mot trafikantene for å prøve å bedre trafikkunnskapen samt å påvirke trafikantenes holdninger og adferd i trafikken. Trafikkopplæring må ses på som en livslang læringsprosess. Arbeidet må starte med de yngste aldersgruppene og fortsette gjennom hele livet. Dette krever en samordnet innsats fra alle aktører. Kommunen har stor påvirkning på det holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen vil derfor legge til rette for et samarbeid mellom de ulike aktørene som kan påvirke trafikksikkerheten i kommunen. Trafikksikkerhet er tatt inn som et forpliktende tema med klare kompetansemål i den nye læreplanen (06/07) for grunnskolen. Følgende kunnskapsmål er tatt inn i den nye lærerplanen: Etter 4. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne følge trafikkregler for fotgjengere og syklister. Etter 7. trinn i Kroppsøving: Elevene skal kunne praktisere trygg bruk av sykkel som fremkomstmiddel. Etter 10. trinn i Naturfag: Elevene skal kunne gjøre rede for hvordan trafikksikkerhetsutstyr hindrer og minsker skader ved uhell og ulykker 22

Nedenfor har vi listet opp en del av de ene Fylkets trafikksikkerhetsutvalg i Østfold ønsker å gjennomføre i perioden 2006-2009. Flere aktører er nødvendig for å få til dette; fylket, kommunene, Trygg Trafikk, politiet, skolene og Statens vegvesen. Barnehagen Tilbud om medlemskap i Barnas Trafikklubb for alle 3 åringer Kompetanseheving/utdanning for barnehageansatte Gåtrening i barnehager Kurs for helsestasjonen Barne og unge i skolealder 5-19 år Aksjon skolestart Skoleveisuka/Aktive skolebarn Refleksdemonstrasjoner Russestyreseminar Temadager for videregående skoler med demonstrasjon Bare 50 km/t... Russebiltreff Voksne trafikanter 19-65 år HMS-TS kurs for ansatte i kommunen Bevisstgjøring av foreldre Kjøring til og fra skolen Bruk av verneutstyr (bilbelte mm) Forbildeeffekten Eldre trafikanter 65+ Bilførere 65+ (kurs) Kommunen ønsker å styrke det trafikantrettede arbeidet ved å bidra i arbeidet fylket gjør. Trafikantretted arbeid i kommunen bør prioriteres høyere enn i dag. Den nye læreplanen forutsetter at alle skoler skal ha trafikksikkerhetsopplæring på forskjellige trinn i barne- og ungdomsskolen. Egne midler til trafikantrettet arbeid bør brukes til å støtte skolene i arbeidet med dette. Også spesielle rettet mot aldersgruppen 15-19 år. Det må avsettes midler også til trafikantretted i det kommunale trafikksikkerhetsbudsjettet. 23

4.4 Tidligere mål og midler fremtidige mål og midler 4.4.1. Trafikksikkerhetsplan 2001-2005 I den forrige Trafikksikkerhetsplanen for Moss kommune ble det satt opp et budsjett i forhold til hva kommunen burde bevilge til trafikksikkerhetarbeid i perioden 2001 til 2004. Totalt var summen på 3.4 mill kr, dette innebar en bevilgning på 850 000 kr per år. Som vi ser av tabellen har faktisk budsjett ligget endel lavere enn anbefalt. Kommunale bevilgninger i forrige periode (2002-2005) til trafikksikkerhets: 2002 2003 2004 2005 450 000 600 000 700 000 700 000 Kommunen hadde i perioden 1994-1999, 268 personskadeulykker. 334 personer ble skadd eller drept i trafikkulykker i denne perioden. Følgende hovedmål ble satt for trafikksikkerhetarbeidet i Moss kommune 2001-2005: Antall personskadeulykker i Moss skal reduseres til maksimalt 30 per år innen 2012. Antall ulykker med myke trafikanter skal reduseres til maksimalt 9 per år inne 2012 Antallet ulykker på kommunal veger skal reduseres til maksimalt 10 per år innen 2012 Et av delmålene for de organisatoriske og fysiske ene: - Innen år 2004 skal det være innført fartsgrense 30 km/t og fartsdempende i alle boligområder og i sentrum Dessverre har Moss kommune ikke fått gjennomført hele delmålet om gjennomføring av 30 sone og fartsdempende i alle boligområder og i sentrum. I noen boligområder er det gjennomført 30 sone og fartsdempende (Ramberg og Reier). 4.4.2. Trafikksikkerhetsplan 2006-2009 Trafikksikkerhetsplanen for inneværende år og de neste fire årene, viderefører de tidligere målene i Trafikksikkerhetsplanen for 2001-2005. Vi ser at antall trafikkulykker i perioden 2001-2005 var 233 ulykker med personskade mot 268 (1994-1999) gir en nedgang på 35 ulykker totalt over femårsperioden. Gjennomsnittlig antall ulykker per år i perioden 2001-2005 var på 47 ulykker. Antall personer skadd eller drept i trafikkulykker i perioden 2001-2005 var 293, mens det i perioden 1994-1999 var 334, en nedgang på 41 personer i femårsperioden. 24

For perioden 2001-2005 ser ulykkessituasjonen slik ut: Antall trafikkulykker i Moss er ca 47 ulykker per år (2001-2005) Antall ulykker med myke trafikanter i Moss er ca 15 ulykker per år (2001-2005) Antall ulykker på kommunale veger er ca 16 ulykker per år (2001-2005) Hovedmål ble satt for trafikksikkerhetarbeidet i Moss kommune 2001-2005, bør videreføres også i denne planperioden fra 2006-2009: Antall personskadeulykker i Moss skal reduseres til maksimalt 30 per år innen 2012. Antall ulykker med myke trafikanter skal reduseres til maksimalt 9 per år inne 2012 Antallet ulykker på kommunal veger skal reduseres til maksimalt 10 per år innen 2012 Fremdeles bør delmålene for de organisatoriske og fysiske ene være: - Innen år 2009 skal det være innført fartsgrense 30 km/t og fartsdempende i alle boligområder og i sentrum For å nå målene som ble vedtatt i forrige plan innen 2012, må kommunen sørge for økt innsats innen for alle områder av trafikksikkerhetarbeidet, både organisatoriske, fysiske og trafikantrettede. De kommunale bevilgninger til trafikksikkerhets i perioden 2006-2009 er i følge langtidsbudsjettet på: 2006 2007 2008 2009 450 000 700 000 700 000 700 000 Disse midlene skal også dekke opp kommunens egenandel (40%) til prosjekter det søkes Statens vegvesen Østfold om tilskudd til. Tilskuddsordningen gjelder mindre fysiske på fylkesveger og fysiske på kommunale veger. For å søke på denne type tilskudd må kommunen vise til en utarbeidet og politisk vedtatt Trafikksikkerhetsplan som skal legge føringer for det videre arbeidet med trafikksikkerhet i kommunen. Søknad om midler forutsetter et minimum av planer, dvs at man kan vise til at ønsket er vurdert i henhold til gjeldene retningslinjer, forundersøkelser er gjort, planer er utarbeidet (reguleringsplaner der det er nødvendig, forøvrig byggeplaner), krav om kommunal behandling (og evnt politisk behandling), kostnadsoverslag og fremdriftsplan. Som vi har vist tidligere, var forslaget til budsjett i tidligere Trafikksikkerhetsplan 2001-2005 på min 850 000 kr per år (2001 kroner). Dessverre har ikke kommunen maktet å bevilge denne summen, og arbeidet med organisatoriske, fysiske og trafikantrettede har stagnert. 25

Ulykkene har ikke gått ned i den grad man ønsket ved forrige plan og fremdeles skjer nesten 30% av ulykkene på kommunale veger. Det er derfor gjennom, som planlegging og gjennomføring av 30 sone og fartsdempende i boligområder og i sentrum, kommunen kan redusere antall ulykker på kommunale veger. All forskning viser at redusert fart har svært positiv betydning for både antall ulykker og alvorlighetsgrad. Hvis alle kommunale veger i Moss skal få 30 sone med fartshumper, vil dette anslagsvis koste kommunen ca 4-5 mill kr. Til sammenligning koster i gjennomsnitt en trafikkulykke med personskade 2 mill kr (2004-priser) Kilde: TØI/Trafikksikkerhetshåndboka og Vegdirektoratet). Moss kommune hadde i perioden 2001-2005, 233 ulykker med personskade, dette kostet samfunnet 466 mill kr (over 93 mill kr per år). For å komme videre i trafikksikkerhetsarbeidet i Moss kommune er det derfor nødvendig med en vesentlig økning i bevilgningene i kommende planperiode. Forslaget til budsjett 2006-2009 Tiltak 2006 2007 2008 2009 2006-2009 Organisatoriske - sum kartlegging, utarbeidelse av div planer 200 200 200 200 0,8 mill kr Fysiske 300 600 750 850 2,3 mill kr på kommunale veger (kommunal andel) Trafikantretted arbeid 50 100 150 150 0,45 mill kr Kommunens vedtatte langtidsbudsjett 450 700 700 700 2,550 mill Økte bevilgninger* 150 1 500 1 500 1 500 4,650 mill Sum forslag til bevilgning inkl forslag til 600 2 200 2 200 2 200 7,2 mill økte bevilgninger Tall i 1000 kr. *For å nå målet om at alle kommunale veger skal innføres med 30 sone og fartshumper innen 2009, er det nødvendig med en vesentlig økning i bevilgningene i planperioden. 26

5. Vedlegg 5.1 Innspill/ønsker sortert per område/skolekrets Nr Område Punkt/strekning Ønsker Merknader 1 Grindvold Snarvei gjennom skogen Belysning 2 Kambo Oslovegen v/kiwi Kambo (FV 311)) Krysningspunkter Stor trafikk, kryss og vikeplikt 3 Kambo Stubbeløkkvegen Fartsdempende 4 Kambo Veverbakken (privat vei) Fartsdempende 5 Kambo Gangveg til skolen Veglys 6 Åvangen/ Kambo Oslovegen (FV311) fra Peer Gynts veg til Skreddervegen Sammenhengende gang- og sykkelveg Mangler 700 meter 7 Åvangen/ Kambo Oslovegen (FV 311) fra Tigerplassen til Nøkkeland Flere kryssingspunkt som bør utbedres, mye trafikk, høy fart Ta fartsmålinger på strekningen, gjøre registreringer av kryssinger (antall) 8 Åvangen Nålvegen Kryssing ved Åvangen skole utbedres, dårlig sikt. 9 Åvangen Skreddervegen X Nålvegen. Smal og svingete veg. 10 Åvangen Nålvegen X nedkjøring til Åvangen skole. Smal og svingete veg. 11 Åvangen Peer Gynts veg X Mor Åses veg Høy hekk i krysset. Klippes eller tas bort. 12 Åvangen Mor Åses veg Ønsker 30 sone og fartsdempende 13 Åvangen Gangveg til skolen Belysning 14 Åvangen Undergang ved Åvangen skole Belysning 15 Åvangen Snarvei gjennom skogen Belysning 16 Åvangen Gangveg Åvangen-Grindvold Bom på gangveg for å hindre uønsket kjøring med biler 27

Nr Område Punkt/strekning Ønsker Merknader 17 Krapfoss Ørevegen fra Ryggevegen til Østre Øre Gang- og sykkelveg 18 Krapfoss Vålervegen X Krapfossvegen Inn og utkjøring, uryddig kryss. Gangfelt 19 Krapfoss Vålervegen X Aksel Olsens veg v/brua Dårlig sikt i krysset 20 Krapfoss Solgård skog v/bentzen Høy hekk i krysset 21 Melløs Rundkjøring (FV 314) Fjordvegen/Dyrevegen/Carsten Ankers gate Ønsker opphøyd gangfelt etter rundkjøring 22 Melløs Varnavegen X Vårvegen Fotgjengerkryssing. Nytt gangfelt Kallumvn. 23 Melløs Dyrevegen X Kallumvegen Høy hekk i kryss 24 Melløs Dyrevegen Fartsdempende Mye trafikk, kryssingspunkter 25 Melløs Kallumvegen/ Nordal Griegs gate Opprydding og avgrensning Trailere til og fra Eldorado, rygging og parkering 26 Ramberg Per Sivels veg, Jeløy kirke Jedervegen Gang- og sykkelveg/fortau Barnehage i nærområdet 27 Ramberg Olav Kyrres gate Gang- og sykkelveg/fortau Utflytende gateareal, parkering, fartshumper 28 Ramberg Nesvegen (FV 312) v/betongen 29 Ramberg Nesvegen X Gimlevegen X Anna Hagmans gate 30 Ramberg Nesvegen (FV 312) X Korsvegen 31 Ramberg Anna Hagmans gate X Ole O. Lians gate 32 Ramberg Anna Hagmans gate X Bjerkealleen 33 Ramberg Jedervegen X Bjerkealleen X Vardevegen Kryssingspunkter Høy hastighet, mye trafikk Knapp vinkel i krysset, vikeplikt, fotgjengerkryssing Høy hastighet, dårlig sikt Skolens nærområde Skolens nærområde Dårlig sikt, snuing og rygging i krysset 34 Ramberg Jedervegen X Ole O. Liansgate Fotgjengerkryssing 35 Ramberg Rambergveien X Carl Schøyens veg 36 Ramberg Anna Hagmans gate X Folke Bernadottes gate Dårlig sikt, parkering, høy hastighet Knapp vinkel i krysset, dårlig sikt 28

Nr Område Punkt/strekning Ønsker Merknader 37 Ramberg Nesvegen (FV 312) Fartsdempende 38 Ramberg Gimlevegen (FV 312) Fartsdempende 39 Ramberg Rambergvegen Fartsdempende Høy hastighet, mye trafikk, kryssinger Høy hastighet, mye trafikk, kryssinger Stor trafikk 40 Ramberg Refsnesskogen Fartsdempende 41 Ramberg Utsynet Fartsdempende 42 Ramberg Orkerødgata Fartsdempende 43 Ramberg Ole O. Lians gate Fartsdempende 44 Ramberg Bjerkealleen Skolens nærområde Lang rett veg Lang rett veg Mye trafikk. Stadion Transport til skole og barnehage Kaotisk trafikk, parkering, fotgjengere 45 Ramberg/Reier Helgerødgata (FV 313) (flere steder) 46 Ramberg/Reier Helgerødgata (FV 313) X Gimlevegen (FV 312) 47 Ramberg/Reier Helgerødgata (FV 313) X Tronvikvegen Krysningspunkter er. Lyskryss Kryssing av vegen føles utrygt 48 Reier Strandpromenaden Gang- og sykkelveg/fortau Krapp kurve, strekning med høy fart 49 Reier Helgerødgata (FV 313) X Longs plass X Værs gate 50 Reier Helgerødgata (FV 313) X Søly alleen Trafikkregulering, fotgjengere, mye trafikk Fotgjengerkryssinger 51 Reier Fiskegata X Bråtengata 52 Reier Søly alleen X Bråtengata 53 Reier Th. Kittelsens gate X Bråtengata 54 Reier Ole Vigs gate X Th. Kittelsens gate 55 Reier Ole Vigs gate X Bragevegen 56 Reier Bråtengata X Karlstadvegen 57 Reier Bråtengata X Nokiavegen 58 Reier Hermods gate X Tronvikvegen (FV 313) Dårlig sikt i krysset, gjerde, hekk, steinmur 29

Nr Område Punkt/strekning Ønsker Merknader 59 Reier Th. Kittelsens gate Fartsdempende 60 Reier Søly alleen Fartsdempende 61 Reier Strandpromenaden Fartsdempende 30sone, busstrafikk, lang rett veg Bred gate Lang rett veg - buss 62 Reier Th. Kittelsens gate, Bragevegen, Ole Vigs gate Skolens nærområde Kaotisk blandet trafikk 63 Refsnes Refsnesalleen v/første blokka Kryssingspunkt Blokkene på en side, fortau på andre siden 64 Hoppern Tronvikvegen (FV 313) Gang- og sykkelveg/fortau Tildels smalt fortau, mye trafikk 65 Hoppern Tronvikvegen (FV 313) X Ole O. Lians gate 66 Hoppern Tronvikvegen (FV 313) X Orkerødgata Dårlig sikt i krysset, fotgjengerkryssing Dårlig vinkel i krysset, fotgjengerkryssing, dårlig sikt 67 Verket Slalombakken Gang- og sykkelveg/fortau Mye trafikk, mangler fortau 68 Verket Korsvegen X Gamlevegen fotgjengerkryssing 69 Verket Gamlevegen X Granvegen fotgjengerkryssing 70 Verket Korsvegen X Tiurvegen Dårlig sikt, fotgjengerkryssing 71 Verket Elgvegen Fartsdempende Parkering, smalt, buss 72 Skarmyra Fjordvegen (RV 118) Gang- og sykkelveg/fortau 73 Skarmyra Klostergata (RV 119) Gang- og sykkelveg/fortau Smale fortau, stor trafikk, sidevegtrafikk Stor trafikk, smale fortau 74 Skarmyra Vogts gate (RV 19) v/brannstasjonen Krysningspunkter Stor trafikk, bakketopp 75 Skarmyra Klostergata (RV 119) Krysningspunkter Har 40 km/t. Humper + opphøyde gangfelt. Mye trafikk 76 Skarmyra Strandgata Krysningspunkter Mye tungtrafikk fra ferga 77 Skarmyra Høienhaldgata v/vogts gate Krysningspunkter Har 30 sone med humper 78 Skarmyra Fjordvegen (RV 118) Kryssingspunkt Har 40 km/t, humper + opphøyd gangfelt. Mye trafikk 30

Nr Område Punkt/strekning Ønsker Merknader 79 Skarmyra Storgata Kryssingspunkt Mye trafikk, parkerte biler 80 Skarmyra Innfartsvegen (RV 19) rundkjøring ved Vogts gate 81 Skarmyra Jernbaneovergangen (Jeløygata+Strandgata) Kryssingspunkt Kryssingspunkt Gangfelt like ved rundkjøring, to felt inn mot runkjøring. Lite plass for fotgjengere 82 Skarmyra Høienhaldgate v/kirkegården Kryssingspunkt 83 Skarmyra Ulriksborgvegen Fartsdempende Smal veg, husene tett inntil vegen, vegetasjon 84 Skarmyra Løkkegata, Skolegata, Fr. Nansens gate Skolens nærområde Parkerte biler, henting/bringing, dårlig fortau 31